Ta ikke fra meg identiteten min!

Eg er en ganske åpen person, Doc også for så vidt. Vi er på ingen måte woke, vi tåler mye og blir ikke lett krenka, men vi har ingen ting i mot å lære om ting vi ikke vokste opp med. Nå for tida merker eg mye snakk om kjønn, hvor mange kjønn det er, og hvor mange forskjellige legninger. TikTok har mange videoer om temaet, og det er akkurat der eg har fått inspirasjon til dette innlegget.

Sånn eg ser det (min personlige oppfatning) er det bare to kjønn. Man blir født som hun eller han, innover- eller utovertiss. Og om noen graver opp likene av oss om noen hundre år vil de bare kunne slå fast hvilket genetisk kjønn vi hadde, altså mann eller kvinne.

Hva man identifiserer seg som er en helt annen sak, det kan være så mangt. Noen velger å bytte kjønn også, og det må man gjerne gjøre om det hjelper. Null problem for meg. Det er som muttern pleier å si; man trenger ikke forstå alt, men man bør kunne respektere det uansett. Klok dame det.

Doc er mann, eg er kvinne, enkelt og greit.

Men det er en ting eg reagerer på, som eg synes har gått litt langt. Vi som identifiserer oss som det kjønnet vi ble født i og er hetero, vi begynner nå å miste vår identitet som det vi faktisk er, nettopp kvinner og menn. Om du er født kvinne, identifiserer deg som kvinne, og liker menn, da kalles du i dag ciskvinne. Er du født mann, identifiserer deg som mann, og liker kvinner, da kalles du i dag cismann.

På TikTok blir vi såkalla ciskvinner omtalt som «person som kan føde» eller «person som menstruerer». Hva i alle dager skjedde her? Eg verken føder eller menstruerer så lenge eg bruker p-piller, eg nekter å bli fratatt min identitet som kvinne. Og eg er sikker på de aller fleste menn ikke vil bli omtalt bare som «person som kan befrukte».

Hva nå enn andre måtte føle seg som, identifisere seg som, eller operere seg til, så er vi fortsatt menn og kvinner. Eg respekterer hva du måtte gjøre og hvilken legning du har, men da må også du respektere at eg identifiserer meg som ei helt vanlig kvinne, dame, jente, eller hva enn. Eg er så mye mer enn en menneskeproduksjon eller månedlig bløder. Gjør hva du vil med din identitet, men vær grei å ikke ta fra meg min identitet, for da kan den gjensidige respekten bli utfordra.

 

Snap/Insta

Ukeslutt og morsdag!

En litt mildere drøm igjen i natt, men det er fortsatt rart å våkne og tro man er på samme plass som i drømmen. Vel, det var ingen anna råd enn å stå opp når Tassen bestemte det, så da flytta eg meg ned i stua. Noe matinntak ble det ikke med det første pga medisinen, men etterhvert stekte Doc litt falukorv som vi hadde på skiva. Det skjerper med noe stekt mat vettu, og så er det jo godt da.

Modifiserte oppskrifta til muttern!

Kvalmen har avtatt så pass at eg ikke har trengt de akupressurbånda i dag, det er jo vel og bra. Nå er det derimot ryggen som gir prøvelser, klarer nesten ikke løfte høyre arm for det er så vondt. Det er da eg tenker på den bakkestjerna som enda står rakrygga, det skal jaggu eg og gjøre! For å holde ut har eg tatt det helt piano i dag, eneste eg har gjort var noen turer med Tassen, og å lage middag, da sto kjøkkenmaskina for verste jobben. Oppskrift på min kjøttpudding finner du HER.

Nå blir du delt offentlig, men du er for god til å ikke deles!

Siden det er morsdag vil eg benytte meg av sjansen til å gratulere muttern, hun har gitt meg mye pågangsmot og er nok litt av grunnen til at eg ikke gir opp når dagene er fylt med møkkahelse. Den dama er jaggu fresh, holder seg godt, er med på alt som er moro, og ikke minst har hun nok verdens største hjerte! Kjempeglad i deg mamma ❤️

Nå er planen å klare å komme meg på jobb i morgen, er nummeret før eg begynner å pusse opp for å få litt forandringer her hjemme. Det blir vel noen Paraceter, så går det nok greit å jobbe. Eneste eg gruer meg til er dusjen da det blir spennende å se hvor reint eg får håret med venstrearmen. Og med det er denne uka også vel blåst, starter neste uke med nytt friskt mot, og satser på det går bedre. Ha ei fortreffelig uke!

 

Snap/Insta

Kjøttpudding a la Dask!

Middagen i dag ble hjemmelagd kjøttpudding, hvilket eg sto for. Har du ei sånn HER gjør jo den hele jobben, eneste kjedelige er å måtte vaske den etterpå, for eg er lat. Puddingen er passe fast, litt saftig, og veldig god! Du trenger

500 g kjøttdeig
0,5 dl melk
1 ss mel
1 ts potetmel
1 ss olje
1 egg
1 sjalottløk
2 fedd hvitløk
0,5 ts dijonsennep
0,5 ts rosmarin
Salt og pepper, og ellers krydder du liker

Ordentlig god søndagsmiddag!

Rasp løken smått og finhakk hvitløken, og ha alle ingredienser i en blender. Eg kjørte den i ca 10-15 min på middels styrke for å få en fin masse. Vil du ha det grovere setter du ned styrken eller kjører det litt kortere. Bare pass på at det blander seg godt.

Fordel deigen i en smurt brødform. Leieboeren vi hadde tidligere lærte meg det geniale trikset å «tørke av» smørpakken med papir for så å gni det i formen, lettvint og lite går til spille.

Dette steikes på 180 grader i ca 35-40 min, men følg litt med, ikke alle ovner er like dårlig som vår! Etter steiking er det litt kraft i formen, det er godt i brun saus til, og ellers poteter og det du liker av grønnsaker til!

 

Snap/Insta

Hadde dødsangst i natt!

Endelig lørdag? Tja, så mye eg har vært syk i det siste, og Doc uten jobb, så er nok det eneste som skiller helg fra uke dip til chipsen. Tassen var som vanlig på ballen og vekka mor i morges, når han vil noe er det bare å adlyde. Da eg sto opp trodde eg det fortsatt var grytidlig, men sannheten er at det var så langt ut på morgenkvisten at kvisten nesten knakk. Eg hadde nemlig ikke sovet mye i natt.

Nå har eg nemlig oppdaga enda en bivirkning på disse hersens pillene, ekstremt realistiske drømmer, og de er helt sjuke. De tre-fire siste dagene har eg blitt jagd av både dinosaurer og radikale terrorister, og når eg våkner er eg ikke i senga mi, men i ei grav. Dyna, puten og madrassa føles som jord, og det tar noen minutter før eg faktisk er våken nok til å skjønne hvor eg er. Var oppriktig redd for livet mitt, da blir det ikke mye søvn vettu.

Kvalmen er i det minste over, så eg får gjort noe!

Vel vel, sånn ellers har eg vært i ok form i dag. Doc dro for å felle flere trær, så da fikk eg fred til å vaske badet og kjøkkenet, og tørke litt støv her. Følte meg til og med flink. Eg lagde til og med middag til Doc kom tilbake. Ikke at det var store greiene da, vårruller med ris, men godt nok. Doc var da fornøyd han. Og så det vanlige da, godteri og snacks, det er jo lørdag!

Men eg vil dele en artig sak; Det sto ei bakkestjerne i grøfta på seinsommeren. Eg så den hver dag til snøen kom, da ble den helt borte i brøytekanten. Så smelta snøen og den kom litt til syne igjen. Etter mange brøytekanter, kulde og mye ruskevær, står den like fordømt enda. Dog uten blomster, men like rakrygga. Eg valgte å sammenligne meg med denne bakkestjerna, for selv om blomstrene mine visner når helsa får sine prøvelser, så kan du banne på at eg gir fanden ikke opp!

 

Snap/Insta

Trist, men fint

Jaggu vart det fredag igjen, og den er god akkurat nå. Kan være eg hadde fiksa å dra på jobb i morges, men det måtte uansett utgå. Vi sto opp i vettug tid, stelte oss og spiste en enkel frokost. Tassen var litt fortvila da vi hadde kledd oss i plagg vi ikke går i til daglig, han skjønte vi skulle utomhus. Eg hadde på DENNE buksa for anledningen, både fin, lang nok og komfortabel. Det var plussgrader, så vi slapp tine bilen, det var bare å dytte en dentastix i Tassen og kjøre.

Synes de har ei flott kirke i Sør-Odal’n

Turen gikk til Ulleren kirke, vi skulle i begravelse. Av hensyn til de nærmeste uteblir navn fra bloggen, det er ikke sikkert de vil ha det næreste av privatlivet smurt utover offentligheten. Men det som kan sies er at begravelsen var fin, det var en god prest, fine taler, og fin musikk. Det å sitte i kirka gjør helt klart inntrykk, selv for de mindre religiøse. Det gir en indre ro.

Da vi kom hjem tok eg med Tassen på en lang tur mens Doc fyrte opp og ordna noe greier med Rolls’n, og etterpå stakk eg på butikken for å handle litt. De varene eg hadde sett for meg ville koste 5-600 kr kom på over 800, det er helt sjukt hvor dyrt mat har blitt, rett og slett skremmende! Joda, litt godteri ble det jo, men hallo liksom!

Utover ettermiddagen tok vi det temmelig piano. Doc sto for middagen, flatbanka indrefilet rulla inn med ost, sjalottløk og paprika. Rett og slett nydelig, men vi var enige i at paprikaen satt litt for mye smak. Og siden har det blitt smågodt, chips og dip her. Nå har eg en pause i godtespisinga så eg kan ta medisinene rør eg legger meg. Heldigvis bare noen få dager igjen av kuren, så da blir formen mye bedre! Håper å komme meg på jobb mandag.

 

Snap/Insta

Pysete bikkje og sulten matmor

Nå blir dette bare et kort innlegg i kveld, skeiene er så og si oppbrukt her. Men! Det er et stort men her, formen er bedre i dag enn i går da! De lærde ville nok strides om eg bare blir vant til bivirkningene, eller om de faktisk avtar. Selv tror eg bare eg har blitt vant til de, for er er jo like kjørt i dette skroget i kveld som ellers denne uka da. Var i ok form da eg sto opp i morges, og Tassen var ikke sein om å rive i både dyne og fingre her.

Påskestemning vettu, mangla bare kvikklunsjen!

Doc har vært i garasjen i hele dag, om han faktisk skrudde Rolls, eller bare ville ha fred, det vet bare han langt der oppe, men det gav i alle fall meg fred til å få gjort noe inne. Vel, ikke så mye da, eg vaska litt klær. Og ellers har eg vært en del ute med Tassen, vi rusla litt rundt på jorde her. Gleden var stor da han fikk gå litt løs, men den bikkja er så pysete at han ikke går mer enn 20 m unna. Prøvde å kaste litt snøballer med han, men kasta eg for langt så han bare dumt på meg.

Det hvite gullet vårt er eneste som liker snøen!

Vel vel, ellers gror det snart mose på meg her i sofaen. Det blir jo mye avslapping da medisinen kødder til alle måltidene. Eg er vant til å spise når det passer meg, men tre ganger for dagen må medisin tas på tom mage, og eg kan ikke spise den neste timen. Det må jo bare bli helt krøll det, så nå er det snart natta her i casa autoimmun!

 

Snap/Insta

Slutt å si det!

Hver gang noen føler seg litt dritt, hver gang noen ikke helt strekker til, hver gang noen ikke føler seg pen, hver gang man taper i noe, hver gang man gjør en dårlig jobb, osv, får man høre det samme. Gjennom hele oppveksten og i hele voksenlivet, av både nære og fremmede.

«Du er bra nok som du er»
«Du er fin nok som du er»
«Du er god nok som du er»
«Du et smart nok som du er»

Kunne sikkert nevnt mange flere lignende fraser, men poenget er det samme i alle. Skjønner noen i hele tatt hvordan disse frasene oppfattes av mottaker? Det tror eg ikke, for da hadde man slutta tvert å si det og å kommentere det.

Vi er da bedre enn akkurat nok som vi er!

La meg bryte det ned; «nok som du er», det betyr faktisk helt enkelt at det finnes bedre, eller at du kunne vært bedre. Godt nok er ikke mer enn helt ok, det er verken supert, kjempebra eller utrolig pen, det er bare akkurat nok. Ergo et veldig dårlig kompliment. Man vil jo ikke påminnes av andre at det finnes bedre, selv om vi alle vet det forbanna godt.

Kan vi bli enige i å kutte ut «nok som du er»? Ser du forskjellen? Hva ville du selv helst å hørt som barn, ung, voksen, gammel? Tygg litt på forskjellen og tenk over det neste gang du står i den situasjonen. Vi er ikke bare akkurat nok.

«Du er bra!»
«Du er fin!»
«Du er god!»
«Du er smart!»

Eg er ikke bare god nok som eg er, eg er faktisk bra, eg er smart, og eg føler meg helt topp, eg kunne ikke vært bedre enn det eg er. Trenger eg føle meg enda bedre tar eg en runde med DENNE, og føler meg fresh etterpå! Husk, du er også bra, du er smart, du er flott. Ferdig snakka!

Del gjerne om du er enig.

 

Snap/Insta

Tom for skeier!

I morges hadde eg verken lyst eller planer om å stå opp, det var som om eg ikke hadde fått nok søvn enda vi la oss tidlig i går. Joda, eg lå riktig nok våken en del, men så mygla har eg ikke vært før. Sovingen skulle derimot vise seg å utebli, Tassen hadde nemlig andre planer. Eg fikk ryggmassasje i form av hopping på meg, han skulle vekke mor ja. Han la seg på ryggen min og snuste meg i øret, prøvde å vaske meg i nesa, fikk ei heftig klikkebyge, han var rett og slett en jækelunge!

Det ble ikke noe valg for meg å ta, for han hadde ingen planer om å gi seg før eg sto opp. Nei, da fikk eg flytta meg ned på sofaen da, så Tassen ble fornøyd. Doc hadde stekt egg og bacon, og det var dette Tassen var ute etter, for når vi begge her har spist, da vanker det rester vettu. Gleder meg til å bli ferdig med denne hestekuren, da vil bivirkningene forsvinne fort.

Greit med filter på dager man føler seg som et dass da, hehe!

Videre hadde eg en fjern drøm om å få til en dusj da, det var liksom på tide nå. Eneste problem, som for dere er bagateller, men for meg i dag var en stor utfordring, var at eg måtte gå opp etter rein BH. Forresten, siden BH er dyrt vil eg bare tipse om DENNE som er på tilbud, er behagelig på, og den er jo lekker da! Det tok vel ca to timer før eg gadd dra dette skinnet opp trappa for å hente den, men da ble det derimot en veldig rask dusj.

Du har kanskje hørt om de skeiene man har ved autoimmune sykdommer? Man starter hver dag med 12 skeier, og hvert gjøremål koster ei skei. Eg tror fem skeier forsvant alt innen frokost, og to røk med da eg gikk opp etter BH. I dusjen var det to skeier, ei for selve dusjen og ei for tørk og påkledning. Da satt eg igjen med tre skeier til resten av dagen. To røk da Tassen måtte på dass, og siste skeia ble flittig brukt på å strikke hæl på en sokk. Ellers har eg lagt som en bolledeig på sofaen her og bare slappa av.

 

Snap/Insta

Enkel ostekremet pasta!

Dette er ei veldig enkel og rask oppskrift som samtidig kan redde mat. Eg er oppvokst bonde og har sett hvor mye jobb som kreves for å få mat på bordet, det er utakknemlig å kaste «den jobben» rett i søpla. Samtidig synes eg det er fryktelig bortkasta å slakte dyr for å kaste 1/3 av det. For det er nemlig det vi gjør i Norge, vi kaster 1/3 av maten, og det må vi snu. Både for matnyttighet og for å kunne være mer økonomisk.

Så godt! Og selvsagt brød med Kviteseidsmør.

Du trenger:
– Ca 300 g kjøtt i strimler eller terninger
– Ca 200 g spagetti
– 1 tubeost
– 1 håndfull grønnsaker av det du har
– 1 fedd hvitløk

Trenger ikke være avansert for å bli godt!

Vi har enda mye kalkun i fryseren etter jul, så da ble det kalkun her. Hadde også noen halvfulle tubeoster som måtte brukes, da ble det litt med chili og cheddar, og litt med mager kyllingost. Av grønnsaker tok eg noen gulrøtter, litt blomkål og brokkoli som sang på siste verset, greit å få brukt det også.

Begynner å lukte godt!

Starta med å få spagettien på kok, følg anvisningene på pakken. Deretter finhakka eg hvitløken og freste den litt i smør, så hadde eg i kjøttet. Siden det var rester skulle det bare varmes. I mellomtida kutta eg opp grønnsakene i så små biter at barn og vrange menn ikke får pirka det ut, og hadde det i panna med kjøttet. Lot det surre på svak varme til spagettien var kokt.

Da gjensto det bare å helle av vannet på spagettien, men eg lot det være igjen ca to spiseskjeer vann. Hadde så i osten og rørte godt, og blanda inn kjøttet og grønnsakene. Voila, ferdig! Kan serveres med rundstykker eller brød.

 

Snap/Insta

Kaos og kvalme

Med like rævva form i morges danka eg greit ut vekkerklokka, sendte mld til jobben, snudde meg, slapp en fjert, og sov videre. Da eg våkna en time seinere var formen like dårlig som i går, så eg så ikke noe håp i å komme meg på jobb i hele tatt. Sto opp egentlig bare for å flytte meg til sofaen, og droppa frokosten. Doc satt ved siden av og gomla i seg brødskiver. Lukta av mat var ikke akkurat det eg trengte.

Dagen begynte rævva, men slutta bedre!

Da Doc bestemte seg for å stikke ut og felle flere trær klikka det for Tassen, han lå i vinduet og gaula som en ulv. Eneste som funker når Tassen savner far er mat, så eg klæste noe skinke og salami i lomper og rulla i hop. Fikk selvsagt ikke i meg alt på grunn av kvalmen, og Tassen fikk pålegget på andre lompa. Det ble kort lykke da han ikke gidder tygge, før han loffa ut i gangen for å vente på far.

Endelig!!!

Doc kom tilbake og alt var bare helt topp, helt til Doc skulle handle. Fullt kaos igjen. Voldsomt til uling og skriking når Tassen mener han er blitt gjort urett! Eg begynte på middagen for å roe ned Tassen litt, og plutselig var Doc tilbake. Tror eg logra like mye som Tassen da, for Doc hadde nemlig kjøpt nye sånne HER akupressurarmbånd til meg. Tok de på med en gang, og innen fem minutter var kvalmen borte! De er egentlig til morgenkvalme og sjøsjuke, men tar all kvalme, og de funker. Gull verdt! Smerter og utmattelse er her, men det takler eg bedre enn kvalme.

Det absolutt beste mot kvalme! Merket er Sea Band.

Det gjorde at eg klarte å få i meg en god porsjon middag. Det trengtes nå etter lite mat siden søndag. Middagen ble ostekremet pasta, ei enkel og god oppskrift som eg tenker å dele på formiddagen i morgen. Etter mat sovna vi begge tre på sofaen, ja eg sier begge tre fordi vi er to på to og en på fire bein. Ut på kvelden var det igjen rabalder, da skulle Doc på gubbesvømming. De er en gjeng som svømmer en dag i uka, det vil si, de sitter vel mest i badstua, men de koser seg uansett.

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top