september 2018 Archives

Innlegg av Doc12.09.2018

Bilturen fra helvette!

For en god del år siden reiste jeg og noen kompiser opp på hytta seint en høst, for å kose oss med masse god mat og drikke. Ble nok mest drikke, og etter flere dager med det sto nervene i høyspent da vi titta ut av hytte vinduet tidlig morgen på hjemreise dagen og oppdaget snø… Jeg som sjåfør tenkte ikke noe spesielt over det, før en kompis begynte og le og sa du har sommerdekk du. Ja ja tenkte jeg, bare å kjøre pent det. Hytta ligger helt oppe ved tregrensa og det er noen rimelig bratte bakker på vei ned.

Vi pakka bilen og satte oss godt til rette i en gammel voyager med skyvedører bak. Da vi kom til første bakke sier han som sitter foran med meg; begynner vi å skli nå hopper jeg ut! Det gjør jeg å, sa jeg å lo. Første bakke unnagjort og alle i god behold, men så kom vi til monster bakken. Jævlig bratt, ene siden fjell og andre siden rett ned, og selvsagt begynte jævelskapet på sommerdekk og snøføre å leve sitt eget liv.

Akkurat da hopper han som sitter i passasjersete ut av bilen, og jeg tenkte som den gode sjåfør jeg var, at nei jeg må jo hoppe ut å sjekke om det gikk bra med han. Som tenkt så gjort, men akkurat i det jeg åpner døra og spretter ut hører jeg fra baksetet en stemme i panikk roper; NEI FAEN VENT VENT VENT, men for seint jeg lå allerede på bakken å så på han som hoppet først og hører han roper; hvor faen er Erik! i det vi ser bilen sjener fra ene siden til andre siden og forsvinner rundt en sving.

Vi kommer oss raskt opp på beina og løper etter bilfaen, og får straks se at den står fint parkert ved siden av veien, med en halv sint og panikkslagen kar stående ved siden av og sier; jeg kjører herfra! he he. Så husk vinter dekk når man skal på fjellet nå på høsten 😉

1 kommentar

Underholdning11.09.2018

ENDELIG KAN VI RØPE DET!!!!!

Ja dette har vi måttet holde hemmelig for offentligheten lenge, men nå er det ute på nettavisen! Ja dere får se mer av oss på TV, vi er nemlig med i årets sesong av CHARTERFEBER! Familie og venner har fått vite litt, og mange har prøvd å gjette det, og det er en lettelse å endelig kunne si det høyt.

Det vi også kan si er at vi er like spente som dere! Dette er et nytt konsept for oss, og vi har ikke fått sett noen klipp selv. Det har vært helt utrolig moro å være med på dette, så vi håper virkelig at folk vil like det som kommer på skjermen av oss. Vi tar oss jo ikke høytidelig, så vi kan love noen sprell og ellers mye rare ideer!

Instagram Doc og Dask

Facebook Doc og Dask

Snap

26 kommentarer

Pranks11.09.2018

Søskenkjærlighet og rare minner!

Som mange vet er eg fra en halvstor familie. Mor og far så klart, tre døtre og flere fosterbrødre. Eg har fått noen spørsmål om oppveksten og familien min, men eg vet at ikke alle vil bli eksponert, og det tar eg hensyn til. Vi er jo som familier flest, glade i hverandre, så at eg velger å ta hensyn til mine familiemedlemmers ønsker, det må dere faktisk respektere.

Ene søstera mi har vært med på mye sprell, og det er veldig koselig. Vi har mye moro galskap sammen som voksne, men det har ikke alltid bare vært fryd og gammen der. Litt uenigheter har det jo vært, for å si det pent. Er ikke det vanlig da? Det kalles vel søskenkjærlighet, og det har eg tenk (og fått tillatelse til) å skrive litt om nå. Monica, som er fem år eldre enn meg, har nok tidvis fått nok av den masete og plagsomme lillesøstra eg av og til kan være. Hun har i alle fall ved flere anledninger gitt uttrykk for dette.

Hver dag når vi kom hjem fra skolen fikk vi ei brødskive eller en yoghurt før vi begynte med leksene, for det var middag litt seinere når alle hadde kommet fra skole og jobb. En dag satt vi fredelig og spiste denne brødskiva, ja det var faktisk med leverpostei og majones. Husker pålegget nettopp for det eg nå skal fortelle! Eg var vel kanskje rundt 7-8 år, og veldig oppspilt, for en i klassen hadde plutselig blitt syk og kasta opp.

Dette ville eg jo fortelle om, mens Monica bare ville spise skiva si i fred. Da eg så at hun reagerte ble det jo litt mer interessant å fortsette. Men da eg fortalte at det var sånn sprutespy som fór langt forbi skrivepulten til min medelev, ble det nok for Monica. Det hele endte med at hun tok tak i bakhode mitt med ene hånda, mens hun klinte skiva med leverpostei og majones godt utover hele trynet og brillene mine med andre hånda!

En annen historie er da hun plutselig ble trener for fotballaget mitt. Da var eg vel rundt 10 år og vandt til å spille høyre ving. Mange ville jo være midtbane og spiss, og laget ble mye omrokkert for å tilpasse ønsker og kvaliteter. Monica hadde også fått beskjed om å ikke favorisere meg siden eg var søstera, så det endte med at eg ble plassert i mål i en hel sesong! Eg var verken dyktig eller villig til å stå i mål, men hun hadde god samvittighet for det lokale idrettslaget.

Ellers kan eg fortelle kjapt om noe tidig som hendte noen år seinere. Hun hadde blitt gammel nok til å gå ut, og eg var nesten gammel nok. Fetteren vår hadde invitert oss på fest, og vi takka så klart ja. Det ble der bråbestemt at alle skulle ut på den lokale uteplassen, med 20 års aldersgrense. Vi tok sjansen, og alle kom inn uten problemer. Etter en stund kom en vakt bort til meg og sa eg måtte se til lillesøstera mi som sto og spydde på do. Hæ? Lillesøster? Gikk for å se, og der fant eg jo min fem år eldre søster i halvskakk forfatning. Enden på visa ble at vaskemaskina hennes tok fyr da vi skulle vaske de nedspydde klærne!

Vi har heldigvis fått mye rart å le av i ettertid, ja til og med muttern og fattern klarer å le av det. Mange gode og rare minner fra barndommen.

Følg gjerne på insta Doc og Dask

eller på snap

6 kommentarer

Meninger10.09.2018

Terningkast 2!

Da har vi fått somla oss til å endelig fått sett Skjelvet på kino, men om vi er imponerte er en annen sak. Vi valgte å se filmen på Ullensaker kino på Jessheim fordi det er nærmest, og helt ærlig kan vi forstå hvorfor prisen er lavere der enn for billettene på kinoen i for eksempel Lillestrøm.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bilde fra Filmweb.no

Det at dem velger å starte visning av flere filmer samtidig skaper mye køer. Og med en så liten kiosk som dem har, gikk køen fra selve kiosken og nesten helt ut til hovedinngangen på kulturhuset. Selv om vi var der ca ti min før døra på Kong Rakne (kinosalen) åpna, hadde vi aldri hatt nubbesjans til å rekke filmen om vi hadde gått i kioskkøen. Dermed ble det til at vi gikk inn uten noe snacks eller drikke.

Da vi endelig kom inn og satt oss gikk det ikke lange tida før ryggen begynte å si fra, for å si det sånn; det var bedre komfort på bygdekinoen på Radøy for 20 år siden. Vi fikk en følelse av å sitte på økonomiklasse på et fly fra krigen, og det var ikke akkurat god plass til beina. Vi skal være glad vi satt bakerst og kunne se nedover på lerretet, for vi hadde nemlig ingen annen mulighet enn å sitte med hode bøyd ned.

Lyden var så som så, kanskje fordi vi nettopp satt bakerst. Den hadde sikkert vært bedre midt i salen, noe som er ganske dumt med tanke på at det ikke er mulig å få plassert alle der. Og lyden kunne ha vært noe høyere, ble av og til overdøvet av ivrig godtespising av dem som faktisk rakk kiosken. Noen kom jo dinglende inn lenge etter at filmen hadde starta, og det forstyrrer veldig. Kanskje stenge døra når filmen starter?

Så til filmen da, vi hadde jo hørt mye om denne og sett reklame for den. Sist vi var på kino så vi Bølgen og var meget fornøyd, det er klart vi hadde bygd opp noen forventninger. Men første tre kvarter av filmen bød på en rekke langtekkelige og treige scener, det var flere ganger vi vurderte å bare forlate kinosalen. Doc hadde vondt i hode, så eg satt og håpa at han ville dra. Vi pinte oss gjennom dette, og plutselig, som lyn fra klar himmel, begynte det å skje noe.

Bilde fra Filmweb.no

Det ble faktisk spennende. Både handlingen og grafikken ble så realistisk at eg ble fysisk uvel, satt med klump i magen flere ganger. Mye av det kan vi takke Kristoffer Joner og Edith Haagenrud-Sande for, de er begge skuespillere i verdensklasse. Nesten hele handlingen foregår i ett bygg, selv om det på en måte forventes mer om resten av Oslo. Og det snakkes litt om skjelvet som var i 1904, men vi får liksom ikke noe info etter dette nylige skjelvet, altså hvor høyt det skulle ha slått på Richters skala og om ødeleggelsene. Det mangla liksom litt.

Bilde fra ullensakerkino.no

Alt i alt gir vi filmen terningkast 4, og kinosalen får terningkast 2. Håper virkelig det skjer litt endringer der snart, ellers blir det ikke mange flere kinobesøk på oss.

Instagram Doc og Dask

Facebook Doc og Dask

Snap:

13 kommentarer

Underholdning09.09.2018

Kan Rednecks være edru?

God søndag godtfolk, er dere friske og opplagte? Det er i alle fall vi. Nå har det blitt en del rolige helger på oss, så hva driver vi med når vi har rolig helg? Ja det er faktisk mange som lurer på hvorfor ikke vi er på fylla hver helg siden vi er rednecks, og hva vi gjør når vi ikke er på fylla. Da kan vi jo dele litt av hva vi har gjort i helga, for det å være redneck ligger i blodet, ikke i flaska.

Fredagen etter jobb tenkte eg å igjen øve på mine kjøkkenkunster, kan jo ikke gi opp bare fordi eg svir alt og setter fyr på kjøkken og sånt vel? (Mer om det HER) Eg tok motet fatt og tenkte eg skulle prøve på noe som ikke kan gå galt, tomatsuppe med egg og makaroni. Det gikk jo fint det, helt til eg skulle ha litt ost oppi, den svei seg så klart i bunn, men det ble fullt spiselig og faktisk godt. Kommer seg altså.

Ellers tok vi overetasjen, eller Doc tok vel den, han rydda og vaska. Eg la vel egentlig bare på plass litt etterhvert som det ble sortert. Men vi fikk kasta enormt mye gammelt skrot, fyrte opp i tønna så alt ble borte. Og etterpå lagde eg dip og snacks som belønning, ja eple og gulrot med dip. (Flinke, ikke sant?)

Lørdagen var herlig! Omelett a la Doc til frokost, med masse bacon i selvsagt. Og morgenkåpe til langt på dag, som en hjemmelørdag skal være. Mens Doc var på butikken for å hente mer røyk, gikk eg og naboen tur med bikkjene. Ja det har blitt en vane, men en god vane da.

Vi planla kino, ville se skjelvet. Inne på appen kunne vi se at det var så godt som utsolgt på alle visningene, så kino ble utsatt til i kveld heller. Da ble det jo hjemmekveld i går også. Doc diska opp med hjemmelaga burgere, og eg poppa popcorn til dessert. På TV gikk det flere morsomme filmer. Så sofakos ble prioritert det meste av dagen og kvelden i går, noe både vi og Tassen trives med.

Hørtes ikke dette avslappende og herlig ut? Hva har dere drevet med denne helga da?

Hva som skjer videre utover dagen kan du følge med på insta Doc og Dask, eller på snap!

14 kommentarer

Typisk Doc&Dask08.09.2018

Dette sto i avisa om oss

Siden dette var en plussartikkel har mange spurt oss om hva det handla om. Nå har det gått ei lita stund siden artikkelen kom i avisa, så da tenker eg det er greit å dele det her. Forsto det også slik at det ble delt i mange andre aviser, fortell oss gjerne hvilken avis du så oss i.

6 kommentarer

Mat07.09.2018

Oppdatering og inspirasjon

Eg har jo fortalt at vi skulle bli litt sunnere, altså spise mat som ikke ligger seg på sidene, og eg skulle begynne å bevege meg mer. Og stakkars Doc? Joda, vi spiser jo stort sett det samme, så det går ut over han også. Flere har spurt om hvordan det går nå, om det funker og sånn, så i den anledning er det vel på tide med en oppdatering på dette.

Det går faktisk greit de fleste dager. Potetene mine byttes ut med blomkål og gulrøtter, mens Doc fortsatt koser seg med poteter og masse saus. Vi har også blitt flinke med sunnere snacks, popcorn er faktisk ikke så verst på kaloriene. Og den dipen eg laga som ble suksess kan dere lese mer om HER, i den dyppes gulrot og eple. Og slanketips for late mennesker HER.

Litt mosjon har vi også begynt å få, tro det den som vil! Mens Doc og Odelsguten driver og løper i skauen med fiskeutstyr, stikker eg og naboen Linda på tur med bikkjene. Nå er det ikke så mye fisk gutta kommer hjem med, og om dem i hele tatt går i skauen vites vel egentlig ikke, men sosialt er det nok. Noe positivt er det alltid. Turene eg og Linda går på kan jo ende med så mangt, da vi gikk på epleslang med barnevogn og bikkjer kan du se HER.

Så lurer du vel på om vi blir noe fastere i fisken da, og om vekta har begynt igjen å smile. Tjaaa. Hva skal en si? Eg tør ikke gå på vekta før arbeidsbuksa mi krever belte igjen, og Doc ser egentlig ikke ut til å bry seg noe. Men det eg kan si er at vi i alle fall ikke har fortsatt å øke i breddene. Ja selv om denne uka har bydd på utskeielser av fremmede dimensjoner. Poteter og saus eller smelta smør er godt da, og når eg kjøpte meg chips på onsdag måtte jo Doc få sjokolade så klart.

Selv om vi ikke har de helt store resultatene enda, og målene fortsatt er langt unna, hører vi at vi har inspirert andre til å prøve sunnere snacks og mellommåltid. Det er jo superhyggelig om vår blogg kan inspirere andre mennesker, så dette ble vi jo litt glade for. Og da lurer vi jo på, er det noe mer i bloggen vår som har inspirert våre kjære lesere?

Skal prøve å bli flinkere til å oppdatere dere på snap!

0 kommentarer

Helse06.09.2018

På tur med sykemelding i baklomma

I sommer har eg fått noen skeive blikk og bemerkninger på at vi har funnet på ting når eg har vært sykemeldt. Vel, skal eg gå rett på sak kanskje? Jepp, eg er ikke dau, men har en kronisk sykdom. Og nei, eg trenger ikke ligge under dyna hjemme hele tida selv om eg ikke jobber mer enn 50%.

Sjarmen med morbus crohns er at man har betennelser som kommer og går, og flytter på seg i hele fordøyelsen. Det kan ramme alt fra kyssetrut til fisering. Hvor i fordøyelsen og hvor stort utbrudd det er av betennelse varierer konstant. Noen ganger merker eg bare blemmer i kjeften, mens i andre perioder klarer eg ikke å spise fordi spiserøret oppfører seg som en gravid orangutang. Mens mesteparten av tiden oppfører magen seg som om eg har omgangssyke, med både kontinuerlig mageknip og dassløping.

Eg har ikke feber, og dette er ikke smittsomt, så det er ingen grunn til å slutte å leve. Greit mageknipen gjør meg utrolig sliten til tider, da hjelper det bare å slappe av. Så til dere som mener eg er for syk til å leve når eg går 50% sykemeldt; eg tilpasser livet mitt daglig ut fra hvordan helsa er når eg våkner om morgenen.

I år har eg faktisk bare vært på TRE rednecktreff, og i tillegg har eg takka nei til utallige invitasjoner til fest. Det eneste folk ser er at vi har dratt på camping eller på hytta, og folk mener eg ikke bør gjøre dette når eg er 50% sykemeldt. Det folk ikke ser, er at I STEDET FOR fest og fyll har vi reist på camping og på hytta i helgene nettopp for å kunne kose oss uten at det skal knekke helsa fullstendig. Både på hytta og på camping har vi dass og seng innen kort rekkevidde, om eg blir dårlig eller sliten er alt tilrettelagt.

Kort oppsummert har vi faktisk ofra veldig mye pga helsa mi, og alle som har ett eller annet å mene om hvordan vi lever og prøver å gjøre det beste av min situasjon, burde kanskje feie litt for sin egen dør.

42 kommentarer

Mat05.09.2018

Dette skjer ikke ofte!

På vei hjem fra jobben i går gjorde eg som eg oftest gjør, stakk innom butikken for å handle uten handleliste. Og som om det også er rutine, sendte eg jo mld til Doc for å finne ut hva vi mangla. Brød. Det var eneste som kom tilbake, så eg måtte jo spørre og grave litt, for det måtte jo være mer, røyk for eksempel. Middag da? Joda, etter mye om og men kom vi frem til at vi hadde kjøttboller og greddsås, og mangla poteter, margarin og erter, ja i tillegg til alt det andre som dukka opp etter hvert.

Med alt dette i posen var det bare en kjapp tur innom Felleskjøpet etter bikkjemat, før turen gikk hjem til kjøkkenet. I går var det nemlig eg som skulle lage middag. Doc har jo aldri kjøttbollene oppi sausen, så om eg vil ha det på min måte måtte eg jo gjøre det selv. Det var bare å sette i gang da magen skreik som et uvær.

Skrelte potetene og fikk dem på kok, og forberedte så resten. Boksen med erter viste seg å inneholde ca 50% gulrøtter, men eg lot det stå til og helte hele greia i en kjele. Pulveret til sausen ble forsøkt blanda med melk og vann, men alt her måtte Doc tre til, eg brukte visst feil visp. Ellers gikk jo dette strålende. Eller?

Etter at både potetene og ertene hadde kokt over x antall ganger, var det nummeret før eg så slaget tapt. Tok et dypt magadrag og telte til ti, denne gang skulle eg klare å lage middag uten å sette fyr på kjøkkenet. (Har gjort det før ja, se HER hvordan) Ertene var ferdig, så eg helte av laken og dytta ca 100 gram smør og litt salt og pepper i kjelen.

Dette ble pent stående til smøret hadde smelta, for da måtte eg nemlig redde sausen som nesten kokte i bunn. Etter å ha putta kjøttbollene oppi sausen kunne eg stauke de forbannede ertene, som forøvrig ble en tilnærma flytende stuing pga for mye smør. Sausen klarte å koke i bunn en gang til før potetene ble ferdig, men til gjengjeld klarte eg da å stauke de fordømte potetene til en perfekt potetstappe med veldig mye smør.

Endelig var altså denne dumme middagen ferdig, og eg kunne på en overhyggelig måte rope at maten var klar. Sausen var tynn, ertestuingen var flytende, men potetstappen var perfekt! Og som om dette måltidet ikke alt hadde tatt nok tid, energi og gloser, klarte eg å spise meg totalt overmett, nettopp for å få valuta for tiden, energien og glosene. Det hele endte med at eg måtte gå tur med naboen for å klare å puste normalt igjen! Det fine med denne middagen er at eg lagde nok til at vi har mat i dag også, så får eg ekstra valuta for innsatsen.

2 kommentarer

Innlegg av Doc04.09.201804.09.2019

Jobbjakt

Hallo folkens!

En litt merkelig sammen skrudd bygding er på jobb jakt. Han sinker seg sakt ut fra skogen ser seg nervøst til alle kanter før han går to skritt ut på noe som kan ligne på en sti, men den er svart og hard og rar å gå på der han våger seg lengre og lengre vekk fra skogen i sine nye Bjørkeneversko. Det har allerede blitt høst og det mørkner fortere og fortere der han sakte sniker seg frem, og prøver å venne seg til masse nye lyder og lukter. Det er også noen høye grenløse busker langs denne stien, med noe som ser ut som stjerner i toppen.

Han blir tøffere og tøffere i den nye verden han er på vei til, akkurat mens har går der sulten og tørst åpenbarer det seg en masse lys og kjøretøyer som rett og slett går av seg selv. Han blir livende redd og tenker han vil løpe tilbake til den trygge lille bygda si der langt inne i skogen, men sulten og tørsten roper at han må komme seg videre og ned til alle disse lysa og støyen der fremme, for det har han hørt det skal være mulig å få seg jobb som det til og med skal være mulig å få penger for. Noe som de eldre i skogs bygda hans langt der inne i skogen hadde kalt noe sånt som lønn heller noe.

Som den bygde karen han et så er?n en meget praktisk kar som gjør det meste, og kan faktisk læres til mye rart. Ja faktisk mye mere lett lært en en gjennomsnittlig hund, har han hørt de eldre i skogen sagt. Nå har ikke jeg hørt fra han på ei stund, men skulle du vite om en passende jobb for han så ta kontakt med Doc, så tenker jeg og håper att det ordner seg for en sulten og tørst bygde kar.

På forhånd takk 👍🤠

Ny blogg:

docogdask.no

Doc og Dask på fb

8 kommentarer