En ordentlig fest!

For ca tre år siden hadde vi lightere liggende over alt, i bilene, i lommer, sekker osv. Slutta å røyke, og plutselig var det hårstrikk over alt – inntil i fjor. Nå har vi disse HER over absolutt alt. Dette er nok en vane vi kommer til å ha lenge, noe som gir drømmene fritt spillerom. Og akkurat disse drømmene som før omhandla Texas, Lottomillioner og store biler, har forandra seg i takt med hva som blir ligger over alt her. Nå er drømmene noe helt annet. Da eg satt på do i sta ble det et dikt om nettopp disse drømmene, og her er det:

~
Skynte meg hjem fra jobb

Pynte meg uten å ligne en snobb

Løpe gjennom dusjen

For nå er det fest i bushen

Campingvogner samles som en mobb

Minne fra 2019, på vei til countryweekend på Bergen Travpark

~
Grillene fylles med villsvin og and

Tærne er godt planta i jord og sand

I glasset en liten tår

Bare godt humør som rår

Snacks i bøtter og spann

~

Mange venner og familie er samla

Og naboene inn på festen ramla

Ja for det er jo fest

Kara er ikledd skinnvest

Noen i halvfylla famla

 

Tenk at dette var lov, å som eg savner det!

~

Alle glade i flokk vanker

Men dette er nok bare ønsketanker

Når dette kan skje igjen

Vet ikke engang Bent og Espen

For denne pandemien har nok satt anker

~

Pressekonferanse så vi før bare på sporten

Nå ser vi det sammen med kohorten

Munnbind og antibac har blitt velkjent

Hele verden står på vent

For når vi igjen kan åpne porten

~

Drømmene kan ikke selv en lockdown stenge ute!

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Dette fikk vi til jul!

Dette har blitt et standard innlegg hvert år 25.des, om hva vi fikk til jul. Mange spør og er nysgjerrige på hvordan vi har feira, og hva vi har fått. Da er det jo ekstra koselig å kunne dele litt om det her, eneste haka må være at vi kosa oss så mye at vi glemte helt å ta bilder utover kvelden.

Leieboeren og meg tok like bilder av hverandre, men ellers ble det ikke tatt så mange bilder.

Vel, middagen var så klart pinnekjøtt, for det har vi alltid her på Vestlandet. Personlig synes eg det er mye bedre og mer spesielt enn ribbe, for ribbe og generelt svinekjøtt spiser vi jo hele året. Og som mange la merke til og har svart på, ja det sto også en grandis på bordet på den snappen i går. Den var til yngste nevøen min, for han klarer ikke pinnekjøtt og har derfor valgt sin middag helt selv.

Dette bilde var det mange som reagerte på.

Etter mat var det riskrem med rød saus, som også la seg greit på sidene før gavene skulle pakkes opp. Først var det en pakkelek fra nabonissene, med en gave til hver, og en kort tekst på hver gave. Gavene skulle deles slik at den som kjente seg igjen i teksten fikk den gaven. Dette ble en artig start på gavedrysset.

Strålende fornøyd med dagen og sokkene fra svigers!

Her har vi en tradisjon som tester tålmodigheten til de ivrigste. Først delte yngste i selskapet ut alle gavene, og etterpå pakka vi opp en og en i tur og orden fra yngst til eldst til alle var tom. På den måten får vi halt ut spenningen litt ekstra, og vi får se hverandres glede over samtlige gaver. Da det var tomt hadde Doc en ekstra gave til mamma og pappa, nemlig en kalender fra «Verdens beste svigersønn» som han kaller seg. Da lå latteren løst ja!

Som du ser, bare fornuftige gaver! Bilde av grandnevøen min legges ikke ut før han er gammel nok til å legge det ut selv.

Av svigers fikk Doc en god kokkekniv og en brunost (fordi vi var tom en dag), eg fikk strikkesokker og håndklær, og sammen fikk vi fire sjokoladeplater. Det kommer vel med! Av leieboeren og barna fikk vi noen stilige skjærefjøler, fra muttern og fattern fikk vi ei formgryte som vi ønska oss, og fra grandnevøen min fikk vi et fint bilde innramma. Nissen kom med et julekort eg en gang i barndommen hadde laga til muttern og fattern, det var nok den gaven vi lo mest av.

Joda, det tar litt på…

I dag er en sånn dag hvor motet har svunnet litt hen, eg har vært smågretten tross flere kopper kaffe. På jobb gikk det stort sett greit da, har artige kolleger som eg ler mye med, men så fort eg har vært på dass eller stått aleine og jobba, har kverna gått øverst. Nå er ikke dette noe klageinnlegg, det er bare sånn noen dager blir når verden er snudd på hode over lang tid.

Det starta som det av og til gjør, med fryktelig dårlig søvnkvalitet, og da går gjerne dagen opp i vas. Doc og undertegnede sov mer eller mindre på skift, og våkna av hverandre i hele natt, så da klokka ringte i dag hadde eg mest lyst å slå den av med sprengstoff. Siden det ikke var noe alternativ, og eg fortsatt har en jobb å gå til, var det bare å krype til korset, eller til dassen om ikke annet, før eg kjørte i meg en sånn HER. De er pokker ikke dumme!

Det skorter ikke på klem og kos av han her da!

Det kverna mi har surra over i dag er jo dette med smitte, savn av venner og familie, og ikke minst julefeiringen. Det er nesten som vi ikke kan huske sist vi samla hele gjengen, sist vi ga en klem til venner, sist vi drakk oss i null mens vi alle sang «Vil du værra med meg hjem i natt» til hverandre kl 5 en søndagsmorgen. Det er trist å ha glemt hvordan det er å være fyllasyk.

Tristere er det å ikke få se familie. Eg har ikke besøkt bestemor på snart et år, men muttern har heldigvis hjulpet bestemor så vi har prata på FaceTime. Funker jo det, men hadde vært koselig å gi henne en god klem. Sånn er det nok mange som har det nå.

Bare synd pelsen henger på alt annet enn Tassen…

Julen i år er eg veldig spent på. Vi pleier dra til Vestlandet annet hvert år, sånn at vi får bytta på å feire med Doc’s og min familie. I år er planen pinnekjøtt på ville Vestlandet, men om det lar seg gjøre avhenger av innsatsen til folk på smittevern. I kommunen til familien min er det nå ikke lov med mer enn fem personer i hvert hjem, INKLUDERT de som bor der. Ene søstra mi og to sønner bor i kjellerleiligheten, men det er ikke egen adresse, så vi er litt usikker på om det går for en eller to husstander.

Joda, man får alltids julefeiringen igjen neste år. Og det er ingen problem å feire med Doc sin familie, de er bare herlige gode mennesker. Men det er noe med egen familie, og den tradisjonen man er vant til, for meg er dette et levende glansbilde. Og når det blir annethvert år setter man gjerne ekstra pris på de tradisjonene. Men vi får da se, det blir enten pinnekjøtt eller ribbe, og ei fin julefeiring blir det jaggu uansett utfall.

 

 

 

 

Insta / Snap / TikTok

Nå igjen?!

Siden eg denne uka er tilbake i 100% på jobb igjen, var det litt ekstra godt å ta helg i dag. Har gleda meg i hele dag til å komme hjem og slenge ræva på sofaen, for det er jaggu meg fortjent. Grunnen til at energien min er tilbake er to ting; ny dose medisin sist uke, og eg har begynt å ta Sanasol. Tro det eller ei, men den virker.

Nok om det. På vei hjem satt eg i Forden og funderte på hva denne helga ville bringe. Vi savner jo å kunne samle hele gjengen for en dram, eller å reise utenlands, som sikkert hele resten av landet savner. Vel, noen fortsetter nok som før, ellers hadde vi vel ikke hatt så mye smitte. Men uansett, det har vært et ganske så livløst halvår bortsett fra camping i sommerferien.

Velkommen til Bingobanden camping, åpen i tide og utide!

Da eg kjørte inn på tunet her var det plutselig ikke plass til å parkere Forden der eg pleier parkere den. Der sto det nemlig en bobil, og da eg gikk inn var det ei heller plass til å parkere meg selv langflat på sofaen, for der satt det gjester. Muttern og fattern var altså på plass igjen. Greit, eg kan ofre liggestillingen min i dag for foreldrene mine, de hadde tross alt med potetgull og sjokolade. Og ja, så er det jo selvsagt koselig at de bare dukker opp her i ny og ne.

Morgendagen byr til og med på enda mer spenning, da skal vi på vift igjen. Det blir om mulig sesongens siste lufting av vogna, egentlig en litt vemodig tanke, men desto mer moro skal det bli! I morgen forteller vi hvor turen går, og hva vi skal gjøre der!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Hadde glemt dagen derpå!

Jada, nå har vi helt glemt alt av sosiale media og blogg i dag. Festen i går var absolutt vellykka, masse godt å spise, og bare livlige glade mennesker. Det var bare familie og gode venner av familien, alt lå jo tilrette for god stemning.

Nå klarte eg ikke å ta så fryktelig mye bilder i går, men fikk med at vi hadde litt live musikk da.

I dag derimot har det vært mer labert. Eg merker godt at eg er utav trening, for eg har vært mer fyllesyk enn noensinne. Doc og resten av gjengen her sto opp i vettug tid, mens eg ble liggende til langt på dag. Magen begynte ikke å samarbeide før langt ut på kvelden, så det er tydelig at vi har vært lite på fest. Hadde jo glemt denne HER hjemme!

Nå ligger eg fortsatt rett ut på sofaen, men har fått i meg både mat og potetgull. Da er det bare velstand. Og i morgen går turen over fjellet hjemover, da er denne mikroferien over igjen, og neste er til jul. Ja det blir pinnekjøtt og vestlandsjul i år, det gleder vi oss til. Men nå tar vi kvelden her, ha ei flott uke folkens!

Endelig litt festligheter!

Her går det strålende! Vi har et nydelig vær, sitter ute i gapahuken uten jakke, og uten å fyre. Det er jo nesten sommertemperatur! Og nå skal vi straks spise, så dette får bli et kort innlegg i dag.

Utenfor gapahuken til mamma og pappa

Vi starta dagen med en tur til Manger. Det er liksom sentrum på Radøy da, de har et pol, et apotek, og noen butikker, så man får tak i det mest nødvendige. Møtte på litt kjentsfolk også, så det var jo hyggelig. Etter vi hadde bonkra på de viktigste sjappene dro vi rett hjem, og her har vi egentlig bare slappa av og nytt været.

Festmåltid!

Fattern har henta krabber i teinene sine, og kokt de, og muttern har laga alt tilbehøret. Nå er det bare en pust i bakken før det braker løs her, og ja vi er under 20 personer, en kohort, antibac og ellers smittevernsregler ivaretatt! God lørdag godtfolk!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

Null prat og dobbel overraskelse!

Som vi skreiv i går kom mamma og pappa på besøk, for vi skulle opp på hytta til Doc. Eg hadde pakka alt klart i går kveld, sånn at eg skulle bruke minst mulig tid etter jobben. Alt var tilrettelagt og klart.

Før første kaffepausen tikka det inn en mld, det var Ståle som lurte på når vi skulle kjøre i dag, og om vi skulle samkjøre. Synes jo det var litt snodig, men siden dette var før første kaffekopp var ikke hode mitt klart til å reagere, så eg svarte helt i ørska at vi kjørte ca kl 16. Tenkte ikke mer over det egentlig.

«Skjetungen» i baksetet! Vi er i skrivende stund på vei oppover!

Like før lunsj ringte svigermor. Hun lurte på om eg kunne kjøpe med egg. «Hæ?» spurte eg, for eg hadde ikke tenkt meg til Odalen i dag. Nei hun var ikke hjemme, hun hadde blitt med broren til Doc opp på hytta. Det var jo superkoselig! Jada, eg lovde å handle på veien, for hun disker nemlig opp med rømmegraut og spekemat til vi kommer opp.

Da eg kom hjem fra jobb kom det ny mld fra Ståle. Han, Karina og miniJacken deres var straks klare, og de spurte om ikke vi kunne komme opp til de så vi kunne kjøre sammen. Da begynte det å demre her, et minne om en mod fra i morges dukka opp. Hadde de planer om å bli med på hytta? Ja, de hadde prata med Doc, og avtalt dette. Det blir artig!

Nå nærmer vi oss hytta!

Ja du kan vel kalle dette dobbel overraskelse siden Doc glemte å fortelle meg at vi plutselig ble flere, men da blir vi i alle fall en fin gjeng på hytta i helga. Ikke mer enn ni personer, og til sammen fem av de fordelt i to bobiler. Men vi er uansett i samme kohort, som det så fint heter. Vi starta jo ferien i sommer sammen med Karina, Ståle og miniJacken, og resten av gjengen er familie, så vi ser ikke på dette som noe utfordring for korona.

Mamma ❤️

Fra eg var bitteliten har muttern stilt opp, bidratt og støtta så og si alt eg har vært med på. Om det har vært turn, fotball, rideskole, skoleprosjekt eller hva som helst. Hun har vært der hele tida, stått på sidelinja og heia.

Hehe flottaste bilde av oss!

I ungdomsårene tok eg nok mange rare valg, muttern var ikke alltid enig, og det sa hun fra om, men hun støtta likevel alle valgene eg gjorde. Og hun var der for meg når det viste seg at valgene hadde vært totalt feil.

De to fineste menneskene i verden!

Nå i voksen alder stiller hun fortsatt opp på alle tenkelige måter. Hun ordner og styrer på for at alle skal ha det bra. På hagefestene våre har hun bidratt enormt mye, kanskje mer enn hun selv er klar over. Hun tar ansvar for blant annet loddsalg, hvor hun både strikker og samler inn premier, og tar seg av hele salget. Og hun hjelper gjerne andre gjester på hagefesten med hva det måtte være.

Muttern og fattern på Halloween i her for noen år siden! Beste kostyme!

Joda, fatteren har også stilt opp og bidratt, men nå er det muttern sin dag. Hun har bursdag og fortjener å høre at eg setter utrolig stor pris på alt hun har gjort for både meg, hele familien, og ikke minst alle våre venner! Utrolig glad i deg muttern ❤️

Gratulerer så mye med dagen, håper du og fattern får en fin tur i dag, kos dere skikkelig, så er det ikke så lenge til vi sees!

Kan ikke skylde corona nå!

Nå er det jo virkelig ferie her, så det blir en kort oppdatering i kveld. Leieboeren og PT’en reiste hvert til sitt i dag tidlig, vel, litt seinere enn planlagt fordi en buss sperra veien. De kom seg omsider avgårde.

Vi andre dro innover til Åsane litt ut på formiddagen. Doc og pappa skulle på Biltema, så mamma og eg satt på inn til bestemor. Det er høyt prioritert når vi er hjemme. Hun var i godt strøk, alltid et godt glimt i øye, og god humor. Hun er virkelig superbestemor!

På vei hjem stoppa vi og tok en matbit, Doc ville spandere middag på gjengen, hvilket ingen nekta på. Det ble gode porsjoner med biffsnadder og løvsteik. Siden har vi stort sett hvilt og vaska klær, og nå spiller vi yatzy, mens vi koser oss med snacks og brus iført sånne HER. Vi legger nok mer på oss nå enn vi gjorde i lockdown med corona! Håper du har like fine dager som oss!

Hele gjengen på tur i går, det hjelper jo litt da…

Derfor ingen blogg i går

Dette skulle være ei skikkelig koselig langhelg med feiring av Doc. Vi hadde invitert noen få gjester, og skulle slå oss litt løs igjen. Men så ble eg sjuk. Jada, crohnsen har blussa opp ganske kraftig i munn og hals, så eg er kraftig redusert nå. Synes jo det er litt leit, men vi prøvde å gjøre det beste utav det likevel.

Blir litt ekstra slapp under oppbluss

I går sov eg til langt på dag, og var så redusert av crohns og hjertebank at eg ikke engang gadd å skrive noe på denne bloggen. I dag derimot er formen kommet seg betraktelig, selv om eg fortsatt er godt sliten. Det som har skjedd er at eg pressa meg for mye på jobb en dag, ble skikkelig stressa, og da blusser det kraftig opp. Noen dager skal det ikke så mye til.

Vi samla litt familie ute i garasjen, og gjengen lagde koldtbord. Mens eg satt og slurpa i meg Pepsi max, satt de andre å kosa seg med annet i glasset. Fatteren og «onkel» fikk prøve boblebadet, og det var visst stor stas. Svigers og dattera til Doc var også innom en tur, så det var jo koselig.

Satt sammen to bord sånn at vi kunne overholde avstandsregelen, og dekka på masse mat

Nå er det bare avslapping og litt småting å drive med her, mens Doc driver på med litt forskjellig ute. Og selv om det ikke ble noe haraball er det helt greit at det bare er lørdag i dag, og en dag til før jobben kaller igjen.

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top