Dette skjer ikke ofte!

På vei hjem fra jobben i går gjorde eg som eg oftest gjør, stakk innom butikken for å handle uten handleliste. Og som om det også er rutine, sendte eg jo mld til Doc for å finne ut hva vi mangla. Brød. Det var eneste som kom tilbake, så eg måtte jo spørre og grave litt, for det måtte jo være mer, røyk for eksempel. Middag da? Joda, etter mye om og men kom vi frem til at vi hadde kjøttboller og greddsås, og mangla poteter, margarin og erter, ja i tillegg til alt det andre som dukka opp etter hvert. 

Med alt dette i posen var det bare en kjapp tur innom Felleskjøpet etter bikkjemat, før turen gikk hjem til kjøkkenet. I går var det nemlig eg som skulle lage middag. Doc har jo aldri kjøttbollene oppi sausen, så om eg vil ha det på min måte måtte eg jo gjøre det selv. Det var bare å sette i gang da magen skreik som et uvær. 

Skrelte potetene og fikk dem på kok, og forberedte så resten. Boksen med erter viste seg å inneholde ca 50% gulrøtter, men eg lot det stå til og helte hele greia i en kjele. Pulveret til sausen ble forsøkt blanda med melk og vann, men alt her måtte Doc tre til, eg brukte visst feil visp. Ellers gikk jo dette strålende. Eller?

Etter at både potetene og ertene hadde kokt over x antall ganger, var det nummeret før eg så slaget tapt. Tok et dypt magadrag og telte til ti, denne gang skulle eg klare å lage middag uten å sette fyr på kjøkkenet. (Har gjort det før ja, se HER hvordan) Ertene var ferdig, så eg helte av laken og dytta ca 100 gram smør og litt salt og pepper i kjelen. 

Dette ble pent stående til smøret hadde smelta, for da måtte eg nemlig redde sausen som nesten kokte i bunn. Etter å ha putta kjøttbollene oppi sausen kunne eg stauke de forbannede ertene, som forøvrig ble en tilnærma flytende stuing pga for mye smør. Sausen klarte å koke i bunn en gang til før potetene ble ferdig, men til gjengjeld klarte eg da å stauke de fordømte potetene til en perfekt potetstappe med veldig mye smør. 

Endelig var altså denne dumme middagen ferdig, og eg kunne på en overhyggelig måte rope at maten var klar. Sausen var tynn, ertestuingen var flytende, men potetstappen var perfekt! Og som om dette måltidet ikke alt hadde tatt nok tid, energi og gloser, klarte eg å spise meg totalt overmett, nettopp for å få valuta for tiden, energien og glosene. Det hele endte med at eg måtte gå tur med naboen for å klare å puste normalt igjen! Det fine med denne middagen er at eg lagde nok til at vi har mat i dag også, så får eg ekstra valuta for innsatsen.

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg