Du har valgt det selv!

Merker en del snakk om barn for tida, både i media og på sosiale media, så da ville eg lufte mine personlige tanker rundt dette også, og du trenger ikke være enig. Her om dagen var det en sak i ei avis om ei dame som var lei av å bli nedprioritert på jobb fordi hun ikke hadde barn. Det har eg selv fått kjenne på, og det er frustrerende. Eg kan skjønne at barn blir syke, at barn trenger omsorg og at det er viktig å skape gode minner i oppveksten.

Arbeidsmiljøloven er klar og tydelig på at alle skal ha like rettigheter, og at man ikke skal forskjellsbehandle. Men blir det fulgt i realiteten? Ikke alltid. Eg har selv hørt «Du må jobbe i jula så *** kan være med barna sine!» Er det meninga at vi uten barn bare skal leve halvveis? Vi har da både familie og et liv utenfor jobb selv om vi ikke har barn, og voksne mennesker trenger også skape gode opplevelser og minner. Uten barn er det også mindre fravær, hvorfor settes ikke det like mye pris på?

Denne kroppen er ikke bygd for stress og mas, den er bygd for å ta det lugnt og tenke på meg sjøl.

Eg har selv aldri kjent på den raslingen i eggstokkene, aldri hatt et snev av lyst på barn. Godt mulig eg hadde blitt ei god mor, men det ligger ikke for alle. Det er ikke et krav at alle kvinnfolk skal være folkeprodusenter. Det er i de aller fleste tilfeller et aktivt valg man selv tar, og det er litt kjedelig når det på en måte legges over på andre.

Du har kanskje hørt, eller til og med selv sagt «du aner ikke hva det er å være trøtt før du får barn!». Det er liksom småbarnsforeldrene som eier trøttheten, ingen andre har rett til å være trøtt og sliten i enkelte foreldres øyne. Greit, det er et ork, mas og jag, lite søvn, kjøre hit og dit, aktiviteter, krangling, skriking osv. Eg har tilgode å møte foreldre som aldri har klagd, men de har helt selv valgt det, og heldigvis er det ytterst få som angrer. Men man har valgt dette selv.

La meg si det sånn; hadde eg vært avlsbikkje hadde eg blitt avliva fort. Her er det noen kroniske sykdommer, utmattelse og smerter som de fleste bikkjer skulle fått «slippe», altså ikke noe særlig å avle på. Men likevel har eg fått høre at eg er fryktelig egoistisk som frivillig barnløs, og da gjerne i samme setning «og hvem skal holde deg i hånda på hjemmet?». Mhm, tygg litt på den.

Sistnevnte er det argumentet eg har hørt mest. Men er det ikke like egoistisk å sette barn til verden utelukkende for å slippe å dø ensom? Det er ikke en selvfølge at barna digger deg i voksen alder, det finnes mange der ute som ikke har kontakt med sine nærmeste, det er heller ikke en selvfølge at de lever så lenge. Ja, det er trist, men ting kan skje. I bunn og grunn er det stort sett ikke egoistisk enten man får barn eller lar vær, så la folk få velge det de vil selv.

Hvorfor skal egentlig så mange foreldre legge seg opp i valget til oss som er frivillig barnløs egentlig? Er det misunnelse ute å går fordi vi har mer frihet? Jo flere som maser på meg at eg har tatt feil valg, jo sikrere blir eg på at eg har valgt riktig! Og la det være sagt; eg er veldig glad i livet mitt, glad for at mamma og pappa valgte å få meg, og veldig glad for måten de har oppdratt meg på. 

 

Snap/Insta

Ny pers!!!

Mandag igjen ja, ikke bare hverdagen som er ei aldeles kjedelig rutine nå, men bloggen begynner å gjenta seg selv i påvente av våren. Det er ikke mange dagene igjen før årets første vårmåned, men Gud, disse to månedene har gått så begredelig treigt! Ligger jo bare på sofaen og dytter ned godteri! Har nevnt det på snap, men kan si det her også; tenk så smart det hadde vært å flytte jula til siste uka i januar! Da hadde vi liksom blitt ferdig med jul og vinter litt fortere, for så fort jula er over er vi klar for pølser og prosecco på terrassen!

Det er for lenge å vente!

Nei, så vel er det ikke, det skal godt gjøres å få hele kloden med på dette. Da eg sto opp i morges måtte eg bare kvitte meg med den tanken fort, for eg måtte ut og koste 10 cm blaut nysnø av bilen. Tok like greit å kosta bilen Doc hadde lånt av svigermor også, bare for å være hyggelig, og så trenger eg å bevege meg. Han hadde den enda fordi han og dattera skulle ut og kjøre mer i dag, men nå er den levert tilbake.

På jobben var motet og viljen noen etasjer over evnen, smertene i ryggen har økt igjen. Kanskje eg er stokk dum, men eg jobba på som pokker i håp om å bli varm og at det skulle løse opp noe. Det gjorde ikke det vettu. Men eg fikk unna mengder i det minste, og følelsen av å virke overgår gjerne smerten. Det verste eg vet er å være i ustand, hater det, føles som eg er en belastning i samfunnet. Det ligger ikke i min natur!

Et hat/elsk forhold. Nå er det mest hat!

Med en noe skakk rygg, og gange som en unge med full bleie, vagga eg inn på Kiwi etter jobb. Vekta har økt i takt med smerter og utfordringer, så logikken i min skalle sier at det kan bli bedre med lavere BMI. Da eg i morges gikk på badevekta, og det brått åpenbarte seg en ny pers i displayet måtte tiltak iverksettes umiddelbart. Dermed hadde eg med handleliste som inneholdt frukt og proteinbarer i stedet for jogurt og sjokolade, samt litt fisk til middag. Nå er det slutt på både overspising og kjedespising her. Og Doc? Jo, han koser seg med frukt!

 

Snap/Insta

Storby’n fra baksete!

Ja, så ble det noe seint i går med tett vask og det hele, men hva gjør vel det når eg ikke skulle opp tidlig? Doc skulle derimot ut av senga lenge før meg. Han skulle kjøre dattera til kjøretime. Hun er voksen og har egen leilighet, men med en skada fot, skal hun få slippe buss. Doc rakk til og med komme hjem igjen før eg fikk øyner i dag, dette daukjøttet vet å sette pris på rolige morgener vettu. Ikke engang Tassen hadde vært oppe, han var mest opptatt av å ligge i vinduet og speide etter far.

Bakseteråning i storby’n!

Ut på formiddagen kom svigermor og redda fastelavn. Som nevnt i går hadde undertegnede utsatt styret med kjøkkenmaskin og deig, hvilket eg nå slapp da svigermor hadde med ferske gode boller! Hun kom egentlig for å levere bilen, den skulle nemlig vi bruke i dag, så hun tok Subaruen vår med hjem. Dattera til Doc ville ha en bli-kjent-runde i Oslo, og siden hun er mest vant til å kjøre bilen til svigermor var det mest praktisk at hun fikk kjøre den i Oslo.

Nå er det så mye nytt for å ta lappen at man kan bli svimmel av mindre. Det er altså noe som heter kartkjøring, hvor en skal finne gitte adresser i Oslo, da uten GPS. Hvem kjører uten GPS i dag liksom? Uansett ble det en riktig så spennende tur. Doc er greit kjent, men likevel klarte vi kjøre feil, og det førte til litt knot med enveiskjøring og sånn. Dere som sier Oslo er en enkel by å kjøre i, dere vet ikke hvor lett det er i resten av Norge!

Er mer redd for å sitte på med Doc enn med dattera da!

Min jobb i dette sirkuset var å være kartskriver. Ja, du leste riktig, eg satt i baksete og skreiv veibeskrivelser. Hvor hun skulle svinge av og sånn. Da blir det greiere for henne å huske før hun skal kjøre der med kjørelærer. Uansett tok hun det hele veldig greit og beherska, hadde det vært meg som skulle kjøre der med den tullingen Doc ved siden av, så hadde det garantert klikka før eller siden. Han satt nemlig og slo i døra så dattera skulle tro hun bulka, skremte henne og kødda med at hun kjørte feil. Helt normalt…

 

Snap/Insta

Det skjer alltid noe uventa

Bråvåkna litt over sju og spratt opp av senga, svett og med harehjerte, forbanna på meg sjøl for å ha glemt å sette på vekkerklokka! Bare for så å oppdage at det var lørdag… Jaja, bare å kråle inn under dyna igjen og døvne bort i drømmeland. Doc som våkna av panikken min fikk nok ikke sove stort mer etterpå, men det sov jo eg gjennom likevel.

Da vi litt etterpå sto opp dro Doc og broren for å felle mer trær, for vi har ingen planer om å gå tom neste vinter heller vi, mens undertegnede la egne planer for dagen. Nå skulle eg få gjort så mye her! Starta med en dusj, selv om det for mange ville vært feil rekkefølge, og komplementerte med DENNE for å ikke tørke ut, billig og effektivt. Deretter vaska eg noen maskiner med klær mens eg strikka litt, fikk bytta på senga, og dro en klut over støv og flekker. Fornuftig så langt.

Sola titter frem for å lure oss med påskevær, men vi vet det bare er 49. januar!

Nå var tanken å bake boller til i morgen, sanke litt husmorpoeng og sånn. Men da været heller ville ha meg ut stakk eg og Tassen ut på jorde og lekte litt i sola, og etterpå ville eg vaske bil. Der skar det ut, for da kom Doc tilbake med ideen om å stikke bort til naboene en tur. Vi angrer ikke, det var ei meget trivelig stund med skravling og alt mulig.

Kvelden skulle gå med på avslapping, ergo null boller og bilvask. Det kommer flere dager. Da Doc skulle rydde kjøkkenet fikk han til sin store forargelse se at vasken var tett, ikke en dråpe rant ned. Nei da var det å åpne alle rør og titte. Etter mye knot, rør, og frustrasjon åpenbarte det seg tidenes fettpropp! Doc kunne da montere alt sammen igjen og tørke opp, dog med et bredt utvalg gloser underveis, mens eg prøvde febrilsk å få ut dagens blogg, som forøvrig kom litt seint!

 

Snap/Insta

Klarte å lure Doc!

Det var noe eg ikke kunne nevne på bloggen i går i frykt for at Doc skulle finne det ut. Da eg handla i går kjøpte eg nemlig smågodt, hvilket eg måtte gjemme. Lata som eg kun hadde kjøpt chips og Maoam til helga, for Doc klarer ikke alltid å styre sin begeistring. Ganske så riktig åt han opp halve Maoam’en i går, så denne posen hadde garantert røket om han hadde visst om den. Kan nevne det nå siden eg fant den frem i sta, og kommer tilbake til denne godteskåla litt lenger ned.

En litt roligere og mer akseptert måte å «gi faen» på. La helga starte!

Eg var ved godt mot da eg sto opp i morges for å dra på jobb. Selv om ryggen ikke er helt god er i det minste viljen og motivasjonen tilbake, og eg orker mer nå. Deilig når man har så god driv at dagen bare flyr, og før man rekker si vin og strikkepinner er det tid for å stemple ut igjen. Dro rett hjem i dag, ja, det var liksom halve grunnen til at eg handla i går da. Bytta raskt ut arbeidsklærne i en stor god kjole lignende DENNE, (favorittplagg!), og slang meg med rennefart ned i en godstol.

Doc hadde fiksa Subaruen i dag, og nå sto han for dagens vomfyll, hvilket bestod av moussaka og nystekte baguetter. En riktig så god klassiker til fredagen der, mangla liksom bare kinakål og Thousand Island. Etterpå fant eg frem vin og strikketøy, og denne nevnte godteskåla. Det var to rimelig svære øyne som var retta mot meg (eller fire om vi regner med Tassen) da eg kom inn i stua med alt det smågodtet «hvor kom det fra??». Han gliste lurt da eg forklarte saken, og gjorde et kontrollert byks ned i skåla.

Ja, eg nevnte godstolen lenger oppe, du leste helt riktig. Eg har funnet ut at ryggen ikke blir noe bedre av at eg ligger som en bolledeig i sofaen, men da eg forflytta meg til stolen i går ble det faktisk bedre. Da blir det stolen ei stund fremover, kanskje det ikke er mer som skal til? Vel vel, helga har senka seg, Otto er småsur, vinen er frisk, og pinnene klirrer flittig. Kos dere så mye dere klarer, og nyt helga, det skal i alle fall vi! God helg!

 

Snap/Insta

Gi faen!

Eg hadde overhode ikke noen planer om å nevne dette utspillet på bloggen, men eg føler for å skrive et par ord likevel. Eg er nemlig den som har forsvart Sophie Elise i mange tilfeller, for hun gjør noe hun er veldig god på, som få tør gjøre. Hun skaper kontroverser, slipper bomber, spiller veldig dum, og «driter seg ut» med vilje nettopp for å skape blest, for å få opp engasjementet rundt seg selv.

Dette er noe Sophie Elise systematisk gjør hver gang hun slipper et produkt, eller noe annet hun kan tjene på. Det er jo smart, hun ler hele veien til banken mens stormen ligger igjen langt bak henne. Nå har for eksempel podden til Sophie og Fetisha på bare ett døgn generert dobbelt så mange lyttere som sist episode fikk på ei hel uke.

Eg vil tørre å påstå at livet blir cirka en milliard ganger morsommere når snøen smelter!

Dette på grunn av bilde hun delte av seg selv, Nora Haukeland, og en pose med hvitt pulver, begge jentene i «hot posering». Teksten under var «livet blir ca en milliard ganger morsommere når man bare gir faen». Ingen vet sikkert hva pulveret er, men alle som ikke bor under en stein klarer å skjønne det, og man får inntrykk av hvor forbanna kult og sexy det er å ta drugs.

Greit hun ikke kan straffedømmes for det hun har gjort da det er umulig å analysere kokain på et bilde, men signalet både hun og NRK sender ved å dele noe sånt uten å få konsekvenser, ikke bare til unge, men også til voksne nysgjerrige, er at det er skikkelig kult, sexy og hipt å ta kokain. Noen påstår de ikke blir påvirka, men alle blir ubevisst påvirka av reklame, og Sophie Elise er en reklameplakat for sine 580 000 følgere.

Screenshot av bilde og teksten hun selv posta.

Ifølge en bekjent av de to var det ikke meninga å legge ut bilde. Var det bare meninga å sniffe litt «i fred» rett etter rebab? Eller var det bare meninga å ta et fett bilde mens dere sniffer? Et fett bilde dere kan stolt vise andre? Eller kanskje det var  en kalkulert «tabbe» for å skape blest før lansering av godteri, som slo helt feil ut? Om det ikke var kokain, eller en planlagt tabbe, hvorfor ellers slette det?

Mange påstår kokain ikke er farlig, men det er skadelig for hjerte, kan gi psykiske problemer, og man kan dø av overdose. Dessuten er det enn så lenge straffbart, og like dumt å glamorisere som å kjøre i fylla. Husk at de fleste overlever jo det også selv om det ikke er smart.

Hør litt på deg selv Sophie, og gi faen. Gi faen i å sette griller i hode på folk, gi faen i å skape kontroverser som bare fører til negativitet, gi faen i å så komplekser, gi faen i dop like etter rehab, gi faen i å vise det offentlig, gi i alle fall faen i å glamorisere dop. Først da blir livet ca en milliard ganger morsommere!

Og nå sitter de begge «stakkars forvirra ungjenter» stille i båten, uten konsekvenser ei ukes tid, helt til alt plutselig er glemt og de kan komme med nye utspill som engasjerer hele Norge. Flott å vite at statskanalen vi betaler for står i bresjen for å promotere sånt til dagens unge.

Du må gjerne kommentere og dele, men ikke hets, for da er man ikke et stort bedre forbilde selv.

 

Snap/Insta

Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Merkelige greier!!

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

En slags valentinsdag!

Det var med raske skritt eg spratt ut av senga og ned på do i morges, ikke litt opplagt engang, men følte meg likevel fresh etter bare 15 min med DENNE mens eg gjorde meg klar. Hadde avtale med dattera til Doc om å kjøre henne et sted før jobb i dag, så eg ville ikke være sein. Kom meg raskt av gårde, men på vei til henne var det veiarbeid. Ble stående på rødt lys, gløtta eg på tlf og så en mld tikke inn. Timen hennes var avlyst og eg kjørte rett på jobb.

Fornøyd med dagen eg.

Ankom naturligvis jobben i bedre tid enn forventa. Gikk greit i starten, med kaffe som skolda nebbet, jogurt til nedkjøling, og podkast på øret. Hører på mye rart på jobb, debatter, lærerikt innhold, og ikke minst humor! Da går jo dagen vanligvis unna. Ryggen hater meg litt mindre i dag enn i går, den er vel påvirka av valentinsdagen, da er det i så fall eneste bit av meg som anstrenger seg for det!

Vi pleier ikke gjøre stort ut av den dagen her, elsker man ikke hverandre resten av året så hjelper det ikke stort å late som i 24 timer. Har hendt at eg har kjøpt sånne Lovehearts eller sjokoladehjerter, men det spiser vi ellers også bare fordi det er godt. Nei, vi hadde andre planer enn roser og pledd i dag. Etter jobb henta eg dattera til Doc, stakk innom Fuji og henta middag, og dro hjem.

Det ble veldig koselig med litt familietid. Vi kosa oss med sushi hvor vi hadde litt for mye wasabi i kikoman’, og etterpå skulle dattera til Doc lekeslåss med Tassen bare fordi det er sånn søsken gjør. La meg minne dere på at hun er bare fem år yngre enn undertegnede. Etter noen tips og råd fra Doc til datter, litt strikkeprat, og ellers den obligatoriske skravlinga om alt mulig, kjørte eg henne hjem igjen.

Så vi har faktisk hatt en veldig koselig og morsom valentinsdag selv uten å gå inn for noe feiring. Hvordan har din valentinedag vært?

 

Snap/Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top