press

Hver gang noen føler seg litt dritt, hver gang noen ikke helt strekker til, hver gang noen ikke føler seg pen, hver gang man taper i noe, hver gang man gjør en dårlig jobb, osv, får man høre det samme. Gjennom hele oppveksten og i hele voksenlivet, av både nære og fremmede.

«Du er bra nok som du er»
«Du er fin nok som du er»
«Du er god nok som du er»
«Du et smart nok som du er»

Kunne sikkert nevnt mange flere lignende fraser, men poenget er det samme i alle. Skjønner noen i hele tatt hvordan disse frasene oppfattes av mottaker? Det tror eg ikke, for da hadde man slutta tvert å si det og å kommentere det.

Vi er da bedre enn akkurat nok som vi er!

La meg bryte det ned; «nok som du er», det betyr faktisk helt enkelt at det finnes bedre, eller at du kunne vært bedre. Godt nok er ikke mer enn helt ok, det er verken supert, kjempebra eller utrolig pen, det er bare akkurat nok. Ergo et veldig dårlig kompliment. Man vil jo ikke påminnes av andre at det finnes bedre, selv om vi alle vet det forbanna godt.

Kan vi bli enige i å kutte ut «nok som du er»? Ser du forskjellen? Hva ville du selv helst å hørt som barn, ung, voksen, gammel? Tygg litt på forskjellen og tenk over det neste gang du står i den situasjonen. Vi er ikke bare akkurat nok.

«Du er bra!»
«Du er fin!»
«Du er god!»
«Du er smart!»

Eg er ikke bare god nok som eg er, eg er faktisk bra, eg er smart, og eg føler meg helt topp, eg kunne ikke vært bedre enn det eg er. Trenger eg føle meg enda bedre tar eg en runde med DENNE, og føler meg fresh etterpå! Husk, du er også bra, du er smart, du er flott. Ferdig snakka!

Del gjerne om du er enig.

2 kommentarer

Nå som tidene er rolige, det er lite fest og fant, ingen dans på lokale, og egentlig ganske så kjedelig, er det tiden for å ta opp noen tema som ergrer mange. Hvorfor det er tida nå? Jo, nettopp fordi vi nå er edru nok til å la dette synke litt innover oss, kanskje vi sammen finner en løsning, eller går litt i oss selv om vi har gjort noe av dette.

Noen ganger passer det å sitte rolig og løse verdensproblemer med gjengen.

Et problem mange opplever, som andre ser på som tull fordi de ikke forstår, er det å nærmest bli dratt ut på et dansegulv. Du sitter der og ikke helt kommer i form, og alt du vil er å fortsette praten med de andre rundt bordet. Imens blir skuldra di nærmest revet utav ledd av et krek med åtte tequila for mye innabords, som har mast sju ganger om at du bare MÅÅÅ bli med å danse. Som om verden går under om ikke akkurat DU entrer dansegulvet. Det er faktisk sjukt irriterende.

Så har vi de som vil ha deg med på en runde med shots, og tro meg, du er en skikkelig feig og puslete kattunge om du ikke vil, selv om du alt har fått i deg fem Fernet siste halvtimen. Eg for min del har perioder hvor eg ikke tåler reint brennevin, og blir bokstavlig talt dausjuk av det, men å forklare det til det sjøslaget du er ute med, nei, det er nytteløst. Så selv om du ikke kjenner din begrensning, ikke press de som kjenner sin da.

Andre ganger er det vi som ruler både dansegulv og bardisk! Er helt opp til en selv når det passer.

Det er spesielt én ting til felles med disse tingene. Sier du nei og faktisk forklarer hvorfor skjer alltid ett av disse to; maserne blir enten sure og kaller deg festbrems de neste tre festene, eller så bare ignorerer de nei’et og maser mer. Når man er i denne masete tilstanden gir man sjelden opp, det settes inn høyere gir for hvert nei, og ender som oftest med at ene parten blir sur og går.

Hvorfor er det sånn? Eg har selv vært der, enda eg vet hvor slitsom det er, men har ikke svar! Er dette noe vi alle kan ta innover oss bittelitt? Trenger ikke bare være #metoo for at et nei skal bety nei vettu.

4 kommentarer

Stikkord: press

Slutt å si det!

Nei betyr nei!