Måned: august 2018

Når man er trøtt og sliten er det ofte bare en ting som funker, å reise ut i naturen og drite i verden. Vi har jo tre terapeuter da, hytta på fjellet, fast camping ved sjøen, og kjørevogna som stort sett dilter etter oss når den får lov. Doc har vondt i ribbeinet og er sliten, og eg er utslått av crohns, så her måtte noe gjøres. 

(Er ikke dette terapi for sjela, så vet ikke eg)

Vi hekta på kjørevogna og lot den villig dilte etter oss, med første stopp Jessheim. Eg måtte bare kjøpe ny tlf fordi min har blitt så treig, nesten to år gammel, så da er det greit. Hadde lest meg opp på både abonnement og tlf, så det var bare å gå inn og si hva eg skulle ha, tok bare 5 min. 

Godt fornøyd med kjøpet putla vi oss videre, med Knausen på slep. Doc med vondt ribbein og meg med konstant mageknip, akkurat dette hadde ikke vært noe bedre på hjemme sofaen enn i bil og campingvogn. Og omsider fant vi frem til der Doc og en kamerat hadde vært å fiska for mange år siden. Doc rigga vogna på plass, mens eg bare styrte vateret, grei fordeling. 

(Tassen er selvsagt med, og to spinnere er eneste underholdning i vogna)

Så, når vi da var på plass, skulle eg åpne nye tlf min, en iPhone X, alltid moro med noe nytt da. Men dette skulle vise seg å være problematisk, for man trenger wifi for å føre over alt fra gammel iPhone. Doc prøvde å dele nett fra sin tlf, men det var visst ikke godt nok. Nei vel, da har eg ny tlf på søndag da, så slapp eg ta så fine naturbilder med ny tlf her vi er nå.

Men i natt, det var da vi oppdaga det. Doc lå våken og vred på seg, han verkte i ribbeinet. Først prøvde han å finne noe painkillers uten å vekke meg da, gutten er jo litt omtenksom. Men plutselig i full panikk; VI HAR KJØRT FRA TOALETTMAPPA MI! Sier han. Oy! Der ligger alle painkillers og ellers medisinen hans, så eg skjønner jo litt den panikken. 

Etter ei stund la han seg igjen da, mens Tassen jobba iherdig for å holde oss våkne. Han krabba oppå oss, rundt oss, mellom oss, men vi sovna til slutt alle tre. Om morgenen var det eneste eg kunne hjelpe med en syrepille fra mitt utvalg, men det var det hele. Så da kunne vi på sett og vis starte dagen, med egg og bacon som Doc laga. 

Da tenker eg, det at han glemte toalettmappa si, var det karma fordi han skremte meg? Men hvorfor skulle det da være vanskelig å koble min nye tlf mot den gamle? Hva har eg gjort galt?

I går kveld lå vi på sofaen og så på TV, ja noe som egentlig er ganske vanlig. Mens vi var passe sløve og slappa godt av, skreik plutselig Tassen ut for full hals i det han hoppa over oss og opp i vinduskarmen, du kan si vi skvatt til litt. Han bjeffa og var helt vill! Da eg titta ut så eg ikke noen kjeltringer, nei tvert i mot, det var ei poletta som kom ryggende inn på tunet. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Søstera mi Monica og guttene hadde altså tatt turen østover på ferie, og dem ville campe hos oss i natt. Det var jo bare koselig, er ei stund siden eg så gutta boys sist da. Men det var jo også ei lita hake ved dette, i polettaen var det plass til to, og dem var tre. Hun hadde jo spurt etter gjesterommet om dem skulle komme på besøk da, men der var det litt mye rot nå. Det endte med at vi redde opp i vår campingvogn, så kunne eldstegutten på snart 17 sove der. Det var null problem selvsagt. 

Vi ble først sittende ute og prate litt, det var jo varmt og fint vær. Dem har også vært i syden i sommer, så vi måtte jo fortelle hverandre om turene våre. Hørtes ut som guttene hadde kosa seg skikkelig på ferie, og Monica hadde fått slappa av og nytt livet. Tenker dem hadde en litt roligere ferie enn det vi hadde. 

Etterhvert begynte det å regne, så vi satte oss inn og spilte noen runder med rykte går. Dere som ikke har prøvd det har gått glipp av noe, det kan bli skikkelig morsomt altså. Tegninger og gjetting, kan bli mye rart ut av det ja. Etter spill og latter innhenta kvelden oss, og det var tid for litt soving. Monica og yngstegutten på 11 i polettaen, og eldstegutten i knausen vår, mens eg og Doc la oss i vår seng. 

I dag tidlig måtte jo eg på jobb, og det var litt kjedelig å kjøre hjemmefra når vi fortsatt hadde gjester. Regner med gjengen har reist når eg kommer hjem fra jobb, men nå skal dem jo være på Østlandet ei stund. Hvem vet når dem plutselig står i hagen igjen?