Akkurat nå ligger eg paddeflat på sofaen, og delvis titter på et TV, men følger egentlig ikke med, og aner ikke hva det handler om. Ligger egentlig og moter meg opp til å ta oppvasken, men er det ikke herlig å bare sløve litt av og til? Det synes i alle fall vi! Fare for at det blir mange sofakvelder nå, og det får faktisk bare være greit.
Alt kan skje på camping!
Men, over til noe helt annet! Ja brillene mine knakk i sommerferien, og eg har gått med gaffa siden. Hadde surra så mye gaffa rundt at eg nesten mista sidesynet. Enda så mye som gaffa skrytes opp i skyene, så gjorde det altså ikke helt nytten her. Brillene seig fort ned på nesa, uansett hva eg gjorde, og det å bøye meg frem kunne eg bare glemme, da falt de i gulvet. Litt slakke der ja.
Eg visste råd vettu. Eg sendte en liten smiskende kjærlighetserklæring til Doc, og han lovde lime brillene. Det var bare ett minus, vi var tom for lynlim! Godt mulig Doc visste om dette da han svarte, ikke at det er store jobben, men det må liksom gjøres da.
Nå er eg så privilegert å jobbe på hovedlageret til Ahlsell, og vi har flere typer lynlim på lager. Har jo hørt om merket Gorilla, som skal være så steike bra, og la dermed inn en ordre på en tube.
Ser man det, gode som nye!
Denne ble plukka og klar, så eg kunne ta den med hjem alt i dag. Doc gjorde som lovet, brillene er limt, og nå kan eg faktisk ta oppvasken uten å miste de i zaloen! Hvis eg gidder da… Men! Det faktum at Gorilla er bedre enn gaffa er nå konstatert.
Det var den hytteturen i helga da, glemte visst å fortelle om resten som hendte. Ikke at det var så banebrytende, men er vel greit å få med. Det eg trodde var reaksjon på maur mellom beina viste seg forresten å være til sammen åtte myggstikk. Eg var jo så opphovna at selve stikkene ikke var synlige, derfor eg trodde det hadde vært maur.
Selv om eg gikk i ett med naturen fant myggen meg!
Nei altså det var jo ikke selveste midt mellom beina da, det var ved trusekanten på lårsidene. Fem på ene sida og tre på andre. Det så virkelig ut som eg hadde to håndballer mellom beina, og eg hadde store problemer med å gå. Lørdag måtte dermed Doc dra å fiske uten meg. Med håndballer mellom beina, noe som ligna ei ekstra lilletå, og ellers ca 38 stikk så ikke eg kosen i å sitte mer ute i skauen.
Eg hadde det helt topp på hytta eg, selv om det ble i varmeste laget. Turte ikke sette meg ut heller, og når eg skulle lufte Tassen var det på med full mundur, til og med jakke med hette. Var dum nok til å gå første turen i T-skjorte, men lærte fort. Det ble bare en halvtimes kappgang før eg måtte kapitulere, man kunne se svermen bak meg.
Hadde det ikke vært for myggen hadde dette blitt vakkert også for meg.
Doc derimot kunne melde om stor fiskelykke i trivelig lag med de lokale karene, han hadde det helt topp. Fikk både bilder og video, han var nok stolt. Og da han rusla tilbake ringte han meg for å si han var på vei, men så lenge snakker vi sjelden i tlf. Eg mistenker at han var litt skeptisk til å gå i skauen aleine, noe han selvsagt nekter for.
På hjemreisedagen i går var Doc hyggelig og tok oppvasken mens eg satt på dass, og etterpå tok han Tassen ut mens eg støvsugde. Det vi alltid gjør til sist er å tømme dassen. På hytta har vi separasjonsdo, hvilket betyr at den er todelt. Man tisser i et høl som fører rett ut, mens bommelom foregår i en sekk bak dette hølet.
Denne sekken er nok et av Doc’s største mareritt, men selv om eg tilbød meg å ta den var Doc sta og mente han skulle «klare det sjøl». Er det dette som er separasjonsangst? Eg ble stående i bakgrunnen og observere til dels ukjente lyder fra strupen hans i 10-12 minutters tid før vi endelig kunne kjøre hjem. Doc med sin fangst, og eg med denne ufangsten av myggstikk.
Vi hadde planlagt å ha et innlegg med spørsmål og svar i forbindelse med ferien, men har helt glemt det. Derfor kommer den først nå!
Hvilken vogn har dere?
Vi har et Tabbert Comtesse 620. Føles som ei luksusvogn selv om den er fra 90 tallet, er jo 2,50 m breid og 8,20 m lang, så det er jaggu godt at Doc er en god sjåfør!
Hele «vogntoget» er nesten 14 m langt, krever jo litt plass da
Brukte dere euro i ferien?
Nei i Norge er det norsk krone som gjelder, vi har ikke vært utenfor grensa, og ikke skal vi det heller.
Hvordan er det å kjøre i Norge med så stor vogn?
Så lenge man har tålmodighet går det mest utrolige, vi har kommet frem over alt. Eneste problemet er at vi møter mange små biler som ligger midt i veien og er livredd for grøfta. Mange skjønner ikke at vogna er en del breidere enn Forden, og peiser på imot oss. Noen rare bråbremser har vi jo sett.
Hørt på Røvballebandet i ferien?
Nei, det er ikke akkurat vår musikksmak. Vi hører på stort sett på country.
Tassen er i alle fall fornøyd med Forden!
Fornøyd med Forden som trekkvogn?
Merker ikke at vogna ligger bak engang, Doc glemte faktisk et øyeblikk at han kjørte med vogn! Nå er jo vogna boggi, så den ligger veldig fint på veien, og Forden er veldig sterk. Absolutt den beste bilen å dra med.
Er du redd for å ende opp med stomi pga sykdommen?
Nei, eg er nok ikke av de hardest ramma, så det ser ikke ut som eg trenger det foreløpig. Men skulle eg bli så dårlig at det er eneste utvei, da er eg glad for at den muligheten finnes. Skulle nok fiksa fint et liv med pose.
Hvem er sterkest av Doc og Erna Solberg?
Jaggu et godt spørsmål. De har i alle fall like sterke meninger!
Hvordan er det å ha sex i ei campingvogn?
Vil tro at det er ganske likt som på soverommet. Bare sørg for at støttebeina er ordentlig nede, og husk at campingvogner er veldig lytt.
Et skjær i sjøen trenger ikke være negativt!
Hva var den beste og den verste opplevelsen på ferien?
Vanskelig spørsmål, for vi opplevde så utrolig mye fint. Vi møtte mange venner og kjente, og har fått se utrolig mye fin natur. På første turen vår i juni var det uten tvil helt topp å sitte på et lite skjær i sjøen med en cider. Verste opplevelsen må være når vi kjørte på den smale humpete Telemarksveien, der dodøra falt av og kjøleskapet åpna seg så hyllene i døra knakk! Men det var ikke verre enn at Doc fiksa det, og vi kunne le av det.
Hvordan var det å ta Bob i Lillehammer (fra sesong 2 av rednecks)? Og hvorfor turte ikke Doc?
Eg synes det var skikkelig moro! Hode ble pressa ned av G-kreftene, så eg var støl i nakken av å holde hode oppe. Doc hater å sitte på med andre uansett hvilket fremkomstmiddel det gjelder, og her var det jo ei ansatt som styrte. Da «gadd» ikke han.
Fornøyd med slippersskille i år?
Nja, det kunne vært bedre. Har ikke vært like mye sol og varme som i fjor, så eg har måttet være mer påkledd. Og når det har vært bra vær har vi stått i lyng og kratt og fiska, da lønner det seg bedre med sokker og sko. Er fortsatt litt sommer igjen, og eg jobber med saken i skrivende stund! Kommer nok bilde på snap i kveld.
Doc i Bergen, men bare på ferie!
Hvorfor får du ikke Doc til å flytte til Vestlandet?
Hadde sikkert fått han med om eg slo meg vrang, men vi begge trives veldig godt her vi bor.
Hvordan går det med myggstikkene?
Joda, de er nå her de. Har til sammen 7 stikk ved trusekanten mellom beina, 6 stikk i fjeset, og ellers 21 stikk fordelt på resten av kroppen. Dette på bare ei helg! Ikke alle like hovne heldigvis, men eg føler meg litt som Rondane. Har virkelig prøvd ALT av både forebygging og lindring, og denne HER er faktisk den som lindrer best. Men det er virkelig ingen ting som holder myggen unna meg.
Har dere noe spesiell sommermusikk fra ferien?
Tja, det er egentlig mye variert. Blitt litt hekta på Lommelykt av Gunslingers, Fedje av Ausekarane, The cider song about Hilljacks, og Sissel Lunde sin versjon av Except for Monday. Er mye gode sommerminner i disse sangene, det er bra tekster, og de svinger greit!
Nei det ble visst ikke tid til noe blogg i går, og nå skal dere få høre hvorfor. Doc hadde jo tidligere i uka tatt med Tassen og reist på hytta, og eg skulle komme etter bare eg fikk jobba litt først. Dro på jobben i går, men siden det var så lite å gjøre der fikk eg dra før. Kjempegreier, eg kjørte litt over kl 12, direkte opp hit. Stoppa bare i Lillehammer for å handle litt på veien.
Honey I’m “home”
Da eg ankom i 15-16 tida var det så og si rett i middagen, for Doc hadde fått fisk. Ja han hadde endelig fått fisk, og ikke nok med det, ørreten var så stor at det holdt med en stk til middag til oss. Kjempegreier. Eg var da klar for å ligge på sofaen med potetgull og bare nyte ettermiddagen, mens Doc hadde andre planer.
Stolt Odøling med flott ørret!
Han hadde nemlig avtalt å møte to lokale karer for å få noen tips om gode fiskesteder. Greit, eg ble med, tenkte det ikke kunne være noe heft å sitte ute ved et vann noen timer.
For å komme oss dit måtte vi gå så pass at skrittelleren nådde målet på veien, men da vi kom frem var det bare vakkert. Enn så lenge. Det var jo sol og ellers flott natur, men så fort sola bare vurderte å gå ned begynte det. Mygghelvete. Det var så mye at ingen myggstift, myggolje, eller myggspray klarte å holde de unna. Ikke engang dette vidundermiddelet HER holdt de unna.
Napp i solnedgang
Og i tillegg må vi ha sittet midt i ei maurtue, for tror du ikke eg har fått maur i buksa?!? Mellom beina av alle steder, nei ikke selve gullgruva, men på innsida av begge lårene like ved. Hadde eg ikke gnisselår fra før, så har eg det i alle fall nå! Og nei, dette får dere ikke bilde av dessverre…
Enda en ørret!
Vi var ikke tilbake i hytta før i ti tida i går kveld, og da skulle eg endelig få det potetgullet mitt. Men da klødde det så mye over alt at eg holdt på å bli sprø. Hvordan har flere mygg klart å komme ned i langstøvlene mine? Og hvorfor tvinger den seg gjennom flere lag med antimygg bare for å gi meg opphovna tryne? Det endte med at eg bare smurte alt som klødde og tok kveld.
Har du fulgt oss ei stund har du sikkert fått med deg at eg og kjøkkenet ikke er særlig gode venner, og at det er Doc som står for de fleste måltidene. Hver gang eg prøver å lage noe mer avansert enn brødskiver eller nudler skjærer det seg fullstendig, og ender ofte opp med både brannalarm og temperamentanfall. Men nå har kjøkkenet funnet nye metoder på å slå tilbake på.
Neida, det var ikke mye, men måtte likevel tas.
Tirsdags ettermiddag satte Doc på oppvaskmaskina, alt som normalt hittil. Vi prata om at Doc og Tassen skulle på hytta. Mens eg gleda meg til to dager aleine på sofaen i bare denne HER skjedde det, oppvaskmaskina slo seg fullstendig vrang i protest. Det kom først bruselyder før den begynte å pipe infernalsk, og da vi sjekka kom det en feilkode som selvsagt ikke står i bruksanvisningen.
Doc har ringt IKEA, og de skal sende en reperatør en eller annen dag. Inntil det må eg bare pent ta oppvasken på gamlemåten, med kost og zalo. Greit. Eg sto på kjøkkenet i egne tanker og vaska opp så zalovannet spruta, bokstavlig talt, da eg oppdaga hvor flekkete kjøkkenet egentlig var. Ikke skittent, men fingermerker på frontene og fettsprut på ventilator.
Dårlig lyssetting med vilje for å skjule hvor mislykka eg er i dag.
Etter oppvasken blanda eg grønnsåpevann, vridde opp en klut og vaska ned hele kjøkkenet. Vegger, fronter og ventilator. Men flekkene besto. Spurte på snap hva folk anbefaler, og det var ikke reint få forslag. Eddik, zalo, salmiakk, polering, bensin og fyrstikk, osv. Nå får flekk være flekk, eg gidder ikke vaske på nytt i dag.
Men så var det middagstid da, og eg skulle gjøre det fryktelig enkelt for å unngå mer krangling med dette skremmende rommet. Rester i mikroen burde vel være bankers? Men den gang ei. Neida, for mikroen hadde ingen planer om å varme maten min.
Deilig kald pastasuppe.
Mens eg satt og nøt min kalde pastasuppe fra i går slo det meg, eg hadde kommet borti knappene når eg vaska den! Da eg fikk stilt inn klokka på ny funka den utrolig nok, men det rare er at vi har aldri stilt inn klokka på den tidligere, så dette var nytt. Vel vel, da gjenstår det bare å henge opp klær, for den vaskemaskina liker meg tydeligvis fortsatt.
Det ble jo (som kjent på snap) fryktelig dårlig søvn i natt. Picoprepen sin heftigste virkning kom i ti tida i går kveld, og varte hele natta. Mellom dassturene ble det snaue tre timers søvn, og med fastingen i tillegg var nok ikke eg det vennligste trynet her i dag tidlig. Tassen fikk minimalt med kos, og Doc fikk beskjed om at han hadde hengt opp trusene mine på feil måte på tørkestativet.
Det er nok ikke uten grunn at han kaller meg dragen, for i dag var det nemlig bare flammeblåsing som mangla. Rakk så vidt å kaste meg gjennom dusjen før turen gikk til Ahus hvor undersøkelsene skulle foretas. Her ble eg servert ei god mugge med leskende kontrastvæske, og etter 1,2 liter var inntatt bar det videre inn.
Straks klar for trommel!
Fikk en veneflon, strippa meg for metall, og ble plassert på magen i trommelen. Det har eg heldigvis null problemer med, men å ligge stille i 45 min kan være en tålmodighetsprøve for drager. Underveis fikk eg tarmberoligende og mer kontrastvæske i veneflonen, og et øyeblikk der ble eg så varm at eg trodde eg hadde tissa på meg. Turte ikke si noe, for eg ville bli ferdig med å ligge stille.
Etterpå løp eg på do for å sjekke, men det hadde gått bra, ikke en dråpe der altså. Siden man må vente en halvtimes tid tok eg meg god tid til påkledningen, sjekka tlf og tok det helt piano. Veneflonen ble omsider fjerna og eg kunne kjøre hjem. Det var da eg gjorde den store tabben.
Hadde fasta siden kl 17 i går, og var riktignok enormt sulten. Dette ville eg gjøre noe med, og kjøpte meg en panini på Narvesen. Dytta den rake vegen i nebbet på vei ut til bilen, og tøffa rolig hjemover. Det skulle ikke gå lange tida før magen hadde fordøyd denne, og panikken begynte å bre seg. Tråkka nok litt hardt på gasspedalen, og rakk dassen just presis i tide.
Når man endelig kan spise igjen!
Men noe stemte ikke. Ingen overivrig Tass møtte meg i døra, og ingen Doc henslengt på sofaen. Hadde de begge blitt så skremt av dragen at de stakk på hytta? Neida, Doc hadde faktisk planlagt å reise dit, og eg hadde bare glemt det i hjernetåka av søvnmangel og sult. Men litt deilig er det da, for foruten å sitte på dass i hele ettermiddag, har eg fått i meg flere middager, og sovet to-tre timer. Nå gjenstår det bare å få stabilisert magen, så eg er frisk og opplagt til jobb i morgen!
Mottoet til bloggen er «Ekte og ærlig», og mer ekte og ærlig enn dette innlegget blir det nok ikke. Nei dette er på ingen måte et klage-innlegg, men det er heller ikke for sarte sjeler. Vi går rett på sak.
Formen gikk veldig opp og ned i vår, så eg ble henvist til MR av tynntarm. Kan jo være fint med bilder av tarmen, er jo tross alt det indre som teller. I morgen (onsdag) har eg time, men det er hva som skjer før timen som er det verste, nemlig tømming og faste. Jepp, du leste helt riktig, tarmene må tømmes, og til det har vi vidundermiddelet Picoprep.
Så var det denne her da…
Alle som har prøvd denne rottegifta hater det, med god grunn. Det smaker så forferdelig at eg må drikke det med sugerør, og ha et glass Pepsi max under nesa for å få det i meg. Brekker meg likevel, men får det i alle fall ned på den måten.
Vanligvis virker dette med en gang, og eg har faktisk sånne HER liggende i tilfelle, men ikke i dag gitt. Bare litt romling og mageknip kunne kjennes. Eg har sittet parat i sofaen, klar for spurte på dass når picoprepen skulle melde sin ankomst. Men nei, lite skjedde.
Denne tullingen her da!
Plutselig ringte Doc, han var i garasjen og trengte hjelp med noe. Eg prøvde å si at eg ikke turte gå så langt fra dassen, men han insisterte, det hasta visst. Ok, eg kippa på med slippersa og loffa ut i garasjen.
Shit happens…
Etter å ha sett meg rundt etter han hørte eg plutselig en ufyselig blanding mellom et brøl og en ond latter! Det var Doc som hadde gjemt seg nedi ei tønne for å skremme meg, og tror du ikke picoprepen også ble skremt? Gjett hvem som måtte bytte truse og vaske seg…! Men nå virker i det minste rottegifta. Ligger forresten video av skremminga på vår fb side, og på TikTok.
Da eg la meg i går kveld var det med en liten angst innabords, det var som om eg skulle starte i ny jobb og var livredd for å forsove meg. Satte på flere alarmer og skrudde volumet på fullt, men sleit med å få sove. Doc sovna jo mer eller mindre så fort han fikk øye på puten sin, og snorka gjorde han også, selv om han aldri kunne innrømmet det.
Eg tok en runde med Candy Crush, og før eg visste ordet av det var også eg borte. Helt i koma. Og det fikk eg igjen for i dag tidlig. Takk og lov for Doc sin alarm, den vekka meg sånn at eg kunne grave min tlf frem. Hadde ikke hørt min egen alarm, tlf hadde jo blitt kvelt under puten. Så lurt var det å spille Candy Crush på senga liksom.
Frisk og opplagt i det minste!
Vel vel, kom meg på jobb uten for mye strabaser, og fant raskt igjen min gode venn kaffeautomaten. Ja eg drikker bare kaffe på jobb, sikkert fordi den er så svak og så mye melk i at magen min tåler det. Men eg må faktisk starte arbeidsdagen med dette danserinnepisset, ellers er ikke eg tilsnakkendes.
Etter kaffen var det trivelig å hilse på kollegene igjen. Nå er det også litt mindre å gjøre på lageret, så det ble tid til å utveksle noen feriehistorier. Ellers fikk vi gjort det som var å gjøre, og dagen gikk da omsider over til fritid. Eg stempla ut og kjørte mot butikken, og da slo det meg; det er faktisk ikke så ille å jobbe, eg skal nok overleve til neste sommer. I mellomtida har vi juleferie også, selv om sannsynligheten for økt slippersskille uteblir da. Dette gikk jo mye bedre enn forventa!
Da var vi kommet til feriens aller siste dag, for i morgen er det jobb igjen på begge to her. Aldri før har vi grua oss til å dra på jobb, vi har gode jobber som vi trives godt i, men akkurat nå sitter vi faktisk og gruer oss litt. Ikke til det å dra på jobb i seg selv, men det at vi nå må vente et år på neste ferie.
Siste feriedag = total avslapping
Eg skal ærlig innrømme at eg felte ei lita tåre i går. Nei det har ikke noe med tapet mot Vålerenga å gjøre, tåra kom mange timer før den kampen. Eg var på vei til butikken, og hørte på Spotify i bilen. Det var da låten Fedje av Ausekarane kom på. Den er egentlig fint lite rørende, men minnene fra ferien, da vi var på Fedje dukka opp. Eg ble rett og slett trist, tenkte på at det er et år til neste gang vi får den fine stemningen på Fedje igjen. Greit å ha denne HER i bilen da…
Eg og Doc er ganske så lik angående årstider, han også elsker sommer og ferie. Han har nok enda sterkere følelser for sommeren enn eg har, for alt i mai begynner han å grue seg til jordene blir gulbrune. Og det var det første han sa sa vi kom hjem fredagen; se nå da, det er gult, snart høst!
Det ble til at vi ville nyte denne aller siste feriedagen skikkelig, selv om det har regna i dag. Vi hadde noen overmodne blåbær stående i kjøleskapet, og eg som hater matsvinn fant ut at de var perfekt til litt ekstra kos. Lagde like greit syltetøy av de, og nei, det er ikke akkurat noe heksekunst.
Ca 1 kg bær, 0,5 kg sukker og bittelitt vaniljesukker og sitronsaft. Alt røres sammen og kokes i ca 10-15 min, så har man det oppi et sterilt syltetøyglass, setter på lokket og forsegler for avkjøling. Voila og bon apetitt!
Det ble godkjent!
Etterpå lagde eg pannekaker som vi kunne ha dette syltetøyet i. Det var mindre kos, eg hater å steike pannekaker, spesielt når Doc står bak meg og maser om hvor «moro» det er, uten å løfte en finger for å hjelpe meg. Men gjett om det var godt! Joda, det skal nevnes at eg var litt ivrig på sukkeret, så syltetøyet ble nesten lim, men smaken er desto bedre! Og etterpå har det gått med litt chips og sjokolade, for vi leker jo ikke trivsel heller da!
Her har både hekk og gress fått fritt spillerom i 14 dager, så nå var det virkelig på tide å rydde hagen igjen. Etter en enkel frokost freste Doc avgårde etter bensin til plentraktoren, mens eg lot maten sige i stabilt sideleie på sofaen.
Doc kom tilbake og satte i gang med plenen, og omsider kunne eg starte med kantklipperen. Enkleste er jo å gå etter der han har vært, sånn at eg får med meg alt, da nytter det ikke å begynne samtidig. Men det gikk ikke lange tida før eg var tom for tråd. Eller tråd og tråd fru Blom, gikk tom forrige gang, og hadde bare en stump stålwire, men denne var nå tom.
Hagearbeid er helt topp i dette været!
Siden eg likevel måtte ut og handle hekksaks, kunne eg da også kjøpe ny tråd. Tok også en runde på kolonialen for å fylle opp kjøleskapet etter ferien. Ble mest bær og godteri da, men det må til det også.
Nå har Doc tatt hekken, og eg har hjelpt å sope opp og fått unna kvist etterhvert, så nå er det sofatid. Men, ja det er et stort men her! Det er fotballkamp på TV, og ikke en hvilken som helst kamp, det er Brann – Vålerenga.
Gutten er effektiv i dag!
Alle som kjenner oss vet at mitt hjerte står i Brann, og kan selvsagt nystemten utenat, og at Doc holder med Vålerenga hvor de synger om ei kirke. Doc vil veldig gjerne se denne kampen, noe eg er litt nervøs for, så nå er det fare for krig i heimen!
Eg har derfor valgt å lugne helt ned med et glass vin, så får vi se hvordan dette går. Kan ikke alle bare krysse fingra for at Brann vinner? Da slipper eg kanskje å bli mobba i kveld… Foreløpig står det 1-1 til pause, etter to straffer.
