Leser av og til om folk som klarer å jobbe selv om de har en eller annen kronisk sykdom. Det er noe eg kan stille meg bak, for eg vet litt om hva det går i. Eg er selv i full jobb med flere kroniske sykdommer, og det går faktisk helt fint. Det å ha crohns er veldig individuelt, noen er gjerne sengeliggende, mens noen klarer å gjøre dagligdagse ting. Selv har formen min variert mye opp og ned. Mye bra i fjor, men de siste månedene har det blussa opp.
Det som er utfordringen min med crohns er at eg sliter med kronisk betennelse som forflytter seg rundt i så og si hele fordøyelsen, hvilket byr på alt fra munnsår til mageknip. Noen av symptomene er smerter som ligner både fibromyalgi og leddgikt, og det kan komme eksem og utslett på hele kroppen. Det murrer konstant i føtter, knær og rygg. Samtidig har eg noen hjertefeil og venter nå på operasjon. Mye ujevn hjerterytme tar egentlig mye av energien min, så eg er ofte sliten.
En lege eg gikk til noen ganger tidligere ville få meg over på trygd, han mente seriøst at eg ville få det så mye bedre som 100% ufør. Vel, kort sagt; eg gikk ikke til han flere ganger. Er det en ting eg har lært er det at blir man gående mye hjemme med slike plager, vil det etterhvert gå ut over psyken. Det gidder eg bare ikke. Eg elsker livet og nekter å bikke under, og mener derfor at hvis man presser seg selv litt ut i jobb, så får man til gjengjeld en utrolig helsegevinst psykisk. Det er så mye enklere å ha vondt fysisk enn psykisk.
Eg har dager hvor det fotbladene svir like mye som et mageplask fra 10 m, hvor det føles som eg har vært i ei kjøttkvern, hvor doringen ikke rekker å bli kald. Men så lenge eg klarer å kjøre bil klarer eg også å reise til jobb, og da møter eg opp og gjør det eg kan. Om eg så tar noen ekstra pauser, så gjør eg det med god samvittighet, for eg er faktisk på jobb, eg har muligheten til å føle meg nyttig i samfunnet, og det er en forbannet god følelse! Så selv om eg akkurat nå ligger på sofaen med brennende knær, totalt stiv rygg, dagsfersk eksem på armen på tross av DENNE, og mageknip, så gjør det ingen ting, for eg har det helt topp likevel. Da kan man faktisk like litt smerte, eller i det minste tåle det.
Det står det respekt av. Du har helt rett! Løsningen er ikke å gi opp jobben. Det er jo kjempe trist. Jeg hat jo jobbet på infeksjon og reuma og har møtt mange med chrons og ullseriøs kolitt. ( huff glemte skrivemåten🙈) men what ever. Du forstår. Lykke til! Må være en ting sykdom å leve med. Har du smerter hver dag? Eller har di noen pauser ?🙈
Smertene kommer og går hele tiden egentlig. Noen dager kan være uten smerter, noen dager fulle av smerter, og noen dager bare litt nå og da 😅 Rart hva man blir vant til.
Eg er blitt uføre, delvis pga nav som sliter med og finne ein jobb som kan passe meg og delvis pga fremdeles usikkerhet rundt min situasjon og blir da mange runder på Riksen. Når eg gjekk det skrittet i og bli uføre hadde vært på aap i 6 år, men litt til og fra jobb. Og det var mye usikkerhet rundt øknomien min. Nå så er eg uføre, er sikkret den ønomisk biten og eg har fått ein liten jobb som eg jobber når eg kan og føler for…så for meg har det vært litt vin vin situasjon 😊
Så bra du har en løsning som fungerer for deg 😉 Det er jo det viktigste, og så ønsker eg deg god bedring videre ❤️