familie

Typisk Doc&Dask06.11.2023

Mandagen er hard!

Jadda, det er mandag, og det merkes! Utenfor sto det fortsatt to bobiler fylt med vestlendinger da eg dro på jobb, og gjett om misunnelsen var stor da man nærmest kunne se vibrering i de av snorkingen innenfor. Da gleda eg meg stort til å bli pensjonist altså, det hjalp heller ikke stort at eg har godt over 20 år igjen til den tid. Nei, eg må nok slite for salt i grøten ei stund til gitt, og la de som har gjort sin innsats få nyte godt av det i fred.

På jobben steig energien raskt. Det er sesong nå, og mye å gjøre. Tror kanskje eg har brukt opp hele ukeskvoten min nå, men da har eg i det minste fungert. Etter mengder med kaffe var dagen brått over, og eg kunne kjøre hjem for å finne de samme bobilene med de samme vestlendingene. De har vært i det store utland i dag, det vil si Charlottenberg. Doc var med og handla, og eneste eg klarte å komme på til huskelista var bobler og snus. Heldigvis er han såpass oppegående at han egenhendig har klart å fylle fryseren.

Vestlendingene har starta på turen hjemover, og da slengte vi oss på sofaen som to hauger potetemos, med hver vår pose chips i fanget. Doc sovna først, mens eg selv prøvde å tvinge egne øyelokk opp. Det gikk ikke lange tida før den svake murringa fra Doc’s bakre nesehule dyssa meg i søvn så eg slokna over armlenet her, og eneste som kunne gjort det bedre måtte vært DENNE. Nå er eg bare spent på om eg får sove igjen i natt, så eg forflytter meg opp i binga og gjør et hederlig forsøk. Vi tales!

Test: - Slik blir du kvitt hårveksten smertefritt og for godt!

0 kommentarer

Festligheter05.11.202305.11.2023

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Festsesongen er i gang: Årets lekreste julebordkjoler og tilbehør

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

6 kommentarer

Camping / Reise09.09.2023

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

0 kommentarer

Camping / Reise08.09.2023

En tung, men også fin dag

Hadde satt vekkerklokka på i morges for å ha god tid, men våkna nesten en time før likevel. Var som om alt i meg var forberedt på dagen, vi visste hva den skulle bringe. Mens eg sto opp gikk Doc med Tassen, og etterpå fikk vi en god frokost inne hos mamma og pappa. Nå var det bare å gjøre oss klar, eneste eg hadde i fjeset var DENNE dagkremen, og vi kledde oss i de svarte penklærne.

Eg vil ikke skrive for mye her av hensyn og respekt for de nærmeste, men kan si så mye at vi har vært i en begravelse. Vi har tatt farvel med et utrolig fint og godt menneske, en person som vil bli dypt savna av mange. Samtidig som det er både ubegripelig og trist, så var det også en fin og verdig begravelse.

Eneste bilde eg har fra i dag er fra kveldsturen med Tassen.

Resten av dagen har blitt tilbrakt med nære og kjære, og vi har fått slappa av. Det er som Doc sier; man blir sliten av en sånn dag. Derfor har det vært veldig stille fra meg på sosiale media i dag. Har ikke hatt krefter til å poste. Nå er det natta her, men husk å ta vare på hverandre, man vet ikke hva morgendagen bringer.

8 kommentarer

Camping / Reise04.08.2023

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter08.07.2023

Sol, latskap og etagilde!

Bare sånn kort innpå i kveld. Vi koser oss videre i ny bil, lever livet med late dager i sola og bare koser oss! Nå ligger vi på Omlidstranda Camping, været er nydelig (bank i bordet), og folket er både lykkelige og hyggelige. Her er både familie, venner, bekjente, og til og med nye bekjente, så vi er ikke akkurat ensomme.

Litt skryt til campingen er også på sin plass, de har nemlig egen landhandel, minigolf, fire flotte strender, restaurant, og pub med livemusikk på fredager. Helt i vår bane! Som du sikkert har regna ut uten kalkulator kom du nok frem til at vi var ute på livet i går. SnippSnapp spilte og fikk med alle på allsang og dans, og det ble etterhvert vanskelig å sitte rolig. Skikkelig moro!

I dag har vi bare deiga oss i sola, det vil si, Doc er ikke skyggeredd, han holdt seg unna sola. Hadde på meg en kjole lignende DENNE, men den måtte pent vike for bikinien! Og så har vi gått turer med Tassen, som vanlig. Det som er verdt å skrive hjem om må være dagens middag, for den tok knekken på oss alle. Mamma og pappa hadde sammen med noen av mine tanter og onkler rigga i stand ordentlig klippfiskmiddag, med poteter, kålrotstappe, bacon og hvit saus. Ja, vi spiste oss søvnig hele gjengen, men du så godt det var!

Ingenting i verden er vakrere enn havet!

Resten av kvelden har vi tusla rundt i saktegående tempo og hilst på flere kjente, tatt en promenad langs sjøen med Tass, for så å sløve i bobilen ei stund. Og nå er det jaggu kvelden her også. Gleder oss til i morgen for å nyte den dagen også! Kos dere videre i sommer, vi prates plutselig!

2 kommentarer

Camping / Reise, Festligheter03.07.202303.07.2023

Altså Skjåk!! Del 2

Var egentlig i helt ok form da vi våkna fredagen, for eg hadde fått «dritepille» hos Jæns med Æ. Ja, her er vi ekte og ærlige. Han sliter med mye det samme som meg og var godt forberedt med piller mot festivalmage, hvilket han gladelig deala ut til alle som måtte trenge. Dette funka jo greit, så etter litt fast føde og gode mengder iste var inntatt var det tid for boblefrokost. Vi benka oss utafor bilen vår en gjeng, lot korkene sprette og boblene falle lykkelig ned i svelget.

Etter ei stund kom Tonje, ja altså dattera til Doc, men eg kaller henne dattera mi også. Hun er akkurat sånn datter eg har ønska meg hele livet, er så stolt av den jenta at eg sprekker. Hun ville for første gang bli med på festival, og vi fikk selvsagt ordna plass. Da bilen og teltet var på plass ble hun med bort til gjengen hvor vi ble sittende ei lita stund før konsert.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i år! Mamma, Tonje og meg!

Først ut fredagen for vår del ble Hilljacks på Green Hill. Eg hadde også fredagen et antrekk inspirert av Beth Dutton, med søt kjole og gamle boots. Av en eller annen grunn havner alltid gjengen vår midt fremfor scenen der, og vi koser ræva av oss! Det ble til og med linedance på meg og muttern, men det gikk ikke lange tida før eg bokstavlig talt hadde dansa bootsa i filler. Jo, de hadde vel egentlig gjort jobben sin, tror de ble kjøpt tidlig 90 tallet.

Klarer ikke sitte stille vettu! Takk til Marianne som foreviga dette øyeblikket!

Vel vel, med løyve fra Doc til å handle nye tusla eg og Tonje ned på stabburet for å shoppe. Hun kjøpte seg en kjempefin brun hatt, og eg endte med noen fine svarte og hvite boots. Helt ærlig vet eg ikke hvor det ble av de gamle, hadde tenkt å omsålere de igjen (for fjerde gang), men finner de ikke noe sted. Dessuten var dagens kjole litt trang, så vi gikk ned på campen så eg fikk bytte kjole. Ja, for det var vær til sommerkjoler nå.

Gjetter at Hilljacks var midt i My Church her, Doc på bordet med Karina er intet unntak da!

Omsider havna Tonje og «mor» inn i Låven for å høre litt på Fat Fred, men da det hørtes musikk fra hovedscenen løp vi ut. Nå var det Hilljacks igjen, og da måtte jo vi selvsagt ut og danse. Været hadde forresten holdt hele fredagen, så nå var alt fryd og gammen. Etter mye dans og moro måtte vi ha litt bakt potet og pommes frites før Lee Matthews kom på scenen. Steike for en dyktig ire! Han lagde greit med liv, faktisk så bra liv at vi bare fant senga etter konserten.

2 kommentarer

Camping / Reise18.05.202318.05.2023

Aktivitet og latskap

Litt usikker på om eg skulle gidde å skrive noe her i kveld da tomlene er like forfrosne som to ferske lollipop i en kiosk i går. Det merkes at sommeren enda er noen uker unna, men vi liker å tro vi er vikinger, selv om noen av oss ligner mer på Hufsa. Dagen i dag har gått med til lett blanding av god gammeldags latskap i sola, gitarspill og sang av reisefølget, og trim for både eldre og yngre med frisbeegolf.

Har du ikke prøvd det bør du ta en testrunde. Om du ikke treffer kørja risikerer du i det minste god magetrim da noen gjerne bommer totalt, og tallerkenen havner en halvmeter fra føttene enda man tar i med alt man har å gi. I vårt tilfelle ble det samme vedkommende som seinere ligna Hufsa. La gå, at frisbee’n spretter fra tre til tre på selve himmelspretten tåler vi, så lenge det medfører ei latterkule.

Den nesa blir aldri bra uansett, får bare være!

Ellers ble det et alvorlig måltid med mye godt på grillen, og som seg hør og bør er det alltid fløte inkludert i middagen, denne gang i form av fløtegratinerte poteter. Det ble også kompensert litt med diverse salater, så vi kunne selv velge hvor sunn vi ville være. Etter maten stemte reisefølget i en vakker trall med gitarer og sang. Kan også meddele at eg har sittet litt for rolig i dag da bare ene sida av nesa er solbrent, men eg kliner DENNE på i kveld, så er det nok bedre i morgen alt!

100 gode julegavetips til han som (tror) har alt

0 kommentarer

Typisk Doc&Dask, Underholdning13.05.2023

Glitter og gjester!

Nei fader, har glemt bloggen helt her eg sitter og lar meg blende av glitter og gull på fjernsynet. Ja, det er Gullruten som styrer showet i kveld. Pleier være proppa av halvdårlig lite innøvd humor og ordspill planlagt i siste liten, så underholdningen er vel mest å se om noen kommer seg helskinna gjennom det. Nå i år blir det også en spennende føljetong om Pia klarer å få med seg denne ruta si hjem da.

Må ærlig si at Niklas er vel den best fungerende programlederen gjennom de siste ti år, tross svakt manus klorer han seg fast i scenen og kommer på sett og vis greit gjennom det med hjelp av litt ekstra entusiasme. Største problemet med hele gullrute nå må være uteblivende snacks. Fredag er jo godtedag, da starter helga, og det bugner vanligvis av det man kan finne i godteseksjonen på Kiwi. Nå, derimot, var det ikke annet enn to muffins fra Europris å oppdrive.

Fikk naturligvis i meg disse muffinsene, og sitter nå her og prøver å stille kvalmen med litt vann og en snus, mens eg angrer på at eg kjørte rett hjem i sta. Det var bare det at beina verkte så eg ikke orka tanken på å trakke rundt i butikken med ei kørj som garantert ville blitt for tung. Nei, her gikk det heller rake vegen hjel til terrassen, hvor eg fikk selskap av et umulig strikketøy og vin. Og ikke lenge etter sto der en bobil ekstra på tunet her.

Ga oss ikke på tap selv om sola gikk ned!

Muttern og fattern hadde forvilla seg over fjellet igjen, og nå var de på besøk hos oss. Det passa ganske så bra, da sto de for dagens middag. Og joda, det var selvsagt veldig koselig også, alltid trivelig og moro når de er her. Vi har sittet ute til langt på kveld for å omsider få litt valuta fra sola. Litt møkk å ikke ha noe å tilby de av godteri, men de kom med sjokolade og bananer, da var jo den saken løst på best tenkelig vis. Nå har gjengen lagt seg, og det skal eg også straks, for i morgen skal vi på bursdagsfest!

Og så vil eg beklage eventuelle skrivefeil, gadd ikke korrekturlese…

3 kommentarer

Camping / Reise07.05.2023

Hjemtur og bjørnespor

I dag var det hjemreise igjen. Det blir sånn når man bor langt unna familien, at man har to reisedager for å få én hel dag sammen. Det har vi rukket å bli godt vant til, og tar det som en tur. Mat og drikke har vi i bilen, og jaggu har vi dass også når maten og drikka skal ut igjen. Da vi sto opp i morges var det egentlig bare å få i oss litt mat og takke pent for laget før vi la i vei til bjørneland. Denne helga har vært nydelig!

Doc har blitt en reser på dasstømming, bare å åpne spjeldet over et høl i bakken!

Doc som var mindre gira på alle bakkene og svingene fra Røldal til Kongsberg, samt trafikken i Oslo, fant ut at det var verdt en times omvei via Odda. Greit nok for meg, eg kunne strikke den veien også eg. Utfordringen her var at enkelte sjåfører kan umulig ha vært på veier uten gul stripe før, så det gikk i rykk og napp hele veien. Vi tømte dassen i Odda før vi rulla videre mot Eidfjord, og opp Måbødalen.

Møtte en danske, men uten Skoda og campingvogn.

Det gikk egentlig greit unna, og været strålte med blå himmel og tørr asfalt. Men er man så syndig og titter på kartet på vei opp Måbødalen blir man bekymra for hvor mye veiarbeidere drikker på jobb, men sånn må det vel bli når det er så bratt. Vi kom oss omsider hjem og fikk parkert. Det første vi gjorde var å befare jorde, tok med Tassen og rusla på kryss og tvers, speida etter spor, men uten.

Litt usikker på om vi kan ha gått litt på feil sted, eller om jorde kanskje er for tørt eller hardt, men vi fant uansett ingen spor. Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

4 kommentarer