Det går vel opp i opp?

Gud så deilig det er med sommer! Gikk radig unna på jobben i dag, så da eg satte meg i bilen for å kjøre hjem var eg klar for å nyte sola. Med pur country på popanlegget, litt halvblendende sol i frontruta, og grillmat i vente, nei det blir ikke stort bedre enn dette her på berget.

Det beste med sommeren, eg har skille, ergo eg har fått litt farge. Føler meg mye freshere da.

Doc sto for grillingen. Det ble perfekt entrecote og kyllingspyd, eg lagde maisstuing til. Det er jo noen som har spurt om oppskrift på denne. Smelt en god desj margarin i stekepanna, ha oppi ønsket mengde mais og fres raskt. Så sauser du over en god dose fløte, litt salt og pepper, og rør i hop. Dette freses på høy varme mens du rører, for å redusere fløten. Når det nærmer seg grøt i konsistensen er det ferdig.

Du vet det er sommer når…

Etter denne feite og fine middagen ble det selvsagt en middagshvil i sola, så slippersskille begynner nå å komme seg. Var jaggu på tide med litt sol igjen, for alle skillene mine har alt begynt å fade ut. Vel vel, eg satt ei god stund i dag, og fikk faktisk litt dårlig samvittighet. Eg har gått opp to kg nå siste måneden, og det kan vi jo ikke ha noe av. Hvordan eg ser ut er nå en ting, men det er så fryktelig tungt å jobbe når arbeidsbuksa strammer.

Naboen er veldig flink til å gå tur, hun inspirerer jo litt når hun traver forbi her titt og ofte. Vi ble enige om å gå tur sammen i kveld, for når hun er med går eg mye lenger enn når eg går aleine. Dessuten er det jo veldig trivelig med selskap, noen å skravle med på veien. Tassen var også med, han er faktisk den som ble mest sliten av oss.

Må da være bra for i dag.

Vel hjemme sjekka eg klokka mi, den talte hele 16 700 skritt i dag. Dette er jo det dobbelte av dagens mål, så det var ikke bare Tassen som fikk godbit. Eg tok meg en is med god samvittighet, og litt chips ja… Fortsetter eg å gå litt turer blir det nok sikkert bra likevel.

Leieboeren overraska i dag!

Dagen starta med en forsovelse, og da blir jo vanligvis resten av dagen helt ødelagt, hvilket eg følte den virkelig kom til å bli. Kasta meg rundt, fikk på klær, lufta Tassen, og freste avgårde til jobb. Der venta stemplingsuret og kaffeautomaten høflig, og med ett var dagen en kopp kaffe bedre. Utrolig nok gikk det uvanlig raskt å starte opp PC’n også, og med litt musikk på øret var eg klar for å gripe dagen, bare en halvtime for seint.

Begge godplassene i sofaen opptatt…

Resten av arbeidsdagen gikk fortreffelig bra, og jaggu fikk eg det etterlengta anropet fra Aleris. De kunne ikke fortelle annet enn at de venter selv svar fra LHL sykehuset, men da har eg i alle fall purra. Vel hjemme ble eg overraska av leieboeren. Endelig har hun begynt å gjøre noe her i huset. Hun hadde nemlig både gått tur med Tassen, og laga middag. Dæven steike, vi fikk kylling og fersk pasta, med – hold deg fast – grønnsaker til! Det er noe vi ofte glemmer skjønner du…

Ser ikke vondt ut!

Etter middagen ble det jo en litt lengre tur igjen, Tassen, leieboeren og meg. Ja nå er vi virkelig i gang med SK2020. Vel hjemme sto fortsatt kjeler og tallerkner på kjøkkenet etter middagen. Joda flink leieboer som fôrer oss, men ryddinga måtte eg ta selv. Det var vel egentlig greit, eg kan gå ganske så langt for å slippe å lage mat, så eg tok meg av den ryddinga uten protester. Nå er vi tilbake i feiden over sofaen, for mens eg rydda la leieboeren seg i sofakroken, og eg må sitte oppreist. Og så har ingen huska å kjøpe chips engang! Men alt i alt ble det likevel en bra dag på tross av forsovelse og manko på chips.

Leieboeren ropte på elgen!!

Da er vi midt i uka igjen, og foruten om at kollega klarte å skrive helt feil årstall (2030) så eg ble redd eg hadde gått glipp av mitt eget 40 årslag, har det vel egentlig ikke skjedd så mye spennende. Det går over all forventning med leieboeren, vi bytter søsterlig på sofakroken, og ellers merker vi knapt hverandre. Ja bortsett fra når Doc prøvde å skremme henne, men røpte seg med en promp da. Velkommen til vår hverdag!

Det positive med denne leieboeren er jo at eg faktisk får litt motivasjon til trim. Hun lever i den oppfatningen av at det er lurt å holde seg i form, noe eg ikke har vært så flink til. Da kan det jo være greit å få et realt spark bak, så eg kommer i gang med denne vektreduksjonen. Den har eg for så vidt vært i startfasen av nå i halvannet år. I dag bestemte leieboeren oss dermed for å gå tur, eg måtte bare kle på meg og dilte lydig etter.

Litt mørkeredd og klar med maglite i tilfelle elg eller ulv! (Forresten sjukt bra kamera på nye iPhone)

Vi starta med friskt mot. På med stilongs, lue, skjerf, hansker og selvsagt high visibility jakker. Det skulle ikke være noe problem selv om det var mørkt, men samtidig var det akkurat dette mørket som ble største utfordringen. Er jo ikke gatelys over alt på bygda, og med et rikt dyreliv her var det greit å ha ei «dadda» (slang for storesøster) med. Vi har vært på tur i tussmørke før vi, men det er en helt annen historie som kanskje får et eget innlegg en annen dag.

Vi bestemte oss for å gå den vanlige skauruta mi, det er jo for det meste åpne jorder rundt. Det første stykket langs veien er det noen gatelys, men det ble brått mørkt etter siste lyset. Videre bortover oppdaga vi at det ikke var så mørkt likevel, det var nesten fullmåne, noe som ga oss mer mot. Fortsatte ut på traktorveien uten noen problemer. Da vi nærma oss skauen begynte Tassen å være noe, han huka seg ned og så mot skauen, men etter å ha speida med DENNE lommelykta gikk vi litt til.

Etterhvert som vi gikk langs denne skauen ble Tassen bare verre, han oppførte seg som om det var noe veldig interessant der. Da fant vi ut at vi hadde gått langt nok. Leieboeren som var någet skuffa over å ikke ha sett noe av dette dyrelivet, begynte å lokke på alle måtene hun trodde man lokka vilt, mens eg holdt på å pisse i buksa i frykt for at en elg plutselig skulle dukke opp. Så vi satte opp tempoet, og før vi visste ordet av det var vi endelig hjemme, uten verken elg eller ulv. Med vel to km gange og høy puls, kan vel dette trygt regnes som godkjent mosjon.

Vi trenger en pause

Står til med folket i dag da? Spist mye godt? Fått mye fint? Her har både bukseknapper og skjorteknapper røket, badevekta har gjemt seg i skrekken, og sofaen har fått to skikkelige søkk. Julematen har virkelig gjort sitt her. Da vi spiste siste rest av ribba i lefse til frokost i dag, og hjerterytmen gjorde et interessant byks, fant vi ut at vi måtte ta en julematferie, ja altså en pause fra all denne feite maten. Når snart bare joggebuksa passer, da må man faktisk ta grep.

Etter frokosten i dag skulle eg gå tur, eg var fast bestemt, nå skulle det settes hardt mot hardt, julefettet skal bort. Måtte bare la maten sige litt… Kort fortalt, eg ble sittende i sofaen i morgenkåpa helt til klokka 14. Da masa Tassen så fælt om tur, han måtte nok på do, så da kunne eg like greit kle meg opp og gå. På med ull fra topp til tå, og langt bånd på Tassen, for vi skulle i skauen. Vi rusla bortover veien mot turstien vi pleier gå på, og Tassen skjønte hvor vi skulle, han trippa lett med halen i full propell.

En som virkelig ikke bryr seg om hvor han går

Vel fremme ved turstien så vi, til vår store overraskelse, skispor. Hele bredden på turstien var skispor. Joda, det er virkelig flott at noen kjører opp løyper, all ære til ildsjelene. Eg hadde bare ikke sett for meg at 5-6 cm snø var nok til å kjøre opp løyper. Siden eg ikke går på ski og man helst skal respektere skispora, måtte vi finne på noe lurt. Prøvde først å gå i midten, men Tassen gikk jo på kryss og tvers av løypene, så vi endte opp med å gå på jordekanten vi. Joda det funka det også, vi fikk da gått et stykke, og Tassen fant mange andre spor som var mye mer spennende.

Er tydeligvis ikke bare eg som er i dårlig form nå, for da vi kom hjem gikk Tassen rett i seng, der lå han i flere timer. Doc hadde visst også fått litt nok av julemat, for han sto på kjøkkenet og kokkelerte med wienerpølser og lomper. Helt topp, akkurat hva vi trengte nå. En litt mer krevende tur enn vanlig, og pølse i lompe til middag, altså en perfekt andre juledag her. Da er vi klar for kalkun i morra!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top