Måned: august 2018

Nå har altså Doc begynt i ny jobb, det vil si, han skal jobbe der noen uker før han begynner et annet sted. Arbeidssted nå er i Moss, ja vi vet det er langt, så eg må belage meg på at han enten er seint hjemme, eller at han tilbringer noen netter på campingen som er litt nærmere. Det betyr at eg faktisk må både gå alle turene med Tassen, ta husarbeid og lage middag selv. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Turene med Tassen er jo for så vidt helt greit, så lenge det ikke blåser og regner sidelengs. Han trenger ikke så lange turen alltid, og noen ganger kan vi jo gå til naboendama som er noen år eldre. Der er det muligheter for både lek og flørt, og det er jo helt topp for Tassen. I dag har han fått seg et skikkelig bad, så det er ikke rare trimmen han trenger resten av dagen. 

Når det gjelder husarbeid tenkte eg først å spare alt til torsdag, men nå vet eg jo ikke om Doc plutselig har tenkt seg hjem en kveld. Får vel finne frem spylervæska og tørkerull, ha det stående klart så eg kan bråvaske om han kommer hjem (ja vi vasker med spylervæske her). Klærne ligger i maskina klar til å settes på, og gulvene må uansett tas innimellom fordi Tassen røyter ekstra etter et bad.

Ellers har eg handla inn mat for hele uka i dag. Det er jo ingen hemmelighet at Doc er kokken i huset, så hvordan skal eg overleve om han blir værende noen dagen der nede? Jo enkel middag er stikkordet, så eg har gått til anskaffelse av boksemat og nudler, og selvsagt en pakke med pølser. I tillegg kjøpte eg meg et sånt bittelite brød på kiwi, det er jo så genialt at dem selger halve brød til einstøinger. Så nå skal ikke eg lide noe nød!

Det fine med å være aleine noen dager er jo at eg faktisk får sjekka ut andre blogger. Har dukka opp to nye som eg har lyst å nevne. Han ene skriver på en humoristisk måte hvordan det er å være sammen med gravid dame, eg som ikke har barn selv ler jo så eg nesten pisser på meg av og til! Sjekk ut bloggen til Kim Andre. Og så har vi ei oransjeblogger, ja altså Harley Davidson oransje. Denne dama har bein i nesa, kjører Harley, og er både morsom og interessant å følge. Sjekk bloggen til Bikerpus.

(Dagens middag)

Nei det er ingen sak å være aleine hjemme noen dager, eg og Tassen skal klare å kose oss vi.

Du kan jo følge denne ensomme uka på snap.

Som mange nå har fått med seg har jo vår trofaste Jeep begynt å svikte oss, vi har måttet taue den hjem noen ganger. Det kan virke som det er problemer med drivstofftilførsel, men nå har vi bytta både bensinfilter og rotor, og motoren får jo bensin. Doc er litt lei av å skru, og Jeepen skal på kontroll nå straks. Nei kort fortalt, vi starta jakten på noe annet. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

(En noe oppgitt Doc)

Første vi så på sto på noe som minna om et østeuropeisk herberge, det var nok av folk der, men ikke eier. Magefølelsen min sa nei, og jakten fortsatte. En ting vi har lært av flere biler vi har sett på, at ordet rustfri i en annonse et bare tull. De ihjelrusta bilene vi har sett på skal nylig ha vært rustbehandla, noe som overhode ikke så sånn ut. Vi har måttet takke pent nei til flere klumpete biler, hvor det helt tydelig bare har blitt lakka over gammel rust. 

Nei det skulle ikke være noen enkel oppgave dette! Men etter litt om og men fant da Doc en bil han likte, denne hadde faktisk lite rust, grei motor, og 4wd, som er et must for vårt bruk. Vi var derfor i går en tur til Dokka for å se på denne, det var forresten på veien dit vi havna først i ei bilulykke, den kan du lese om HER. Vel vel, etter prøvekjøring og den obligatoriske dekk-sparketesten, var Doc fornøyd med det han så. Avtalt sum ble vipsa, bilen ble omregistrert på nettet, og nå står den på tunet her. En Subaru Forrester, akkurat som Gubben ville he det. 

I hele går kveld og i dag har eg derfor ikke sett noe til Doc, annet enn de gangene eg har vært ute og røykt. Han driver i garasjen med nybilen hele tida, pusser og gnikker, har til og med rukket å lagt litt folie her og der. Det som var av rust har han alt pussa ned og lakka opp at. Han er tydeligvis godt fornøyd, og ingen ting er bedre enn det, for da får eg ha Forden i fred! Subaruen har fått navnet Docs kånebil, rett og slett fordi den er mye mindre enn Forden.

Det var i går meldt sterk vind på Østlandet, og for en gangs skyld innfridde faktisk værmeldinga helt 100 % her. Det er jo ikke ofte, så det burde vel kanskje feires. Nå sliter vi litt med å få til noe feiring, da gleden over dette egentlig ikke er så stor. Ja du vet, vinden har gjort sitt i område her. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

På vei hjem fra jobben i går møtte eg et tre midt i veien, det hadde blåst ned og lå der og lea så vidt på seg. Der var lauv og greiner i hele veien, men ikke store hindringa for Forden. Verre da eg kom hjem og så at flaggstanga var begynt å bøye seg litt, på tross av at Doc hadde stiva den opp etter sist storm. Vel vel, den sto da fortsatt, så eg parkerte Forden litt unna. 

På luftetur med Tassen blåste det like kraftig, både bikkja og eg kjempa mot vinden på vei tilbake. Og da vi endelig kom i hus ringte Doc, han måtte ha berging fordi Jeepen sto på motorveien ved Kløfta. Joda eg og Forden fikk slept han et stykke, og da fikk han start på den igjen. Sånn bortsett fra ei plastplate dansende i mot meg, gikk turen hjem greit. Parkerte igjen Forden litt unna flaggstanga, bare sånn i tilfelle.

Ei stund seinere da vi skulle ut og ta en blås, ironisk nok, hadde flaggstanga knekt helt. Den lå og hvilte med nebbet i grusen, tenker den har gjort jobben sin nå. Og på saloon vår hadde ene takplata begynt å løsne, så Doc måtte opp i stige og skru. Godt saloon ikke er så høy da, siden Doc selv ikke er høy i hatten på høyder. 

Og sånn for å gjøre det hele komplett røk både strømmen og nettet her, vi hadde ikke engang 4g på telefonene. Det kom jo som perfekt akkurat nå som vi trenger ny bil litt fort. Det står vel ikke salgsannonser i papiravisa lenger? Vel vel, uten nett og uten strøm i laderen fikk vi ikke gått gjennom nye annonser på nett selvsagt, panikken vokste. Det hele endte med at eg sovna på sofaen, og sov helt til Doc skulle legge seg. Da ble jo eg liggende lys våken så klart, så da skreiv eg dette innlegget.

Ja noe av dette ble posta på snap, ta gjerne en titt der. 

Alle som kjenner Doc vet at han er litt Donald, altså kan være litt vims og uheldig til tider. Joda, han er jo verdens beste selvsagt, ellers hadde ikke eg sagt ja når presten sto der for noen år siden. Noe av denne uflaksen hans går ofte ut over meg også, men eg har lært å leve med det. Siste halvår har han hatt dobbel uflaks på alle punkter. 

I vinter kjøpte vi jo ny campingvogn, altså ikke helt ny da, den er jo faktisk på min alder. Men vogna var helt grei, og vi kunne starte oppussinga. Da oppdaga vi at taket ikke var helt tett, og begynte å rive ut det. Det endte med at halve taket måtte byttes ut, mer om det HER). I sommer kjøpte vi ei til vogn, med fast plass og platting. Det høres gjerne ut som vi driter penger, men begge vognene kosta oss ca 20 høvdinger til sammen. Denne andre vogna viste seg å også være lekk i taket, så her måtte det også fikses (mer om det HER). Altså to vogner med taklekkasje i år. 

Da vi var på isfiske i Fluberg klarte Doc noe rart, ja det var jo festligheter på kvelden. Vanligvis når vi er på festligheter er det synlig innvendig, det er alltid ett eller annet som er sølt. Men denne gangen var vogna strøken når vi våkna, det var bare Doc som ikke var i slaget. Han hadde tydeligvis tryna inni vogna om natta, og tatt et ribbein, og det uten å rive ned eller velte noe (det kan du lese om HER). I syden i sommer var vi på puben til en kamerat, og der var det litt kjentsfolk hjemmefra. Vi hadde det storveis ei stund, helt til Doc skulle si noe skikkelig viktig (tror vi) til hun ene. Kroppen hans gikk feil vei, og flytta ei hel sittegruppe, noe som resulterte i et nytt ribbeinsbrudd. Jepp, altså to ribbeinsbrudd på et halvt år. 

Så var det denne Forden da. Om det er relevant eller ikke får være opp til deg å bedømme, men Doc sitter ikke på med noen, for ingen er like god til å kjøre som han. Men i alle fall, eg har vurdert å klage til forhandler på dette ryggekamera vårt, det funker tydeligvis ikke. I sommer rygga Doc på et lite tre, så det ble riper i bakfanger. Og i helga rygga han på et større tre, og smadra hengerkontakten. Den virker, men ser ikke god ut. Jada, to tre på kort tid. 

Og som om ikke alt dette er nok, Doc knuste sin iPhone 7 i vår. Det var riktig nok bare ei sprekk først, som utvikla seg på mystisk vis til helt knust skjerm. Den var brukende sånn ei stund, men en dag gikk skjermen i svart. Da tok han i bruk reserven, en iPhone 6. Denne varte ei stund, men falt utrolig nok i bakken noen ganger den også. Plutselig virka ikke høyttalerne, så det var null lyd overhode. Vi satser på at den nye holder litt lenger.

Har du like mye uflaks??

Av og til må eg la gubben få kjøre Forden, det er bare sånn det er. Man må dele på godene i et forhold. De dagene han tar Forden står eg igjen med den gode gamle trofaste Jeepen, den funker jo stort sett den. Eneste negative må vel være det dårlige anlegget som kan minne radio i traktor fra 80 tallet, og at den mangler AC.

I går var en sånn dag, han skulle først ut om morgenen, og da mente han det var rett og rimelig at han tok Forden. Joda greit nok det, var jo bensin på Jeepen, og det var utetemperatur en gammel Jeep verdig. Etter morgenrituale til både meg og Tassen kunne eg starte opp og kjøre avsted. Turen til legen, og derfra til jobb gikk problemfritt, det var jo for så vidt ikke noe eg tenkte på da dette var den trofaste gamle Sheriffen vår. 

Verre var det da eg skulle hjem fra jobb. Vel, bilen starta jo den, og det gikk greit et stykke. Lenger fremfor meg så eg en pesende svett syklist, og det var et langt strekke, så eg forberedte meg på å bare passere fint forbi. Nærma meg mer og mer, satte på blinklys og la meg ut. Det var da Jeepen bikka pensjonsalderen. 

Først gjorde den noen hopp som om det skulle vært kengurupiss på tanken, og i det eg så syklisten utenfor passasjervinduet kubba bilen helt. Med ratt og bremser dobbelt så tungt, og automatkasse som har tålt over 300 000 km, var ikke bilen grei å manøvrere! Heiv giren i nøytral så eg fikk trilla frem mot en avkjørsel, via grøfta klarte eg å få parkert bilen på avkjørselen i det syklisten tok meg igjen og passerte. 

Med varsellysa på sto eg der og blomstra da, sånn midt i en avkjørsel. Jeepen gadd ikke starte igjen, så eg ringte Doc. Han var i dusjen, så eg kjente panikken steig i takt med et ønske om å komme meg hjem på do. Ja, for hva annet kan man forvente når bilen først stopper? Da er det ikke mer enn typisk at man plutselig må på do! Omsider kom Doc med Forden, så vi fikk taua hjem Jeepen. 15 min tar det hjem fra jobb uten stopp, i går tok det nesten halvanne time. 

Spørs om den trofaste gamle Jeepen ikke er så trofast lenger. Tro om det kan være noe så enkelt som bensinpumpa? Om ikke, så trenger vi ny bil! Kjenner du noen som skal kvitte seg med en gammel billig SUV eller pickup? Helst med 4wd og hengerfeste. Ja sånn i tilfelle.