Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.
I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.
Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.
Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!