Fiske

Camping / Reise15.08.2023

Fanga av havet!

Ny dag, nye muligheter – til å sløve i sola i fjæra! Lot sola stå opp og varme dagen litt før eg krøp frem fra hiet, Doc og Tassen satt fremme i bilen og titta på meg da eg luska meg på do. De lurte nok litt på dette med frokost, om eg var sulten og hva eg ville ha. Doc er grei og tar alltid hensyn til mine ønsker, så i dag ble han nok glad da eg bad han gjøre det enkelt. Tassen ble over seg av lykke da han etterpå fikk rester av stekt servelat på brødskiva.

Det var ingen store planer å spore for dagen, så eg havna raskt i en stol utenfor, og Tassen lå under bilen i båndet sitt og speida etter turister han kunne skremme. Tanken var å fiske, vi ligger jo på Strømsvik Fiskecamping på Hitra, med både båtutleie og et nes å kaste fra, det sto ikke på mulighetene. Nei, det gadd vi ikke. Det vil si, Doc gidder ikke kjøre rundt med fisk i fryseren, og eg tror ikke han var sugen på å spise fisk heller i dag. Helt greit for meg, eg tok det med knusende ro.

Som eg har gjentatt til det kjedsommelige er det ingenting som er vakrere enn sjøen, ja den med salt og makrell og alt det der, så eg har sittet på kaikanten i sikkert en time og bare stirra på at sola glitra i sjøen. Eg har titta på småfisk, vi har sett større fisk spise småfisk, og eg har til og med snudd på steiner i fjærekanten og funnet småkrabber. Eg har storkost meg som om eg var fem år. Og det beste? Tlf har for det meste lagt i bobilen, så eg har vært helt fri, bare fanga av natur og hav!

Doc har gjort seg enda mer kjent med bilen, styrt og ordna med litt diverse, og han sto for middagen. Dagens ble svinefilet, kantareller og purreløk i fløtesaus, og med litt salater og brød til. Han er god på å lage mat, og eg er god på å ete mat, drømmeduo! Tassen har fått flere små turer her, han har til og med tøffa seg i fjæra, men går ikke uti sjøen. Den er for skummel! Dagen i dag har vært akkurat hva vi trengte, så i morgen turer vi videre og ser hvor vi ender.

4 kommentarer

Camping / Reise06.08.202306.08.2023

Fiskere på flukt!

I morges var vi noe usikker på hva vi skulle finne på. Tanken var i utgangspunktet å stikke mot Bremanger for å fiske mer, men der var det meldt så sterk vind og mye nedbør de kommende dagene at de sikkert ikke leier ut båtene engang. Nei, vi måtte finne på noe annet om vi skulle få til noe trivelig. Drittvær over hele fjøla, og et enda mindre innbydende vær hjemme på Kløfta, her måtte vi bare flykte videre! Det var da muttern kom med det geniale forslaget å dra hjem til de på Radøy hvor det var meldt hakket bedre.

Vi la oss på hjul etter de for å finne sjø, båt og fiskestang, og etter et handlestopp, ei ferge vi akkurat ikke rakk så Tassen fikk drite, og noen mil på veien, ankom vi Radøy den grønne øya, eller øyne som vi sier. Det var siste mila som bød på dagens største utfordringer. Om du tror det er smalt i Hardanger har du ikke kjørt bil her ute før. Men heldigvis er ny vei på vei, blir nok enklere å farte her når den er ferdig til neste år.

En håpefull Doc speider etter napp i strømmene.

Vel hjemme hos mor og far spiste vi en lett lunsj før vi dro til havs. Det vil si, muttern og Tassen ble igjen hjemme mens vi andre testa fiskelykken. Den lot i midlertid vente på seg, vi fikk virkelig testa tålmodigheten i dag. For de lokale; strømmen under Straumebrune var mye sterkere enn vanlig, og det blåste litt, så vi dreiv så mye at eneste napp var bunnen av moder jord. Etter å ha dratt opp både tang, hverandres sluker, og til og med noe som så ut til å være ei grillpølse, begynte det å nøkke kraftig i stanga mi.

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Får ikke sagt det nok, ingenting er penere enn sola som glitrer i havskorpa!

Eg hadde mitt livs kamp der eg sveiva og dro, mens både Doc og pappa lo og trodde eg var i bunn. Da eg holdt stanga rolig så de fikk se hvor det nøkka ble de jaggu like ivrige som meg! Fisken kom opp med sporen først, og ga oss alle et forundra blikk, ikke engang den eg fikk opp hadde bitt! Og da Doc dro frem håven glapp kroken, så han var snau med å hanke den inn, dog med litt flaks. Det ble en lyr på 1 kg, selv om ingen beit! Litt lite til middag, så i kveld spiste vi heller kvalbiff, og skal ha stekt lyr til lunsj i morgen!

2 kommentarer

Camping / Reise, Mat05.08.2023

Shit fiske og alt det der!

Siste turen med Tassen i går var ikke store stykket, men det tok knekken på føttene mine i går, og ga meg ei lang natt. Du hendelse så godt det var å sove lenge i dag da, det gjorde susen gitt! Da eg sto opp var frokosten klar til å fortæres, og deretter forflytta eg meg rett ut til gjengen. Doc og pappa hadde store planer om å fiske, hadde avtalt å leie en båt og greier, så de fant frem utstyret sitt i fullt iver, mens eg og mamma fant strikketøyet vårt.

For å leie båt må man selvsagt ha redningsvest, men rommet der vestene lå var stengt. Resepsjonen var også stengt, vi så en del biler ankomme for så å snu etter ei stund. Lurer egentlig hvor mye de tapte på å ikke åpne noe før 13.30 i dag, men omsider skulle Doc hente vester. Eg tenkte mitt, Doc elsker å tulle med alle, og eg var spent på hva han kom tilbake med. Joda, ganske så riktig kom han med en bitteliten barnevest til pappa, men i det minste riktig vektklasse!

Så vakkert er det bare på Vestlandet! Fotokred til Doc!

Gutta boys dro «til havs» på Jølstravatnet, med intet mindre enn tre trover og en haug med sluker og fluer. Nå skulle disse ekte mannfolka hente middag til konene som satt igjen på land og strikka. Vi kosa oss i sola vi, strikka så pinnene kvitra og chipsposen knasa. Tenkte vi måtte benytte oss av sjansen til å nyte det gode liv og delte ei flaske bobler mens vi venta på en real fiskemiddag. Vi led ikke noen nød der vi satt.

Oppdateres live: Følg Black Week-tilbudene

Etter langt om lenge og lenger enn langt fikk vi se en båt nærme seg, og da eg bytta solbrillene med briller fikk eg se en rød vest og en liten grønn vest i det fjerne. Nå var vi spente, for de hadde vært ute i flere timer. Da de etterhvert kom i land og tusla mot oss var det første Doc sa «Du skulle sett hvor svær den var den vi mista!». Det var da vi skjønte at her var det bare å finne frem indrefilet og fløtepoteter, noe fiskemiddag ble det i alle fall ikke, i følge kara var nemlig Jølstravatnet tomt for fisk.

0 kommentarer

Camping / Reise04.08.202305.08.2023

Å vestland vestland!

Som du sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg våkna vi på Filefjell i dag, til 21 grader og en lovende morgen. Fikk raskt på shorts og T-skjorte, og egget ble fortært på ei seng av rundstykke med overdrevne mengder majones og smør. Tusla ut for å kjenne på den varme tempen og fikk et lite sjokk, her var det aldeles ikke 21 grader, men nærmere 10. Sjekka måleren og fant sensoren i vinduskarmen, jepp, der hadde vi feilen. Hos mamma og pappa viste den 12.

Dette bilde kaller eg ettervekst på havet.

Vi la fra og farta videre, for Doc ville fiske. Stoppa ikke før Lærdal, nærmere bestemt Fodnes fergekai. Her ble det et temmelig kort stopp da ferjene er kjappe, og vi kom raskt på. Overfarten var fin og lugn, dog håret mitt fikk ikke beste forutsetning for å se bra ut da vi prøvde å ta et sånt litt kult bilde. Ellers ok, eg hadde i det minste DENNE på selv om det ikke kom frem på bilde…

Neste stopp ble i Sogndal hvor vi handla litt, muttern fant seg et strikkeprosjekt, og undertegnede fikk tak i ny pinne til å fortsette et allerede eksisterende prosjekt. Vi farta videre og fant en flott camping ved Jølstervatnet, rigga oss til i sola og begynte på middagen. Før den rakk bli ferdig kom regnet. Ja, det er jo bare typisk, men vi har da markiser! Med litt feilstilling dryppa det rett ned i grillpølsene før vi fikk omstilt hellingen.

Isbre og greier, Jostedalsbreen. Doc sier den ikke har krympa etter hva han kan huske.

Etter et herlig måltid av koteletter, grillpølser, maiskolber, fløtepoteter, og et ukjent antall salater ble inntatt, fortsatte vi skravlingen, da iført overdrevet mengder ull. Norsk sommer og alt det der. Etter ei stund kom en lokal bekjent på besøk, Terje ville hilse på. Meget hyggelig, og skravlingen fortsatte helt til vi bestemte oss for å ta kveld. Så får vi se om morgendagen byr på ørret med bare det beste av tilbehør!

3 kommentarer

Camping / Reise04.08.2023

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

2 kommentarer

Camping / Reise30.07.2023

Rart at det er over…

Litt av en sommer! Kort oppsummert har dette vært en bedriten sommer. Vårtegna kom ikke akkurat som perler på ei snor. Juni var flott, men et blaff i vinden, for juli var mer som perler for svin. Om to dager er det august, sommerens søndag. Hvor været vanligvis er så ustabilt at man bare er hjemme og glor på TV, sånn at høsten ender opp med å bli for lang. Ja, nå høres eg negativ ut, men sånn er det. Vi lever for sommeren, og i år varte den i tre uker i juni.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i Skjåk i år! Mamma, Tonje og meg!

Joda, vi har jo hatt det fint også, selvsagt har vi det. Ferien starta i den gode gamle bobilen. Vi dro først til Flismoen på midtsommerblot med Norsk Redneckforening, hvilket var storveis. Derifra gikk ferien videre hvor vi møtte en annen gjeng, kjørte land og strand, over fjell og krøtterstier, og fikk se mange fine steder både med og uten mygg. Etter noen suverene dager på Toftemo turiststasjon var det duka for årets happening, countryfestival i Skjåk.

Vakkert bilde av meg på vei opp på en stein på Omlidstranda, tatt av ei god tante. Helt normalt.

Det dårlige været starta i Skjåk, men la ingen demper på festen. Slitne som få dro vi derfra søndagen, og etter ei natt på veien endte vi opp hjemme. Clutchen på gamlebilen ville ikke like langt som oss, så vi smalt på stortromma og fikk tak i ny bil i all hast. Den bilen fikk oppleve harryhandel og Omlidstranda før vi oppdaga fukt, og dermed var vi i gang på finn.no igjen. Nå fikk vi også solgt den gamle, og det ble en enda nyere bil igjen. Karina og Ståle meldte seg frivillig for å bli med og hente den.

Jepp, jenter 12 år på leirskole! Da vi skulle hente ny bil – igjen.

Et litt bedre beskrivende bilde fra sørøstlandet kanskje.

Vi fant litt godvær på sørøstlandet, hvor vi tilbrakte noen gode dager sammen før vi skilte lag. Det ble ei natt på Sutøya som vi har stirra lengselsfullt etter i over åtte år på våre turer til ville Vestlandet, og derfra gjorde vi et byks opp til Trøndelag til gode venner. Her ble vi noen dager, og vi kosa oss maks! Men alt har en ende, og vi begynte på turen hjem igjen. Det ble bare ei natt på veien, hvor vi trossa både mygg og knott uten hell med fiskestanga.

Go’gjengen på etagilde! Trøndelag leverte, folket også!

Siden vi kom hjem har det vært surt og kaldt, og ned i 7 grader på kveld og morgen. Da er det bare å sove bort sumarnatta og krysse fingrene for bedre ferie neste år, for i morgen er det tilbake på jobb. Siste uka har eg vært sykemeldt, eg skal ikke belaste føttene pga betennelse i begge hælene, så eg må si meg spent på morgendagen. Skal bare jobbe 50% denne uka, så eg gjør uansett et ærlig forsøk. Selv en amputert ferie fortjener et «takk for laget», for når vi ser tilbake nå, så har vi virkelig kosa oss masse med mange gode mennesker!

4 kommentarer

Camping / Reise28.08.2022

Topptur og fiskelykke!

Det ble en meget variert frokost i dag da vi er varierte mennesker. Bordet var dekka med brød, masse pålegg, frukt, jogurt, noe vegansk og stekt egg. Eg ble forresten meget positivt overraska av vegansk postei. Vel vel, alle ble mett og god, og det ble litt avslapping og noen turer på do. På dagsorden sto det både fisking og topptur, så vi splitta lag for å dekke over alt.

Klare for kamp – eller i det minste Svangkampen!

Gutta, ja Doc og Tassen, tok med fiskestang, mens vi damene kledde oss for tur. Tonje skal gå fjelltur i Spania om noen uker og må trene til det, da eg ikke svigermor og undertegnede vonde å be. Nå har eg uansett begynt å trene opp pusten etter long covid, så det kunne ikke passe bedre med en tur opp Svangkampen. Vi gikk på med friskt mot, uten å tenke hverken på hvor bratt det var, at svigermor er en voksen dame med korte bein, eller at eg enda sliter litt med pusten.

Tonje, sprek som få, gikk på med nebb og klør, og en svær ryggsekk, for den må hun venne seg til før langtur. Det gikk ikke langt før bakken ble brattere og stegene høyere, så eg gikk bak beredt på å ta i mot, mens Tonje gikk fremst og hjalp svigermor opp de verste stykkene. Etter litt kamp, litt marsj, og mange pauser nærma vi oss omsider toppen. Den ligger forresten 1149 moh, fra parkeringa er det 590 høydemeter, og tur-retur er det 9,9 km.

Da vi passerte tregrensa sa svigermor stopp, så eg dilta etter henne og satte meg mens Tonje trava ivrig videre. Hun skulle til topps ja. Var topp nok for meg å sitte igjen med svigermor, vi koste oss med frukt mens vi venta. Før vi visste ordet av det var Tonje tilbake, hun fikk selvsagt også litt pause. Da ble det brødskiver, kjeks og kaffe før vi loffa oss rolig nedover igjen. Folk sier at ned er verst, eg synes nå det er greit da det er mindre tungt, men skjønner godt hva de mener.

Joda, det var så bratt, og som du ser tok vi alle det med et smil!

På de verste partiene sto Tonje klar for å hjelpe svigermor, mens eg sto bak, klar for å holde igjen. Men er du klar over hvor sta den dama er? Nei, hun legger seg heller på magen og glir ned, enn å ta i mot hjelp. Hun skal klare seg sjøl ja! «Bare vent til dere er på min alder!» lo hun mens hun seig elegant nedover. Joda, tøff dame, det skal hun jaggu ha! Og nøyaktig tre timer etter vi forlot bilen var vi tilbake.

Vi kom først tilbake til hytta, hvor vi belønna oss med litt vin og godteri, og like etter kom Doc og Tassen, med en flott ørret! Doc kunne fortelle at Tassen var like stolt av ørreten, hadd passa på den hele veien tilbake. Absolutt fullverdig fiskekompis det. Middagen i dag ble lapskaus etterfulgt av godteri, julebrød og yatzy. En meget fin dag!

4 kommentarer

Camping / Reise19.07.202219.07.2022

Kanskje snart hjemme

I dag hadde eg fint lite lyst å stå opp altså. Trøtt som et uvær, vondt i alt, og ei bringe som nekta å pumpe luft. Fikk på meg fillene og luska bort i bobilen til mamma og pappa for å spørre etter egg, men det ble til at eg tok et burgerbrød med ost og skinke, og litt for mye majones. Planta meg uti en campingstol og ble der helt til gjengen begynte å snakke middag. I mellomtida hadde Doc og pappa fått tak i en slange som de og onkel lagde en provisorisk turboslange av.

Siden ferien vår sånn egentlig var over hadde ikke vi så mye å stille opp med til middag, men det var bittelitt salat igjen. Gjengen hadde heldigvis mer enn nok. Dermed ble det kjøttboller i fløtesaus med potetemos, pastasalat, gulrøtter og råkostsalat til middag. Helt nydelig, og vi ble igjen litt for mett hele gjengen.

Etter en middagshvil gikk vi damene rett bort i senteret en liten tur. Med mamma gikk det helt fint, men både meg og tante hev etter pusten før vi passerte 100 meter. Jaja, vi rusla veldig rolig av gårde og tok hensyn til hverandre. Eg skulle bare ha litt brus, tante skulle ha zalo og muttern ville se på kjoler. Eg kom hjem med en kjole, og tante glemte zalo. Tilbake med bilene ble det enda mer avslapping, nå trengte vi det virkelig.

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Ei veldig tøff hyggelig dame/jente vi har blitt kjent med her, Ylle, kom plutselig løpende med fiskestang, det vaka mye og hun ville ta noen kast. Hun kjører en fin gammel bobil aleine på tur med dattera si. Jaggu fikk hun raskt napp! En svær flott sjøørret, men som hun sa selv, hun fikk overtenning og mista den. Da var ikke kara her sein om å finne sine stenger, men det ble ingen storfangst. Nå har vi lagt oss, men banker i bordet og håper vi kommer oss hjem i morgen!

4 kommentarer

Camping / Reise10.08.202010.08.2020

Fangst og ufangst

Det var den hytteturen i helga da, glemte visst å fortelle om resten som hendte. Ikke at det var så banebrytende, men er vel greit å få med. Det eg trodde var reaksjon på maur mellom beina viste seg forresten å være til sammen åtte myggstikk. Eg var jo så opphovna at selve stikkene ikke var synlige, derfor eg trodde det hadde vært maur.

Selv om eg gikk i ett med naturen fant myggen meg!

Nei altså det var jo ikke selveste midt mellom beina da, det var ved trusekanten på lårsidene. Fem på ene sida og tre på andre. Det så virkelig ut som eg hadde to håndballer mellom beina, og eg hadde store problemer med å gå. Lørdag måtte dermed Doc dra å fiske uten meg. Med håndballer mellom beina, noe som ligna ei ekstra lilletå, og ellers ca 38 stikk så ikke eg kosen i å sitte mer ute i skauen.

Eg hadde det helt topp på hytta eg, selv om det ble i varmeste laget. Turte ikke sette meg ut heller, og når eg skulle lufte Tassen var det på med full mundur, til og med jakke med hette. Var dum nok til å gå første turen i T-skjorte, men lærte fort. Det ble bare en halvtimes kappgang før eg måtte kapitulere, man kunne se svermen bak meg.

Hadde det ikke vært for myggen hadde dette blitt vakkert også for meg.

Doc derimot kunne melde om stor fiskelykke i trivelig lag med de lokale karene, han hadde det helt topp. Fikk både bilder og video, han var nok stolt. Og da han rusla tilbake ringte han meg for å si han var på vei, men så lenge snakker vi sjelden i tlf. Eg mistenker at han var litt skeptisk til å gå i skauen aleine, noe han selvsagt nekter for.

På hjemreisedagen i går var Doc hyggelig og tok oppvasken mens eg satt på dass, og etterpå tok han Tassen ut mens eg støvsugde. Det vi alltid gjør til sist er å tømme dassen. På hytta har vi separasjonsdo, hvilket betyr at den er todelt. Man tisser i et høl som fører rett ut, mens bommelom foregår i en sekk bak dette hølet.

Denne sekken er nok et av Doc’s største mareritt, men selv om eg tilbød meg å ta den var Doc sta og mente han skulle «klare det sjøl». Er det dette som er separasjonsangst? Eg ble stående i bakgrunnen og observere til dels ukjente lyder fra strupen hans i 10-12 minutters tid før vi endelig kunne kjøre hjem. Doc med sin fangst, og eg med denne ufangsten av myggstikk.

3 kommentarer

Camping / Reise08.08.2020

Maur og mygg på privat område!

Nei det ble visst ikke tid til noe blogg i går, og nå skal dere få høre hvorfor. Doc hadde jo tidligere i uka tatt med Tassen og reist på hytta, og eg skulle komme etter bare eg fikk jobba litt først. Dro på jobben i går, men siden det var så lite å gjøre der fikk eg dra før. Kjempegreier, eg kjørte litt over kl 12, direkte opp hit. Stoppa bare i Lillehammer for å handle litt på veien.

Da eg ankom i 15-16 tida var det så og si rett i middagen, for Doc hadde fått fisk. Ja han hadde endelig fått fisk, og ikke nok med det, ørreten var så stor at det holdt med en stk til middag til oss. Kjempegreier. Eg var da klar for å ligge på sofaen med potetgull og bare nyte ettermiddagen, mens Doc hadde andre planer.

Han hadde nemlig avtalt å møte to lokale karer for å få noen tips om gode fiskesteder. Greit, eg ble med, tenkte det ikke kunne være noe heft å sitte ute ved et vann noen timer.

For å komme oss dit måtte vi gå så pass at skrittelleren nådde målet på veien, men da vi kom frem var det bare vakkert. Enn så lenge. Det var jo sol og ellers flott natur, men så fort sola bare vurderte å gå ned begynte det. Mygghelvete. Det var så mye at ingen myggstift, myggolje, eller myggspray klarte å holde de unna. Ikke engang dette vidundermiddelet HER holdt de unna.

Og i tillegg må vi ha sittet midt i ei maurtue, for tror du ikke eg har fått maur i buksa?!? Mellom beina av alle steder, nei ikke selve gullgruva, men på innsida av begge lårene like ved. Hadde eg ikke gnisselår fra før, så har eg det i alle fall nå! Og nei, dette får dere ikke bilde av dessverre…

Vi var ikke tilbake i hytta før i ti tida i går kveld, og da skulle eg endelig få det potetgullet mitt. Men da klødde det så mye over alt at eg holdt på å bli sprø. Hvordan har flere mygg klart å komme ned i langstøvlene mine? Og hvorfor tvinger den seg gjennom flere lag med antimygg bare for å gi meg opphovna tryne? Det endte med at eg bare smurte alt som klødde og tok kveld.

0 kommentarer