trim – Doc & Dask

Typisk Doc&Dask12.04.2023

Heftig forbrenning

Med en hakket bedre morgen i dag ankom eg jobben med hakket bedre humør også, men det ble dog en oppegående dose kaffe likevel. Fatter ikke hvordan folk klarer å være sånne solstråler av noen humørbobmer så tidlig før kaffe, det har i alle fall aldri lagt i min natur. Det gikk nå uansett helt greit på jobben i dag, alt var enklere enn det var i går, så da er eg ikke sjuk, men på vei i riktig gjenge.

I dag leste eg om Else Kåss Furuseth som har laga TV program om kropp og vekt, og det som ekspertene sier om overspising var for meg helt fjernt. De sier nemlig at overspising er et symptom på psykiske utfordringer. Det være seg å lide av angst, depresjon, vonde tanker, og ja, rett og slett å slite psykisk. Selv om det kan stemme i noen tilfeller tør eg påstå de tar skrekkelig feil her.

Eg lider ikke av noe av dette, eg elsker livet mitt, har det helt supert mentalt, og likevel kverkes en Maarud på sofaen nærmest hver kveld. Eg liker bare smaken, og det gjør Doc også. Videre kunne eg lese om BMI, og da eg ikke har sjekka det på mange år ble eg nysgjerrig. Må ærlig si eg ble sjokkert da det resulterte i at både Doc og undertegnede er overvektig, for eg synes ikke akkurat vi er særlig tjukk. Vel vel, da var det bare å iverksette tiltak her.

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Umulig å få alle med uten at de bare blir små hvite prikker i horisonten.

Eg sæla på og tok med Tassen ut. Vi gikk over et jorde, videre bortover veien, før vi snudde og gikk rundt gamleskolen. Det var ikke før på tilbakeveien at pulsen kom opp i forbrenningsmodus. Svanene på andre jorde her hadde kommet litt vel nærme veien, og med flere hundre svaner endte de siste 500 m i kappgang med stramt bånd frem til en skeptisk Tass. Vet du hvor sinna svaner kan bli? Satser på at vi forbrente nok til den chipsen vi dytta nedpå etterpå!

2 kommentarer

Camping / Reise29.08.202229.08.2022

Ny dag, ny topp, ny tryning!

Det var nok av mat å oppdrive også i morges, så etter en god natts søvn var vi i full gang med å stille sulten. Tassen satt lydig ved far og venta pent, når det gikk litt for lang tid lå han en labb på kneet til Doc. En liten brødbit rikere gikk han og satte seg igjen, og vi andre fullførte med litt kaffe, avslapping, og DENNE i panna før ny tur. Denne gangen skulle gutta være med også, Doc og Tassen ville lea litt på seg.

Var ikke kommet lange stykke før svigermor kom på hvor gåstavene lå, og vi måtte snu. Da oppsto dagens første utfordring. Det sto tre rimelig sta og tvilsomme sauer midt i veien, og de hadde null interesse av å flytte seg. Først prøvde svigermor lykken, og de gikk litt til sides. Da vi skulle passere spratt de tilbake i veien, og nå var det Doc sin tur. Ene sauen trampa da illsint og var mannevond mot Doc, som var rask tilbake i bilen. Sau er skummelt for flere enn Tassen.

Omsider kom vi forbi og fikk henta stavene, og turen kunne endelig starte. Dette gikk jo lett som en lek. Doc og Tassen løp sikksakk fremst, svigermor og undertegnede holdt baktroppen i lugnt tempo, mens Tonje fløy litt frem og tilbake i mellom alle. Etter noen pauser her og der, og noen stopp for å ta bilder, kom vi oss opp på toppen hele gjengen. Her kosa vi oss med masse mat, boller og frukt, ja, helt til Tassen sin snute fant veien til frukten da.

Liten kjeltring! Jaja, melon er nå bare bra da.

Veien ned gikk stort sett smertefritt, og dagens eneste tryning ble stilrent utført av undertegnede da skoen gled fint over løs grus på en stein. Landingen skjedde sakte og passe mykt på skinka, så ingen større skade skjedd der. Dagens topp var Våsdalsknappen på 1040 moh, og er både barnevennlig og pensjonistvennlig, ergo noe enklere for svigermor og meg.

Tilbake på hytta var vi så slitne at ett glass vin til middag holdt lenge, og det ble stille fra både Tass og folk ei lita stund. Ikke lenge etter middagshvilen kom det restitusjon i form av litt mer vin, chips og godteri på bordet. Da kvikna vi litt til, og det ble noen omganger yatzy igjen før kvelden innhenta oss en etter en. Sånn det ser ut nå blir det ikke mer forlenging av sykemeldingen pga long covid i alle fall!

2 kommentarer

Camping / Reise28.08.2022

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

4 kommentarer

Helse, Typisk Doc&Dask19.04.2022

Ikke jobben sin skyld i dag!

Dette må være den mest mandag’ete tirsdagen i året, men fordelen er at det i morgen er onsdag alt! Påsken gjorde godt for sjela, kanskje mindre godt for kroppen som nå har fått litt mindre plass i arbeidsbuksa igjen. Selv om formen er mye bedre etter påsken merker eg at eg blir fort sliten, så er ikke helt i rute enda. Fikk da unna mye jobb selv om eg tok det pent, eneste som stressa meg i dag var da eg kom hjem og måtte finne frem sommerklær.

Måtte og måtte, men det var sommer i lufta, og eg ville gå i shorts. På terrassen knitra det så fint i grillen. Doc hadde store planer om å grille de ostepølsene vi spiste i går, så det ble i all hast tatt opp noen kjøttpølser fra fryseren, og tint i mikroen. Kjøttpølser i brød ble i heftigste laget å gape over, dermed endte eg frivillig opp med lompe rundt mine. Dog med ketchup, sennep og sprøløk.

På trimmings med mine lynraske RojoBom solbriller til €5 fra Granka!

Så tilbake til problemet fra i morges. En ting er nå om vekta stagnerer litt i påsken, men når man etter å ha rast ned fem kg plutselig går opp igjen ett, da iverksettes umiddelbare tiltak. Tassen elsker de dagene eg er på vekta, ukjente gloser bak badedøra forbindes med lang ettermiddagstur. Det ble litt variert tur i dag, vi traska over et jorde, videre på veien, før vi snudde og gikk et godt stykke andre veien.

Og 90-tallssveisen er upåklagelig i vårsola!

Er jo så nydelig å gå nå at vi til og med jogga et godt stykke. Måtte gi meg da hjerte kom til syne utenpå den alt for store t-skjorta, og pulsen bikka 165. Men det var helt greit, da måtte Tassen uansett lese et innlegg på grøftagram, og ikke minst kommentere litt. Her hadde det visst nylig vært ei tispe, og flere hanbikkjer hadde alt gitt en like.

Har forresten fått noen spørsmål om hvordan eg har klart å gå ned fem kg siden februar. Det er egentlig såre enkelt, det verste er å komme i gang, men alt dagen etter gikk det som en drøm. Mindre saus og poteter til middag, mindre porsjoner, bytta brus med vann, salat til lunsj på jobb, og spiser bare godteri på lørdager. Og det viktigste av alt, går minst 10 000 skritt hver dag. Kan klinisk late meg få det til kan jaggu hvem som helst klare det!

2 kommentarer

Mat09.02.202209.02.2022

Da er eg i gang!!

Viste du at amerikanerne kaller lillelørdag for humpday? Det er fordi da har man kommet over kneika mellom to helger. Eg synes det høres minst like trivelig ut som lillelørdag Frem til onsdag er det som å gå i en litt tung motbakke, og fra onsdagen aker vi rett ned mot målstreken merka helg. Liker jobben min, men liker enda bedre å sove ordentlig ut, for så å stå opp til at Doc har frokosten klar.

Til og med sola heier på meg, hva kan gå galt da?

Vel, denne helga blir det nok ikke egg til frokost på meg, eg har nemlig fått et mattips som eg nå har begynt på. Aner ikke om det er sunt i lengden, så eg tar ikke sjansen på å anbefale dette til hvem som helst. Men saken er at eg skal i ei uke fremover prøve gå på det som sies å være Rikshospitalets slankesuppe. Eg synes den er god, men Doc var ikke begeistra akkurat!

Siden eg ikke vet hvorvidt dette er anbefalt velger eg å ikke dele oppskrift og plan offentlig i første omgang, for eg vil ikke stå til ansvar om noen av våre lesere ikke skulle tåle denne dietten. (Og, ikke si eg ikke trenger det, skreiv grunnen i går)

Nå er det foreløpig dag én for meg, så eg er spent på virkningen. Ingen blir permanent supermodell av denne dietten, men eg tar det som en kickstart. Det viktigste er uansett alltid mosjon. Det å bevege seg og få opp pulsen er alltid viktig for både forbrenning, muskler, ledd, fordøyelse og ellers alt i kroppen. Målet er de gylne 10 000 skritta på klokka mi, hvilket ikke bør være noe problem med tanke på jobben og bikkja.

8 kommentarer

Typisk Doc&Dask01.09.202101.09.2021

Nå er det full skjerpings!!

Starta dagen med å komme for tidlig på jobb, hvilket kommer godt med i timebanken nå. Standard rutine med kaffe og en sånn HER, og eg var good to go. Er mye å gjøre på jobb om dagen, så tida går veldig fort. Kjenner eg får mer energi av å ha det bitte litt travelt enn å ha for lite å gjøre. Etter jobben dro eg rett til senteret på Kløfta, vurderte å forhåndsstemme.

Eg har aldri før vært så rådvill ved et valg, føler meg så usikker på hvem eg skal stemme. Alle partiene har noen positive saker, gjelder å finne de med minst negative saker. Er ikke lett å vite hva som er «riktig», så for å slippe å gå med denne usikkerheten lenger valgte eg å forhåndsstemte. Eg gikk for magefølelsen og valgte ikke bare det som passer meg best, men det som eg tror de rundt meg også kan nyte godt av.

Ble litt lenger tur enn vanlig ja, og refleksen er selvsagt på!

Etterpå stakk eg innom butikken og handla litt frukt, for i morges var eg på vekta. Akkurat hva den viste kan nå være det samme, men eg kan si det sånn at eg tok ny pers med glans i dag. Niks mer chips i ukedagene her ja, og vannflaska er henta frem igjen. Så er det min største utfordring, bare en porsjon til middag.

Synes jo arbeidsshortsen har vært trang i det siste, men trodde ikke det var så ille. Det ble derfor en ekstra lang tur med Tassen. Nå trenger ikke folk si «du trenger ikke slanke deg, du er fin som du er», for det har ingen ting med utseende å gjøre. Saken er at vektøkning er så og si synonymt med oppbluss av crohns, mer forstyrra hjerterytme, samt hofta verker mer når den har mer å bære på. Så la meg nå bare få prøve å gå ned noen kg, så blir alt bedre.

6 kommentarer

På bygda / DIY15.04.2021

Geniale Doc altså!

Dagen starta som mange andre dager, at vekkerklokka slumra så mange ganger at eg til slutt bare måtte stå opp i frykt for å få en sinna albu i sida, eller en fot i baken. Doc er nemlig lite imponert over meg når eg ikke våkner av første alarm. Etter å ha stressa vilt som en stukken gris kom eg meg på jobben, og til min gode venn kaffemaskina.

En treig arbeidsdag seinere var det godt å komme hjem til sol og skikkelig vårvær, og ikke minst Doc’s duppe. Ja altså koteletter og duppe i stedet for flesk, knallgodt! Nei ikke på grunn av fettet, for duppa som Doc lager på steikefettet spiser eg opp til dessert likevel.

Etter mat var eg så dum å si at eg ville ha meg en lang tur. Tenkte det kanskje ikke var dumt å trimme litt for helsa si skyld. Det skulle eg ikke sagt vettu, for da var ikke Doc’en sein om å komme med forslag til fornuftig trim. Det endte med at vi gikk ut og begynte å stable resten av veden. Mens Doc kjørte shuttle med to trillebårer sto eg bare og stabla. Joda, det gikk fint dette, var som å ta burpees og squats.

Doc måtte noen ganger vente litt på meg, og eg tror han etterhvert begynte å gå lei hele veden. Det kom sigende en snek som minna mest om fjøs, og da eg så meg rundt for å finne ut hvem som hadde begynt å gylle jordene, fikk eg se en flirende Doc. Pokker! Men det ble i det minste pause fra stablinga til eimen hadde forlatt hagelåven, og magemusklene fikk trim!

Nå har vi pokker meg ti kubikk, det får jaggu holde!

Nå er omsider all veden stabla, og Doc har fått streng beskjed; feller han flere trær og kommer hjem med de heretter, da blir det månelyst, og «dragen» vil ikke lenger være bare et artig kallenavn.

0 kommentarer

Helse12.10.2020

Vinterkroppen 2020 er klar!!

Som eg delte i sta på snap, så jobber eg iherdig med vinterkroppen om dagene. Det har begynt å nærme seg vinteren for alvor, minusgradene lar seg ikke vente lenger. Det betyr noe så enkelt at stillongsen snart må frem, og den alt litt trange arbeidsbuksa blir enda trangere med enda et tøysett under. Man kan helt klart gå opp en str i bukse, men der setter stoltheten min ned foten gitt.

I fjor var det faktisk plass til stilongs under buksa, men etter å ha lagt på sofaen og forgjeves prøvd å vente ut et virus som store deler av befolkningen ser ut til å ha glemt, har arbeidsbuksa bare blitt strammere. Joda eg kunne sikkert bevegd meg mere i sommer, men å tvinge meg selv til å jogge funker ikke.

Summen på den vekta er sladda til alles beste.

Nå har eg omsider funnet en løsning, eg har helt enkelt kutta ut potetgull i ukedagene. I tillegg spiser eg ikke noe etter kl 18, og skrittelleren har bikka målet noe oftere enn før. Eg er nok litt «heldig» som har både crohns og hjertearytmi også, for det har gjort mye av jobben. Når magen klikker raser vekta, og med et hjerte som minner om en villhest med adhd og leddgikt, har eg sjelden hvilepuls. Fitbit appen står på forbrenning hele tida.

Alt nå ser det ut til å gå greit med stilongs, eg klarer å bevege meg med to lag benklær. Da er vel eg greit forberedt til vinterkulda plutselig er over oss. Er du også villig til å gå langt for å slippe å gå opp i str?

0 kommentarer

Helse12.09.202012.09.2020

Jakt endte med villspor!

Regner med noen her husker leieboeren? Det var ikke en fantasivenn, men søstra mi som bodde hos oss på grunn av studier i Lillestrøm i vinter, hun har jo en kavaler i Fetsund som hun er hos denne helga. Ja hun rakk jo noe før korona stengte skolen hennes da, så da ser vi henne i ny og ne selv om hun ikke bor her lenger.

Klare for jakt! (Og sol uten solbriller)

Leieboeren (som hun sikkert for alltid vil gå for) sendte meg melding og lurte på om vi skulle gå tur sammen i dag, og det var eg helt klar for. Eg kunne ikke gi noe tidspunkt på når eg var klar, for vi har hatt ei avis på besøk i dag (vi sier fra når den saken er ute). Men da vi var ferdig med intervju og bilder, bar det rett i skauen med leieboeren, Tassen og meg, leieboeren ville nemlig på stolpejakt.

Denne stolpejakta kan jo drive folk til vanvidd, man blir nesten besatt på å ta stolper. Da er det ikke annet å gjøre enn å bli med leieboeren på jakt. Vi fant et kart i nærheten og begynte å gå. Med min retningssans, og dårlig merking av stier på kartet, skulle dette vise seg å bli en utfordring.

Etter å ha tatt noen røde stolper ville leieboeren prøve seg på noen svarte, men de står gjerne i litt mer ulendt terreng. Vi traska avgårde oppover en skråning, mens vi kjente pulsen synes Tassen dette var helt topp.

Da vi omsider var på toppen fant vi fort en svart stolpe. Videre derifra mente leieboeren at vi ville spare tid på en snarvei, så vi gikk bort fra stien og kom over på noe som kunne ligne en veldig smal sti. Da eg prøvde å påpeke at dette bare er dyretråkk fikk eg slengt tilbake at «hjorten har jo alltid rett, så det må være denne veien!» Vel, hva skal man si? Det er ikke hjort her, om det er noen, så bryr de seg nok fint lite om å lage tråkk mellom stolper.

Vi klarte et lite øyeblikk der å faktisk gå oss litt vill, selv med to tlf med kart sleit vi med å finne tilbake til stien. Etter langt om lenge og lenger enn langt fant vi endelig tilbake, og da var leieboeren nokså stolt; «Nett som sjølvaste Lars Monsen, no skulle han sett oss!» Tja, han hadde nok ikke gått seg vill i utgangspunktet, men eg må ærlig innrømme at eg ble en smule imponert da.

Omsider fant vi siste stolpen, hvilket var en lettelse for både leieboeren, meg og ikke minst Tassen. Han begynte å bli temmelig lei på slutten der, og var nok veldig lykkelig da vi nærma oss bilen, for han brydde seg fint lite om de andre hundene vi møtte der. Det ble 4,2 km og fem stolper i dag, og restitusjonen ble to wraps med fiskepudding, og selvsagt et velfortjent rør med Pringles.

0 kommentarer

Helse19.08.2020

Fantastisk morsom trim!

Etter en helt vanlig grei dag på jobben kjørte eg i dag rett hjem, hadde helt glemt at det minka på Pepsi max’en. Burde nok vært innom en butikk ja, men det får klare seg til i morgen. På vei hjem hørte eg på egen spilleliste på Spotify, og da pleier eg å gaule med for full hals.

Kan jo de fleste sangene, men det var en sang eg aldri helt har lært teksten på. Da måtte jo den settes på repeat så eg kunne lære den, men det var ingen enkel oppgave. Snakker om låten Sold av John Michael Montgomery, de som har hørt denne vet hvor fort den går. Eg var bestemt, denne skulle eg lære, selv om eg mest satt og lo av meg selv.

Hvem trenger gym når man kan synge raske sanger?

Da teksten endelig satt måtte eg feire med å ta den flere ganger. Det resulterte i at eg ble andpusten, og pulsen lå på 130, ergo fettforbrenning. Så om du trenger litt trim, men ikke gidder å trene, er det bare å lære denne låten! Og skulle du øke magemusklene enda fortere, da kan du spe på med denne godbiten HER. De er nydelige!

Da eg holdt på med middagen ringte tlf. Det var muttern som ringte på FaceTime, da trodde eg hun hadde kommet borti tlf, for hun har aldri ringt meg på FaceTime før. Eg svarte for å se hva som foregikk, og da var det bestemor i andre enden. Det var riktig så koselig, hun var i et strålende humør og tøysa like mye som hun alltid har gjort. Ei flott dame på alle måter!

2 kommentarer