Hogst

På bygda / DIY05.02.202305.02.2023

Pinlig uhell under trefelling…

At det er bivirkninger i disse medisinene finnes der ingen tvil om her, men det er ikke noe farlig. Sto opp i dag etter lite søvn, og væromslaget får mesteparten av skylda da Doc også var litt svimete. Her i Costa del Autoimmun er vi godt synkronisert hva været angår, så frokosten måtte la vente på seg i morges. Ingen av oss gadd styre med noe, men gleden var stor da vi kom på kjøpepannekakene i kjøleskapet.

En usunn, men god frokost ble dermed inntatt i form av pannekaker med syltetøy, etterfulgt av en pust i bakken i sofaen. Helt til Doc kom med sitt geniale forslag; næææh, skal vi høgge litt ved da eller? Off, joda, vi burde vel det, responderte eg. Utfordringa var bare magen, den reagerer på medisinen med både knip og noen ekstra doturer, så dette kunne bli spennende.

Største stokken måtte vi dra opp med Forden da ingen av oss ville ofre ryggen. Greit med ordentlig bil da!

Vi gjorde oss klare, tok to tre ekstra turer på dass, hadde kakao på termos og stakk. Det var jo et nydelig vær da, -3 og skyfri himmel over tåka. Tåka letta jo litt innimellom, slapp liksom frem sola for å varme oss bittelitt da vi tok pauser. Rett og slett en perfekt dag å hogge ved på. Det var vel egentlig bare denne magen som var litt tvilsom, men eg tok meg ikke tid til å bekymre meg for det.

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Etter et par timer hadde vi fått ned 12 trær, kvista de og kappa i stokker. Effektive som få vettu. Doc kappa og eg bar bort kvist, det gikk jo som en lek dette. Det var bare ett tre som holdt på å treffe meg, og da eg hoppa unna så eg at Doc også måtte kaste seg til side ved stubben, fordi treet spratt litt. Det var da det gikk gale. Turte ikke nevne noe for Doc, og håpte han ikke skulle merke noe. Vi gjorde oss ferdig og dro tilbake.

Hardt arbeid krever pust i bakken med sola i nakken.

Tassen var helt tulling i bilen, måtte sikkert på do han også. Eg tilbød meg å gå hjem med han, sånn for å unngå å bli oppdaga selv. Det var nok lurt, for Tassen måtte ordentlig på do han også. Hjemme gikk eg rett på dass, men der vitna det da ikke om noe uhell? Hadde det bare vært luft? Jaggu! Heldig med den gitt, derfor Doc ikke hadde merka det ja! Godt å få føle på litt flaks også. Og ut på kvelden kom vi på kakaoen vi hadde glemt, men den var jaggu brennheit enda, så da fikk vi varmen i oss også!
Flere bilder ligger på Instagram!

0 kommentarer

På bygda / DIY26.02.202226.02.2022

Effektivitet gir belønning!

Vi har hatt en nydelig lørdag i dag. Tassen vekka meg i grevens tid, til eggerøre a la Doc. Siden den nytes best varm var det bare å krype ut av rede, og slepe den dvaske kroppen ned trappene, med Tassen i armene. Han tør enda ikke gå ned trappene, selv etter to uker på slanking. Ja, for han har jo merka korona han også, og vekta hans gjør ikke trappene enklere, så han går bare opp og ikke ned.

Etter en bedre frokost ble vi sittende og la maten synke litt. Ute var det et nydelig vær, sol og minimalt med vind, noe vi vurderte å utnytte. Som nevnt sist helg er jo strømregninga skremmende lesning, og med Putin, som det nå har klikka mentalt for, blir det vel ikke bedre med det første. Da er det greit å være selvforsynt med varme.

Vi kledde på oss utetøy, tok med Tassen, og kjørte til skogs. Eller ut på et jorde hos en nabo da, han vil ha rydda skogkanten litt, så vi får lov å forsyne oss der. Er enormt med ved i de trærne som står der, og som mange sier, ved varmer flere ganger, så vi er veldig takknemlig for at vi har fått den ryddejobben.

Tassen har den viktigste jobben, holder utkikk etter farlige rovdyr!

Vi kjørte standard prosedyre, Doc felte trærne og kvista, eg rydda kvist og lessa kubbene på planet. Da dagens siste gran skulle bøte med livet var Tassen utålmodig, og eg var arbeidsledig for øyeblikket, så vi gikk oss en tur på jorde. Tilbake ved bilen var det bare igjen å lesse kubber, så eg vet ikke om turen var lang, eller om Doc bare var gysla effektiv. Uansett så monterte eg hver vår velfortjente Irish coffee da vi kom hjem, og jaggu ble det en til etterpå!

0 kommentarer

På bygda / DIY, Typisk Doc&Dask19.02.202219.02.2022

Strømregninga motiverer!

Dæven, i dag har vi gjort noe annet enn å bare sitte i sofaen, og nei, vi er ikke på fest! Dagen starta vel egentlig da Tassen sto i senga og hoppa og bjeffa, for så å bite meg i nesa. Frokosten var på gang, og Tassen ville samle flokken så han kunne få rester. Det han enda ikke har lært er jo at han får minimalt med rester for tida fordi pandemien har påvirka vekta hans også.

Du vet det har bikka plussgrader når Tassen ligger i skyggen!

Mens vi spiste egg og bacon på loffskiver ble det nevnt om vi skulle gidde å virke litt, for begge har blitt like tafatte de siste to åra. Etter å ha drøyd det ut over hele formiddagen spratt Doc opp og sa vi måtte reagere, og han gjorde seg klar. Da dilta eg lydig etter og fant frem kler og utstyr.

Det var nå på tide å starte hogsten til neste vinters vedforråd. Vi har fortsatt igjen nok til en vinter etter fjorårets hogst, men sånn som ekspertene lover dyrere strøm de neste åra er det vel greit å alltid møte våren med fullt vedskjul. En grei nabo har stilt deler av skogen til rådighet, han er glad for at det blir rydda litt der, så det er vinn vinn.

Doc felte og kvista, mens eg rydda kvist, for vi har bare ei motorsag, og øksa glemte vi hjemme. Bare så sjukt surt at klokka mi gikk tom for strøm, for nå har eg ingen skritt å skryte av i dag. Ellers ingen skader å skrive hjem om, men det vi kan dele fra hogsten er at vi begge fikk mer energi av å drive ute i noen timer. Frisk luft, litt tungt arbeid og mye trakking i ulendt terreng var ikke så dumt det. Da er vi i gang med friskt mot og greier.

0 kommentarer

På bygda / DIY10.01.2021

Utedag med mosjon og frostskader!

Så blei det ikke noe skriverier i går, og det av flere grunner. Det har jo unektelig vært lite å skrive om de siste dagene, men i går da vi ikke satt hjemme i sofaen tok vi likevel en velfortjent fridag. Vi var på årets første julemiddag hos svigers hvor vi ble servert kalkun, det var bare oss fire. Svigermor hadde til og med lagd nøttefri waldorfsalat siden eg reagerer på nøtter, og sausen var nesten som sjokolade. Et himmelsk måltid der altså, toppa med champis og hjemmebrygg, og desserten var karamellpudding.

Er visst populært å ta bilde av Rolex’n sin på ei dyr champis, her er mitt bidrag fra middagen i går!

Siden det ble noe overspising i går, med chips oppå det hele, var det på tide med litt mosjon her i dag. Og Doc hadde planene klare. Det var nemlig intet mindre enn litt hogst, altså å felle noen trær for naboen mot at vi får veden. Joda, det skulle da være grei jobb det, men i -10 var det i kaldeste laget for både trivsel og bevegelighet. Joda, noen jobber ute året rundt, det har begge vi gjort før også, men det finnes grunner til at vi ikke gjør det lenger.

På med stilongs og ull, og frem med lue, pannebånd, skjerf, hansker og denne HER. Nå var det bare motivasjonen som mangla, og eneste eg kunne gjøre for å hale ut tida litt var å sette meg på dass. Det er det eneste han skjønner, for vi er ikke så ulik på det område.

Motivasjonen uteble, men vi måtte likevel kjøre. Mulig eg ikke hadde behøvd å bli med, men med Doc sin flaks, hvem hadde funnet han om noe skulle skje? Nei, eg måtte bli med, så kunne eg like gjerne gjøre litt nytte for meg eg også. Tassen var også med, men bare for å observere.

Litt som på tegnefilm, snøen står igjen i lufta mens treet faller.

Doc felte trær som om aldri hadde gjort annet, og da de falt kunne eg gå over med øks og kviste. Skal nevnes at ene treet han felte sneia naien hans da det spratt opp litt, men foruten det gikk alt strålende. Doc fikk kappa det i litt mindre lengder så vi kunne laste det på plan og henger, og nå har vi fått det hjem til gards.

Angående den kulden sliter vi litt enda begge to. Av en eller annen mystisk grunn er eg grisekald bare på hoftene, mens Doc av en mer logisk årsak er nummen i noen tær. Han trakka uti bekken. Ellers er vi ved godt mot, og satser på å ta flere trær neste helg!

0 kommentarer