Vi nevnte vel i går at vi reiste bort med et vennepar for å unne oss ei festlig helg, men nå skal det nevnes at gårsdagen ble temmelig rolig for oss. Både Doc og meg selv var kjørbar på kvelden, fordi formen etter lørdagen var noe laber. Det var godt for kropp og sjel å ta en rolig dag, ja bortsett fra en jeger på morgenen da.
I dag var formen bedre ved oppstandelse, og et vennepar til har ankommet. Vi sitter her og koser oss med både cider, baileys og dram, og etterpå skal vi på hotellet og spise kalkun. Nå blir det høy trivselfaktor her, så derfor blir det ikke noe langt innlegg i dag. Ville bare titte innom og si GODT NYTTÅR og takke alle dere trofaste gode følgere for at dere gir oss inspirasjon og gleden av å holde denne bloggen i live! Kos dere alle sammen, så snakkes vi til neste år!
(Og som vanlig skal vi prøve å få lagt ut litt på snap og instastory etterhvert)
Da var nyttårshelga kommet, og vi tenkte da å unne oss et skikkelig kalas med tante plugg og onkel jokk. Ja det er da altså Barbro og Dag. Vi tok turen til Gautefall i går, og her blir vi jaggu noen dager, for her var det trivelig!
I går tok vi en myserunde på hotellbaren og på afterski, møtte mange trivelige mennesker, og hadde det storveis. Ingen vet helt sikkert når vi gikk tilbake til hytta, men alle var i topp form! Det ble jo sang og dans ei lita stund før Doc bråbestemte seg for å sove litt. Ja han gikk altså først i seng. Vi andre ble sittende å ta notater til dagens blogginnlegg, som for øvrig skulle handle om hva de forskjellige fisene hørtes ut som. Ja den formen var vi i.
I dag var noen litt dårligere enn andre, så Dag og Doc måtte finne på noe lurt for å komme i form. Det endte med jegershots, i to helt like glass fikk jo de så klart navnet jegertvillingene. Gutta boys var ikke så tøffe når de skulle få i seg dette, og full video av hvordan det gikk kan du se på vår fb side Doc og Dask. Den finner du HER! Spoiler; det gikk ikke bra!
Nå skal vi opp i bakken en tur og teste akebrettet til Barbro, så vi får tales på siden! Det blir lagt ut litt på snap og instastory etterhvert!
Leste du i går om onsdagens frustrasjon i trafikken? Hvis ikke finner du det HER. Ja det var mye rart, lastebiler uten kjetting i grøfta, vimser uten refleks i veien, og diverse annet rart. Som om ikke dette skulle være nok, kunne altså eg røket til selv i dag.
Eg og ei til var de siste på avdelingen da vi dro i går, og da vi kom ut måtte bilene tines. Det var ikke mye is, så det holdt med litt spylervæske. Kollegaen min kjørte først, mens eg ble stående å finne rett spilleliste på Spotify, alt sånt må være klart før bilen settes i drive.
Samtidig, på innsiden av gjerdet, holdt en lastebil på å hente første semitralla for dagen. Han skulle hente flere traller inn til terminal, sånn at det kunne sorteres og kjøres ut til kundene. Da eg forlot parkeringen på jobben ble eg liggende bak denne lastebilen. Rundt svingen og opp bakken gikk det treigt, eg vurderte å kjøre forbi men lot være pga føret.
Det var lite trafikk da vi svingte ut oppe på veien, så vi kom fort ut begge to. Han skulle samme veien. I de to rundkjøringene over E6 er det litt trangt for lastebiler, eg holdt derfor god avstand, noe som skulle vise seg å være redningen for meg. Da lastebilen runda andre rundkjøringa smalt det skikkelig, semitralla hoppa av og seilte rett i en brøytekant. Gnistspruten sto fra kabler som røyk rett av, og fra støttebeina når de traff asfalten.
Eg ble stående helt rolig der i noen sekunder. Ingen biler var involvert i dette, bare lastebilen som hadde fått ødelagt en skjerm og litt mer bak. Da eg så at sjåføren kom ut med tlf i hånda var det jo ikke noe eg kunne gjøre her, så eg kjørte derfor videre. Måtte jo kjøre om Jessheim da, siden rampen ned til E6 var sperra. Men tanken slo meg; hva om hengeren hadde hoppa av i bakken opp fra jobb, eller enda verre, på E6? Du kan lese hva RB skriver om saken HER.
Tidlig ferdig på jobben? Vel, det hadde tydeligvis ikke en pøkk å si i går. Vi hørte alt på onsdag hvor glatt det var på hele Østlandet, men selv om folk har hørt det, kan de umulig ha registrert det. Og i tillegg har vi de som legger seg ut i venstrefil, men ikke tør å kjøre forbi, så de sørger for å sinke alle uansett.
Forden kan eg i alle fall stole på!
Da eg skulle kjøre fra jobben i går lå det en lastebil på tvers i veien her, da er det jo ekstra flott at dette er eneste vei fra jobb med litt størrelse på bilen. Omsider kom eg da forbi denne, og kunne kjøre videre. Da slo det meg, de hadde fått lastebilen opp fra grøfta så den kunne kjøre videre, men hvorfor satte han ikke på kjettinger? Når man først har kjørt ned til lageret vet man hvordan veien opp igjen er, da burde man kanskje være føre var – bokstavlig talt. Og etter man har hatt en tur i grøfta og sperra veien i tre timer, da burde han virkelig funnet frem noe kjetting.
Vel videre via Jessheim fikk eg plutselig se en kar gående og vase i ei rundkjøring, så eg måtte bare stoppe. Han gikk og prata i tlf og var mindre oppmerksom på bilistene som denne rundkjøringa var konstruert for. Eg måtte innom apotekene der (som forøvrig ikke hadde medisinen min), og da eg kom tilbake til den samme rundkjøringa fikk eg se en lastebil like bortenfor. Aha! Denne vimsen med tlf i rundkjøringa skulle sikkert guide en bergingsbil på rett sted. Men ei heller her var det noe kjetting å se, og vimsen hadde så klart ikke noe tegn til refleks.
På senteret på Kløfta var det mange biler som var nære på å få ferske riper, for der hadde de bare strødd kjørebana. Selve parkeringsfeltene var ikke strødd, så bilene kom i normal fart når de skulle parkere, og dermed mista kontrollen. Eg parkerte godt unna for å unngå slike tullinger. Apoteket her hadde så klart ikke medisinen min heller. Da eg kom ut igjen var det mange ledige plasser, men eg ble stående lettere fascinert over et par som kjørte rundt og leita etter «the perfect spot». De kjørte forbi det store åpne området, for å presse seg inn mellom to biler, som for øvrig sto litt for tett fra før. Det gikk heldigvis bra, så eg kjørte hjem.
Ca 500 m hjemmefra var det slutt på saltet, og Forden skulle få teste 3 cm stålis med regnvann oppå. Joda det gikk greit det. Men hvorfor kom ikke noe strø her før langt ut på ettermiddagen? Og når grusen hadde lagt seg som et lokk på isen, da først kom saltebilen forbi. Forstår jo at de ikke kan være over alt hele tida, men nå var det jo som en fin grusvei, og saltet verken behøvdes eller hadde nytte for seg.
Jepp det var dagens utbrudd. Satser på at denne dagen blir bedre! Medisin har eg fått tak i, og svigers inviterte oss på middag i dag, så det blir bra.
Veien videre hjem i går gikk veldig fint, sånn bortsett fra noen sånne sekstikjørere som ligger i 60 uansett om det er 50 eller 80 sone. Og de som bremser helt ned hver gang de møter bil, selv på firefeltsvei. Er sånne som skaper farlige situasjoner. Vi merka heller ikke noe til de glatte veiene som radioen masa om hele tida, men nå var kanskje ikke Øvre Romerike det verste område.
Eneste julebilde vi fikk tatt med Tassen!
Det var forresten godt å komme hjem til sofaen etter åtte timer på veien, det var nok Tassen også enig i. Han ble spinnvill da vi slapp han ut av bilen, og løp rett inn. Hjemme er det lov å være i sofaen, og her er jo alle lekene hans. Det var vel egentlig rett i matskåla da, for han spiser ikke så mye på tur og var nok sulten da vi kom hjem.
Vi fant omsider plass til de «nye» stolene også, ja vi fikk noen svarte skinnstoler av muttern og fattern, så nå blir det litt greiere plass til gjester i stua. De passa jo veldig godt inn da det meste går i svart, grått og hvitt hos oss. Aldri feil å arve møbler, det meste hos oss er jo gjenbruk likevel. Hvorfor gidde å kjøpe nytt når det står så mye pent brukt rundtom? Ellers ble vi liggende på sofaen og se film, The Meg, en brukbar haifilm.
Nå er det noen timer på jobben igjen, for eg ville bruke de siste feriedagene før jul heller. Det var faktisk helt innafor å reise på jobb, trengte litt «fri» fra jula nå. Litt jobb i dag og i morgen, så er det jo likevel fri helt til neste år. Det høres så fint ut, men nå er det jo bare ei langhelg da. Hva Doc driver med i dag har eg ikke peiling på, det kan jo være så mangt. Men han snakka om å mate noen fugler…
Håper uansett at dere alle har ei strålende flott romjul, og kjør forsiktig hvor enn du skal, i dag er det glatt på veiene.
Da er vi altså på vei hjem igjen fra ville vesten, og det har vært noen fantastisk fine dager med familien og venner. Enorme mengder mat har vi dytta i nebbet, så joggebuksene er flittig brukt. Vi er takknemlig for de kreative, fine og morsomme gavene vi fikk, det kommer til nytte alt sammen.
Vi fikk hver vår dialektkopp. En fikk fra Radøy, så når noen kaller meg bergenser kan eg vise koppen min og vise alle ordene en bergenser aldri hadde forstått. Doc fikk med ord fra Odalen, der sleit eg med å skjønne en del. Ellers fikk vi kjøkkenklut, sjokolade og en liten dram fra nissen, en genial høyttaler med «levende» LED lys til vogna, og til og med Michelin-stjerner til saloon. Den har kællen til Monica laga selv, en Michelingubbe med lys, og perla stjerner. Helt fantastisk! I tillegg har vi fått noen flotte julekort.
Ellers er vi nå på vei hjem, noe som ikke er gjort i en håndvending akkurat. Det er ganske nøyaktig 54 mil fra huset til muttern og fattern på Radøy og hjem til huset vårt på Kløfta, så denne jula legger vi til sammen 108 mil bak oss. Ja det er langt, men verdt det. Muttern har fora oss med smultringer, delfiakake, godteri, frukt og capri-sonne å ha på veien. Vi lider ikke noe nød akkurat.
Tassen ligger baki buret og pørker og sover, han elsker å kjøre bil og er null problem å ha med. Nå har vi passert Lærdalstunnelen og begynner å bli rastløse, men er snart i Hemsedal hvor vi skal dytte enda mer feit mat i nebbet. Det blir nok godt å komme hjem i kveld, selv om man gjerne kunne hatt noen dager til på hotell Blommedal på Radøy.
Da har kvelden kommet første juledag, og nå har roen virkelig senka seg. Det kan jo ha noe med metthetsfølelsen å gjøre også. Men det har virkelig gått i ett denne jula, ikke at eg klager på det, men nå var det helt innafor med bare en liten gjeng rundt noen skåler med chips og sjokolade. Og ja, en cider tillater eg meg faktisk nå.
Helt greit å blogge hos muttern og fattern nå.
Fredagen ankom vi seint, takket vært mye trafikk og stengte tunneler, så det ble nesten rett i seng. Lørdags formiddag stakk vi innom Veronica for å freshe sveisen litt siden vi skulle på julebord om kvelden, og tidenes julebord kan du lese om HER. Dermed ble jo søndagen slakk.
Gårsdagen var det julaften, noe de fleste nå bør ha fått med seg. Da skulle eg og Doc være med Monica og Olav på tur i skauen, men siden lørdagen fortsatt ikke ville slippe taket her, sendte eg bare de avgårde. Eg fikk både slappet av skikkelig, og hjelpt muttern litt med å forberede julekvelden. Det ble så klart et etagilde uten like, med pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Og desserter i alle tenkelige varianter.
I dag har eg og fattern hatt en tur innom bestemor, ja altså superbestemor. Det er jo noe eg prioriterer høyt hver gang vi drar vestover, og i dag hadde vi med litt sjokolade. Hun satte nok pris på det, og hadde ellers mye å fortelle. Det gode humøret og humoren hennes må man bare elske!
Siden ble det igjen etagilde her, med alle etterkommerne til muttern og fattern. Det var julekoldtbord, da med den obligatoriske kakaoen med krem. Vi har altså igjen spist oss alt for mette, og vi føler oss gjerne litt større enn før. Derfor kom eg i sta til å tenke på julelåten til Linni Meister og Erik Follestad, Juletragedien, hvor Linni synger «Ikke skyld på jula, du var feit i august». Hun har jo et poeng da, og ja man kan legge på seg med crohns når plutselig fløte er det beste for magen.
24.desember skulle altså Dask ha blitt god husmor!
Dagen i dag starta med at søstera mi og gubben tok med Doc og Tassen på tur i skauen, sånn at eg fikk slappe av litt. Denne husmorkalenderen min skulle jo hjelpe meg å bli god husmor til jul, så eg kunne hjelpe foreldrene mine litt til jul. Nå har eg da altså bidratt litt, men om det har hjulpet spørs jo litt da.
Først støvsugde eg huset, det gikk jo bra det. Verre var det da eg skulle hjelpe på kjøkkenet. Siden det er koldtbord i morgen skulle eg koke egg til kabaret, og følge med potetene til potetsalaten. De fleste har nok fått med seg hva som skjer når eg multitasker på kjøkkenet, ting blir ikke som forventet. Eggene ble ikke helt hardkokte, og potetene ble så klart litt overkokte. Heldigvis var jo muttern her, og hun klarte jaggu å redde inn igjen dette, så det blir både kabaret og potetsalat til i morgen.
Noe ekstremt god husmor klarte eg nok ikke å bli, men eg fortsetter nok å prøve. Ellers har vi fått på oss julestasen, og fått tatt et nydelig julebilde. Huset er fylt med med en deilig lukt av pinnekjøtt, og roen begynner så smått å senke seg også her. Vi vil derfor ønske alle en riktig god jul! Beste ønsker fra Doc og Dask!
Ja da har det altså blitt julaften, og det har tatt litt tid å finne ut hva vi ønsker oss, for det er sjelden materielle ting. Vi kjøper jo ikke gaver til hverandre, vi finner heller på noe koselig sammen. Alle barna i familien får gaver, for det skal være ei koselig tid for de.
-At folk stresser ned og heller prøver å se folk i stedet for ting.
-At reklamebyråene ikke lager reklamer som normaliserer det å bruke flere tusen på julegaver.
-At folk er litt mindre grisk, og ikke ønsker seg grisedyre gaver, ikke alle har råd til å gi like mye.
-At folk innser at vi ikke lever i et glansbilde, det er ikke om å gjøre å ha det fineste «kataloghjemmet», men å ta seg tid til hverandre.
-At alle kan ofre en tanke, ja til og med kanskje eg plass ved bordet, til noen som er ensom i jula.
-At folk kan bli litt mer åpne for hverandre, godta samfunnets mange forskjeller og godta de. Tenk over om dine holdninger er primitive. Tåler du å se homofile kysse? Hvordan reagerer du om du ser noen på butikken i Crocs? Osv.
-At folk generelt slutter å bli så krenka på andre sine vegne! La nå unger synge om snø selv om det er litt mindre snø i vest. Eg er selv oppvokst i vest, men har ikke fått noe senskader eller traumer av snømangelen.
-At ikke folk handler over evne, kjøper du julegaver trenger du ikke kjøpe mer enn du faktisk har økonomi til.
-At bloggere slutter å gi inntrykk av at svindyre gaver er helt normalt!
Skulle du likevel ønske å gi oss noe, kan du gjøre det i form av bidrag til Superselma. Det er vår hjertesak nettopp fordi de gleder kreftrammede barn under behandling, og barn med kreftsyke foreldre. Nå i jula gir de gaver og juleglede til disse barna som ellers lever i en tung og vond hverdag. Ønsker du å bidra til dette kan du vippse en selvvalgt sum til 77762, eller sende SMS med LYSGLIMT (ønsket sum) til 2377.
Nå begynner formen så smått å komme seg igjen her etter gårsdagens julebord. Tror den kreative delen av hjernen ble igjen inne på Zachen i går, men men, det var utrolig livlig og moro da. Vi var jo en god gjeng som reiste innover til Bergen for et førjulskalas. Vanligvis er ikke vi noe ofte i by’n, men når Froden inviterer til julebord med vorspiel på Jacks Country Saloon stiller vi så klart mannsterke.
Kvelden starta jo på Jacks, og denne gjengen hadde da dressa seg opp i peneste western antrekk. Det var en del folk der da vi ankom, og vi kom lett i prat med mange. Noen ville ha bilder, så vi stilte oss opp med smil og latter vi, det er jo bare moro. Monica som flere ganger fikk oppdrag å ta disse bildene, snudde kamera på tlf så de fleste endte opp med selfier av henne. Og etter en stund kunne vi gå opp en etasje til mat og underholdning.
Maten bestod av kalkun, pinnekjøtt og ribbe med mye godt tilbehør, det var toppkarakter på maten. Etterpå var det loddtrekning, og det skulle visst Doc trekke. Første lodd var jaggu pappa sitt, og fjerde lodd var mamma sitt, så det ble noen flotte gevinster med både vin, øl, cola og diverse julegodt. Og etterpå var det live musikk av Froden selv og Kai.
Frode og Kai fikk ikke stå lenge i fred på scenen før Doc joina, heldigvis var ikke mikrofonen til Doc på, men til gjengjeld sto han for mye show. Som vanlig ja. Vi dansa og sang med, og det var bare godt humør å se på alle som var der, og vi fikk komplimenter for antrekkene våre. Ja eg dansa av meg understakken, og Doc dansa på seg hull i buksa. Dette var virkelig en helaften i en egen klasse, og mye mulig det beste julebordet vi har vært på noen gang. Så klart med countrymusikk og Tennessee Coffe, ja altså Jack Honey, kaffe og krem, en drink Froden har laga.
Dagen i dag har derfor bestått av mye stillesitting og avslapping, så i dag har eg ikke tenkt på noe husmorpoeng dessverre. Lillejulaften blir derfor kvilejulaften, altså i joggebukse på sofaen. Nå er det ikke lenge til hovmesteren skjenker seg heller, så med det og gårsdagens julebord overstått er vi straks klare for jula her også!