Som eg delte i sta på snap, så jobber eg iherdig med vinterkroppen om dagene. Det har begynt å nærme seg vinteren for alvor, minusgradene lar seg ikke vente lenger. Det betyr noe så enkelt at stillongsen snart må frem, og den alt litt trange arbeidsbuksa blir enda trangere med enda et tøysett under. Man kan helt klart gå opp en str i bukse, men der setter stoltheten min ned foten gitt.
I fjor var det faktisk plass til stilongs under buksa, men etter å ha lagt på sofaen og forgjeves prøvd å vente ut et virus som store deler av befolkningen ser ut til å ha glemt, har arbeidsbuksa bare blitt strammere. Joda eg kunne sikkert bevegd meg mere i sommer, men å tvinge meg selv til å jogge funker ikke.
Nå har eg omsider funnet en løsning, eg har helt enkelt kutta ut potetgull i ukedagene. I tillegg spiser eg ikke noe etter kl 18, og skrittelleren har bikka målet noe oftere enn før. Eg er nok litt «heldig» som har både crohns og hjertearytmi også, for det har gjort mye av jobben. Når magen klikker raser vekta, og med et hjerte som minner om en villhest med adhd og leddgikt, har eg sjelden hvilepuls. Fitbit appen står på forbrenning hele tida.
Alt nå ser det ut til å gå greit med stilongs, eg klarer å bevege meg med to lag benklær. Da er vel eg greit forberedt til vinterkulda plutselig er over oss. Er du også villig til å gå langt for å slippe å gå opp i str?
