ørret

Camping / Reise04.08.202305.08.2023

Å vestland vestland!

Som du sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg våkna vi på Filefjell i dag, til 21 grader og en lovende morgen. Fikk raskt på shorts og T-skjorte, og egget ble fortært på ei seng av rundstykke med overdrevne mengder majones og smør. Tusla ut for å kjenne på den varme tempen og fikk et lite sjokk, her var det aldeles ikke 21 grader, men nærmere 10. Sjekka måleren og fant sensoren i vinduskarmen, jepp, der hadde vi feilen. Hos mamma og pappa viste den 12.

Dette bilde kaller eg ettervekst på havet.

Vi la fra og farta videre, for Doc ville fiske. Stoppa ikke før Lærdal, nærmere bestemt Fodnes fergekai. Her ble det et temmelig kort stopp da ferjene er kjappe, og vi kom raskt på. Overfarten var fin og lugn, dog håret mitt fikk ikke beste forutsetning for å se bra ut da vi prøvde å ta et sånt litt kult bilde. Ellers ok, eg hadde i det minste DENNE på selv om det ikke kom frem på bilde…

Neste stopp ble i Sogndal hvor vi handla litt, muttern fant seg et strikkeprosjekt, og undertegnede fikk tak i ny pinne til å fortsette et allerede eksisterende prosjekt. Vi farta videre og fant en flott camping ved Jølstervatnet, rigga oss til i sola og begynte på middagen. Før den rakk bli ferdig kom regnet. Ja, det er jo bare typisk, men vi har da markiser! Med litt feilstilling dryppa det rett ned i grillpølsene før vi fikk omstilt hellingen.

Isbre og greier, Jostedalsbreen. Doc sier den ikke har krympa etter hva han kan huske.

Etter et herlig måltid av koteletter, grillpølser, maiskolber, fløtepoteter, og et ukjent antall salater ble inntatt, fortsatte vi skravlingen, da iført overdrevet mengder ull. Norsk sommer og alt det der. Etter ei stund kom en lokal bekjent på besøk, Terje ville hilse på. Meget hyggelig, og skravlingen fortsatte helt til vi bestemte oss for å ta kveld. Så får vi se om morgendagen byr på ørret med bare det beste av tilbehør!

3 kommentarer

Camping / Reise28.08.2022

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

4 kommentarer

På bygda / DIY03.09.2020

Når Doc roter seg bort på fjellet!

En sultin kær fra «sindre odal’n» fant ut en kveld han skulle ta med seg bikkja å stikke tæll fjells før å fange seg en middag. Kjerringskramlet lot’n bli att da han mente det var best. Så tenkt så gjort, han pakka pickup’n med ved, ett par brødskælker, kasta dyret baki og dro av sted nordover på E6 så fort ford’n gikk.

Etter ei stønd vrengte han av og dro oppover fjellet, det gikk så ved’n lå for det meste over planet og bikkja satte pote merker i taket etter ett par mil på hølete væg kasta han kjærra ned i grøfta. Nå hadde han blitt så sulten at tarma skreik om hjelp, så da måtte han bare kaste innpå en sjøldaua sau som lå lagelig tæll.

Da han omsider kom litt til hektene kunne han skimte noe som glimmret i mellom grantrea, og tenkte at der er det vann og heilt sikkert fisk au. Så da var det bare å få sekk på både ryggen og magan, og labbe i veg. Det var mye lengre å gå enn denna stakker’n hadde trudd, så etter mange skritt, og sikkert like mange fall, kom han frem, med blod rennende fra både skallen og beina, til et lite paradis der fisken klaske høylydt i den blanke vassflata. Lykken var komplett når’n fant dette HER i sekken!

Han fikk endelig satt på mark og kasta klysa så langt han fikk den, men hadde glømt å setta kroken og mark klysa på snøre. Da kom det ei ordregle man itte kan skrive eller gjentas noe sted. Etter ei lita pause for å roa ned, gjorde han ett nytt forsøk. Dro til klysa gikk langt og landa perfekt med ett lite skvulp, akkurat som når dragen slipper ut en bitteliten blaut en.

Jaggu mæ var det godt bett i detta vannet, og han dro på land den ene etter den andre ørreten. Magan hadde nå slutta å skrike, bikkja lå også ganske fornøgd og sov inni et kratt nå. Ingen har verken hørt eller sett fra han på noen dager nå, men ryktene vil ha det tæll at det har blitt hørt høye brøl fra fjellet.

Lokale jegere skal ha funnet flere kadavre av både bjønn og ulv. En av jegerne påstår hardnakka at han kunne se tydlige merker etter menneskebitt i beina på flere av kadavra. Lokal avisa har gått ut med advarsel om å ikke å reise opp i fjellet nå i høst før dem har funnet denne sultne odølingen. Sjøl vil jeg nok tru han har det heilt utmerket, men skulle du få se’n så ikke prøv å ta kontakt med han, han er nok ikke så farlig, men man kan aldri vite sikkert.

4 kommentarer

På bygda / DIY15.08.2020

Mye fisk og stort kne!

Som vi skreiv i går reiste vi på hytta så fort Doc fikk svaret negativ på koronatesten, noe vi ikke angrer ett sekund på. Frisk fjelluft, minimalt med motorlyd, og så og si urørt natur så langt en kan se. Det er balsam for sjela, tross mygg og andre småkryp.

Eg kjøpte meg ny myggspray i går, med 50% DEET. De fleste er bare 25%, så denne er sterk som fy, men den funker over all forventning! Men så er det noe som heter; er det ikke det ene, så er det det andre!

I går gikk vi ut til «gullgruva», der vi får stor fin fisk, men som vi holder hemmelig. Det er et stykke å gå, på en sti som minner mest om et vassdrag. I gjørma klarte eg å sette foten fast så eg planta nebbet godt nedi lyngen. Jaja, ble litt våt og fortumlet, men ingen skade skjedd! Vi kom frem og kasta ut noe mark.

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Gikk ikke lange tida før fisken beit, og vi fikk fire store fine ørret. Det var jo sol og nydelig vær, så det var perfekt. Men da kvelden kom sigende begynte vi å gå tilbake, og Doc er jo litt hastig, så eg sleit med å holde følge. Heseblesende i lett klumsete jogg hang eg etter som et slips, helt til eg trakka feil og snubla skikkelig.

Eg traff bakken med et hyl, hadde truffet eneste steinen i hele Fåvangfjellet med kneet mitt! Ble faktisk liggende noen minutter fordi eg fikk ikke rørt på beinet med en gang, men kom meg etterhvert til hektene. Det gjorde vondt å gå, og smerten økte utover kvelden. Tenk om eg enda en lørdag måtte bli igjen på hytta mens Doc fiska!

Nei det gadd eg ikke. I dag pakka eg med Paracet for å kunne holde ut hvis kneet skulle verke, for eg SKULLE være med å fiske.

Etterhvert som vi begynte å rusle gikk eg raskt av meg smerten, så dette var jo null problem. Vi kom frem og kasta ut mark, og før vi visste ordet av det hadde vi napp! Vi har sittet ved denne «gullgruva» i mange timer i dag, og vi har dratt opp den ene etter den andre ørreten. Største var på rundt et kg, og resten rundt halvkiloet.

Til slutt gikk vi tom for mark, og da var vi også ganske så rødbrente begge to, så det var greit å rusle tilbake. Kneet har begynt så smått å verke igjen, men etter ni flotte ørret var det vel verdt det. Nå gjenstår det litt avslapping på hytta før vi tar kvelden.

0 kommentarer

Camping / Reise08.08.2020

Maur og mygg på privat område!

Nei det ble visst ikke tid til noe blogg i går, og nå skal dere få høre hvorfor. Doc hadde jo tidligere i uka tatt med Tassen og reist på hytta, og eg skulle komme etter bare eg fikk jobba litt først. Dro på jobben i går, men siden det var så lite å gjøre der fikk eg dra før. Kjempegreier, eg kjørte litt over kl 12, direkte opp hit. Stoppa bare i Lillehammer for å handle litt på veien.

Da eg ankom i 15-16 tida var det så og si rett i middagen, for Doc hadde fått fisk. Ja han hadde endelig fått fisk, og ikke nok med det, ørreten var så stor at det holdt med en stk til middag til oss. Kjempegreier. Eg var da klar for å ligge på sofaen med potetgull og bare nyte ettermiddagen, mens Doc hadde andre planer.

Han hadde nemlig avtalt å møte to lokale karer for å få noen tips om gode fiskesteder. Greit, eg ble med, tenkte det ikke kunne være noe heft å sitte ute ved et vann noen timer.

For å komme oss dit måtte vi gå så pass at skrittelleren nådde målet på veien, men da vi kom frem var det bare vakkert. Enn så lenge. Det var jo sol og ellers flott natur, men så fort sola bare vurderte å gå ned begynte det. Mygghelvete. Det var så mye at ingen myggstift, myggolje, eller myggspray klarte å holde de unna. Ikke engang dette vidundermiddelet HER holdt de unna.

Og i tillegg må vi ha sittet midt i ei maurtue, for tror du ikke eg har fått maur i buksa?!? Mellom beina av alle steder, nei ikke selve gullgruva, men på innsida av begge lårene like ved. Hadde eg ikke gnisselår fra før, så har eg det i alle fall nå! Og nei, dette får dere ikke bilde av dessverre…

Vi var ikke tilbake i hytta før i ti tida i går kveld, og da skulle eg endelig få det potetgullet mitt. Men da klødde det så mye over alt at eg holdt på å bli sprø. Hvordan har flere mygg klart å komme ned i langstøvlene mine? Og hvorfor tvinger den seg gjennom flere lag med antimygg bare for å gi meg opphovna tryne? Det endte med at eg bare smurte alt som klødde og tok kveld.

0 kommentarer