Fryktelig kort oppdatering! Doc starta turen bak rattet, meg i passasjersete, og forloverne våre baki, jada, de er med på tur, da vet vi det blir koselig. Sånn foruten at Doc kjører alle biler som om det skulle vårt Mazda MX5, gikk turen greit, men litt før Voss ble han sliten. Vel, han påsto i alle fall det. Så fort eg tok rattet var han dypt nedi ei øl. Joda, eg unner han faktisk den.
Jo, for grilling på parkering er vel innafor?
Vi var ikke så seint fremme, og ble godt og vel tatt imot med masse god mat og godt humør. Siden har vi bare kosa oss i hyggelig lag, mye skravling og ellers alt familien har å by på når vi kommer igjen. Får se hvordan det blir med deling i morgen, siden vi nå liksom skal slappe av og sånn. Nattis godtfolk!
Dagen starta da pappa hadde egg og bacon klart i morges. Eg tok en dusj i bobilen, og dagens eneste skjønnhetsrutine ble DENNE. Da vi kledde oss oppdaga eg at eg hadde tatt feil str i den toppen eg kjøpte i går, men heldigvis er det en vid modell, så den satt faktisk veldig bra. Det var en veldig fin begravelse i dag, og etterpå dro vi tilbake til mamma og pappa.
Nå igjen??
Det ble god mat med familien, litt avslapping og lek med grandtantebarn, før vi begynte å tenke på hjemveien. Doc og pappa var ute og snakka litt bobil da eg plutselig fikk se panseret oppe igjen. Hva var det nå da? Intet mindre enn en gåen toppakning. Etter litt undersøkelser kara i mellom fant de ut at den ikke hadde røket helt. Pappa fant litt olje, så var bilen klar for en rolig tur hjemover.
Epler er best fra slang!
I mellomtida hadde eg vært på epleslang. Det vil si, ene søstra mi har epletre, og eg spurte faktisk om lov å ta. Det var helt greit, for pappa går likevel og snoker i epletreet hele tida. Han snoker så mye at guttungen til niesa mi vurderer å sette opp ei «oldefarfelle» for han. Eplene eg tok er tenkt til eplemuffuns, veldig enkel og god høstkos.
Turen har gått ganske så bra hittil, men ikke helt uten bekymring. Doc påstår han begynner å bli gubbe, for han synes det er ubehagelig å kjøre i mørke. Selv har eg tilbudt meg å overta rattet flere ganger, men det går han ikke med på. Det er nemlig mer skummelt å sitte på. Vi har nå parkert ved Samegammene for natta, så tar vi resten av turen i morgen. God natt folkens, og ta vare på hverandre!
Hjertelig takk for så mange fint ord og mye omtanke, det gjør godt. Ting har gått greit her i dag, det er egentlig fint at menneske som er mett av dage kan få sovne stilt og fint inn og få sin hvile. Bestemor var jo opptatt av at alle skulle kose seg, så eg er sikker på at hun fortsetter å kose seg der hun er nå. Kanskje hun til og med møter noen kjente og kjære hun ikke har sett på lenge?
Begravelsen er på tirsdag alt. Vi drar selvsagt hjem for å ønske henne lykke til på reisen, og få være litt med familien, hvilket er godt i sånne tider. Det blir litt travelt, men det fikser vi. Bobilen skal på EU kontroll mandag, og vi drar like etterpå. Doc har stått på og fått bilen klar, og i dag har vi vaska den både utvendig og innvendig. Eg skulle egentlig dra og kjøpe DENNE i dag til begravelsen, men rakk det ikke, så eg må finne noe i skapet.
Tok litt lenger tid i dag enn vanligvis.
Vanligvis er det kjempemoro å vaske og klargjøre bobilen for tur, men i dag sleit eg litt. Er veldig frynsete, så eg føler meg sliten, og tårene ligger helt klart lettere. Når man klargjør bobilen for å dra i begravelse til noen som har betydd enormt mye i livet, da er det ikke mye moro.
Da eg bytta sengetøy kom tårene igjen. Hver gang eg som barn var på overnatting hos bestemor pleide eg å vekke henne med et kyss i panna. Det nyvaska sengetøyet i bobilen lukta akkurat som senga hennes på hytta.
Bestemor og besteHarry kom i bryllupet vårt sammen med onkelen min i bobilen hans, og det ble eg også sittende å minnes. Bestemor hadde kosa seg så mye i den, og skrøyt over hvor smart det var med bobil. Hun var overraska over hvor lettvint alt var, og ikke minst praktisk. Der har hun helt rett.
Glad for all tiden eg fikk med superbestemor.
Da eg tørka av TV i bilen kom eg på den gang hun skulle lure folk med at vi hadde møtt kjendiser. Eg måtte sitte fremfor TV så hun kunne ta bilde av meg og de som var på TV, du kan jo tenke deg hvor mange som beit på det med de svære pikslene på 90 tallet! Men vi lo likevel. Ble alltid mye latter når vi møttes, både som barn og voksen. Ja, det er mange minner, men absolutt bare positive, morsomme og gode sådan.
Beklager at det ikke ble noe oppdatering i går, vi var plutselig ikke aleine her lenger. Vi sto opp og gjorde alt som vanlig, med frokost og det hele. Satt ei stund og sløva før vi gikk en halvlang tur med Tassen, hvor Tassen var den som ble mest sliten. Han er ikke noe ivrig på motbakker stakkar. Tilbake på hytta ble resten av fredagens middag gårsdagens lunsj, da med polarbrød til. Helt innafor.
Flokken på rusling!
Mens vi satt her og sløva enda mer kom det bil, vi hørte den fløyta flere ganger på vei oppover og lusks oss ut for å se. Det var svigermor og dattera til Doc som skal holde oss med selskap noen dager her, men det så da nesten ut som de flytta opp hit, for makan til bagasje da. Jaja, da skal vi ikke lide noen nød i alle fall.
Nydelig sol fra blå himmel lokka både oss og litt vin ut på terrassen. Middagen ble også nytt ute i går, svigermor hadde avgjort at det var for fint til å være inne, noe vi andre raskt sa oss enig i. Vi ble jaggu sittende ute helt til skyggen og myggen tok oss. Da var det bare å trekke inn da.
Tonje ble med på tur, og så fikk eg låne litt av håret hennes fordi eg så nesten skalla ut i skumringa!
I stua ble det servert chips av alle tenkelige slag, det dukka opp litt mer vin, og ellers brus og iste i fleng. Aggregatet var slått på, så i bakgrunnen dansa kjendiser på titteboksen mens vi for det meste lo og skravla. På bordet rulla først fem terninger i noen runder yatzy, og deretter så vi tullete ut på hode mens vi spilte kortskalle. Alt i alt en tipp topp koselig dag i går, og nå står dagen i dag for tur!
Våkna med litt mer energi igjen i dag. Det vil si, da Doc og Tassen kom inn fra tur hørte eg Tassen stå og pipe nederst i trappa. Han var på vei opp for å vekke meg, og med det været som hadde vært følte eg ikke for å ha den våte lodotten i senga. Spratt opp, surra rundt meg morgenkåpa og traska ned trappa. Men der sto det en tørr Tass og venta, det var altså nesten tørt ute, men det skulle ikke vare lenge.
Fikk ikke lyden med på bilde da, men det buldra fra skyene.
Ute buldra det fortsatt, hadde holdt på å lyne siden kl 18 i går kveld. Så lenge kan eg ikke huske at det har vart før. I tillegg hadde himmelen rikelig med byger å by på, så da tenkte eg det var greit å ta litt husarbeid. Satte først på ei maskin med klær, og oppdaga at der røk siste vasketabletten. Da måtte eg på butikken da, og slapp naturligvis unna litt husvask.
Hadde uansett sånn halvveis avtalt å møte Tonje, dattera til Doc, så da hun teksta at hun satt på toget tok eg en dæsj av DENNE og kasta eg meg i bilen. Vi skulle se om de hadde Cotton Candy druer på Meny på Kløfta, hvilket de hadde. Etter å handla det vi skulle tok vi en kaffe. Ble sittende å skravle en god stund, faktisk så lenge at da eg kom hjem hadde Doc hengt opp klærne eg hadde satt på vask.
Hjemme kunne eg da sette på en ny vask og lage middag. Jada, vi gikk for rester igjen. Hadde litt pulled pork etter i går, spedde på med bacon og mais, og lagde Mac&Cheese til. Nydelig! Og husarbeid? Nei, det ble nok ikke mer enn opprydding etter middag og den andre maskina med klær, som forøvrig bare inneholdt to kjoler og to topper. Da var eg oppbrukt og endte kveldens siste timer på sofaen.
Du kan tro det var herlig å møte igjen mamma og pappa, og i tillegg var det mer familie der, så det ble så koselig at vi tok pause fra bloggen i går. Dagen starta med at pappa stekte egg og bacon til hele gjengen, så det ble en trivelig fellesfrokost etterfulgt av avslapping i sola. Odda viste sin beste side i går, og Tassen fant seg en sommerflørt. Hunden til Randi og Leif (Lothepus) var ordentlig søt.
Eneste bilde eg tok i Odda.
Ut på dagen rusla vi bort i sentrum en tur, vi måtte handle litt, for vi hadde reist fra det meste. Etterpå ble det enda mer avslapping i sola, akkurat hva vi trengte. Middagen i går bør også nevnes, for det ble hvalbiff med fløtegratinerte poteter, og litt diverse grønt stekt og dynka i fløte. Helt himmelsk altså!
I dag går turen videre, vi skal på en slags minifestival hvor vi skal holde et lite foredrag om Superselma, litt om hva det er og hva de gjør for kreftrammede barn. Er jo unektelig spennende å få være ambassadører for en så fin organisasjon da. Det skal også være loddsalg til inntekt for Superselma, og folk har vært veldig flinke til å stille opp med premier, så det blir moro! Nei nå får eg ta en pause her, så får vi se hvor mye vi rekker å skrive i helga.
Herlighet, har det gått tre uker allerede? Det står i alle fall dag 21 i overskrifta! Man jobber og sliter ræva av seg i et helt år for å få noen uker fri, og så flyr de bare bort i vinden, som om de ikke er noen ting. Likevel føles det som om det er lenge siden vi var på jobb. Korona henger fortsatt i her, med sin klemme rundt bringa og evig rusk i halsen. Har vært sånn ei stund nå, men vi klarer å slappe av og kose oss litt likevel, disse HER har hjulpet en del heldigvis.
Aldri feil å slappe av hos mamma og pappa!
Vi står fortsatt parkert hjemme på gården, og turene med Tassen går som regel ned i dalen og opp igjen. Er ikke langt, men kjennes som en topptur når vi går oppover. Tassen bryr seg fint lite uansett, han vimser rundt som en forvirra fjert i en korgstol, litt her og litt der. Han er fortsatt skeptisk til sauene, men tør nå å gå helt bort til gjerde i det minste. Blir litt tøffere for hver gang, men greit at han fortsatt holder litt avstand.
I dag har vi tatt farvel med amerikanerne, nå er ferien deres i Norge over. Vi har blitt veldig glad i dem, så det var helt klart trist at de måtte dra. Veldig hyggelige mennesker som var lette å snakke med, og vi håper virkelig å se de igjen en gang. Da mamma og pappa skulle kjøre de til Flesland måtte selvsagt Doc tulle litt med de en siste gang, så han tok et lite USA flagg og løp som en tulling ved siden av bilen nedover veien. Ligger video av det på TikTok!
Resten av dagen i dag har hovedsakelig gått med til avslapping her. Det vil si, mamma og pappa har gjort husarbeid, for de blir med på turen videre i morgen, og de liker (som folk flest) å komme hjem til reint hus. Ellers har familien tømt to poser chips og et ukjent antall Pepsi Max i ettermiddag, og joda, vi har spist middag også, pølser og potetmos. Nå tar vi kvelden her, så får vi se på yr.no hvor turen går i morgen.
Da vi sto opp i dag skinte sola, enda det var meldt mye regn, så det ble shorts i dag også. Kalenderen sier jo fortsatt sommer. Inne hadde mamma og pappa lagd frokost til hele gjengen, med eggerøre, bacon og litt forskjellig annet. Er så herlig å komme hjem, selv om vi har alt i bobilen ordner de mat og alt. Det eneste vi trenger å gjøre er å hjelpe til å rydde etterpå.
Mine herlige slektninger fra USA; Julia, Karen, Roger, og meg. (If you see this, love you guys!)
Etter frokost lånte vi en bil for å kjøre og bytte gass til bobilen, og så handla vi litt. Da vi kom tilbake kom regnet, så vi satte oss i gapahuken. Våre slektninger fra Chicago, mamma og pappa, «Leieboeren» og Jan, og vi. Det ble litt kaldt selv for meg, er riktig nok norsk, men tydeligvis ikke viking. Og da eg hadde tatt på meg bukse fyrte de opp gassovnen, så da ble det god temperatur.
Middagen i dag ble hjort i brun saus, med alt man kan tenke seg av tilbehør. Våre gjester måtte få smake et skikkelig hjemmelaget norsk måltid, og dette var det faktisk søstrene mine som sto for. Tror alle likte det, for det ble nesten helt stille rundt bordet. Vi viste de forresten den norske armen, hvor vi strekker oss etter det vi vil ha i stedet for å sende det.
De hadde med gaver til alle, se på de morsomme øredobbene og løsneglene eg fikk. De fikk også gaver av oss.
Desserten ble Irish coffee og strawberry daiquiri, helt perfekt og aldri feil. Og siden har vi sittet og skravlet om alt mulig. Vi har lært de noen artige norske uttrykk som gullhår i rompa, og Doc prøvde å lære de litt dialekt fra Odalen, men ikke engang vi som kan norsk skjønte stort av det da. Sånn ellers har eg brukt opp buksene mine, for de gangene eg har gått med Tassen har det regna mye. Godt eg har mange kjoler med!
I morgen reiser Julia, Karen og Roger tilbake til Chicago, og vi sitter igjen med et inntrykk av hvor fine, gode og morsomme slektninger vi har. Og nå har vi enda mer lyst på en ny tur over dammen, vi vil jo besøke de også!
Herlighet for en ferie vi har hatt hittil, og enda er det noen dager igjen. Det var antydning til ruskevær da vi sto opp i dag, men kalenderen sier fortsatt shorts, så eg dro på meg shortsen uansett. Doc hadde også shorts og T-skjorte, for det var jo ikke kaldt. Vi droppa frokosten, for i dag skulle vi kjøre videre. Men først takka vi for hyggelig lag med nye bekjentskaper og fikk tilbake de utlånte putene, så gikk turen videre.
Ligger på sofaen i bobilen og blogger, godt takknemlig for alt vi får oppleve!
Vi tenkte å ta ei pølse til frokost på veien, men da eg fant frem chips glemte vi hele pølsa, på ferie spiser vi det vi vil. Det ble også to fergeturer, men vi gadd ikke gå og kjøpe sveler, ble heller sittende med chipsen vi. Litt lenger på vei måtte vi bare stoppe, det måtte litt ordentlig føde til her. Da var det perfekt å ankomme Er-An veikro, en ordentlig tøff diner litt før Bergen. Her fikk vi servert hjemmelagde kjøttkaker og milkshake, og vi vurderte en hvil etterpå.
Er-An veikro, virkelig verdt et besøk!
Siste etappe i dag gikk til Radøy, hjem til familien min. Det er alltid koselig å komme hjem, men i dag var det ekstra stas, for mamma og pappa har storfint besøk fra over dammen. Slektninger fra Chicago hadde tatt turen for å bli bedre kjent og se hvor opphavet deres var. Vi som digger USA er jo ikke vanskelig å be, vi synes det er moro å utveksle historie og erfaringer. Det er jo litt forskjell på Norge og USA, men humoren er stort sett den samme. En skikkelig trivelig kveld har det i alle fall vært her.
Det var en slapp og lydløs gjeng som våkna på festivalcampen i dag, men det var vel verdt det! Torsdagen sto vi opp på Dombås og leverte Tassen på kennel før turen gikk videre. Vi stoppa bare i Lom for å handle litt, og derfra gikk ferden til Skjåk. Vi var nok ikke de eneste som gleda oss, for her var køen temmelig lang.
For å ikke stoppe hele trafikken måtte vi kjøre videre, for så å snu og stille oss i kø andre veien. Det var nå greit nok, men han som svinga ut for å snu før oss heiv seg i revers og rygga rett i skjermen vår så lykta sprakk. La gå, vi gadd ikke bli sint når vi skulle på festival.
Og der gikk startskuddet, eller i alle fall korken!
Omsider kom vi oss inn på område og fikk parkert, og da var det i gang vettu. Vi hadde 10 plasser, og alle var like klare for å leve livet noen dager. Tenk at det hadde gått tre år siden sist da!
Frode Hårstad åpna ballet på Green Hills scene, og vi var selvsagt på plass. Nydelig vær og god musikk, man blir jo så glad at det lukter øl på hele plassen vettu. Like etter var vi inne på The Old Barn for å rocke dansefoten til Fat Fred and the possumhunters, kul umulig å stå rolig til de gærningene der vettu. På hovedscenen var det Sie Gubba, og da de spilte fjellrypa var torsdagen komplett.
Fredagen starta med pølser til frokost, Doc hadde grilla. Sånn gjør vi det på festival, enkelt. Folket kvikna til litt og litt, og ut på dag var vi i gang med flere konserter. Allerede kl 13 fylte vi Green Hills, for da spilte Hilljacks. Altså, dere som ikke har opplevd Hilljacks live har faktisk gått glipp av mye, de er det aller beste countrybandet Norge har å by på, og bare i løpet av helga hadde de ikke mindre enn fem konserter!
Karina skal alltid ha meg med på allsang, men eg fikk panikk fordi eg hadde mista stemmen!
Vi slappa av litt på campen, rusla rundt og møtte kjentsfolk. Det er halve moroa med festival, å møte igjen mange av de samme folka fra år til år, og ikke en kjeft er sur. På kvelden var vi klar for mer Hilljacks, denne gang på hovedscenen. Dæven for et liv altså! Og det ble ikke mindre liv når Olivia Douglas stemte i med irsk country etterpå.
Noen ble igjen og hørte på Vassendgutane, mens vi som var slitne tok en pause. Men vi var alle klare da Rune Rudberg avslutta festen fredagen, han kan fortsatt det å lage musikk! Da han var ferdig rusla eg og Doc ned i bobilen, nå begynte vi å bli bra slitne.
Morgenen i går var ingen god morgen, tvert imot, for nå begynte det å røyne på med dette festlivet. Vi hadde fortsatt en hel dag igjen med konserter, så det var bare å få i meg en liter iste og forberede meg. Alle hadde litt varierende form, men likevel var det bare strålende humør å finne.
Se så lykkelige da, og fattern bak er også glad!
Vi kom i form til Fat Fred skulle spille på Green Hills, da var rockefoten på plass igjen. Etter en kort pause var Hilljacks på igjen, og jada, hele gjengen var enige om at dette er bra greier. Her fikk en i gjengen bursdagssang og greier, spørs om ikke han ble litt flau, men artig uansett.
Etterpå ble vi invitert på middag hos noen Doc kjenner, og det var en aldeles nydelig thai-rett. Aner ikke hva det heter, men vi spiste oss ordentlig god og mett. Og så var vi straks klare for enda mer musikk, for nå var Get Rhythm på hovedscenen. Tror aldri eg har dansa så mye noen gang, pappa dansa swing med meg og mamma samtidig. Det er umulig å sitte stille til de gutta.
De ble etterfulgt av Billy Yates, også da ble det dansing. Tror ikke eg har fått så god trim noe annet sted enn på dansegulvene i Skjåk. Og vi er så imponert over Lena og Geir Ove som år etter år klarer å samle ikke bare god musikk, men også så mange glade, hyggelige, morsomme og greie mennesker på ett sted. Det er høy partyfaktor, men likevel lite rølp, akkurat som vi liker det. Takk for denne gang, vi ses igjen neste år, da med 15 plasser!
