Et strålende vær i dag, og med frisk energi fra gårsdagens sosiale samvær var det på tide å gjøre noe fornuftig her. Men først måtte vi ha frokost. Mens Doc varma opp en blodklubb tok eg resten av brød-i-kø fra fredagen, satte den på svak varme i ovnen og glante litt på TV i mellomtida. Da Doc en time seinere spurte om eg var klar for felle trær kom eg brått på smørbrødet som hadde lagt i ovnen over en time.
Etter å ha knaska i meg halvsvidd kavring med skinke og persillesmør var også eg klar, og ferden bar over jorde til en nabo. Det var ikke så kaldt i dag, -8 viste det i Subaruen, hvilket er perfekt til å felle trær. Og med denne genseren HER trenger eg ikke jakke heller!
Etterhvert som trærne falt som fluer for Doc, gikk eg over med øks og tok kvisten, og du kan trygt si vi ble svett begge to. At veden varmer flere ganger er ingen myte. Men da vi var så dum å forsøkte oss på en ørliten pause ble vi straffa med kald ræv og frost på hele kroppen, så det var bare å kaste oss rundt og fortsette. Enda så tungt som det begynte å bli, både å hogge og rydde kvisten, turte eg ikke ta flere pauser, var livredd for å bli kald igjen.
Største utfordringen ble uansett for oss begge nesa. Doc dro stokkene sammen i hauger med tømmerkloa, mens eg rydda resten av småkvisten. Da vi begge gikk mye bøyd fikk nesene fritt spillerom, og flimmerhårene hadde ikke nubbesjanse til å holde igjen noen ting. Heldigvis hadde vi med en dassrull, for det må vi alltid ha med våre uforutsigbare mager, så vi kunne snyte oss underveis.
Ti trær tok vi i dag, og det har til sammen blitt 20 trær i år, så det begynner jo å bli bra. Det blir nok til at vi tar noen flere trær, og siden skal alt dette kløyves og stables i låven. Blir nok en grei mengde til neste vinter dette, og vi har fått kjørt både muskler og kondis underveis. Og utrolig nok ingen skader i dag!
