INNRØMMELSE: Eg er tydeligvis pingle!

 

Eg kom plutselig på at vi har glemt å fortelle dere om en snodig ting! Nå er jo vi to beintøffe mennesker som ikke er redd for noen ting, ja bortsett fra alt som faktisk er farlig da. Som Doc sin frykt for slanger, Grandiosa og spagetti a la capri, og Dask sin frykt for edderkopper, maur og tomme colaflasker. Så de ytterst få gangene vi faktisk er redd eller bekymra for noe, det glemmer vi jo å skrive om. 

I helga var en sånn gang. Vi var jo, som mange har fått med seg, på campingtur i skauen. Ei campingvogn er ganske lytt, så alle lyder høres godt, enkelte lyder blir til og med forsterka. Regn for eksempel, det høres mye verre ut i vogna enn i huset, men det er vi jo for så vidt vant til tross denne tørre sommeren. Det er generelt mange rare lyder man kan høre når man camper i skauen, men det er sjelden noe heft for oss to tøffinger. 

Det var natt og vi sov egentlig ganske tungt, både Doc, meg og Tassen. Tassen lå på pleddet sitt på gulvet. Ca ved 2-3 tiden våkna eg av regnet, faktisk for første gang, for regnet har aldri vært noe plage. Vel, bortsett fra da det regna rett gjennom taket på den andre vogna vår da. Men eg lå altså våken og hørte regnet trampe på taket, en behagelig lyd i grunn. Doc lå og halvsov og Tassen snorka. 

Plutselig buldra det skikkelig, et rart hult brøl rett utafor. Eg måtte faktisk spørre Doc hva det var, og han svarte torden. I mitt hode hørtes det overhode ikke ut som torden, og eg ble med ett bekymra for om et eventuelt synkehull hadde slukt Forden. Fikk ikke ro på meg før eg titta ut og så den sto der. Klar for å duppe av litt igjen, da blinka det så hele vogna var lysehvit innvendig, etterfulgt av svak torden. 

Det kom noen fler svake lyn, men etter det siste lynet tordna det så jæklig at hele vogna rista skikkelig! Tassen gjorde ett bøks fra gulvet og opp til Doc sin hodepute, og der ble han, livredd stakkar. Da var ikke eg noe høy i hatten selv, og sa fra til Doc med skjelvende stemme at nå trivdes ikke eg heller. Doc som for øvrig var opptatt av å trøste Tassen, ga vel mer eller mindre blanke i at eg også var pissredd. 

Eg så jo for meg at hele vogna skulle ta fyr og at vi skulle brenne inne. Akkurat som i drømmen eg har hatt gjennom hele oppveksten, nettopp å brenne inne. Og det at Doc bare trøsta Tassen og ikke meg, gjorde ikke saken noe bedre. Det tok en times tid før eg turde legge meg til å sove igjen. Er eg da bare ei stor pingle? Eller er det normalt at voksne synes kraftig torden er skummelt?

    1. Dere er ikke alene med å være redd for torden og lyn og ihvertfall i campingvogna for det høres godt og det opplevde jeg selv to ganger,første gang med mine barn og vår hund helt alene og det lynte og tordnet så vogna rista godt og da kjente jeg på kroppen at nei dette var ikke koseligt så ble en tlf til mannen det så kom han å henta oss og andre gang var vi alle der,like skremmende men hjalp godt å være to voksne🤪Så ingen grunn til å være flau over å være redd for torden og lyn i en alder av 41 så skremmer det meg like mye som det gjorde når jeg var barn,gjemmer meg fortsatt bak puta🤪

    2. Vi er alle forskjellige..liker lyn og torden men på avstand. Å sove i campingvogna når de regner er helt toppers.
      Kjekkt å lese bloggen din👍

    3. Selv så har jeg alltid elsket torden. Dette til tross av at jeg som liten såg lynet slå ned i en nær bekjent av oss som døde… Vær har alltid fasinert meg masse! Men liker ikke når det blir for nærme, når lynet slår ned rundt øra på en liksom…

    4. Skjønner deg godt..:) Tordenvær liker jeg dårlig etter og ha opplevd at det slo ned…De kreftene der “kimser” en ikke av..:( Ellers er jeg livredd orm( slanger)…Har utviklet en fobi som grenser til galskap..Før koste jeg meg på skogstur, fisketur alene..Nå tenker jeg bare på om det kan være orm der, og dropper turer alene…:( I tillegg har jeg høydeskrekk..Blir lammet, hyperventilerer, skjelver og tårene renner…Moder Jord er flott, men på bakkenivå…hehe.. Der andre ser flott natur ( Trollstigen, Geiranger osv) har jeg kun dødsangst…;) Kan ikke begripe nødvendigheten med og ha laget veier oppi steinrøys, bratte stup og skyer….hehe

    5. Kari Sletholen: Såpass ja, litt høydeskrekk har jo både Doc og eg, det får man forresten se på TV til høsten.. Hehe!! Men det hørtes jo ekstremt ut, kanskje det kan jobbes med så du blir kvitt det?

    6. Uff, ja er ikke moro..Høydeskrekken har jeg selv prøvd og overvinne med å utfordre meg selv..Har blitt med på turer der jeg vet høyden blir et problem..hehe. Siste en “tinde” i Lofoten i fjor..Klatret meg gråtende opp og nektet og gå ned igjen…haha..Der satt jeg og følte fjellet svaie og trodde det i tillegg skulle bli tordenvær, da mørke skyer kom..Verste opplevelse ever, og nå tror jeg at jeg har lært….Mine ben er skapt for bakkenivå..Basta..;) Spurte Torgrim Holte ( driver med hypnose) om orme fobi kan bli borte med og la seg hypnotisere..Han påstår jo at han kan få folk til og slutte å røyke med det…;) Han mente at det kunne la seg gjøre…Kommer det en mulighet, står jeg først på lista…hehe

    7. Kom også på at jeg har ekstrem fobi for og gå tom for ost…..haha.. Uten tvil en ostoman…ler…Vet jeg det er lite ost i kjøleskapet før jeg legger meg, er det vanskelig og sove..haha..I tillegg står jeg opp grytidlig for og passe på at mannen i huset ikke tar med siste rest på jobb….haha..Trives derfor best med noen kilo Norwegia i kjøleskapet…;) 😉

    8. Anne Rype: Akkurat! Alle sier det ikke er farlig, men vi har hatt noen brennende bevis i år på at det ikke er bra :p Så vi er redd med god grunn 😉

    9. Er fascinert av tordenvær, men liker det ikke. Jeg blir uværsyk rett før det blir tordenvær. Begynner å gå rundt i huset og titte ut av alle vinduene:-((.

    Legg igjen en kommentar

Siste innlegg