Sykehuset ga meg knockout

Dere fikk sikkert med dere at eg var innom Ahus på medisinering i går? Hvis ikke kan du lese det HER. Da de skulle sette veneflon var eg så smart og ba de sette den i hånda, noe som viste seg å by på komplikasjoner. Der var det vanskelig å treffe, og etter noe lirking og styr ble det vondt og ubehagelig. Pingla som eg er holdt på å svime av, og måtte få spybakke og kald klut på hode. Men det var ikke det som slo meg ut. 

Sist eg fikk denne medisinen gikk det veldig greit, så eg hadde jo planer om å stikke innom jobben etterpå. Det kunne eg bare drite i – bokstavlig talt. På vei hjem måtte eg stoppe flere ganger for å løpe på do. Hjemme lagde Doc middag, pulled pork og hjemmelaga coleslaw, kjempegodt! Eg ble så klart uvel, og stup trøtt, så det endte med at eg sovna på sofaen, og våkna ikke før ut på kvelden. Det ble en film før vi la oss, og da var eg plutselig lys våken så klart. 

Legene har fortalt meg at eg kan bli sliten av medisinene, og at eg kan bli uvel, så det er jo greit. Det varer jo bare samme dagen som medisinen tas. Det at eg ikke ble sånn sist gjorde jo at eg ikke var forberedt på en sånn knockout, men det avhenger jo av dagsform, matinntak og mye mer. Kanskje eg bare trengte å hvile litt ekstra i går?

Tidligere var formen min slækk hver dag. Da er det bedre å få en skikkelig knockout fra sykehuset en dag i mnd i mot at alle andre dager er ganske bra. Eller hur? I dag er formen bra igjen! Dere får ha en fortreffelig lørdag, det skal vi!

Sånn ser Dask ut etter x antall timers søvn på sofaen!

Follow my blog with Bloglovin

2019 = nye prosjekter for Doc&Dask!

Da var vi tilbake på Ahus, men nå med litt bedre humør enn sist. Har med matpakke, saft og iPad, og er ikke tom for snus sånn som sist! I dag var eg faktisk litt tidlig ute, altså ei stund før laben åpna, men det var alt folksomt der. Trakk kølapp ca 10 min før åpning, og var da nr 13 i køen bare til skranken for registrering, og der fikk eg ny lapp. Folk er ivrige i dag ja. 

Med blodprøver unnagjort hadde eg litt tid før infusjon, så da satte eg meg på en benk og spiste ei skive fra nistepakken min. Ja man lærer å ta forhåndsregler når man har venta i så mye på sykehuset. Mens eg da satt her og spiste begynte eg å glede meg til å ta fatt på dette året. 

Selv om 2019 fikk en brå start, ser det nå ut til å løsne. I år er det så utrolig mye kult som skjer, og vi gleder oss vilt til å kunne røpe det! Nå er det ikke så lenge før den første hemmeligheten kan deles, og det tror vi blir skikkelig bra. Vi kan ikke si annet enn at vi gleder oss! Og like etter dette står neste hemmelighet for tur, det blir også helt konge. I tillegg er det flere skikkelig morsomme og spennende ting på gang fremover, så det ser ut som om 2019 ligger an til å bli vårt år! 

Nå sitter eg da her og får medisin intravenøst, det eneste eg overhode ikke liker er veneflon, men den er likevel bedre enn å måtte ta 6 tabletter daglig som eg knapt tåler. Sånn bortsett fra at eg har blitt skikkelig pingle og holdt på å svime av da veneflonen ble satt, går dette greit. Denne medisinen starta eg på like før jul, og den har alt begynt å gjøre jobben sin. Det er en fryd når kroppen begynner å fungere bedre og bedre. Nå er det jo ikke optimalt enda, men det går fortere enn forventet. Nå begynner vi å bli klare for et actionfylt år!

Follow my blog with Bloglovin

Når man blogger på nachspiel!

Når man sitter en liten gjeng på ei hytte etter festligheter, og vurderer å legge seg, kan det ofte komme mange gode ideer til blogginnlegg. Spesielt når det er Barbro og Dag man sitter med, og det gjorde vi nyttårshelga. Etter at Doc hadde lagt seg begynte jo samtaleemnene å utbrodere seg noe, og det er vel en grunn til at vi ikke har skrevet om dette før. 

Altså ene kvelden da vi satt der var eg en liten tur innom do, noe som er ganske vanlig. Da hadde de hørt at eg slapp en fjert, så de ble sittende å analysere lyden av denne fisen min. Og bare for å ha det sagt, det er ufattelig mye man kan sammenligne en fis med. Da eg kom ut fra do ropte Barbro bare «Arve Tellefsen!» Og etter det måtte vi jo lytte på hverandre hver gang noen måtte på do. 

Ungdommen i andre etasje hadde jo med seg flere anlegg enn antall sanger i spillelista, så vi ble jo sittende våkne hele natta. Dermed ble det tid til mye analysering av diverse dolyder. Vi var innom Bjørn Eidsvåg, som høres litt traust og lei ut, en ulefos som uler, tåkeluren som er lang og monoton, og Nemo som starter og slutter svakt, men med en mørk og dyp tone på midten. Ja det er bare fantasien som setter grenser. 

Siste natta fant vi noe helt annet å blogge om, men som faktisk kan lukte det samme som siste tema. Altså egg! Vi hadde glemt å kjøpe med egg, men heldigvis hadde Barbro og Dag huska dette. På spørsmål om antall egg til frokost hadde Doc svart fem egg, men siden han bare fikk to egg ble de enige i at Barbro og Dag fikk skylde han tre egg. Det at det var Barbro og Dag sine egg i utgangspunktet hadde jo ikke noe å si, og dermed ble også dette et hett tema til blogging midt på natta. 

Med så mye fantastisk interessant å blogge om, og en kopp baileys som hadde skilt seg litt, ville Doc også være med. Derfor lagde vi et passende illustrasjonsfoto til denne bloggen med Doc!

Follow my blog with Bloglovin

Godt Nytt Uflaksår!

Godt nyttår? Nei det er slettes ikke sikkert folk har et godt nyttår! Vel nå skal ikke vi male fanden på veggene her, men vi har kommet inn i en trend hvor nye år gjerne ikke starter som planlagt. Vi har dette med å være uheldige på denne tida av året, og det positive er at når januar er over går ting gjerne andre veien.

Januar 2016 ble forrige hunden vår Gizmo veldig syk, og det endte med at vi måtte avlive han februar samme året. Nå kan jo ikke dette regnes som et uhell da Gizmo hadde voksende hjerte og vi visste det kom til å skje, men det var ikke akkurat noe trivelig av den grunn. Tenker fortsatt på Gizmo av og til, han var med på mye, og bar stolt halen høyt til siste åndedrag. 

2017 starta med at dusjen røk her. Vi hadde dusjkabinett hvor blandebatteriet ikke lenger klarte å gi nok varmtvann, og det hjalp ikke å rense dette. Når da ikke noe var åpent måtte vi ty til midlertidige nødløsninger. Doc fant et annet batteri i kjelleren, vi bora hull i kabinettet til slanger, og fikk da montert dette. Så ikke bra ut, men det funka helt til vi kjøpte nytt høsten samme året.

Neste årsskifte skulle by på noe større uhell. Vi skulle feire nyttårsaften 2017 på Vestlandet, og på vei bort røk en bærearm så vi nesten for rett i tunnelveggen. Bilen ble da stående ei stund på verksted i Aurland, og vi måtte bruke de første feriedagene i 2018 på å vente på en kjørbar Jeep igjen. Det kan du lese mer om HER.

I år har det ikke vært så ekstremt store uhell enda. Det var den ungdomsgjengen som havna over oss nyttårshelga da, pissa på bilen vår og kasta søppel på både vår og flere biler. Hadde visst gått ut over mange. Og ellers bråk og hærverk i leilighetene sånn at vi ikke fikk sove i hele tatt. Da vi kom hjem gikk strømmen så klart, og vi hadde ikke mye ved. Nå var jo døgnet snudd så pass at eg i tillegg klarte å forsove meg skikkelig til jobb i dag også, men det redda eg greit fordi eg er delvis sykemeldt ut denne uka.

Da satser vi på at dette var årets uflaks sånn at det nå går oppover her!

Follow my blog with Bloglovin

Bråk og hærverk nyttårshelga!

Denne helga som skulle være ei koselig helg på fjellet ble dessverre noe amputert. Tre av leilighetene over oss var utleid til en ungdomsgjeng som ikke veit hvordan man skal te seg blant folk. Fest med musikk og dans er greit, men det har gått langt forbi det!

Dette er ungdom i kategorien «pappas advokat tar rektor om vi får dårlig karakter», så de forstår dessverre ikke konsekvens av noen ting. Stedet vi var på skal være et koselig familiested med fine hytter, flott skianlegg, hotell og pub. Det er stort sett småbarnsfamilier og voksne folk, og så kommer denne gjengen og besudler plassen!

Da Doc pent takka nei til å feste med gjengen over oss eskalerte det! Først ser vi det mer eller mindre hagler glass og tomgods mot bilene våre, og de bråker mest mulig. Etter en tur på hotellet for pizza søndagen, fikk vi se de hadde kasta en søppelsekk med glassflasker og tomgods på bilen vår. Vi flytta bilene litt unna, ja vi var faktisk edru da. Og i går sto denne gjengen over og skrøyt høylytt av å ha pissa på bilen vår fra terrassen! Hva faen feiler sånne folk?

Altså, om du ønsker å ha oppmerksomheten til noen du har sett på TV, ikke piss på bilen deres, du blir ikke kompis sånn! Vi har vært på mange fester og treff over hele landet, men aldri opplevd noe sånt før! De sto på terrassen over oss og skøyt opp fyrverkeri kl 4 om natta. Kl 8 var det fortsatt et jævla leven oppe her. I natt ble en gutt slått ned i naboblokka, vi tok vare på han og ei venninne i leiligheten vår til vakta kom.

Det som sjokkerer mest er at det var konfiskert fem musikkanlegg fra gjengen over, og det var fortsatt musikk der. De har altså planlagt å bråke så mye at de måtte ha med flere anlegg, sånn at de kunne fortsette etter hvert som de ble inndratt. Og det at de ved utsjekk ikke gidder å hente alle disse anleggene sier jo bare at «pappa betaler, eller evt ordner opp». Vaktene har hatt en tøff jobb med å jage unna folk som ikke hørte til, og med å forsøke å holde det rolig. Det var faktisk ikke stort mer de kunne gjøre, og politiet ble informert, men de var opptatt på andre oppdrag.

Ellers er det verdt å nevne at maten på hotellet var bra, og de som jobba med servering og i baren var veldig flinke. Vi fikk kalkun med masse godt tilbehør, og fantastisk god karamellpudding og fromasjer til dessert. Musikken var allsidig og skapte god stemning. Der var det ikke noe å sette fingeren på, så det har ikke bare vært negativt. Vi takker for oss for denne gang, kanskje vi sees igjen en annen gang.

Navnet på stedet er ikke nevnt i innlegget her av den grunn at vi ikke vil gi stedet negativ omtale. 

Bildedryss:

Sliten gjeng på afterski..

Barbro prøver seg som fiskehvisker.

Follow my blog with Bloglovin

Godt nyttår!

Vi nevnte vel i går at vi reiste bort med et vennepar for å unne oss ei festlig helg, men nå skal det nevnes at gårsdagen ble temmelig rolig for oss. Både Doc og meg selv var kjørbar på kvelden, fordi formen etter lørdagen var noe laber. Det var godt for kropp og sjel å ta en rolig dag, ja bortsett fra en jeger på morgenen da.

I dag var formen bedre ved oppstandelse, og et vennepar til har ankommet. Vi sitter her og koser oss med både cider, baileys og dram, og etterpå skal vi på hotellet og spise kalkun. Nå blir det høy trivselfaktor her, så derfor blir det ikke noe langt innlegg i dag. Ville bare titte innom og si GODT NYTTÅR og takke alle dere trofaste gode følgere for at dere gir oss inspirasjon og gleden av å holde denne bloggen i live! Kos dere alle sammen, så snakkes vi til neste år!

(Og som vanlig skal vi prøve å få lagt ut litt på snap og instastory etterhvert)

Follow my blog with Bloglovin

Møte med jegertvillingene!

Da var nyttårshelga kommet, og vi tenkte da å unne oss et skikkelig kalas med tante plugg og onkel jokk. Ja det er da altså Barbro og Dag. Vi tok turen til Gautefall i går, og her blir vi jaggu noen dager, for her var det trivelig! 

I går tok vi en myserunde på hotellbaren og på afterski, møtte mange trivelige mennesker, og hadde det storveis. Ingen vet helt sikkert når vi gikk tilbake til hytta, men alle var i topp form! Det ble jo sang og dans ei lita stund før Doc bråbestemte seg for å sove litt. Ja han gikk altså først i seng. Vi andre ble sittende å ta notater til dagens blogginnlegg, som for øvrig skulle handle om hva de forskjellige fisene hørtes ut som. Ja den formen var vi i.

I dag var noen litt dårligere enn andre, så Dag og Doc måtte finne på noe lurt for å komme i form. Det endte med jegershots, i to helt like glass fikk jo de så klart navnet jegertvillingene. Gutta boys var ikke så tøffe når de skulle få i seg dette, og full video av hvordan det gikk kan du se på vår fb side Doc og Dask. Den finner du HER! Spoiler; det gikk ikke bra!

Nå skal vi opp i bakken en tur og teste akebrettet til Barbro, så vi får tales på siden! Det blir lagt ut litt på snap og instastory etterhvert!

Follow my blog with Bloglovin

Det kunne gått riktig ille!!

Leste du i går om onsdagens frustrasjon i trafikken? Hvis ikke finner du det HER. Ja det var mye rart, lastebiler uten kjetting i grøfta, vimser uten refleks i veien, og diverse annet rart. Som om ikke dette skulle være nok, kunne altså eg røket til selv i dag. 

Eg og ei til var de siste på avdelingen da vi dro i går, og da vi kom ut måtte bilene tines. Det var ikke mye is, så det holdt med litt spylervæske. Kollegaen min kjørte først, mens eg ble stående å finne rett spilleliste på Spotify, alt sånt må være klart før bilen settes i drive. 

Samtidig, på innsiden av gjerdet, holdt en lastebil på å hente første semitralla for dagen. Han skulle hente flere traller inn til terminal, sånn at det kunne sorteres og kjøres ut til kundene. Da eg forlot parkeringen på jobben ble eg liggende bak denne lastebilen. Rundt svingen og opp bakken gikk det treigt, eg vurderte å kjøre forbi men lot være pga føret. 

Det var lite trafikk da vi svingte ut oppe på veien, så vi kom fort ut begge to. Han skulle samme veien. I de to rundkjøringene over E6 er det litt trangt for lastebiler, eg holdt derfor god avstand, noe som skulle vise seg å være redningen for meg. Da lastebilen runda andre rundkjøringa smalt det skikkelig, semitralla hoppa av og seilte rett i en brøytekant. Gnistspruten sto fra kabler som røyk rett av, og fra støttebeina når de traff asfalten. 

Eg ble stående helt rolig der i noen sekunder. Ingen biler var involvert i dette, bare lastebilen som hadde fått ødelagt en skjerm og litt mer bak. Da eg så at sjåføren kom ut med tlf i hånda var det jo ikke noe eg kunne gjøre her, så eg kjørte derfor videre. Måtte jo kjøre om Jessheim da, siden rampen ned til E6 var sperra. Men tanken slo meg; hva om hengeren hadde hoppa av i bakken opp fra jobb, eller enda verre, på E6? Du kan lese hva RB skriver om saken HER.

Foto: Dal auto bilberging.

Follow my blog with Bloglovin

Kaos og dumskap

Tidlig ferdig på jobben? Vel, det hadde tydeligvis ikke en pøkk å si i går. Vi hørte alt på onsdag hvor glatt det var på hele Østlandet, men selv om folk har hørt det, kan de umulig ha registrert det. Og i tillegg har vi de som legger seg ut i venstrefil, men ikke tør å kjøre forbi, så de sørger for å sinke alle uansett.

Forden kan eg i alle fall stole på!

Da eg skulle kjøre fra jobben i går lå det en lastebil på tvers i veien her, da er det jo ekstra flott at dette er eneste vei fra jobb med litt størrelse på bilen. Omsider kom eg da forbi denne, og kunne kjøre videre. Da slo det meg, de hadde fått lastebilen opp fra grøfta så den kunne kjøre videre, men hvorfor satte han ikke på kjettinger? Når man først har kjørt ned til lageret vet man hvordan veien opp igjen er, da burde man kanskje være føre var – bokstavlig talt. Og etter man har hatt en tur i grøfta og sperra veien i tre timer, da burde han virkelig funnet frem noe kjetting. 

Vel videre via Jessheim fikk eg plutselig se en kar gående og vase i ei rundkjøring, så eg måtte bare stoppe. Han gikk og prata i tlf og var mindre oppmerksom på bilistene som denne rundkjøringa var konstruert for. Eg måtte innom apotekene der (som forøvrig ikke hadde medisinen min), og da eg kom tilbake til den samme rundkjøringa fikk eg se en lastebil like bortenfor. Aha! Denne vimsen med tlf i rundkjøringa skulle sikkert guide en bergingsbil på rett sted. Men ei heller her var det noe kjetting å se, og vimsen hadde så klart ikke noe tegn til refleks. 

På senteret på Kløfta var det mange biler som var nære på å få ferske riper, for der hadde de bare strødd kjørebana. Selve parkeringsfeltene var ikke strødd, så bilene kom i normal fart når de skulle parkere, og dermed mista kontrollen. Eg parkerte godt unna for å unngå slike tullinger. Apoteket her hadde så klart ikke medisinen min heller. Da eg kom ut igjen var det mange ledige plasser, men eg ble stående lettere fascinert over et par som kjørte rundt og leita etter «the perfect spot». De kjørte forbi det store åpne området, for å presse seg inn mellom to biler, som for øvrig sto litt for tett fra før. Det gikk heldigvis bra, så eg kjørte hjem. 

Ca 500 m hjemmefra var det slutt på saltet, og Forden skulle få teste 3 cm stålis med regnvann oppå. Joda det gikk greit det. Men hvorfor kom ikke noe strø her før langt ut på ettermiddagen? Og når grusen hadde lagt seg som et lokk på isen, da først kom saltebilen forbi. Forstår jo at de ikke kan være over alt hele tida, men nå var det jo som en fin grusvei, og saltet verken behøvdes eller hadde nytte for seg. 

Jepp det var dagens utbrudd. Satser på at denne dagen blir bedre! Medisin har eg fått tak i, og svigers inviterte oss på middag i dag, så det blir bra.

Follow my blog with Bloglovin

Tar ferie fra jula!

Veien videre hjem i går gikk veldig fint, sånn bortsett fra noen sånne sekstikjørere som ligger i 60 uansett om det er 50 eller 80 sone. Og de som bremser helt ned hver gang de møter bil, selv på firefeltsvei. Er sånne som skaper farlige situasjoner. Vi merka heller ikke noe til de glatte veiene som radioen masa om hele tida, men nå var kanskje ikke Øvre Romerike det verste område. 

Eneste julebilde vi fikk tatt med Tassen!

Det var forresten godt å komme hjem til sofaen etter åtte timer på veien, det var nok Tassen også enig i. Han ble spinnvill da vi slapp han ut av bilen, og løp rett inn. Hjemme er det lov å være i sofaen, og her er jo alle lekene hans. Det var vel egentlig rett i matskåla da, for han spiser ikke så mye på tur og var nok sulten da vi kom hjem.

Vi fant omsider plass til de «nye» stolene også, ja vi fikk noen svarte skinnstoler av muttern og fattern, så nå blir det litt greiere plass til gjester i stua. De passa jo veldig godt inn da det meste går i svart, grått og hvitt hos oss. Aldri feil å arve møbler, det meste hos oss er jo gjenbruk likevel. Hvorfor gidde å kjøpe nytt når det står så mye pent brukt rundtom? Ellers ble vi liggende på sofaen og se film, The Meg, en brukbar haifilm. 

Nå er det noen timer på jobben igjen, for eg ville bruke de siste feriedagene før jul heller. Det var faktisk helt innafor å reise på jobb, trengte litt «fri» fra jula nå. Litt jobb i dag og i morgen, så er det jo likevel fri helt til neste år. Det høres så fint ut, men nå er det jo bare ei langhelg da. Hva Doc driver med i dag har eg ikke peiling på, det kan jo være så mangt. Men han snakka om å mate noen fugler…

Håper uansett at dere alle har ei strålende flott romjul, og kjør forsiktig hvor enn du skal, i dag er det glatt på veiene.