Heftig forbrenning

Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.

En chipspose seinere…

I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.

 Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.

Umulig å få alle med uten at de bare blir små hvite prikker i horisonten.

Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!

 

Snap/insta

Slutt å si det!

Hver gang noen føler seg litt dritt, hver gang noen ikke helt strekker til, hver gang noen ikke føler seg pen, hver gang man taper i noe, hver gang man gjør en dårlig jobb, osv, får man høre det samme. Gjennom hele oppveksten og i hele voksenlivet, av både nære og fremmede.

«Du er bra nok som du er»
«Du er fin nok som du er»
«Du er god nok som du er»
«Du et smart nok som du er»

Kunne sikkert nevnt mange flere lignende fraser, men poenget er det samme i alle. Skjønner noen i hele tatt hvordan disse frasene oppfattes av mottaker? Det tror eg ikke, for da hadde man slutta tvert å si det og å kommentere det.

Vi er da bedre enn akkurat nok som vi er!

La meg bryte det ned; «nok som du er», det betyr faktisk helt enkelt at det finnes bedre, eller at du kunne vært bedre. Godt nok er ikke mer enn helt ok, det er verken supert, kjempebra eller utrolig pen, det er bare akkurat nok. Ergo et veldig dårlig kompliment. Man vil jo ikke påminnes av andre at det finnes bedre, selv om vi alle vet det forbanna godt.

Kan vi bli enige i å kutte ut «nok som du er»? Ser du forskjellen? Hva ville du selv helst å hørt som barn, ung, voksen, gammel? Tygg litt på forskjellen og tenk over det neste gang du står i den situasjonen. Vi er ikke bare akkurat nok.

«Du er bra!»
«Du er fin!»
«Du er god!»
«Du er smart!»

Eg er ikke bare god nok som eg er, eg er faktisk bra, eg er smart, og eg føler meg helt topp, eg kunne ikke vært bedre enn det eg er. Trenger eg føle meg enda bedre tar eg en runde med DENNE, og føler meg fresh etterpå! Husk, du er også bra, du er smart, du er flott. Ferdig snakka!

Del gjerne om du er enig.

 

Snap/Insta

Ikke noe å klage over!

Som både værmeldinga og Facebook har nevnt, har det snødd i absolutt hele dag, mye! Det ser ikke ut til at brøytemannskapet blir arbeidsledige utover natta heller, her har de vært flittige med flere turer i dag. Den som ikke er takknemlig kan alltids prøve selv. Er uansett ikke plogen sin feil at det snør tett sidelengs en hel dag, og at man får fnuggene både i nese, munn og øyne om man beveger seg utendørs. Kan det ikke fikses innen rimelig tid, la vær å klag på det.

Brøytekant så langt Tassen kan se…

Samme gjelder vel egentlig det eg ble vitne til da eg kom inn igjen etter å ha fått snø over alt da eg lufta Tassen. Det vil si, da eg dro genseren opp, buksa ned, og satte meg på dass ble magen brått kald. Jøss, skulle det ikke mer til før magen traff lårene mine? Konklusjonen er vel at eg har levd godt en god periode, ikke noe galt i det altså, men det kan ikke akkurat fikses på fem min, så det får være.

Tanken slo meg; det er mange voksne kvinnelige influencere som heier på former og mage. Man skal være stolt av det. Men de har alle grodd nye mennesker i de magene, og det har ikke akkurat eg. Det nærmeste fødsel eg kommer må være den Snickers’n eg rygga ned i porselenet i sta. Men vet du hva? Selv om kroppen min ikke brukes til å føde, så kan den mange andre «magic tricks».

Denne vommen kan utføre mange triks!

Eg kan få både vin og sjokolade til å forsvinne uten å blunke, eg kan lade uten stikkontakt, eg kan danse (i alle fall etter eg har trylla bort nok vin), eg kan tryne i trapper uten å beinbrudd (fargen er nå helt borte fra baken), eg kan holde en fis i seks timer (tiden flyet tar ned til Granka), og mye mye mer. Så ja, eg er godt fornøyd med denne kroppen, og det skal du være med din, uansett hvordan den ser ut, for den gjør jobben selv om den kanskje svikter litt innimellom.

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Smil bredt, drit i fett!

Vet ikke om dere husker et bilde eg la ut på Instagram i vår, hvor eg satt og solte meg i bh og shorts. Der var alt synlig, og da snakker eg ikke om vitale kroppsdeler, men om de små detaljene som kan plage vettet av mange. På bilde viste eg nemlig stolt både valker, cellulitter og grevinneheng. De fleste prøver så langt det lar seg gjøre å skjule sånne detaljer på seg selv, mens eg mener oppriktig at dette fortjener like mye sol og sommer som slanke glatte kropper.

Innlegget fra 28.mai i år.

Under bilde spurte eg folk hva det første de la merke til var. På dette fikk eg inn over 40 kommentarer, men ikke én eneste av de tidligere nevnte detaljene ble nevnt. Ingen la merke til verken cellulitter, valker eller grevinneheng.

Det hele var et eksperiment, eg skulle bevise både for meg selv og for andre at det bare er vi selv som ser våre egne så kalla skavanker, hvilket eg føler eg klarte med stil. Det er dermed et faktum at om du har skavanker er det bare du selv som ser det, og du kan trygt være stolt av deg selv uansett hvordan du ser ut.

Med denne vinkelen og high waist tights har eg like stor ræv som influencere som har vært i Tyrkia…

Det eneste du kan ha i bakhode, som faktisk kan hjelpe på utseende mer enn både operasjoner eller redigerte bilder, det er et genuint ekte smil. Utstråling er nemlig det viktigste for førsteinntrykket når du møter nye mennesker, og så er det mye enklere og kjappere å gjøre noe med enn de tingene som ingen likevel legger merke til. Og det beste? Du kan risikere å bli mer lykkelig når du gir blanke i kompleksene og smiler mer!

…men sannheten er at ræva bare er riktig proporsjonert i forhold til resten.

Tightsen eg har på bildene er ikke lenger tilgjengelig, men om du har lyst på en med samme passform som skjuler det meste kan eg absolutt anbefale denne HER.

 

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Vinterkroppen 2020 er klar!!

Som eg delte i sta på snap, så jobber eg iherdig med vinterkroppen om dagene. Det har begynt å nærme seg vinteren for alvor, minusgradene lar seg ikke vente lenger. Det betyr noe så enkelt at stillongsen snart må frem, og den alt litt trange arbeidsbuksa blir enda trangere med enda et tøysett under. Man kan helt klart gå opp en str i bukse, men der setter stoltheten min ned foten gitt.

I fjor var det faktisk plass til stilongs under buksa, men etter å ha lagt på sofaen og forgjeves prøvd å vente ut et virus som store deler av befolkningen ser ut til å ha glemt, har arbeidsbuksa bare blitt strammere. Joda eg kunne sikkert bevegd meg mere i sommer, men å tvinge meg selv til å jogge funker ikke.

Summen på den vekta er sladda til alles beste.

Nå har eg omsider funnet en løsning, eg har helt enkelt kutta ut potetgull i ukedagene. I tillegg spiser eg ikke noe etter kl 18, og skrittelleren har bikka målet noe oftere enn før. Eg er nok litt «heldig» som har både crohns og hjertearytmi også, for det har gjort mye av jobben. Når magen klikker raser vekta, og med et hjerte som minner om en villhest med adhd og leddgikt, har eg sjelden hvilepuls. Fitbit appen står på forbrenning hele tida.

Alt nå ser det ut til å gå greit med stilongs, eg klarer å bevege meg med to lag benklær. Da er vel eg greit forberedt til vinterkulda plutselig er over oss. Er du også villig til å gå langt for å slippe å gå opp i str?

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Kast klærne!

Sorry folks, men det blir ikke noe langt innlegg i kveld. Vi hekta på vogna, fikk med en gjeng, og stakk på camping. Her er det et nydelig vær, og vi koser oss max! Tassen er også med, også han nyter livet, han elsker å dra på tur. Litt som faren vettu, møter mange hyggelige mennesker. Har forresten med meg både bikini og korte shortser!

Folk er så gode at eg får servert masse godt som eg faktisk tåler!


Vil forresten nevne at eg gjorde et lite forsøk i forbindelse med gårsdagens blogginnlegg. Eg posta bilde av meg med både valker, cellulitter og grevinneheng på insta, og spurte folket hva det første de la merke til var. Ikke en kjeft nevnte noe om mine skavanker. Da føler eg at eg har bevist det, at det ene og alene er en selv som legger merke til det. Så det er faktisk bare å prøve, sleng på deg en bikini og prøv, du vil føle deg forbanna fri, eg lover!

Fortsatt god pinse, vi njuter og koser oss, det burde du også gjøre!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dekk til kroppen din!

Det er ikke vanskelig å se at kroppspresset øker nå mot sommeren. Selv uten egne barn ser eg at mange unge, og voksne for den del, sliter med å kle av seg blant folk pga komplekser. Det å våge å gå i shorts eller bikini kan være ekstremt tøft for mange, og kanskje litt ekstra nå som mange har vært hjemme i to måneder.

Når eg var 16-17 år ruva eg 170 over bakken, og veide 55 kg. Ganske spinkel egentlig, likevel hadde eg komplekser for cellulittene mine. Det var til og med ei som poengterte det fremfor hele klassen i gymmen, sa hun hadde dekka seg til om hun hadde så mye cellulitter. Klart dette var et problem for meg på den tida, det hindra meg i å gå i like korte miniskjørt og shortser som de andre.

Grevinneheng, valker og cellulitter fortjener også sol!

For 15-20 år siden lot eg de tankene ta kontrollen, men eg lærte å drite i det. Etter videregående begynte eg å bruke korte shorts og skjørt, viste dissende lår uten å bry meg. Dermed ble det de få som ikke tåler å se ekte kropp sitt problem. Om andre ikke liker hvordan eg ser ut, er det faen ikke mitt problem, enkelt og greit.

Har du noen komplekser som hindrer deg i å kle deg sommerlig? Da er mitt beste tips å snu tankegangen. Du må rett og slett gi faen i hva du tror andre tenker om deg, det som kanskje er ditt aller største kompleks er det nesten ingen andre som legger merke til. Selv om andre skulle se det er det ikke noe de registrerer eller bryr seg om, det sitter ene og aleine i ditt hode. Du må bare drite i det, så forsvinner de tankene etterhvert.

Og en ting til, skulle det være et dass som åpner kjeften for å si noe på det, så kan eg garantere at de har større komplekser og skavanker selv, men de kommer aldri til å tørre å vise det. De hakker på andre utelukkende for å føle seg bedre selv. Det er bare å smile tilbake og svare «Ja jeg vet, men det går faktisk helt fint».

Hvem bryr seg egentlig? Ikke eg i alle fall.

Så kort oppsummert; gi litt faen, ikke la dine egne tanker hindre deg i å få sol på kroppen. Husk at sola dømmer ingen. HER er en fin bikinitopp som kler alle uansett fasong, trusa HER, de er på tilbud nå! Eller kanskje denne HER om du liker en bikini som skjuler bittelitt mer. Ikke dekk deg til! Slå deg løs, få på bikinien og nyt sommeren, det fortjener vi alle uansett hvordan vi ser ut!

Ha en fortreffelig pinse alle dere flotte mennesker!

 

(Er lov å dele innlegget om du er enig)

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Kommer til å bli ødelagt!

Nå er det en mnd siden leieboeren flytta inn, og siden det har hun masa så og si daglig om vi kan dra på trening. Vi har jo gått litt turer innimellom, men det er tydeligvis ikke nok. Med det studie hun tar er det en fordel å holde seg litt i form, men at det skulle gå ut over meg hadde ikke eg tatt med i beregninga. Da hun spurte om å få bo her ei stund, lovde hun at vi knapt nok kom til å merke at hun er her, men det har eg da jaggu fått merka i dag.

Ja det finnes camo tights!

Nå skal det nevnes at Doc har ordna adgangskort hos Nes Styrkeidrettslag, hvilket eg kom i skade for å nevne til leieboeren. Siden har hun mast, og i går ga eg etter og gikk med på å trene i dag. Fysioterapeuten har jo gitt meg noen øvelser for ryggen, og badevekta knekker vel snart hvis eg ikke tar grep. Etter jobb var det derfor bare å kaste seg rundt, løpe opp og ned for å finne noe treningstøy eg ikke har vokst fra. Camo tights er jo helt perfekt, det kamuflerer alt av cellulitter. Finner ikke igjen min på nettet, men HER er en lignende tights. Funker forresten like godt på sofa som på gym.

Vel fremme tenkte vi å starte med romaskin og tredemølle som oppvarming, men oppe hvor dette står var det Zumba (eller hva det heter). Vi ville ikke forstyrre midt i timen, og valgte derfor oppvarming på noen spinningsykler i stedet. Vi begge hater sykling, så det ble ikke lenger enn at vi akkurat ble svett. Så var det videre på alle disse fancy apparatene da, og ikke minst manualene. Eg fikk trent alle muskelgruppene i rygg og skulder, som planlagt, og leieboeren fikk trent det hun skulle trene. Men på dette treningssenteret er det et helt genialt apparat, et apparat som gir deg rumpa til Funkygine!

Klart vi måtte teste det! Eg var først på, og kjente fort at dette funka. Kjente det både i mage, korsrygg, rumpe og lår, og så for meg ei lekker sprettrumpe litt frem i tid. Ble bare avbrutt av latterbrølet til leieboeren da hun fikk øye på meg, det så tydeligvis ikke like bra ut som det føltes. Hun lo og tok flere bilder mens eg holdt på, og da det var hennes tur skjønte eg fort hva hun lo av. Det så virkelig ikke bra ut!

Fantastisk apparat! Mindre fantastisk utøver…

Vel hjemme var vi så stolt og fornøyde med dagens innsats, så vi avslutta like greit dagen med hamburger. Det hadde vi jo fortjent nå, selv om vi kanskje heller burde spise selleri og brokkoli. Vi slår uansett alle som ikke har trent i dag, og det er mer enn godt nok! Så får vi se hvor støl vi er i morgen!

Og helt på tampen, et bilde som egentlig ikke burde komme på blogg….

Fire Frustrasjoner på Fredag!

Reklame |

Dagen starta på legekontoret. Eg måtte innom for å ta nye blodprøver, verdiene på ett eller annet var så høye på tirsdag at de lurte på om det hadde skjedd noe feil. Så innom jobben, og rett hjem på sofaen. Men i dag har eg vært slapp og sliten igjen, og da blir eg lett irritert. Derfor bestemte eg meg for å rable ned hva som irriterer mest for tida, så kan folk unngå dette rundt meg!

Når folk skal komme med skjønnhetstips. «Nei du må jo ikke børste vått hår…!», «Aldri smør deg med dag krem om kvelden!», «Herregud, går du i joggebukse på senteret? Er du gal?» Ja sånne utsagn hører man gjerne. Altså, håret mitt ser virkelig jævlig ut om eg skal vente til det er tørt. En dagkrem virker nøyaktig på samme måten om natta som om dagen, for den får ikke trengt lenger inn enn i første (av tre) hudlag, så det eneste en hvilken som helst hudkrem gjør er å tilføre litt fukt ytterst i huden. Og joggebukse? Eg er ikke på denne kloden for å tilfredsstille fremmedes motesans, eg kjører komfort, og pynter meg når det påkreves!

Når eg venter til håret er tørt. Ei rettetang hadde vært mer skadelig enn å børste vått hår.

Morgenkåpen min finner du HER.

Å måtte stå opp tidlig. Selv om det ser ut som eg sover som en stein og det kunne gått av ei bombe uten at eg hadde våkna, så er søvnkvaliteten min dårlig. Derfor er det noe dritt hver morgen når alarmen ringer for femte gang, og eg faktisk MÅ stå opp. Har jobba nok skift i mitt voksne liv, så det er ikke noe alternativ heller. Må bare bite tenna sammen og krype ut av den myke varme senga. Bare ikke snakk for mye til meg før eg har fått i meg kaffe.

Folk som ligger langt under fartsgrensa. Å ligge 5 under er forståelig, da tenker man at vedkommende bare vil være på den sikre siden. Men de som ligger 20-40 under? Hvorfor? Er man så redd for å ferdes i trafikken burde man vurdere et busskort! Dette skaper enormt mye frustrasjon blant alle andre på veien, det fører til aggressiv kjøring, og stygge forbikjøringer. Altså, er du en av de som ligger langt under, så er du med på å skape farlige situasjoner. Det ville være mye tryggere både for deg og andre bilister om du kjører litt fortere.

Dette hysteriet rundt kropp og kjøpepress. Personlig har eg aldri skjønt det, eg har aldri hatt lyst til å endre på utseende. Ikke det at eg er perfekt akkurat, men eg lar meg kanskje ikke påvirke så lett. Om man blir så lett påvirka av et filter på insta, eller av en operert blogger, da har man kanskje større problemer. Samme gjelder dette vi nå begynner å se på sosiale media igjen, sjalusi fordi ikke alle har råd til å kjøpe ny iPhone til jul til barna. Hvert år er det mas om at noen har mindre å rutte med. Vel, det er forskjeller i verden, det må barna (og foreldrene for den del) lære seg.  Om man ikke arver eller vinner noe, må man faktisk ta skolen seriøst for å kunne ha god råd i livet.

Skriv gjerne hva din frustrasjon er!

Med dette ønsker vi alle en riktig god helg!

Snap / Insta

 

Ikke skyld på jula!

Da har kvelden kommet første juledag, og nå har roen virkelig senka seg. Det kan jo ha noe med metthetsfølelsen å gjøre også. Men det har virkelig gått i ett denne jula, ikke at eg klager på det, men nå var det helt innafor med bare en liten gjeng rundt noen skåler med chips og sjokolade. Og ja, en cider tillater eg meg faktisk nå. 

Helt greit å blogge hos muttern og fattern nå.

Fredagen ankom vi seint, takket vært mye trafikk og stengte tunneler, så det ble nesten rett i seng. Lørdags formiddag stakk vi innom Veronica for å freshe sveisen litt siden vi skulle på julebord om kvelden, og tidenes julebord kan du lese om HER. Dermed ble jo søndagen slakk. 

Gårsdagen var det julaften, noe de fleste nå bør ha fått med seg. Da skulle eg og Doc være med Monica og Olav på tur i skauen, men siden lørdagen fortsatt ikke ville slippe taket her, sendte eg bare de avgårde. Eg fikk både slappet av skikkelig, og hjelpt muttern litt med å forberede julekvelden. Det ble så klart et etagilde uten like, med pinnekjøtt til den store gullmedaljen. Og desserter i alle tenkelige varianter. 

I dag har eg og fattern hatt en tur innom bestemor, ja altså superbestemor. Det er jo noe eg prioriterer høyt hver gang vi drar vestover, og i dag hadde vi med litt sjokolade. Hun satte nok pris på det, og hadde ellers mye å fortelle. Det gode humøret og humoren hennes må man bare elske! 

Siden ble det igjen etagilde her, med alle etterkommerne til muttern og fattern. Det var julekoldtbord, da med den obligatoriske kakaoen med krem. Vi har altså igjen spist oss alt for mette, og vi føler oss gjerne litt større enn før. Derfor kom eg i sta til å tenke på julelåten til Linni Meister og Erik Follestad, Juletragedien, hvor Linni synger «Ikke skyld på jula, du var feit i august». Hun har jo et poeng da, og ja man kan legge på seg med crohns når plutselig fløte er det beste for magen.

Sannheten om hvordan eg ser ut akkurat nå…

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top