Ei ulykke kommer sjelden aleine

Tror aldri eg har gleda meg mer til helg før, denne uka har vært så ufattelig lang. Først Doc sist fredag, og nå var det min tur. Aner ikke hva som har skjedd med meg, men eg er bare helt rar. Onsdagen kunne dere lese om at eg hadde glemt mye hjemme, og hadde det vært mulig hadde eg glemt min egen ræv også. Er skikkelig susete i hode, og har ikke engang klart å strikke på to-tre dager. Dvs, eg prøvde i går, og det ble bare rot.

I går var eg så gåen at eg knapt nok responderte da Doc snakka, mens vanligvis er det jo eg som prater hull i hode på han. Eg orka ikke holde min egen tlf for å bla på sosiale media, langt mindre skrive, derfor uteble blogging. Sov vel fra 18 tida i går til kl 6 i morges, og våkna like mygla. På jobben var eg på et tidspunkt så sliten at eg bare sto og skalv. Gikk på do for å ta ti min i fred, og da begynte blodet å fosse fra nesa, og pulsen varierte mellom 56 og 141 når eg satt stille.

Eg har en hjertefeil som bør tas seriøst, og ble dermed litt bekymra, så eg ringte legen. Det endte med sykemelding og streng beskjed om å ta det rolig, unngå all form for stress og unødvendige anstrengelser. Den eneste medisinen som kan hjelpe mot denne hjertefeilen kan eg ikke ta, for den krasjer fullstendig med crohns. Eg kan altså ikke gjøre annet enn å høre på legen.

Shopping

Black Week: Sjekk de råeste tilbudene som gjelder nå!