YATZYKONGEN DOC!

Noen dager på campen gjorde virkelig godt, kjenner kroppen virkelig har godt av det. Vi har stort sett sittet rolig og slappa av hele tida, bare vandra noen turer med Tassen, og noen runder på sanitæranlegget så klart. Vi blir stadig bedre kjent med de andre på campen, det er mye hyggelige og hjelpsomme folk der. 

I går var vi på jakt etter parasoll, og en levegg hadde jo vært greit. Da kom det en kar gående og sa han hadde funnet en parasoll som skulle kastes, og nabodama hadde en parasollfot ekstra. Da vi gikk litt lenger ned på campen for å hente parasollen hadde dem jaggu en levegg ekstra liggende, da var vi jo litt lenger på vei. 

Sånn ca tre minutter etter at parasoll og levegg var på plass på plattingen kom drittværet. Lyn og torden i det uendelige, og himmelen åpna seg skikkelig! Det ble små elver på hele plassen, og helt umulig å være ute. Da var det godt å ha fortelt og et tetta vogn, ja for den var ikke tett i utgangspunktet, mer om det HER.

Nina og Jonny kom inn til oss, og Doc laga gryterett til oss. Var faktisk godt med noe annet enn grillmat da, og alle spiste seg god og mett. Etterpå tok vi noen slag med yatzy igjen, det har blitt standard på camping, kan faktisk være ganske så moro så lenge Doc ikke vinner. Han er en dårlig vinner. I går vant han begge rundene, ene med 440 poeng, har til og med lagd t-skjorte med «yatzykongen» bare for å gni det inn. 

I dag reiste vi jo hjem litt tidlig fordi vi skulle få besøk av en med et stort kamera. Men da vi kom hjem sto det plutselig en Mini Cooper og ei Poletta på tunet, hvem andre enn søstera mi Monica kunne det være? Joda, Bingobanden camping er jo åpen i tide og utide, så hun satt og lurte på når sanitæranlegget åpna. Etter en dotur og en dusj var hun fornøyd da. Og da gjesten med kamera var fornøyd, satte vi snuten ned mot campen igjen. Monica ville jo se hvordan vi har fått det der, er så lettvint og greit når hun har senga si med. Så nå skal avslappende posisjon inntas igjen, kroppen trenger mer hvile.

 

Shut down for kroppen min…

Noen som har merka at vi ikke har blogga like mye i det siste? Er bare fordi eg har vært for sliten til å gidde å skrive, sorry, skal prøve å oppdatere litt. Har altså blitt sykemeldt igjen da. Har fått erfare hva som skjer med crohns når kroppen utsettes for stress, i kombinasjon med mye varme og endring i medisinering. Blir altså helt utkjørt, og smertene er tilbake, så eg har fått beskjed om å ta det rolig for å prøve å stabilisere magen igjen. 

Hjemme er det alltid mye å gjøre. Prøvde å sitte i sofaen, men det gikk ikke lenge før eg rørte på meg. Var det ikke eg selv som begynte å gjøre noe, kom Doc og ba meg gjøre alt mulig, og i tillegg hjelpe han med alt mulig rart. Han klarer jo heller ikke å slappe av, det er kul umulig for begge to så lenge vi er hjemme. 

Om vi skal klare å senke skuldrene og faktisk ta det piano må vi reise bort, enten på hytta, eller på campen. På plassen vår på campen har vi fått det helt i stand både i vogn og i fortelt, mangler bare levegg og parasoll utenfor. Og gjerne noen flere stoler, for de knekker fortløpende her tydeligvis. Vi har to lenestoler, det holder jo til oss da.

Naboen som kom med to stoler i går, klarte å knekke den ene i dag. Det burde vært på film!

Derfor reiste vi ned hit, for å sitte stille og rett og slett drite i verden. Skuldrene er senket, og vi har sittet stille det meste av tida. Litt ute på plattingen, og litt inne i forteltet. I sta var Mette og Jack innom på visitt for å se hvordan det sto til med oss, var hyggelig med «sykebesøk». Da var vi faktisk å duppa oss på stranda, måtte kjøle oss ned da sola sto på som verst. Doc og Jack fikk også oppdrag å fikse bikinien til en nabo, dem klarte det til slutt da. (Øverste bilde) Ole Kristian titta også innom, han var på vei forbi, så det var jo også koselig.

 

 

Ellers hadde vi jo skillemåling her, mye rare skiller som dukker opp etter en sånn sommer ja. Doc med puppeskille, Jack med hvite sokker, og slippersa mine…

 Akkurat nå sitter eg i forteltet og ser ut på regnet som endelig kom, mens Tassen og Doc sløver. Fredag må vi hjem en tur, da får vi besøk av noen med kamera. Vi kan dessverre ikke utdype mer om det annet enn at vi er meget spente!

 

Blir bare så lei meg…

Nå må eg faktisk få lov til å klage litt, for eg blir lei meg av enkelte ting. Det går snakk om at vi tar penger fra innsamlinga til Superselma. Lurer dere på hvordan vi gjør ting her kan dere enten spørre oss, eller prøve å lage til en lignende hagefest selv, for det er nemlig ikke gratis. 

Ifølge ryktene skulle vi i fjor reist på country cruise for pengene vi samla inn. Sannheten? Mamma hadde utlegg for både loddbøker og premier, og hun hjalp oss mye med loddsalget. Det hun egentlig skulle ta fra disse inntektene for å dekke sine egne utgifter fra privat lommebok, valgte hun å faktisk kjøpe tur til meg og Doc for. Så den turen fikk vi faktisk av mine foreldre fordi dem ville gi oss noe for innsatsen vår. Superselma fikk hele overskuddet i fjor på 10 000 kr, det kan du lese om HER

I år har det også gått rykter om at vi har tatt penger fra overskuddet til oss selv. Vel da kan vi si at overskuddet ble jo så klart regna ut etter at alle utgiftene er betalt, og noe har vi til og med måtte ta fra egen lommebok. Det som sto igjen på festkassen når alt var betalt var 40 000 kr, og det har Superselma fått, det kan du se HER

Hvorfor det går slike rykter skjønner ikke eg, er det misunnelse fordi vi får til noe bra? Ikke godt å vite. Men folk bør ikke snakke før dem har prøvd å lage til noe slikt selv. En sånn hagefest koster langt over 100 000 kr, mesteparten fikk vi inn via billettsalg, mens noe har vi som sagt tatt fra egen lommebok. Om folk da mener vi er egoister fordi vi betaler utgifter før vi regner ut overskuddet, så får det faktisk bare være. Det som skjer er bare at pågangsmotet våres knekkes litt av sånne rykter, så om dere ikke vil ha mer hagefest og innsamling til Superselma er det bare å fortsette å spre rykter!

 

 

CAMPING FOR HELSA

(Best buddies på dans på campen)

Det er ingen hemmelighet at crohns og varme ikke passer veldig godt sammen, så denne sommeren har eg vært mye sliten. Nå har mye av smertene begynt å komme tilbake også, i tillegg til at kroppen ikke klarer ta opp like mye næring fra maten eg spiser. Da er det bare en ting som hjelper, å slappe av. Bare det å tenke på husarbeid gir meg faktisk mageknip. 

(Brukbar aircondition i forteltet) 

Men eg gidder jo ikke å la dette styre meg, eg vil jo kose meg som alle andre. Livsnyting er vel eneste faget eg har toppkarakter i, så da må man gjøre det beste ut av det. Campingen har blitt vårt fristed, der senker skuldrene seg automatisk, og der kan vi virkelig slappe av. Derfor kommer vi nok til å tilbringe mye tid her i sommer, og derfor var vi her i helgen. 

Vi har stort sett sittet i hver vår hagestol, og bare bevegd oss for å gå på do eller smøre på mer solkrem. Vi har vært storforbrukere av brus og snacks, og bare nytt livet fullt ut. Sløving på høyt nivå altså. 

(Tassen koser seg på camping) 

Fredagen var Tommy innom så vi kunne overrekke sjekken til Superselma fra hagefesten, mer om det HER. På kvelden satt vi hos Nina og Jonny og spilte yatsi faktisk, og det var utrolig moro. Sønnen til Nina mente vi var pensjonister hele gjengen, og det kan vel nesten stemme med at vi spiste surmelk og kavring etterpå. Litt seinere satt vi hos oss og løste verdensproblemer til klokka nærma seg ett. Forbipasserende stoppa innom fordi de hørte hvor gøy vi hadde det, men ikke alle trodde på det faktum at vi var helt edru alle fire!

Lørdagen kom Lene og Lars ned, de hadde med telt som de slo opp bak vogna vår. Livlige koselige folk. Det ble bading på stranda og mer yatsi, men lørdagen drakk vi bobler til yatsien, for det skulle være live musikk på campen. Mange hadde tatt turen opp til teltet for å høre musikk og svinge rockefoten, og stemningen var skyhøy, virkelig trivelig med variert musikk. 

I dag har eg sovet en del, for man blir jo så klart ekstra sliten av bobler og dans også. Men litt moro må man faktisk ha av og til, det blir i alle fall ikke bedre av å kjede seg eller sitte og synes synd på seg selv. Nå er vi hjemme igjen, og sofaen skal inntas ut kvelden med litt humor fra titteboksen. Vi tales ved!

VI GA BORT 40 000 KR

Her kommer en liten oppdatering om hva vi har gjort med pengene fra hagefesten! Siden det var så mange som var med å bidra på mange forskjellige måter, er det på sin plass med et innlegg nå som pengene er gitt bort. Det sies at; den største gleden en kan ha, er å gjøre andre glad. Og det er virkelig sant, vi har fått kjenne på den følelsen i dag. 

Vi hadde avtalt å møte Tommy, sjæfen i Superselma og far til Selma, i dag for å overrekke pengene. Han kom ned på campen her tidligere i dag, og først ble det jo litt prat om alt mulig rart egentlig. Så var det tid for å gi sjekken. Kan vel si det sånn at Tommy ble veldig glad, for tenk hvor mye han og teamet kan glede kreftrammede barn med denne summen!

For vår del er det også helt fantastisk, for det er ikke hver dag man kan gi bort 40 000 kr til en så fin sak. Og det er som Tommy sier, ikke nok med at Superselma får inn en sånn sum, men kontrastene ved at vi som Rednecks klarer å samle inn dette til en sånn sak, gjør det ekstra kult å motta det. Det viser jo bare at Rednecks er gode mennesker. 

Mer om Superselma kan du lese HER

Mer om hagefesten kan du lese HER

Om du vil gi støtte til Superselma kan du vipse ønsket sum til 77762

 

IKKE VINSTRA PÅ OSS!

(Første året sammen på Vinstra)

Siden 1999 har Doc drevet å reist på countryfestivalen på Vinstra, og siden 2003 har eg vært der. Siden 2014 har vi reist sammen. Vi har mange morsomme minner derfra, både hver for oss og sammen. Det var her Doc var på scenen og fridde til meg i 2014, ja fordi ingen av oss huska første frieriet da.

(Bilde fra like etter frieriet fra Doc i 2014)

Innsjekken for årets festival på Vinstra åpna vel litt ut på formiddagen i dag, og de fleste foregående år har vi vært blant de første i nettopp denne køen. Ikke i år. Nå sitter vi faktisk henslengt i hver vår ende i sofaen her, totalt uten planer om å reise opp dit. Vinstra (og festivalen på Seljord for den del) har mista sin sjarm, det er to ganske like festivaler med mye av samme musikken og opplegget. 

Det finnes flere grunner til at vi ikke gidder Vinstra mer, og en av grunnene er at det ikke lenger føles som en countryfestival. Det kan bytte navn til musikkfestival, for det er ikke mye som minner om ekte country der. Det er mange dyktige band og artister, men da i helt andre sjangere. 

En av artistene vi har sett der er jo Kurt Nielsen, altså en steike flink artist. Han har jo egentlig mye fin country, men når han valgte å breke Shes so high på en countryfestival, da forlot vi område. Ellers er det for mye vassendgutane, de har gått litt ut på dato og er mer danseband enn country. Hellbillies har også tapt seg stort. De siste årene har dem jo nesten bare spilt sin nye visemusikk der, hva er poenget med det? De var mye bedre og mer livlige før. Ellers gjør dem jo som mange andre norske band, skrur volumet til bristepunktet så man ikke hører hva dem synger. 

Det har flere år vært flaut å stå ved hovedscenen på Vinstra. Når et av disse norske rølpebanda er på, er tribune og dansegulv stapp fullt av overstadig berusa folk som hopper og skriker. Så når det da kommer en stor amerikansk artist på, som virkelig kan country, da er tribune og dansegulv nesten tomt. Fordi folk ikke har peiling på country. 

(Her ser vi hvor god plass det var på Aron Tippin i 2010! Det er forresten Doc som sto rett fremfor meg her, så vi møttes faktisk for 8 år siden!)

På campen har stemningen vært stort sett grei, bortsett fra at det er alt for slepphendt med hva som er tillatt. Drita fulle folk spyr og herjer uten at noen følger med, vi har sett folk måttet ta seg av naboene sine fordi det ikke er vakter å se på campen. Og dette med å spille musikk for egen tomt er bare tull, folk stiller opp med store høyttalere og spiller alle andre sjangere enn country. Det å våkne kl 05.30 til 28 forskjellige sanger hvor ingen er country, skal faktisk ikke være en del av en countryfestival. 

Nei dette har vi sett oss lei av, så vi kommer dessverre ikke tilbake til Vinstra. Vi har funnet en annen festival med bedre musikk og noe strengere regler, så vi kan kose oss uten for mye rølp. HER kan du lese om hvor vi kommer til å reise heretter. Hva er din favoritt festival?

 

TASSEN FÅR JAGE VILT

Flere av dere så sikkert på snap i går at eg lot Tassen jage ei elgku med to kalv, og noen har reagert på dette. Det er fullt forståelig at noen reagerer, for vi vet hva en hund kan gjøre med vilt. Det er snakk om instinkter, og bare noen få kjappe bevegelser før en kalv må bøte med livet. Men det at eg roste Tassen for å jage elg i går har faktisk gyldig grunn. Snappen ligger der frem til i kveld om noen fortsatt ikke har sett den. 

Mange av dere har sett hytteturen Doc og Kristian hadde i sesong 2 av Norske Rednecks, men få av dere vet hva som hendte meg da eg var aleine hjemme med Tassen. Gutta skulle være borte i to-tre dager, noe som vanligvis er null problem for meg så lenge bikkja passer på. Vi klarer oss jo stort sett, og sulter ikke ved brødskuffa. Var forberedt på å kose meg skikkelig de dagene. 

Da eg kom hjem fra jobb den mandagen hadde gutta reist, så eg gjorde den vanlige rutina med å løpe innom do før eg gikk ut med bikkja. Vi gikk en tur så Tassen også fikk gått på do, men det var på tilbakeveien panikken tok oss. Vi møtte ei elgku med to kalver, og hun var nokså sinna. Eg og Tassen løp alt vi orka, med elgkua i hælene, og da eg kom inn på gårdsplassen snubla eg så det sang!

Vel inne på sofaen begynte foten å hovne opp, men eg tenkte ikke mer over det før kveldsturen skulle tas. På med slippers og ut igjen. Tassen ble var på noe, men gikk på do og gjorde sitt. Da vi kom inn på gårdsplassen igjen sto pokker meg samme elgkua bak garasjen og venta, så eg fikk panikk og snubla igjen. Men vi rakk å komme oss i hus før elgen nådde oss. 

Morgenen etter var hele foten blå og dobbel størrelse, så eg ringte legen. Fikk time ganske kjapt, og ble henvist til Kongsvinger på røntgen. Heldigvis var ene bilen vår automat, så eg kom meg da frem, og ganske riktig var ett bein i foten knekt. Men da eg skulle kjøre hjem klikka det for termostaten i Cherokee?n. Automat eller ikke, eg kom meg ikke av flekken. 

Naf klarte ikke å skru ut termostaten og fylle vann, og i tillegg frakta meg i motsatt retning. Det hele endte med at eg måtte få to kompiser til å hente meg og bilen litt bortenfor Kongsvinger, og eg ble sykemeldt ut uka. Så når det kommer elg litt for tett på huset her, slipper eg gladelig Tassen ut i bånd.

EN FERIE UTENOM DET VANLIGE

 

Første etappe av ferien er vel overstått, og det var innmari godt å komme tilbake på jobben. Det skal vel nevnes at det ble bare halv dag i dag pga et lite sykehusbesøk først da, kan være greit å ta noen prøver og sjekke opp etter en sånn ferie. Ja eg sier en sånn ferie fordi vi har gjort ganske mye på disse to ukene, du har kanskje lagt merke til at eg har vært for opptatt eller sliten for å blogge.

Det starta jo med hagefesten forrige helg, det ble en braksuksess med en ganske fin innsamling til Superselma, mer om dette kan du lese HER. Det tar faktisk på å organisere en festival med over 300 mennesker som skal høre på to store liveband, og ellers skal kose seg i fire dager, men det var så absolutt verdt det.

Da denne helga var over tok vi oss noen avslappende dager på camping med familie, målet var å hente oss inn igjen, for ferden gikk videre til Skjåk torsdagen, da var det nemlig countryfestival i Skjåk. Denne festivalen har vi ikke prøvd før, men vi kjenner dem som driver den og flere som pleier å være der, og da etter å ha prata litt om det ble det sånn denne gangen.

Skjåk ja. Dette er uten tvil den desidert beste festivalen vi har vært på, ja til og med bedre enn CMA i Nashville! Det er et veldig bra utvalg av god country som man kan danse til, og litt mer seriøst opplegg enn flere av disse rølpefestivalene rundt om i landet. Plassen er gjennomført stilfull, alt harmonerer både i stil, mat, stemning, musikk, osv. Alle som jobber der er skikkelig vennlige og hjelpsomme, selgerne i bodene er smilende hele tida, og flere av artistene gidder faktisk å prate med publikum.

Nede på campen er stemningen like bra, om du spaserer en runde er det alltid noen som vil slå av en prat, eller gjerne tilby noe mat eller dram. Vi hadde selv fem plasser nå, like ved bandet Hilljacks, som hadde tre plasser. Her ble det jo liv og lått stort sett hele tida når dem ikke var på scenen da, super gjeng som også er helt fantastiske. De var også med på kirkekonsert, samt en konsert på Skjåkheimen for litt eldre cowboys and cowgirls. Rett og slett fantastisk.

Flere musikere som gjorde seg bemerka i helga var Fat Fred and the Possumhunters, de vet absolutt å lage liv. For å ikke nevne movesene til vokalisten, de var skremmende lik Doc, så likt at han ble satt ut selv. Ellers var Big-B på plass med sin kraftige stemme, han kan synge hva som helst, og det høres bra ut. Sie Gubba henta frem noen gamle minner med sine slagere, og Rotlaus lagde nye minner med topp sommermusikk. Nashville var det også bra liv i, mens Get Rhythm er eneste Johnny Cash coverband eg hører på. Det var en del flere artister der også, men dette var altså gjengen eg fikk med meg.

Tanken nå er at heretter kommer ikke vi til å reise på andre festivaler enn Skjåk, og selvsagt vår egen hagefest da. Det skal vel noe til å toppe denne sommeren, men det sier vi jo hvert år. Vel vel, nå er det noen timer på sofaen med Nascar, Coka Cola 600! 

Bilder er lånt fra venner/familie/Hilljacks