Som vi skreiv i går reiste vi på hytta så fort Doc fikk svaret negativ på koronatesten, noe vi ikke angrer ett sekund på. Frisk fjelluft, minimalt med motorlyd, og så og si urørt natur så langt en kan se. Det er balsam for sjela, tross mygg og andre småkryp.
Eg kjøpte meg ny myggspray i går, med 50% DEET. De fleste er bare 25%, så denne er sterk som fy, men den funker over all forventning! Men så er det noe som heter; er det ikke det ene, så er det det andre!
I går gikk vi ut til «gullgruva», der vi får stor fin fisk, men som vi holder hemmelig. Det er et stykke å gå, på en sti som minner mest om et vassdrag. I gjørma klarte eg å sette foten fast så eg planta nebbet godt nedi lyngen. Jaja, ble litt våt og fortumlet, men ingen skade skjedd! Vi kom frem og kasta ut noe mark.
Gikk ikke lange tida før fisken beit, og vi fikk fire store fine ørret. Det var jo sol og nydelig vær, så det var perfekt. Men da kvelden kom sigende begynte vi å gå tilbake, og Doc er jo litt hastig, så eg sleit med å holde følge. Heseblesende i lett klumsete jogg hang eg etter som et slips, helt til eg trakka feil og snubla skikkelig.
Eg traff bakken med et hyl, hadde truffet eneste steinen i hele Fåvangfjellet med kneet mitt! Ble faktisk liggende noen minutter fordi eg fikk ikke rørt på beinet med en gang, men kom meg etterhvert til hektene. Det gjorde vondt å gå, og smerten økte utover kvelden. Tenk om eg enda en lørdag måtte bli igjen på hytta mens Doc fiska!
Nei det gadd eg ikke. I dag pakka eg med Paracet for å kunne holde ut hvis kneet skulle verke, for eg SKULLE være med å fiske.
Etterhvert som vi begynte å rusle gikk eg raskt av meg smerten, så dette var jo null problem. Vi kom frem og kasta ut mark, og før vi visste ordet av det hadde vi napp! Vi har sittet ved denne «gullgruva» i mange timer i dag, og vi har dratt opp den ene etter den andre ørreten. Største var på rundt et kg, og resten rundt halvkiloet.
Til slutt gikk vi tom for mark, og da var vi også ganske så rødbrente begge to, så det var greit å rusle tilbake. Kneet har begynt så smått å verke igjen, men etter ni flotte ørret var det vel verdt det. Nå gjenstår det litt avslapping på hytta før vi tar kvelden.
