Nytt prosjekt på gang!!

Reklame | Adlinks

Doc i studio


Fælt hvor fort helga skal gå altså, men vi er i alle fall ikke fyllasyke i dag, det er jo litt deilig. Men vi har da hatt det både trivelig og moro i helga likevel. Vi fikk jo besøk fra ville Vestlandet, de kom seint fredagskveld. Søstra mi Monica kom fra Radøy, og kameraten vår Terje fra Jølster, så huset bærer preg av Vestlandet. Joda, Doc overlever nok det, selv om han gjør ett og annet forsøk på å skremme oss. Når det ble litt mye vestland på Doc gikk han bare ut i garasjen, der fikk han til og med tetta og fylt opp jacuzzien!

Monica’s outfit på shopping

I går skulle Doc og Terje til Ulleren for å lufte og mate katten til svigers, og da stakk eg og Monica på en liten shoppingrunde. Det ble ikke noe bytur akkurat, men romerikssenteret på Kløfta gjorde nytten. Helt topp, det er stort nok, og passe med folk der. Vi gikk og titta litt i noen butikker, fant så klart litt diverse vi egentlig ikke trenger. Blant anna ansiktsmasker vi tenkte å prøve på kvelden, og litt snacks. Vi tok så klart noen outfitbilder av våre fasjonable antrekk. Dask si bukse HER, og lignende bukse som Monica har HER. Og etterpå gikk vi innom matbutikken for å handle inn til middag, Monica hadde lovd oss hjemmelaga pizza, hvilket vi selvsagt gleda oss til.

Dask’s outfit på shopping

Vel hjemme lagde vi først vafler til lunsj siden vi skulle ha pizza seinere, og da vi akkurat hadde spist opp alle vaflene fikk vi besøk. Bente og Ole Kristian var i område og ville si hei, veldig koselig. Etterpå lagde Monica pizza, noe hun virkelig kan. Ansiktsmaska vi kjøpte på romerikssenteret glemte vi å bruke da, vi var litt for trøtt tydeligvis. Mens Terje hjalp Doc med PC og nett lå Monica og sov på sofaen, og eg fulgte halvveis med på en film på TV.

I dag ble det egg, bacon og bønner til frokost før eg og Doc måtte haste avsted. Vi har store planer på gang nå, vi har nemlig vært i studio og jobba med et nytt prosjekt sammen med Erik&Lerry. Kan nok ikke si så mye om det enda, men dette er noe som er stort for oss, vi tar det veldig seriøst. Det er noe vi håper kan glede mange når det er ferdig, så bare følg med fremover!

Beskjed på avveie

Vanligvis når vi damer sier noe til et mannfolk må vi gjerne si fra flere ganger. Sier vi noe en gang husker de det ikke, men sier vi noe flere ganger blir de gjerne sure. Hvilket kvinnfolk har ikke fått høre at de er masete? Og hvilke kvinnfolk har ikke fått slengt i seg «det har ikke eg fått beskjed om»? Skal noe huskes ved første beskjed må man gjerne stille opp naken, med ei rykende fersk Jack rett fra Systembolaget, når man sier fra. Eller har noen klart å finne en annen balanse som funker?

 

Når det gjelder motsatt er det ofte andre utfordringer, i alle fall her i huset. Altså når Doc har planer om noe er det ikke alltid eg får vite om det med en gang. Det har forekomt noen ganger at han gjerne ringer meg på jobb fredag for å spørre hvor kjapt eg kan være klar etter jobb. ”Klar? Til hva?” Tenker jo eg da og spør. Da får eg gjerne et halvsurt svar om hva vi skal og at han mener han har sagt fra for lenge siden.

Heldigvis er Doc oppegående nok til å innrømme at han kanskje ikke har sagt fra likevel, at han kanskje bare har tenkt å si fra, for det er noe som faktisk hender av og til. Da legger han seg flat og beklager det, mens han forteller hva vi faktisk skal. Joda, eg kan fint være spontan, det er noe man blir vant til når man er gift med en som Doc. Spenning i hverdagen kalles dette, og har blitt helt vanlig. Det er jo ikke som om vi plutselig skal til månen heller, det gjelder som oftest campingtur eller fest, noe som sjelden er feil.

Ellers har eg funnet meg en metode for å oppdatere meg selv på planene til Doc, og dette er nesten like sikkert som almanakken. Han har jo, som mange andre, kompiser. Det er sjelden det går en dag i mellom samtalene han har med sine kamerater, og han forteller jo gladelig alle planene til de. Og ja han har innrømmet flere ganger at han mente å si fra til meg, men har da sagt det til kameratene i stedet. Disse kameratene vet nok like mye om livet vårt som vi gjør, så hvis eg skulle lure på hva vi skal i helga kan eg helt enkelt ta en tlf til Rype eller Jonny. At Rype og Anne, eller Jonny og Nina vet like mye, eller kanskje mer enn meg, om livet vårt er egentlig helt ok. Dette er jo praktisk talt familie likevel, herlige mennesker.

Er det flere som har det på denne måten, at gubben glemmer å si fra, eller at han sier det til noen andre? Her er dette i alle fall helt normalt med beskjeder på avveie.

Follow my blog with Bloglovin

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top