DASK KJØRTE FRA LENSMANN!!

Det eg nå skal fortelle skjedde en tidlig morgen våren 2004, ja ganske nøyaktig 14 år siden, eg hadde hatt lappen i underkant av ett år og eide selvsagt veien. Bilen min var en hvit Volvo 240 GLE 87 mod, med B23k motor, så den gikk jo greit nok. Bilen hadde mamma og pappa skaffa meg imot at eg fikk meg jobb og betalte den ned igjen. 

Shopping

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

På denne tida gikk eg siste året på videregående, nærmere bestemt allmennfaglig påbygging, 3PÅ. Da eg alltid har vært et B-menneske rakk eg jo sjelden skolebussen, så lønn og stipend gikk ofte med til drivstoff. Bilen brukte jo 1,2 liter på mila, og det på fin kjøring, så budsjettet var stramt. Likevel ble det da til at eg tok «goførtien» til skolen nesten hver dag. Det gikk jo stort sett greit det, og av og til hadde eg passasjerer som også hadde mistet bussen. Eg bodde på Radøy, og skolen var på Austrheim, ca 15 minutters kjøring. Volvoen rakk å bli godt kjent på veiene her, alle visste hvem som kjørte hvit 240 som mangla ei pyntelist. 

Så var det en morgen eg var litt ekstra seint ute, og la meg bittelitt over grensa. Havna jo selvsagt fort bak ei sinke som lå i 70 i 80 sona, men kom liksom ikke forbi. Bilen fremfor kjente eg for så vidt igjen, det var jo gamle sivilbilen til lensmannen i bygda. Visste jo at den nylig var solgt, det var sånt som ungdommen fikk med seg raskt. Da var det jo ingen fare. 

Da eg nærma meg brua fra Radøy til Austrheim gjorde eg meg klar, for midt oppå brua der er det nemlig god sikt langt fremover. Det var klart. Eg gira ned og brente forbi den nylig solgte sivilbilen, og ga gass videre. Kunne jo ikke komme for seint til skolen! Noen km lenger frem, det var da eg oppdaga det i bakspeilet. Føreren av den andre bilen var pokker meg lensmannen, og han klarte nesten å henge på volvoen. 

Lite skjønte eg, og trodde det med bilsalget bare var et rykte satt ut for å ta flere på veien, og bremsa dermed ned i tillatt hastighet. Da eg kom til krysset ved skolen, sto kollegaen av lensmannen, med blålys og det hele og vinka meg inn. Der sto eg med halen mellom beina, mens alle skolebussene, lærerne og elever ellers passerte med store øyner. 

Fikk beskjed om å komme innom lensmannskontoret i storefri, sånn at det ikke skulle gå ut over skoletiden. Og det gjorde eg. Når lensmann sitt kallenavn er Buford T. Justice, da kødder du ikke det til mer enn ytterst nødvendig. Der fikk eg skryt for at volvoen gikk så bra, og selv om han lå i 140 og eg dro fra, skreiv han at eg hadde kjørt i 90 så eg ikke skulle få prikk. Eg måtte bare huske å hilse fattern, og ta det pent i russetida. Eg fikk jo selvsagt navnet Speedy Gonzales på russehatten, og lensmannen signerte russebuksa mi. Og den sivilbilen? Joda, den var solgt den, lensmannen hadde nemlig kjøpt den selv!

Så folkens; kjør pent, du vet aldri hvem du ypper med!