Gårsdagen ble litt annerledes enn den skulle blitt. Vi hadde flere planer, men ingen av de skjedde. Joda, nå er det helt normalt at enkelte planer går litt i dass her, og det var vel på en måte det som skjedde i går også. Først skulle eg og leieboeren trene, vi har nemlig blitt flinke der. Og i går kveld var vi invitert i et tretti-ti årslag. Vi hadde egentlig takka nei pga helsa, men tenkte å ta en liten overraskelsesvisitt om formen var bra.
Neida, formen var ikke helt bra i går. Eg våkna natt til i går av noen sjuke magesmerter som ikke kunne beskrives. Etter å ha lagt og vridd meg på sofaen noen timer, ringte leieboeren til legevakten for meg, og eg fikk beskjed om å komme bort med en gang. Hos legevakten ble det ikke mye venting, eg kom inn etter fem minutter.
Etter mange prøver og undersøkelser, kom legen frem til akutt oppbluss med mye betennelse i spiserør, magesekk og tarmer. Crohns’en har altså blussa veldig opp. Eg fikk noen sterke painkillers og beskjed om å ta det rolig noen uker.
Tilbake på sofaen hjemme sovna eg rimelig fort av painkillers, og de få øyeblikkene eg var våken var alt bare vondt. Fikk i meg et halvt egg i går, og så nesten ikke på tlf, var rett og slett for slapp og for mye smerter til at eg gadd blogge. Nei dette er ikke klaging, det er bare min hverdag med crohns – en usynlig kronisk sykdom.
