Det skjer alltid noe uventa

Bråvåkna litt over sju og spratt opp av senga, svett og med harehjerte, forbanna på meg sjøl for å ha glemt å sette på vekkerklokka! Bare for så å oppdage at det var lørdag… Jaja, bare å kråle inn under dyna igjen og døvne bort i drømmeland. Doc som våkna av panikken min fikk nok ikke sove stort mer etterpå, men det sov jo eg gjennom likevel.

Da vi litt etterpå sto opp dro Doc og broren for å felle mer trær, for vi har ingen planer om å gå tom neste vinter heller vi, mens undertegnede la egne planer for dagen. Nå skulle eg få gjort så mye her! Starta med en dusj, selv om det for mange ville vært feil rekkefølge, og komplementerte med DENNE for å ikke tørke ut, billig og effektivt. Deretter vaska eg noen maskiner med klær mens eg strikka litt, fikk bytta på senga, og dro en klut over støv og flekker. Fornuftig så langt.

Sola titter frem for å lure oss med påskevær, men vi vet det bare er 49. januar!

Nå var tanken å bake boller til i morgen, sanke litt husmorpoeng og sånn. Men da været heller ville ha meg ut stakk eg og Tassen ut på jorde og lekte litt i sola, og etterpå ville eg vaske bil. Der skar det ut, for da kom Doc tilbake med ideen om å stikke bort til naboene en tur. Vi angrer ikke, det var ei meget trivelig stund med skravling og alt mulig.

Kvelden skulle gå med på avslapping, ergo null boller og bilvask. Det kommer flere dager. Da Doc skulle rydde kjøkkenet fikk han til sin store forargelse se at vasken var tett, ikke en dråpe rant ned. Nei da var det å åpne alle rør og titte. Etter mye knot, rør, og frustrasjon åpenbarte det seg tidenes fettpropp! Doc kunne da montere alt sammen igjen og tørke opp, dog med et bredt utvalg gloser underveis, mens eg prøvde febrilsk å få ut dagens blogg, som forøvrig kom litt seint!

 

Snap/Insta

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Dagen begynte rævva, men slutta bedre!

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Endelig!!!

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

 

Snap/Insta

Pinlig uhell under trefelling…

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

 

Snap/Insta

Effektivitet gir belønning!

Vi har hatt en nydelig lørdag i dag. Tassen vekka meg i grevens tid, til eggerøre a la Doc. Siden den nytes best varm var det bare å krype ut av rede, og slepe den dvaske kroppen ned trappene, med Tassen i armene. Han tør enda ikke gå ned trappene, selv etter to uker på slanking. Ja, for han har jo merka korona han også, og vekta hans gjør ikke trappene enklere, så han går bare opp og ikke ned.

Fint å se på mannfolk som jobber!

Etter en bedre frokost ble vi sittende og la maten synke litt. Ute var det et nydelig vær, sol og minimalt med vind, noe vi vurderte å utnytte. Som nevnt sist helg er jo strømregninga skremmende lesning, og med Putin, som det nå har klikka mentalt for, blir det vel ikke bedre med det første. Da er det greit å være selvforsynt med varme.

Staut kar, a gett!

Vi kledde på oss utetøy, tok med Tassen, og kjørte til skogs. Eller ut på et jorde hos en nabo da, han vil ha rydda skogkanten litt, så vi får lov å forsyne oss der. Er enormt med ved i de trærne som står der, og som mange sier, ved varmer flere ganger, så vi er veldig takknemlig for at vi har fått den ryddejobben.

Tassen har den viktigste jobben, holder utkikk etter farlige rovdyr!

Vi kjørte standard prosedyre, Doc felte trærne og kvista, eg rydda kvist og lessa kubbene på planet. Da dagens siste gran skulle bøte med livet var Tassen utålmodig, og eg var arbeidsledig for øyeblikket, så vi gikk oss en tur på jorde. Tilbake ved bilen var det bare igjen å lesse kubber, så eg vet ikke om turen var lang, eller om Doc bare var gysla effektiv. Uansett så monterte eg hver vår velfortjente Irish coffee da vi kom hjem, og jaggu ble det en til etterpå!

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Strømregninga motiverer!

Dæven, i dag har vi gjort noe annet enn å bare sitte i sofaen, og nei, vi er ikke på fest! Dagen starta vel egentlig da Tassen sto i senga og hoppa og bjeffa, for så å bite meg i nesa. Frokosten var på gang, og Tassen ville samle flokken så han kunne få rester. Det han enda ikke har lært er jo at han får minimalt med rester for tida fordi pandemien har påvirka vekta hans også.

Du vet det har bikka plussgrader når Tassen ligger i skyggen!

Mens vi spiste egg og bacon på loffskiver ble det nevnt om vi skulle gidde å virke litt, for begge har blitt like tafatte de siste to åra. Etter å ha drøyd det ut over hele formiddagen spratt Doc opp og sa vi måtte reagere, og han gjorde seg klar. Da dilta eg lydig etter og fant frem kler og utstyr.

Nydelig vær å drive ute i nå da.

Det var nå på tide å starte hogsten til neste vinters vedforråd. Vi har fortsatt igjen nok til en vinter etter fjorårets hogst, men sånn som ekspertene lover dyrere strøm de neste åra er det vel greit å alltid møte våren med fullt vedskjul. En grei nabo har stilt deler av skogen til rådighet, han er glad for at det blir rydda litt der, så det er vinn vinn.

Tommel opp for egen innsats!

Doc felte og kvista, mens eg rydda kvist, for vi har bare ei motorsag, og øksa glemte vi hjemme. Bare så sjukt surt at klokka mi gikk tom for strøm, for nå har eg ingen skritt å skryte av i dag. Ellers ingen skader å skrive hjem om, men det vi kan dele fra hogsten er at vi begge fikk mer energi av å drive ute i noen timer. Frisk luft, litt tungt arbeid og mye trakking i ulendt terreng var ikke så dumt det. Da er vi i gang med friskt mot og greier.

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

For slitne til øl!

Nok ei helg nærmer seg slutten, men denne helga har vi rett og slett ikke hatt tid til å legge merke til pandemien. Vi har vært så enormt driftige at vi hadde tenkt å unne oss ei øl i kveld, men samtidig så slitne nå at det orker vi ikke likevel! Hele gårsdagen gikk jo med til å hente og partere et villsvin.

Ready, set, go!

Dagen i dag har gått med på verdens beste treningsstudio, i naturen! Denne HER er forresten ikke dum når man skal jobbe fysisk hardt over tid. I vinter har vi felt ca 25-30 trær, og bare de fem første hadde vi henta hjem. I dag gjensto det da å hente hjem resten.

Disse stokkene er jo fryktelig tunge, vi sleit skikkelig sist med å løfte de på bil og henger. Selv med tømmerklo var dette en utfordring for to skrantne kropper. Derfor bestemte vi oss for å kappe alle stokkene på stedet, for så å ta de med hjem.

Som varm kniv i smør!

Doc fikk låne ei ekstra motorsag hos broren, så her var det ingen bønn, nå skulle begge jobbe! Greit, vi har kjøpt inn nye hørselvern, og eg fikk på meg vernebukse, så det skulle ikke være noe heft for en veloppdratt stril!

Doc satte i gang med de største stokkene, mens eg tok de minste, for Doc hadde den sterkeste saga. Vi har blitt steike god på arbeidsfordeling da, og samarbeidet er det heller ikke noe å si på. Ingen høylytt diskusjon verken i går eller i dag!

Godt slitne på siste vending!

Etter alt var kappa i ca 30-40 cm lengder måtte alt på bil og henger, og her var det stokker i alle tykkelser. Det å lempe tømmer sånn er jo helt klart bedre enn å stå på treningssenter og løfte på vekter eller sånne kettlebells, bøy og tøy, og tungt som pokker!

Det ble over seks timers jobb og fem vendinger med fullt lass på plan og henger, i tillegg til de stokkene som vi henta hjem på første hogst i vinter. Så får vi se an når vi kløyver og stabler. Sånn det ser ut nå kan det fortsatt bli mange ledige helger utover, men først må dere alle ha ei riktig god uke!

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Hel ved!

Ukas andre dag starta noe bedre enn mandagen, men det er vel ikke uvanlig. Finnes der noen voksne vettuge folk som liker mandag? Vel, det bør vel sies at eg forsov meg litt, men kom til gjengjeld kjappere i gang på jobb i dag. Lunsjen, som bestod av salat med blant annet bogskinke, kinakål og Thousand Island dressing, var forrykende frisk og god.

Synes faktisk dette bilde ble litt kult

Verre var det da eg kom hjem. Doc, som forøvrig var utålmodig, hadde frest noen ostepølser til en rask middag, for han ville ut å felle trær. Selv om eg visste den kom etter at eg slapp billig unna med fysiotimen i går, så var eg lite forberedt. Var vel egentlig mer klar for å ligge som en glassmanet på sofaen.

Det var bare å kaste seg rundt og bli med, er jo gratis trim og gratis varme!

Vel vel, her var det ingen «kjære mor», nå skulle det jobbes! Eg måtte dra fritidsklærne opp fra skittentøyskørja, for det at klærne var skitten var nemlig en litt for syltynn unnskyldning da de likevel skulle svettes i og skitnes til mer. Påkledd og klar, med vannflaska under armen, og en fleecejakke over armen, kunne eg sette meg i bilen hvor Doc og Tassen venta.

Greit å drive ute i dette været! (Og ja, dette bilde ble også kult)

Myten at veden varmer flere ganger kan vi nok bekrefte, neste års ved har alt varma ganske så mye her, og den skal varme mer når vi kapper og stabler den. Det skulle ikke mye til før svetten rant. Doc hogde og eg tok kvisten, altså som vanlig, og sola sto og varma i tillegg. Det var en bra dag å felle trær tross min fraværende energi, så kan eg ligge på sofaen og gomle sjokolade med litt bedre samvittighet resten av kvelden!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kald ræv og blodsvette!

Et strålende vær i dag, og med frisk energi fra gårsdagens sosiale samvær var det på tide å gjøre noe fornuftig her. Men først måtte vi ha frokost. Mens Doc varma opp en blodklubb tok eg resten av brød-i-kø fra fredagen, satte den på svak varme i ovnen og glante litt på TV i mellomtida. Da Doc en time seinere spurte om eg var klar for felle trær kom eg brått på smørbrødet som hadde lagt i ovnen over en time.

Friskt og godt vær å jobbe i!

Etter å ha knaska i meg halvsvidd kavring med skinke og persillesmør var også eg klar, og ferden bar over jorde til en nabo. Det var ikke så kaldt i dag, -8 viste det i Subaruen, hvilket er perfekt til å felle trær. Og med denne genseren HER trenger eg ikke jakke heller!

Doc med motorsaga pent ramma inn av kvist, tømmer og sola

Etterhvert som trærne falt som fluer for Doc, gikk eg over med øks og tok kvisten, og du kan trygt si vi ble svett begge to. At veden varmer flere ganger er ingen myte. Men da vi var så dum å forsøkte oss på en ørliten pause ble vi straffa med kald ræv og frost på hele kroppen, så det var bare å kaste oss rundt og fortsette. Enda så tungt som det begynte å bli, både å hogge og rydde kvisten, turte eg ikke ta flere pauser, var livredd for å bli kald igjen.

Pust i bakken ble kald i baken

Største utfordringen ble uansett for oss begge nesa. Doc dro stokkene sammen i hauger med tømmerkloa, mens eg rydda resten av småkvisten. Da vi begge gikk mye bøyd fikk nesene fritt spillerom, og flimmerhårene hadde ikke nubbesjanse til å holde igjen noen ting. Heldigvis hadde vi med en dassrull, for det må vi alltid ha med våre uforutsigbare mager, så vi kunne snyte oss underveis.

Prosjektleder følger «nøye» med!

Ti trær tok vi i dag, og det har til sammen blitt 20 trær i år, så det begynner jo å bli bra. Det blir nok til at vi tar noen flere trær, og siden skal alt dette kløyves og stables i låven. Blir nok en grei mengde til neste vinter dette, og vi har fått kjørt både muskler og kondis underveis. Og utrolig nok ingen skader i dag!

Er jo litt idyll å få mulighet til å hogge egen ved i sånne omgivelser!

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kan jo ikke svikte!

Eg hadde faktisk tenkt å droppe bloggen i dag, fordi eg er litt lei av å fortelle dere hvor lite som skjer her. Men så har eg fått flere mld fra lesere i det siste, om at denne bloggen er ett av høydepunktene i denne kjedelige tida, og at det faktisk er hyggelig å se hva vi driver med her. Det er selvsagt stas å høre at man gjør noe positivt for andre, og hvis dette er til nytte kan vi jo ikke ta pause fra bloggen.

I mangel på bilder fra dagen får dere en reprise av sist trefelling.

Som vanlig har eg gjort fint lite i dag, mens Doc var møkk lei av både meg og sofaen, så han stakk ut for å felle noen trær. Egentlig er jo det litt vinn-vinn på flere måter, for vi går mer eller mindre på hverandre hele tida her. Mens gubben bare brummer spyr dragen flammer, ikke bra. Da er det nydelig med aleinetid.

Må ærlig si eg har vært ørlitegranne bekymra for gutten, for man hører ofte om folk som skader seg under trefelling. Da eg ikke fikk svar på mld måtte eg overbevise meg selv om at han var veldig opptatt, og ikke lå under en stokk. Og for å ikke tenke mer på dette tok eg en tur med Tassen, og tok en time med hjemmetrening.

Ikke så kaldt i dag da, passe temp for Tassen til litt lek i snøen etter tur!

Joda, du leste riktig; hjemmetrening. Det har seg sånn at eg har fått et program av fysioterapeuten, og det må eg gjennom tre ganger i uka. Satte på Melodi Grand Prix i NRK nett TV, fant frem stol, dette strikket HER og en tørkerull, og satte i gang. Tørkerullen var til å klemme sammen mellom anklene mens eg løfta beina. Nå er jo dette et program lagd for min ødelagte lårmuskel, så det har lite hensikt å dele dette med allmenheten.

Men eg må ærlig få sagt at noen av årets bidrag i MGP kan med godviljen se ut som en svak parodi på 80 tallets MGP. Hittil beste i år er uten tvil Raylee, TIX og Jørn.

Ellers er våre siste ord for kvelden at det er helt ok at polet i Oslo og omegn åpner Vinmonopolet igjen, må være mye bedre det enn å spre smitten utover alle nabokommunene. For det er jo helt tydelig at folk ikke klarer å overleve ei helg uten polvarer.

Utedag med mosjon og frostskader!

Så blei det ikke noe skriverier i går, og det av flere grunner. Det har jo unektelig vært lite å skrive om de siste dagene, men i går da vi ikke satt hjemme i sofaen tok vi likevel en velfortjent fridag. Vi var på årets første julemiddag hos svigers hvor vi ble servert kalkun, det var bare oss fire. Svigermor hadde til og med lagd nøttefri waldorfsalat siden eg reagerer på nøtter, og sausen var nesten som sjokolade. Et himmelsk måltid der altså, toppa med champis og hjemmebrygg, og desserten var karamellpudding.

Er visst populært å ta bilde av Rolex’n sin på ei dyr champis, her er mitt bidrag fra middagen i går!

Siden det ble noe overspising i går, med chips oppå det hele, var det på tide med litt mosjon her i dag. Og Doc hadde planene klare. Det var nemlig intet mindre enn litt hogst, altså å felle noen trær for naboen mot at vi får veden. Joda, det skulle da være grei jobb det, men i -10 var det i kaldeste laget for både trivsel og bevegelighet. Joda, noen jobber ute året rundt, det har begge vi gjort før også, men det finnes grunner til at vi ikke gjør det lenger.

Doc’en i røyken!

På med stilongs og ull, og frem med lue, pannebånd, skjerf, hansker og denne HER. Nå var det bare motivasjonen som mangla, og eneste eg kunne gjøre for å hale ut tida litt var å sette meg på dass. Det er det eneste han skjønner, for vi er ikke så ulik på det område.

Ingen vei? Ingen problem!

Motivasjonen uteble, men vi måtte likevel kjøre. Mulig eg ikke hadde behøvd å bli med, men med Doc sin flaks, hvem hadde funnet han om noe skulle skje? Nei, eg måtte bli med, så kunne eg like gjerne gjøre litt nytte for meg eg også. Tassen var også med, men bare for å observere.

Litt som på tegnefilm, snøen står igjen i lufta mens treet faller.

Doc felte trær som om aldri hadde gjort annet, og da de falt kunne eg gå over med øks og kviste. Skal nevnes at ene treet han felte sneia naien hans da det spratt opp litt, men foruten det gikk alt strålende. Doc fikk kappa det i litt mindre lengder så vi kunne laste det på plan og henger, og nå har vi fått det hjem til gards.

Dask på stubben!

Angående den kulden sliter vi litt enda begge to. Av en eller annen mystisk grunn er eg grisekald bare på hoftene, mens Doc av en mer logisk årsak er nummen i noen tær. Han trakka uti bekken. Ellers er vi ved godt mot, og satser på å ta flere trær neste helg!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top