Vi er på helt samme nivå!

Sov som en hare i natt, det vil si ca fem minutt i slengen. Var nok mer våken enn i dyp søvn, og sto dermed opp med en form som minna om skipet de fant på bunn av Mjøsa før helga. Da var det godt vi hadde minimalt med planer i dag. Nede sto Doc over grytene som vanlig, dagens frokost ble omelett med bacon. Vakkert.

Ferden gikk direkte inn på den velkjente sofaen, hvor eg kom på at eg skulle hatt ei ny sånn HER. Burde kanskje gjort noe fornuftig, men ga blanke. Verken hode eller kropp gadd å virke i formiddag, så eg satt der med strikketøyet i fanget, mens eg titta dødt mot skjermen på veggen. Aner ikke hva som gikk på titteboksen, men eg stirra likevel.

Sittet med dette i hele dag, men ikke kommet stort lenger, hehe!

Da Doc gikk ut i garasjen spurte han pent om han skulle sette på ei maskin med klær. Joda, det kan du sikkert, svarte eg, men i hode kverna det fælt for hvordan eg skulle lure meg unna når det to timer seinere måtte henges opp. Det fikk være enn så lenge, eg tok heller noen omganger på kjolen og kobla helt ut.

Omsider kom Doc inn igjen, og da var vi på helt samme nivå. Begge var slappere enn dau sild, hoder som dunka i takt med klokka, og hjernetåke. Ingen huska klesvasken før langt ut i en serie vi streama, så da måtte vi pause så eg kunne henge det opp. Etterhvert ble gårsdagens juleskinke varma opp uten at det ga mer energi. Dermed har vi lagt på sofaen i hele ettermiddag og ikke gjort annet enn å dytte i oss mengder av godteri.

 

@docogdask

Fredagen kom brått på

Fullstendig i svime, nærmest i koma må eg ha klart å karre meg opp av senga, via badet, og deretter på jobb i morges. Husker eg stempla inn, men ikke en dritt før det. La gå, eg var i alle fall ikke for sein, bare henta meg en kopp kaffe og begynte å jobbe. Noe startvansker var å spore, men da eg kom på at det var fredag gikk alt som smurt.

Bare meg, resten av isteen, og en rosa tråd som viser hvor langt oppe eg må øke masker på julekjolen eg strikker.

Doc ringte på et tidspunkt og etterlyste ei eventuell handleliste siden han skulle på butikken, men eg som minnes å ha sendt han den på sms ba han bare kjøpe mer julebrus. Siden eg kom hjem først vrengte eg av arbeidsklærne og lot DENNE omfavne meg, så benytta eg meg av tida til å rydde litt. Ja, det må gjøres før eg setter meg, og helst i fred, ellers kan det fort utebli. Da Doc kom hjem var det dermed god plass til posene på kjøkkenbenken.

Her var det jaggu mye godt! Alt på handlelista pluss litt til, til og med dobbelt av noe. Men den julebrusen uteble, sto ikke på lista. Nei nei, da fikk eg klare meg med en halv iste og vann i kveld da. Eg gadd vel ikke dra på butikken må vite, eg var oppbrukt på det tidspunktet. Med litt flaks dukka det plutselig opp både Pepsi Max og vin, så det gikk overraskende bra dette her.

Ei hel bøtte med krydder faktisk.

Til middag skulle Doc lage pizza, og noen av de ingrediensene fascinerte stort. Det vil si, den bøtta med pizzakrydder (som vist på snap og instastory) var noe eget. Aldri sett ei så lita bøtte før, mindre enn et kjøkkenglass. Når man da er overtrøtt og sliten som en vridd vaskeklut, da blir sånt morsomt. Ja, eg sitter faktisk enda og ler av den, det er så i ustand eg er, begynner å bli god på å se det positive da!

 

@docogdask

Bare 14 år etter!

Arbeidsdagen i dag gjorde meg ikke veldig godt. Det hjalp jo helt klart at noen gode kolleger er humørspredere med min type humor, men sånn ellers tok det tid å få unna de fire timene i dag. Noen kopper kaffe og lomper med gårsdagens gryterett korta også ned litt av dagen. På slutten av dagen fikk eg varsel på kameraappen, og da eg gikk inn for å se ble humøret et helt annet!

Klarte ikke vente vettu, måtte begynne å «kose» litt med svampen!

Nå tar ikke eg med meg jobben hjem uansett, altså fritida er hellig, men det eg så på kamera ga meg nærmest hjerter i øynene, og jobben var brått et fjernt minne. Det var Doc som hadde fått henta hjem «nye» impulskjøpet vårt! Undertegnede har vel aldri vært raskere på labben før (i alle fall ikke etter korona), gjorde ferdig det eg holdt på med, og føyk rett hjem.

Der sto den vettu, gliset vårt. Doc hadde kjørt til Jessheim en tur, så eg fikk liksom litt privat bli-kjent-tid med bilen, og forelska meg fullstendig med en gang. Denne bilen skal vi nok få gitt mye kjærlighet og omsorg, det trenger den jo en del av fremover uansett. Doc er også selvsagt litt nyforelska nå.

Brått var vi en del av fiffen! 

Da Doc kom hjem dro han ut slangen mens eg fylte ei bøtte med zalovann. For hva er det som får Dask til å frivillig vaske bil i november? Jo, det er når Doc kommer hjem med sitt nye prosjekt, en Rolls Royce! Endelig kom den «firmabilen» eg har mast om, over 14 år etter at eg sa opp på Rolls Royce Marine Foundry i Bergen!

 

@docogdask

Ei ulykke kommer sjelden aleine

Tror aldri eg har gleda meg mer til helg før, denne uka har vært så ufattelig lang. Først Doc sist fredag, og nå var det min tur. Aner ikke hva som har skjedd med meg, men eg er bare helt rar. Onsdagen kunne dere lese om at eg hadde glemt mye hjemme, og hadde det vært mulig hadde eg glemt min egen ræv også. Er skikkelig susete i hode, og har ikke engang klart å strikke på to-tre dager. Dvs, eg prøvde i går, og det ble bare rot.

I går var eg så gåen at eg knapt nok responderte da Doc snakka, mens vanligvis er det jo eg som prater hull i hode på han. Eg orka ikke holde min egen tlf for å bla på sosiale media, langt mindre skrive, derfor uteble blogging. Sov vel fra 18 tida i går til kl 6 i morges, og våkna like mygla. På jobben var eg på et tidspunkt så sliten at eg bare sto og skalv. Gikk på do for å ta ti min i fred, og da begynte blodet å fosse fra nesa, og pulsen varierte mellom 56 og 141 når eg satt stille.

Det ble full sjekk ja, takket være flinke folk.

Eg har en hjertefeil som bør tas seriøst, og ble dermed litt bekymra, så eg ringte legen. Det endte med sykemelding og streng beskjed om å ta det rolig, unngå all form for stress og unødvendige anstrengelser. Den eneste medisinen som kan hjelpe mot denne hjertefeilen kan eg ikke ta, for den krasjer fullstendig med crohns. Eg kan altså ikke gjøre annet enn å høre på legen.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

«Hater du jobben din så fælt?»

Siste arbeidsdag i 2021 vel gjennomført, og det var skikkelig deilig å stemple ut i dag. Nesten hver gang eg skriver noe positivt om helg eller ferie får eg samme spm; hater du virkelig jobben så fælt? Svaret er såre enkelt, nei, eg hater ikke jobben. Eg trives faktisk veldig godt der, men eg hater å være sliten. Mange med crohns og hjertearytmi er ufør, og det er nettopp energien eg får av fridagene som faktisk holder meg i arbeid, for eg er ikke den som gir meg!

Doc, middagen er klar!

I dag var det min tur til å ordne middag, og siden eg er sliten, eller «kronisk lat» som eg spøker med, så ble det underbart enkelt i dag. Ja, man er sliten når tårene presser på av Lange flate baller på tv! Eg bestilte på Fuji Sushi og henta det på vei hjem fra jobben. Det er så godt det, og en passende brytning etter så mye overspising disse dagene.

Ellers vil eg bare meddele at eg i det siste har vurdert å gi meg med blogging, eller kanskje ta en pause. Siste halvanne år har det skjedd fint lite, og det begrenser seg vel for hvor mange ganger det er spennende å lese om at vi ligger på sofaen og glor på tv. Selvom det oftest er kjapt å skrive, er det jo likevel litt jobb med det.

Om eg gir meg med bloggen vil eg bli flinkere til å poste på @docogdask Instagram selvsagt, da kan vi dele våre daglige strabaser der heller. Hva tenker folket? Kommenter gjerne under her om du fortsatt vil lese bloggen, eller om det er bedre på Instagram!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Skumle planer, men blåmandag…

Snakk om blåmandag! Eg hadde store startvansker på jobb i dag, og det gikk med noen kaffekopper til ingen nytte. Ikke den mest produktive dagen da eg i tillegg endte opp med en pall med store tunge ventiler. Dette tok sin tid, og brått var arbeidsdagen over.

Hadde en liten tur på senteret hvor eg handla inn til ukens lunsjmenyer, ja eg skal bli flinkere å ha med mat, og så kjøpte eg noe moro vi skulle bruke. I dag hadde vi nemlig småskumle planer her.

Illustrasjonsfoto fra tidligere visitt på samme senter

Vi skulle gjøre noe skikkelig artig, det kunne til og med blitt en tidig video. Men da eg lagde middag brukte eg tydeligvis opp siste rest av dagens energi. Det ble burger med masse frisk salat, noe helt enkelt i bunn og grunn, men vi var «plukk røtne» som vi sier på Radøy.

Ikke lange tida etter middagen kunne det høres en svak murring fra to sofahjørner, samt enden på sjeselongen. Det var Doc, Tassen og meg som slokna, alle tre var nærmest i koma. Vi har sovet bort hele ettermiddagen og kvelden. Nå har vi karra oss opp i senga, og fortsatt like svimete, så det blir ikke noe problem å få sove i natt selv om vi alt har sovet mange timer. Får se om morgendagen blir mer spennende og artig!

Dette blir helt innafor nå!

Dæven så treigt arbeidsdagen gikk i dag, verken intravenøs kaffe eller denne HER hadde funka på formiddagen! Det kommer av gårsdagens runde med medisiner, eg var på Ahus og fikk min faste dose som eg får hver sjette uke. Dette har holdt meg gående i snart to år. Men nå hadde de fått inn ny batch, og i biologisk medisin er det levende organismer det jobbes med, ergo umulig å få to batcher helt lik, derfor falt eg helt i do i dag.

Når formen er så der kreves det en cowgirlstrekk!

Eg kom hjem til duk og dekket bord, Doc hadde middagen klar, så det var bare å gafle innpå. Etter en liten cowgirlstrekk på sofaen kvikna eg til litt, og kunne da bidra på hjemmefronten. Vel, eg var fortsatt sliten nok til at humøret var smågroggy, men eg virka ellers.

Vi fikk på provisorisk vis tømt jacuzzien med lensepumpe, for Doc tenkte dette var passende tid å bytte vann. Da får det stå tomt og tørke, så kan vi avslutte ferien med å vaske det og fylle det igjen. Og sånn ellers har vi pakka nest siste rest i vogna, det vil si, det på tørkestativet, bjutibag, og diverse smått gjenstår. Det ville vært dumt å legge det i vogna akkurat nå. Så fort eg er hjemme fra jobb i morgen setter vi kursen mot ferie, noe vi virkelig ser frem til!

I ustand!

Dette har vært en sånn dag hvor man kjenner at man lever, eller kanskje at man lever litt mindre? Tja hva skal man si? Kroppen var i ustand i dag tidlig. Vel, eg kom meg ut av senga og i dusjen, men da eg skulle kle på meg stokka alt seg. Etter å ha brukt 30 min på å få på meg en sokk ga eg opp, og hårbørsten veide minst fem kg.

Bikkja og kråkereiret

Halvveis påkledd med et kråkereir på hode, lufta eg Tassen før eg slang meg bare på sofaen. Det ble ikke engang frokost. Sånn er det noen ganger, og det er helt greit, for de fleste dager er jo bra. Har jo ikke vondt noe sted i dag, det virker bare ikke.

Etter noen timer helt flat på sofaen kvikna eg til litt. Klokka var rundt 12, og eg kunne sikkert dratt på jobb da, men da hadde nok ikke kvelden og morgendagen blitt noe bedre. Ble heller hjemme og brukte energien der. Hadde eg reist på jobb hadde eg ikke hatt overskudd til å vaske badet og børste Tassen. Dette må jo gjøres uansett, er greit at ikke Doc må gjøre alt selv om eg har dårlige perioder.

En ekte skatt!

Ut på ettermiddagen ble vi bedt bort i hagen til naboen, hun hadde rydda garasjen og skulle gi bort masse. Der var det jo mye rart, og mye spennende. Vi fant så klart noen skatter. Det ble nye lamper til nattbordet, en styggtøff ananaslampe til saloon, nye sko, Irish coffee glass, og ellers litt diverse.

Mye fint man kan finne i garasjen til naboen

Vi fant jo så mye at Doc måtte hente ATV’en for å få dette med hjem da. Nå har vi fått tørka av garasjestøvet og rydda dette på plass, og er tilbake på sofaen, igjen like sliten. Men men, eg har for det meste slappa av i dag, så eg tror det har gjort godt. Satser på å dra på jobb igjen i morgen.

Sykehuset ga meg knockout

Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut. 

Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart. 

Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?

Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!

Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!

Follow my blog with Bloglovin

Surrehuer…

Eg må slutte med å sovne på sofaen etter jobb… Da kommer jo bare innleggene mine ut så seint, eller det blir til at eg må poste de dagen etter! Enkelte dager stopper det helt opp, har vært mye sliten i det siste. Mens enkelte dager går den filosofiske delen av skallen min helt i spinn, og eg må liksom bare få det ut. I det siste har både Doc og eg hatt mye på hjerte, men nå har det jo stoppa seg litt igjen. Vi er noen gode surrehuer begge to…

Er kanskje ikke så spennende å høre, men eg har begynt på nye medisiner mens eg venter på biologisk medisin. Det er forresten litt fascinerende, for de tar ut noen antistoffer fra mus og putter i meg, så skal da betennelsen i magen forsvinne. Snodige greier det der. Men magen min kunne altså ikke vente i to uker på nye medisiner, og derfor går eg nå på noe eg egentlig ikke tåler bivirkningene på. Vel vel, det blir vel bra til slutt!

Doc ligger som et slakt på sofaen ved siden av meg her, det er en herlig type det. Han er jo så vant til å jobbe at han av og til glemmer hvordan det er å slappe av. Men han har lagt Tassen da, for Tassen begynte å mase før 21.30, ja han er litt rar, eneste bikkja eg vet om som maser på å få legge seg. Han skal være i buret med tre godbiter og pledd over innen kl 22, da er det noen runder med et teppe før han sovner.

Ellers kan vi vel si at vi ikke er veldig imponert over nye plattformen her på blogg.no, men det er nå i en flytteprosess, så det blir bedre. Nå har eg jo skjønt prosessen med det meste, så det kommer seg jo. Det vi ikke skjønner er hvordan vi kobler Google analytics opp mot bloggen, må legge inn en html kode en eller annen plass, men finner ikke ut hvor. Så foreløpig får vi ikke sett noe statistikk her. Men men, prosessen er jo ikke over, og dere lesere vil ikke merke så mye forskjell, så eg regner med dette blir bra til slutt. Bloggeren Bikerpus har foresten gitt meg litt tålmodighet, stikk gjerne innom bloggen hennes som takk fra meg her da. Hun er helt rå, by the way!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top