Ingen gave til hverandre…

Så var selveste julekvelden 2023 historie. Vi starta julaften med en god frokost, hvor det bugna av julepålegg, eggerøre, ørret og kakao med krem, hvor vi nærmest forstua ganen før vi ga oss. Deretter ble det sett et ukjent antall julefilmer, selvsagt inkludert Donald Duck og vennene hans. Doc hadde stålkontroll på ribba underveis, mens undertegnede ikke gjorde stort mer enn å skrelle poteter.

Feit mat og brede smil, da var det jul!

Plutselig var svigers her, og eg var på ingen måte klar! Tida hadde galoppert fra meg, så her måtte eg bare kaste meg rundt! Oppe på soverommet fant eg penklærne klare, så det var bare å skifte, eg hadde på DETTE lekre skjørtet, men toppen finner eg ikke igjen link til, ligner DENNE bare rød. Nede på badet sparkla eg nebbet i all hast. Mens vi gjorde siste forberedelser kom også Tonje inn døra med en vegansk pizza hun bare skulle varme, det gikk fort da ovnen var varm etter ribba.

Julebordet klart til folk og mat!

Endelig kunne vi sette oss til bords med ribbe, hjemmelagde medisterkaker, innmatpølse, surkål, saus, Karmøypoteter og vegansk pizza. Det var julebordet sitt det. Roen senka seg med en gang, stillheten vitna om fornøyde smaksløker, mens Tassen satt pent og venta tålmodig på rester. Desserten var nyinnkjøpt riskrem og jordbærsaus, mens Tonje kosa seg med en nydelig vegansk karamellpudding.

Utålmodig liten fyr!

Etterpå slengte vi oss i sofaen og henta frem gaver og kaker. Du skjønner det at vi kan ikke ha gaver under treet da Tassen blir helt krakilsk av gaver. Han vet det kan være godis og leker der, og da skal alt åpnes pronto! Han hjalp faktisk alle å åpne så fort han var ferdig med sine, det holdt ikke med verken gnagebein eller leker der. Vi fikk alle veldig fine gaver, men eg og Doc har faktisk ikke gitt hverandre noen ting. Vi føler det blir å bytte penger, så i stedet skal vi gjøre noe koselig sammen en dag.

Snap / Insta

En godt brukt bittelille julaften!

Bittelille julafta! Det nærmer seg den store feitedagen med stormskritt. Det vil si, vi eter jo hele tida uansett, men julafta er den dagen vi rett og slett må starte med akevitt for å klare å få i oss alt vi skal gjennom. Eg og Doc har to luker hver igjen i sjokoladekalenderne våre, men jaggu har vi dytta i oss mye julemat allerede. Vi har hittil vært gjennom ribbe, pinnekjøtt, kalkun, klippfisk og julegraut, og eg har jaggu fått tak i smalahove også. Over nyttår er det visst bare å få på seg DENNE og komme i gang igjen!

En god bittelille julaften!

Dagen i dag har gått bort i fornuftige ting. Det vil si, Doc har brukt sju timer på å brøyte gårdsplassen her. Du skjønner det at reima gikk ad undas på freseren, så der rant det bort mange timer på å prøve andre reimer, skru, teste, fikse, teste mer, og til slutt låne freseren til naboen. Selv har eg rydda og vaska inne. Tatt meg litt god tid og flytta om på masse pynt og rot også, så til i morgen gjenstår badet og gulvene.

Gevinstene til Doc. Eg kom hjem tomhendt, men det er i det minste i samme husstand!

I kveld var det tid for grautfest med pakkelek hos svigers. Det er en tradisjon vi starta i fjor. Eller grautfest med mandel og gevinst har de hatt tidligere, men denne pakkeleken er jaggu engasjerende! Man triller terning, og får man sekser velger man gave. Når alle gavene er utdelt fortsetter vi med å stjele gaver fra hverandre på sekseren. Du kan tro det blir mye latter og leven med denne gjengen og et hint av vin! Doc dro i land to pakker, og begge var nisser, pluss et kubbelys for mandelen i grauten. En meget oppegående bittelille julafta altså!

Snap / Insta

Med hjerte i høygir!

Denne helga har vi altså vært gjennom tradisjonell julefrokost, moussaka, klippfisk og kvalkjøtt. Det har ellers aldri vært tomt for sjokolade og godteri i skålene, så vi lider på ingen måte noe nød. Er som å være på luksushotell hvor vi bare sitter rolig og får alt servert, så på mine siste tre arbeidsdager før juleferien skal eg ha streng diett. Skal i alle fall prøve. Det vil si mindre chips. Eller kanskje vi tar det over nyttår, vi får se.

Ja, det er den genseren eg måtte rekke opp igjen, nå har Tonje kommet mye lenger på samme genser!

Det har regna mesteparten av tida her, men desto triveligere er det å sitte inne og kose oss med søtt og salt. Da har vi også hatt tid til å få oss en ny interesse. Eller, vet nå ikke om det bare er midlertidig da, men da mamma skulle se semifinalen i håndball VM ble vi revet med, så til de grader! Tonje, Doc og undertegnede har aldri vært særlig interessert, men det ble vi da. Norge og Danmark var så jevn at vi alle satt og skreik med høy puls, mens Tassen sto med store øyne.

Det har også blitt strikka mye, det vil si, Tonje har strikka mye, og eg har strikka litt. Men det skal nevnes at det gikk hardt ut over pinnene da vår nye hobby skulle gjentas i dag. Det var håndballfinale, og Norge dreit seg ut gang på gang. Da var det bare å bite tenna sammen og la spøtet gå i høygir mens Norge til slutt endte med et noe bittert sølv. Nå er det kvelden her, så skal vi snappe mye fra veien hjem i morgen, for der er vi litt spent på vær og vind. Vi må i alle fall komme oss avgårde før fuglene fiser!

Snap / Insta

Mandagen er hard!

Jadda, det er mandag, og det merkes! Utenfor sto det fortsatt to bobiler fylt med vestlendinger da eg dro på jobb, og gjett om misunnelsen var stor da man nærmest kunne se vibrering i de av snorkingen innenfor. Da gleda eg meg stort til å bli pensjonist altså, det hjalp heller ikke stort at eg har godt over 20 år igjen til den tid. Nei, eg må nok slite for salt i grøten ei stund til gitt, og la de som har gjort sin innsats få nyte godt av det i fred.

Slettes ikke verst dette armlene her!

På jobben steig energien raskt. Det er sesong nå, og mye å gjøre. Tror kanskje eg har brukt opp hele ukeskvoten min nå, men da har eg i det minste fungert. Etter mengder med kaffe var dagen brått over, og eg kunne kjøre hjem for å finne de samme bobilene med de samme vestlendingene. De har vært i det store utland i dag, det vil si Charlottenberg. Doc var med og handla, og eneste eg klarte å komme på til huskelista var bobler og snus. Heldigvis er han såpass oppegående at han egenhendig har klart å fylle fryseren.

Vestlendingene har starta på turen hjemover, og da slengte vi oss på sofaen som to hauger potetemos, med hver vår pose chips i fanget. Doc sovna først, mens eg selv prøvde å tvinge egne øyelokk opp. Det gikk ikke lange tida før den svake murringa fra Doc’s bakre nesehule dyssa meg i søvn så eg slokna over armlenet her, og eneste som kunne gjort det bedre måtte vært DENNE. Nå er eg bare spent på om eg får sove igjen i natt, så eg forflytter meg opp i binga og gjør et hederlig forsøk. Vi tales!

Snap / Insta

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

 

Snap / Insta

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Er pent dette berget i nord da!

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

 

Snap / Insta

Sol, latskap og etagilde!

Bare sånn kort innpå i kveld. Vi koser oss videre i ny bil, lever livet med late dager i sola og bare koser oss! Nå ligger vi på Omlidstranda Camping, været er nydelig (bank i bordet), og folket er både lykkelige og hyggelige. Her er både familie, venner, bekjente, og til og med nye bekjente, så vi er ikke akkurat ensomme.

Livet er best på camping!

Litt skryt til campingen er også på sin plass, de har nemlig egen landhandel, minigolf, fire flotte strender, restaurant, og pub med livemusikk på fredager. Helt i vår bane! Som du sikkert har regna ut uten kalkulator kom du nok frem til at vi var ute på livet i går. SnippSnapp spilte og fikk med alle på allsang og dans, og det ble etterhvert vanskelig å sitte rolig. Skikkelig moro!

Rart vi ble trøtte?

I dag har vi bare deiga oss i sola, det vil si, Doc er ikke skyggeredd, han holdt seg unna sola. Hadde på meg en kjole lignende DENNE, men den måtte pent vike for bikinien! Og så har vi gått turer med Tassen, som vanlig. Det som er verdt å skrive hjem om må være dagens middag, for den tok knekken på oss alle. Mamma og pappa hadde sammen med noen av mine tanter og onkler rigga i stand ordentlig klippfiskmiddag, med poteter, kålrotstappe, bacon og hvit saus. Ja, vi spiste oss søvnig hele gjengen, men du så godt det var!

Ingenting i verden er vakrere enn havet!

Resten av kvelden har vi tusla rundt i saktegående tempo og hilst på flere kjente, tatt en promenad langs sjøen med Tass, for så å sløve i bobilen ei stund. Og nå er det jaggu kvelden her også. Gleder oss til i morgen for å nyte den dagen også! Kos dere videre i sommer, vi prates plutselig!

 

Snap / Insta

Altså Skjåk!! Del 2

Var egentlig i helt ok form da vi våkna fredagen, for eg hadde fått «dritepille» hos Jæns med Æ. Ja, her er vi ekte og ærlige. Han sliter med mye det samme som meg og var godt forberedt med piller mot festivalmage, hvilket han gladelig deala ut til alle som måtte trenge. Dette funka jo greit, så etter litt fast føde og gode mengder iste var inntatt var det tid for boblefrokost. Vi benka oss utafor bilen vår en gjeng, lot korkene sprette og boblene falle lykkelig ned i svelget.

«Mor og datter» Foto: Thomas Pettersson

Etter ei stund kom Tonje, ja altså dattera til Doc, men eg kaller henne dattera mi også. Hun er akkurat sånn datter eg har ønska meg hele livet, er så stolt av den jenta at eg sprekker. Hun ville for første gang bli med på festival, og vi fikk selvsagt ordna plass. Da bilen og teltet var på plass ble hun med bort til gjengen hvor vi ble sittende ei lita stund før konsert.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i år! Mamma, Tonje og meg!

Først ut fredagen for vår del ble Hilljacks på Green Hill. Eg hadde også fredagen et antrekk inspirert av Beth Dutton, med søt kjole og gamle boots. Av en eller annen grunn havner alltid gjengen vår midt fremfor scenen der, og vi koser ræva av oss! Det ble til og med linedance på meg og muttern, men det gikk ikke lange tida før eg bokstavlig talt hadde dansa bootsa i filler. Jo, de hadde vel egentlig gjort jobben sin, tror de ble kjøpt tidlig 90 tallet.

Klarer ikke sitte stille vettu! Takk til Marianne som foreviga dette øyeblikket!
De nye var nok litt penere ja.

Vel vel, med løyve fra Doc til å handle nye tusla eg og Tonje ned på stabburet for å shoppe. Hun kjøpte seg en kjempefin brun hatt, og eg endte med noen fine svarte og hvite boots. Helt ærlig vet eg ikke hvor det ble av de gamle, hadde tenkt å omsålere de igjen (for fjerde gang), men finner de ikke noe sted. Dessuten var dagens kjole litt trang, så vi gikk ned på campen så eg fikk bytte kjole. Ja, for det var vær til sommerkjoler nå.

Gjetter at Hilljacks var midt i My Church her, Doc på bordet med Karina er intet unntak da!

Omsider havna Tonje og «mor» inn i Låven for å høre litt på Fat Fred, men da det hørtes musikk fra hovedscenen løp vi ut. Nå var det Hilljacks igjen, og da måtte jo vi selvsagt ut og danse. Været hadde forresten holdt hele fredagen, så nå var alt fryd og gammen. Etter mye dans og moro måtte vi ha litt bakt potet og pommes frites før Lee Matthews kom på scenen. Steike for en dyktig ire! Han lagde greit med liv, faktisk så bra liv at vi bare fant senga etter konserten.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top