Sykehus

Helse25.02.202025.02.2020

Ekstra lang vei, gitt!

Siden eg nå har fått oppbluss, så eg slaget tapt og måtte ringe Ahus. Ringte i går og fikk time kl 9 i dag alt, og så for meg at hele mageknipen straks skulle fordufte. Men så enkelt er det vel aldri når eg skal gjøre noe? Neida. Våkna i god tid i dag, fjelga (stelte) meg kjapt, og lufta Tassen. Da eg nesten var klar tenkte eg å starte bilen, alltid greit å la den stå og gå litt når det er kaldt. Men neida. Bilen gadd ikke starte i dag den.

Lettere stressa ringte eg Doc og spurte om han kunne komme og kjøre meg, men han var jo på jobb. Prøvde så å ringe NAF, men de hadde ikke ledig bil så kjapt. Da eg sendte mld til Doc og skreiv at eg bare får ta taxi, ringte han naboen. Naboen var kjapp med startkabler, og Forden starta. I mellomtida hadde eg også prøvd å ringe Ahus for å si at eg ble forsinka, men etter å ha vært nr 1 i køen i over 20 min, ga eg opp.

Kom meg omsider frem til det berømte venterommet da!

Vel vel, eg kom meg av gårde en halvtime forsinka, tenkte det fikk briste eller bære. Da eg nærma meg ringte legen for etterlyste meg. Eg kunne jo da svare at eg var det om 10-15 min, noe som i realiteten kunne vært sant. Nei det var ikke trafikk. Men da eg kom frem var det kaos på parkeringen. Totalt kaos. Etter to runder på leit sammen med ca 15 andre leitende biler kjørte eg bort til parkeringshuset, men også der var det fullt. Bommen gikk ikke opp i hele tatt.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Tilbake på hovedparkeringen var det fortsatt fullt, men oddsen var noe bedre her enn i et parkeringshus man ikke kom inn i. Her åpna det seg en mulighet. Eg fulgte etter en kar som kom gående, han satte seg i en bil, og begynte å rygge ut. Da sto eg klar med blinklys på og gjorde tydelig tegn til at eg var først, og der skulle eg inn. Så klart kom det noen luringer fra andre sida, men så fort det lot seg gjøre, pressa eg meg fremfor den plassen, så ingen kunne svinge inn der. Det endte med at de andre bilene kjørte videre, så eg kunne få parkere lykkelig i fred. Kom inn på Ahus hele 50 min forsinka, de velger likevel å ta meg i mot her, det er eg ultratakknemlig for akkurat i dag!

They see me rollin… (Karianne sensureres fordi hun ikke følte seg fresh i dag)

Etter endt time ble vi enige om ny koloskopi (gjett om eg gleder meg), flere blodprøver, og fecaltest. Så får vi se hvor det bærer. Og så var det endelig tid for en visitt til venninna mi Karianne, som ligger inne nå. Hun har vært uheldig og falt av hesten sin, så hun hadde flere brudd i rygg og bekken. Ikke mye eg kunne gjøre med bruddene, men eg kjøpte med Kræsj Pink is så vi kunne skravle litt og kose oss før eg måtte kjøre hjem igjen. Altså en meget lang, rar, men også koselig formiddag.

Og så fikk vi endelig smakt på denne gourmet’en da!

8 kommentarer

Helse01.02.202001.02.2020

Sånn går det med Doc nå

Hei igjen godtfolk! Ja det var litt tøft å få beskjeden torsdagskvelden, når kollegene til Doc sendte melding og ba meg ringe. Eg fikk info om at Doc hadde blitt henta av ambulansen, og eg forklarte at lignende faktisk har hendt før. Man kan vel si at eg og kollegaen til Doc klarte å berolige hverandre. Fikk nr til sjefen hans, som var med Doc til sykehuset, og ringte så henne. Det var veldig betryggende å vite at hun var med han.

Etter ei natt på sykehuset i Praha ble Doc skrevet ut så fort smertene avtok. Han har ringt meg noen ganger både i går og i dag, og vi kan trygt si at formen hans er bedre. Han har fått vært med på en del av samlingene og utfluktene jobben hans har, og han har visst fått i seg mye god mat. Meg eg vurderer å kjøpe disse HER til han for sikkerhets skyld, haha!

Det hele gikk vel egentlig som det pleier på tur. Doc er uheldig på ett eller annet vis, havner på legevakt eller sykehus, og overlever likevel alt og alle! Det gikk altså bra denne gangen også, heldigvis, og nå er Doc ute og koser seg og nyter livet i Praha med jobben! Her i huset skal leieboeren servere pizza til meg og familien vår fra ville Vestlandet. Kos dere, senk skuldrene, og nyt resten av denne helga!

2 kommentarer

Helse31.01.2020

Doc nær døden i Praha!

Skulle på tur til Praha med jobben, og det skulle jo bli artig det når jeg da aldri har vært der før. Turen starta bra fra Gardermoen, først til Amsterdam for flybytte. Der ble det jaggu mæ tid til en liten matbit bestående av spicy shrimps, som var meget godt, og så bar det inn på ny flymaskin i godt humør videre til Praha. Vi sjekket inn på et flott hotell ca kl 00.00, så da var det bare å legge seg da vi skulle opp litt tidlig på konferanse.

Etter ett par timer på øye, ja da starta helvete med oppkast og rennaræv, så både drøvel og endetarm lå og leka i porselenet. Dette pågikk så godt som hele natta og påfølgende dag. Virka virkelig som jeg hadde kommet til mitt livs ende, men jaggu skulle det bli verre. Ca kl 1700 følte jeg meg såpass at jeg tenkte jeg skulle få med meg middagen. Jeg kravla meg inn i dusjen og stelte meg så godt jeg kunne, og formen var stigende så detta skulle bli bra tenkte jeg. Vi rusla ut fra hotellet i flokk ca 80 stk på vei til en bedre middag, humøret steg og vi ble servert både øl og vin.

Da, pokker meg, begynte det å skje ting i denna vesle kroppen. En helt syk krampe tak godt tak rundt alle de tarmene som er i denna kroppen, og klemte så godt til att aua stakk flere cm ut av skallen, huden ble rask papir hvit og svetten spruta. Plutselig lå hele overkroppen utover middags bordet, og det ble en sværa oppstandelse av svensker, finner og en og annen tjekisk servitør. Ja firmaet består av både finner og svensker. Vet ikke helt hvor lenge det sto på, men en tjekisk blålysbil dukket opp. I hui og hast ble jeg fraktet videre til et sykehus tatt rett ut fra en fjernsynsteater fra 60 tallet, der engelsk forsatt er et meget eksotisk språk.

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Uansett ble jeg tatt godt vare på der med undersøkelser av alt fra finger opp i kaviarøyet, til full CT og ultralyd undersøkelse. Endte jo selvsagt med innleggelse, og konklusjonen var matforgiftning mest trolig fra de velsmakende rekene i Amsterdam. Er nå tilbake på hotellrommet etter at jeg prøvde med et par timer i konferansesalen. Ligger nå her og satser på å klare å gjennomføre kveldens middag. Skulle så ikke være, får jeg heller skrive mere om det senere. Ønsk meg god bedring, så snakkes vi snart!

– Doc

69 kommentarer

Helse29.01.2020

Doc rømte da eg kom fra sykehuset!

Den faste rutina med intravenøs medisin skulle igjen i dag utføres, får jo dette hver sjette uke, og det funker helt flott. Uten den blir det mye smerte og lite energi, så eg er overlykkelig over at eg får denne behandlinga. Fikk forresten samtidig prata litt om puls, og bekrefta at pulsklokka mi ikke viser feil, eg har bare veldig høy puls. Det er vel helt greit, da forbrenner eg jo bare mer!

Men men, med en ny dose energi, og med en ekstra vestlending (leieboeren) i hus, kan det se ut som Doc har tatt skrekken her. Han pakka nemlig kofferten og rømte huset i dag! Hadde eg ikke visst bedre hadde eg trodd han hadde fått nok av oss, men saken er at han er på tur til Praha med jobben. Tenker de får en fin tur, og i mens holder eg og leieboeren fortet.

Vi hadde forresten store planer om å trene i dag, Doc har ordna med adgangskort til oss på et treningssenter med alle tenkelige apparater. DENNE og DENNE var helt klar, og etter middag skulle vi kjøre på trening. Høres bra ut så langt? Da kan eg bare ødelegge den tanken med en gang, for noen ganger blir eg veldig sliten etter medisinen. Slapp og trøtt, og da nytter det ikke å trene. Leieboeren var for så vidt enig i at sofaen var ekstra forlokkende i dag. Dermed ble den kjøreturen til treningssenteret noe kortere, og endte i chipshylla på butikken.

Nå har vi alt fått i oss en pose chips og en boks rømme med dip og godt i gang med neste chips, men vi har da trent litt magemuskler hver gang vi har bøyer oss frem mot skålene på bordet. Vi får heller se om det blir noe trim i morgen.

4 kommentarer

Helse09.01.2020

Gode nyheter!

Beklager først for at innleggene kommer litt seint på kveldene, har faktisk begynt så smått å trimme. Det var denne helsa da, bare for å ha sagt det, dette er ikke et klage-innlegg, bare en statusoppdatering med oppturer! For å komme til det positive må eg først nevne det negative, for siste måneden har tilstanden forverra seg veldig. Tilbake til mageknip og smerter i ledd og muskler, pluss at crohnsen har krøpet opp i halsen. Føles mest som ei heftig influensa, bare uten feberen, og det viser ikke mye på crp. Mandag ringte eg Ahus i håp om å få en liten sjekk, og den hyggelige dama i tlf sendte hastemelding legen på sykehuset.

Hjertebanken har derimot vært noe mer rolig en periode, men kom tilbake for noen dager siden. Kan eg skylde på leieboeren? Eg var jo hos Aleris i november og fikk vite at eg har flere hjertefeil, og skulle da få svar i løpet av to uker på hvordan det skulle behandles. Det fikk eg ikke. Ringte de i går og purra svar.

Begynte å gå til fysioterapeut i desember, fordi smertene i ryggen ble for heftige, det ble vanskelig å jobbe. Dette er dekka av forsikringen på jobb, men det gjelder pr kalenderår. Rakk ikke mer enn to behandlinger før jul, men ble da satt opp på ny time i dag (9.jan) så eg skulle rekke å få ordna godkjenning hos forsikringa. Eg søkte på nytt for noen dager siden, men hørte ikke noe, så eg sendte Mail til fysioterapeuten om avbestilling av dagens time.

Da eg sto opp i dag hadde eg egentlig null forventninger til noe, fortsatt vondt, og sleit med startvansker på jobben. Men så litt ut på formiddagen ringte tlf, det var legen på Ahus. Han har så god kunnskap om sykdommen at han kunne skrive ut resept på noe som hjelper, bare etter en tlf samtale, og eg skal inn på Ahus mandags morgen, dette lover bra! Like etter ringte forsikringen, alt var klart for ny behandling hos fysio. Kasta meg rundt og ringte fysio, og jaggu var den avbestilte timen min fortsatt ledig. Der knadde fysioterapeuten meg som en grov pizzadeig, og han kunne konkludere med bedring allerede! Da venter eg bare svar fra Aleris nå, håper de ringer i morgen. Kryss fingrene folkens!

2 kommentarer

Innlegg av Doc11.12.2019

Doc’s første sykehusvisitt i utlandet

Doc og en kompis, begge på 17 år, fant ut engang på 80-tallet at dem skulle reise til syden uten kvalifisert reisefølge. Som tenkt så gjort, og der sto dem og ventet på flyet som kom fra noe som heter Balkan Air. Alle som har reist med det vet at det kan være en utfordring. Etter litt frem og tilbake kom dem seg greit frem til reise målet som var Bulgaria, og det var den gangen det var rimelig stusselig der. Valutaen var leva.

Om du ser blodflekker i senga, les videre…

De fant fort ut at det var meget lønnsomt å veksle på den såkalte svarte børsen. De hadde fått advarsler mot å gjøre akkurat det, men disse gutta var jo tøffe som toget, så det var ikke noe spørsmål om å følge den advarslene. Kompisen til Doc gikk ut for å finne en slik en vekslemulighet, mens Doc ble sittene på rommet og vente litt lettet for at han slapp.

Plutselig smalt døra opp og inn ramla det en helvetes stor innfødt gjennom døra, uten verken engelsk eller noe som helt annet forståelig språk. Doc skvatt til, og ryktet vil ha det til at det kom mere en ei teskje bløtt. Og værre og mere skremmende ble det da denne haien hadde regnet med at dem hadde tenkt å veksle litt større summer enn noen få hundre lapper, men dem kom seg ut av det med helsa i behold kun ei tilsølt truse.

Noen dager gikk, og dem koste seg noe veldig helt til doc ramla opp i en busk og kutta opp hele handa. Masse blod og tendenser til panikk havna han på sykehus, og der var det i gang igjen med frykt og redsel. Han ble lagt på en sånn kald blank likbenk da det med et sklir en form for lege inn døra, iført kun kakibukse og ett hvitt forkle, nål og trå i ene handa og sneipen i gjeipen. Doc fikk da totalt panikk hyla og skreik, slo vilt rundt seg.

Med beina på nakken løp han ut, mens den så kalte legen skrek av seg noen strofer på et språk helt uforståelig for denna bygdegutten. Men han var ikke værre enn at han fikk rista liv i ett stengt apotek, og fikk en litt ymse forbinding der, men det holdt turen ut. Dette var første gangen doc var i kontakt med et sykehus og helsevesenet utenfor Norge, og det var ikke siste gangen han har måttet kontaktet helsevesenet uten for Norges grenser, men det er en annen historie. Han har ihvertfall funnet ut at vi har et bra helsevesen her til lands.
– Doc

0 kommentarer

Helse06.11.2019

Gladmelding på sykehuset!!

Hei og hopp! I dag må være årets beste lillelørdag altså, og hvorfor, det skal eg fortelle. Dagene starta jo som vanlig med at eg reiste på jobben, men i dag skulle eg bare jobbe tre timer, for eg hadde time på Ahus igjen. Det var igjen tid for IBD-infusjon. Den får eg jo hver sjette uke intravenøst mot crohns.

Medisintid, er ikke så verst å sitte her.

På Ahus må eg alltid møte en time før medisinering for å få tatt alle blodprøvene, og for at de skal kunne få svar før de setter medisinen. Og etter blodprøvene stikker eg alltid innom kiosken for å kjøpe meg noe snacks, i dag ble det en liten sjokolade og iskaffe. Satte meg på en benk mens eg spiste og titta på folk som hasta forbi, av og til er det veldig behagelig å bare ta det helt lugnt blant alle de som har det travelt.

På IBD avdelingen kom eg inn litt før tida, og de var raske med å sette i gang medisinen. Tommel opp for sykepleierne der. Eg spurte om å få snakke med lege, men da det ikke var noe lege tilgjengelig i dag, stilte ene sykepleieren opp. Vi tok en prat om min generelle helsetilstand, og eg fortalte om utfordringene med lite energi og kvalme. Kvalmen kommer av cellegiften som eg har tatt hver onsdag i ca 11 mnd nå.

Sykepleieren ringte min gastrolege og fortalte hva eg hadde sagt, og etter at de hadde diskutert litt var det klart. Eg kan endelig slutte på cellegift! Denne er det vanlig at man går på i ca ett år for å gjøre kroppen mer mottagelig for den andre medisinen, og nå er altså kroppen min klar for dette. Det skal bli en sann fryd å slippe kvalme hver onsdag, og få tilbake en del av energinivået mitt. I tillegg fikk eg endelig tatt influensavaksine i dag. Da gjenstår det bare å høre hva hjertespesialist sier neste uke!

6 kommentarer

Helse05.01.2019

Sykehuset ga meg knockout

Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut.

Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart.

Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?

Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!

Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!

Follow my blog with Bloglovin

3 kommentarer

Typisk Doc&Dask, Underholdning04.01.201904.01.2019

2019 = nye prosjekter for Doc&Dask!

Da var vi tilbake på Ahus, men nå med litt bedre humør enn sist. Har med matpakke, saft og iPad, og er ikke tom for snus sånn som sist! I dag var eg faktisk litt tidlig ute, altså ei stund før laben åpna, men det var alt folksomt der. Trakk kølapp ca 10 min før åpning, og var da nr 13 i køen bare til skranken for registrering, og der fikk eg ny lapp. Folk er ivrige i dag ja.

Med blodprøver unnagjort hadde eg litt tid før infusjon, så da satte eg meg på en benk og spiste ei skive fra nistepakken min. Ja man lærer å ta forhåndsregler når man har venta i så mye på sykehuset. Mens eg da satt her og spiste begynte eg å glede meg til å ta fatt på dette året.

Selv om 2019 fikk en brå start, ser det nå ut til å løsne. I år er det så utrolig mye kult som skjer, og vi gleder oss vilt til å kunne røpe det! Nå er det ikke så lenge før den første hemmeligheten kan deles, og det tror vi blir skikkelig bra. Vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss! Og like etter dette står neste hemmelighet for tur, det blir også helt konge. I tillegg er det flere skikkelig morsomme og spennende ting på gang fremover, så det ser ut som om 2019 ligger an til å bli vårt år!

Nå sitter eg da her og får medisin intravenøst, det eneste eg overhode ikke liker er veneflon, men den er likevel bedre enn å måtte ta 6 tabletter daglig som eg knapt tåler. Sånn bortsett fra at eg har blitt skikkelig pingle og holdt på å svime av da veneflonen ble satt, går dette greit. Denne medisinen starta eg på like før jul, og den har alt begynt å gjøre jobben sin. Det er en fryd når kroppen begynner å fungere bedre og bedre. Nå er det jo ikke optimalt enda, men det går fortere enn forventet. Nå begynner vi å bli klare for et actionfylt år!

Follow my blog with Bloglovin

6 kommentarer

Helse21.12.201821.12.2018

På sykehuset igjen

Etter nå å ha krangla med Ahus i et år, har de endelig å å gjøre ting bittelitt riktig her nå! Wow! Ja eg har omsider fått en veneflon, som forøvrig verker litt da, og får medisin intravenøst. Det kjennes litt kaldt, og noe ubehag er det jo, men det føles topp å endelig få den medisinen som skal være uten bivirkninger! Ja selvsagt med forsinkelser i dag også, rart at eg skal straffes fordi pasienten før meg er forsinka, burde jo bare tatt meg inn først da..?

Sto opp kl 7 i dag, og fresha meg kjapt og gale. Turen inn var som en dans på roser. Forden er god den, og det så jaggu ut som alle på E6 hadde det travelt i dag. Til og med politibilen lå godt over fartsgrensa, uten å bry seg om at alle andre kjørte like fort. Den meteren de lovde med snø i natt var heldigvis ikke mer enn en cm.

Vel fremme fant eg omsider parkering, og kunne løpe inn. Trakk en kølapp på labben for blodprøver, og siden det var 11 stk før meg kunne eg korte ned ventetida litt på dass. Eg lurer fælt på hva som har skjedd der inne egentlig, en stram fæl eim av parfyme reiv i nesehårene da eg gikk inn! Har folk virkelig med seg parfyme for å overdøve drittlukta si på offentlige toaletter?

Så var det min tur på laben for de obligatoriske blodprøvene, og etterpå videre opp på gastromedisinsk poliklinikk. Der måtte eg som sagt vente ei god stund, men fikk jo da tid til å skrive litt til bloggen. Og joda det var nok tid til å sjekke alle sosiale media flere ganger. Jaggu godt en har brukbar tlf i disse dager, når man gjerne må innom et venterom i ny og ne.

Eg rakk også å spise en utmerket frokost på kiosken her. Men altså, her sitter eg og leser x antall «god morgen» på innboks, men noe god morgen er det ikke nødvendigvis! Eg er tom for snus, og det selges jo så klart ikke på et sykehus. Den var faktisk litt drøy!

Ellers kan eg meddele at dette ble litt mer omfattende enn eg hadde sett for meg. Siden eg har et gen som gjør at eg ikke tåler imurel (vanligste medisin), må eg gå på noe annet i tillegg til IBD infusjon (biologisk medisin). Så nå har eg lært meg å sette sprøyter med cellegift på meg selv, og må gjøre det en gang i uka et halvt år. Men eg slipper de store bivirkningene, og det tar ikke livsgleden på samme måte som imurel, så eg er positiv til dette! Må bare sitte i to timer med nåla i armen…

Follow my blog with Bloglovin

16 kommentarer