Nei det ble visst ikke tid til noe blogg i går, og nå skal dere få høre hvorfor. Doc hadde jo tidligere i uka tatt med Tassen og reist på hytta, og eg skulle komme etter bare eg fikk jobba litt først. Dro på jobben i går, men siden det var så lite å gjøre der fikk eg dra før. Kjempegreier, eg kjørte litt over kl 12, direkte opp hit. Stoppa bare i Lillehammer for å handle litt på veien.
Da eg ankom i 15-16 tida var det så og si rett i middagen, for Doc hadde fått fisk. Ja han hadde endelig fått fisk, og ikke nok med det, ørreten var så stor at det holdt med en stk til middag til oss. Kjempegreier. Eg var da klar for å ligge på sofaen med potetgull og bare nyte ettermiddagen, mens Doc hadde andre planer.
Han hadde nemlig avtalt å møte to lokale karer for å få noen tips om gode fiskesteder. Greit, eg ble med, tenkte det ikke kunne være noe heft å sitte ute ved et vann noen timer.
For å komme oss dit måtte vi gå så pass at skrittelleren nådde målet på veien, men da vi kom frem var det bare vakkert. Enn så lenge. Det var jo sol og ellers flott natur, men så fort sola bare vurderte å gå ned begynte det. Mygghelvete. Det var så mye at ingen myggstift, myggolje, eller myggspray klarte å holde de unna. Ikke engang dette vidundermiddelet HER holdt de unna.
Og i tillegg må vi ha sittet midt i ei maurtue, for tror du ikke eg har fått maur i buksa?!? Mellom beina av alle steder, nei ikke selve gullgruva, men på innsida av begge lårene like ved. Hadde eg ikke gnisselår fra før, så har eg det i alle fall nå! Og nei, dette får dere ikke bilde av dessverre…
Vi var ikke tilbake i hytta før i ti tida i går kveld, og da skulle eg endelig få det potetgullet mitt. Men da klødde det så mye over alt at eg holdt på å bli sprø. Hvordan har flere mygg klart å komme ned i langstøvlene mine? Og hvorfor tvinger den seg gjennom flere lag med antimygg bare for å gi meg opphovna tryne? Det endte med at eg bare smurte alt som klødde og tok kveld.
