Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.