Om du fulgte med i går så du nok hva vi skulle drive med i dag. I går hadde Doc bestemt OSS for å pusse opp, så mens han la gulv var eg på butikken og kjøpte maling. Planen var at eg skulle male yttergangen i dag, men Doc er jo rastløs som få, og har nok mark i ræva, så han klarte faktisk å grave frem et gammelt spann med eggehvit hvilket han mente han fikk bruk for.
Mens eg maskerte og forberedte meg på å male veggene blågrønn, begynte han å styre med dørene. Heldigvis fikk eg stoppa han og tatt meg av maskeringen der også, for han glemte nemlig å ta på brillene, da er det best eg gjør det.
Eg begynte med veggene, og uten å i hele tatt sjekke om fargene passa sammen begynte Doc å male dører og karmer eggehvite. Eg som sto faretruende plassert oppå ei trøe fikk hjerte i halsen og halvpanikk, men tok det lugnt, malte et bord ved siden av døra, og fikk se at det kanskje kunne gå. Doc mente det var kjempegreier, optimistisk som han var klinte han den eggehvite malinga bokstavlig talt utover døra.
Når du står i trøa og kjenner det begynner å svi i øya, det river i neserota og svimmelheten siger på, og oppdager at det er ikke malingslukta, men fisen til han som sitter på gulvet og ler. Da er det på høy tid med en pause. Pause ble det med en ferdigpizza i nebbet, og vi kunne gå på videre.
Etter godt og vel åtte timer med å stå i veien for hverandre kunne vi omsider si oss ferdige. Mens eg sto høyt og reiv maskeringen av så eg bare eggehvite flekker på gulvet, og det var ikke reint lite. Doc er nemlig den som dypper penselen helt til albuen når han maler, mens eg er av den litt mer forsiktige typen. Vel vel, begge fargene var heldigvis vannbasert, så vi kunne vaske bort alt fra gulvet.
Nå har vi virkelig vært så flinke at vi fortjener et ørlite glass vin, så mens eg skåler med hvitt, skåler Doc tilbake med rødt, mens vi klapper oss selv på skuldrene for pågangsmot på denne tredje søndagen i advent! Og så driter vi i at eg ikke fikk utført noe femikalender, Doc er nok mer glad for at gangen ble ferdig!
