Hver gang noen føler seg litt dritt, hver gang noen ikke helt strekker til, hver gang noen ikke føler seg pen, hver gang man taper i noe, hver gang man gjør en dårlig jobb, osv, får man høre det samme. Gjennom hele oppveksten og i hele voksenlivet, av både nære og fremmede.
«Du er bra nok som du er»
«Du er fin nok som du er»
«Du er god nok som du er»
«Du et smart nok som du er»
Kunne sikkert nevnt mange flere lignende fraser, men poenget er det samme i alle. Skjønner noen i hele tatt hvordan disse frasene oppfattes av mottaker? Det tror eg ikke, for da hadde man slutta tvert å si det og å kommentere det.
La meg bryte det ned; «nok som du er», det betyr faktisk helt enkelt at det finnes bedre, eller at du kunne vært bedre. Godt nok er ikke mer enn helt ok, det er verken supert, kjempebra eller utrolig pen, det er bare akkurat nok. Ergo et veldig dårlig kompliment. Man vil jo ikke påminnes av andre at det finnes bedre, selv om vi alle vet det forbanna godt.
Kan vi bli enige i å kutte ut «nok som du er»? Ser du forskjellen? Hva ville du selv helst å hørt som barn, ung, voksen, gammel? Tygg litt på forskjellen og tenk over det neste gang du står i den situasjonen. Vi er ikke bare akkurat nok.
«Du er bra!»
«Du er fin!»
«Du er god!»
«Du er smart!»
Eg er ikke bare god nok som eg er, eg er faktisk bra, eg er smart, og eg føler meg helt topp, eg kunne ikke vært bedre enn det eg er. Trenger eg føle meg enda bedre tar eg en runde med DENNE, og føler meg fresh etterpå! Husk, du er også bra, du er smart, du er flott. Ferdig snakka!
Del gjerne om du er enig.
veldig sant ! og helt enig. der blir veldig trøttende å få den samme frasen hver gang, som egentlig har e liten negativ .
Akkurat, trøttende er et godt beskrivende ord 🤠