Aktivitet og latskap

Litt usikker på om eg skulle gidde å skrive noe her i kveld da tomlene er like forfrosne som to ferske lollipop i en kiosk i går. Det merkes at sommeren enda er noen uker unna, men vi liker å tro vi er vikinger, selv om noen av oss ligner mer på Hufsa. Dagen i dag har gått med til lett blanding av god gammeldags latskap i sola, gitarspill og sang av reisefølget, og trim for både eldre og yngre med frisbeegolf.

Den ukjente fetteren til Hufsa.

Har du ikke prøvd det bør du ta en testrunde. Om du ikke treffer kørja risikerer du i det minste god magetrim da noen gjerne bommer totalt, og tallerkenen havner en halvmeter fra føttene enda man tar i med alt man har å gi. I vårt tilfelle ble det samme vedkommende som seinere ligna Hufsa. La gå, at frisbee’n spretter fra tre til tre på selve himmelspretten tåler vi, så lenge det medfører ei latterkule.

Den nesa blir aldri bra uansett, får bare være!

Ellers ble det et alvorlig måltid med mye godt på grillen, og som seg hør og bør er det alltid fløte inkludert i middagen, denne gang i form av fløtegratinerte poteter. Det ble også kompensert litt med diverse salater, så vi kunne selv velge hvor sunn vi ville være. Etter maten stemte reisefølget i en vakker trall med gitarer og sang. Kan også meddele at eg har sittet litt for rolig i dag da bare ene sida av nesa er solbrent, men eg kliner DENNE på i kveld, så er det nok bedre i morgen alt!

 

Snap/insta

Glitter og gjester!

Nei fader, har glemt bloggen helt her eg sitter og lar meg blende av glitter og gull på fjernsynet. Ja, det er Gullruten som styrer showet i kveld. Pleier være proppa av halvdårlig lite innøvd humor og ordspill planlagt i siste liten, så underholdningen er vel mest å se om noen kommer seg helskinna gjennom det. Nå i år blir det også en spennende føljetong om Pia klarer å få med seg denne ruta si hjem da.

Må ærlig si at Niklas er vel den best fungerende programlederen gjennom de siste ti år, tross svakt manus klorer han seg fast i scenen og kommer på sett og vis greit gjennom det med hjelp av litt ekstra entusiasme. Største problemet med hele gullrute nå må være uteblivende snacks. Fredag er jo godtedag, da starter helga, og det bugner vanligvis av det man kan finne i godteseksjonen på Kiwi. Nå, derimot, var det ikke annet enn to muffins fra Europris å oppdrive.

Fikk naturligvis i meg disse muffinsene, og sitter nå her og prøver å stille kvalmen med litt vann og en snus, mens eg angrer på at eg kjørte rett hjem i sta. Det var bare det at beina verkte så eg ikke orka tanken på å trakke rundt i butikken med ei kørj som garantert ville blitt for tung. Nei, her gikk det heller rake vegen hjel til terrassen, hvor eg fikk selskap av et umulig strikketøy og vin. Og ikke lenge etter sto der en bobil ekstra på tunet her.

Ga oss ikke på tap selv om sola gikk ned!

Muttern og fattern hadde forvilla seg over fjellet igjen, og nå var de på besøk hos oss. Det passa ganske så bra, da sto de for dagens middag. Og joda, det var selvsagt veldig koselig også, alltid trivelig og moro når de er her. Vi har sittet ute til langt på kveld for å omsider få litt valuta fra sola. Litt møkk å ikke ha noe å tilby de av godteri, men de kom med sjokolade og bananer, da var jo den saken løst på best tenkelig vis. Nå har gjengen lagt seg, og det skal eg også straks, for i morgen skal vi på bursdagsfest!

Og så vil eg beklage eventuelle skrivefeil, gadd ikke korrekturlese…

 

Snap/insta

Hjemtur og bjørnespor

I dag var det hjemreise igjen. Det blir sånn når man bor langt unna familien, at man har to reisedager for å få én hel dag sammen. Det har vi rukket å bli godt vant til, og tar det som en tur. Mat og drikke har vi i bilen, og jaggu har vi dass også når maten og drikka skal ut igjen. Da vi sto opp i morges var det egentlig bare å få i oss litt mat og takke pent for laget før vi la i vei til bjørneland. Denne helga har vært nydelig!

Doc har blitt en reser på dasstømming, bare å åpne spjeldet over et høl i bakken!

Doc som var mindre gira på alle bakkene og svingene fra Røldal til Kongsberg, samt trafikken i Oslo, fant ut at det var verdt en times omvei via Odda. Greit nok for meg, eg kunne strikke den veien også eg. Utfordringen her var at enkelte sjåfører kan umulig ha vært på veier uten gul stripe før, så det gikk i rykk og napp hele veien. Vi tømte dassen i Odda før vi rulla videre mot Eidfjord, og opp Måbødalen.

Møtte en danske, men uten Skoda og campingvogn.

Det gikk egentlig greit unna, og været strålte med blå himmel og tørr asfalt. Men er man så syndig og titter på kartet på vei opp Måbødalen blir man bekymra for hvor mye veiarbeidere drikker på jobb, men sånn må det vel bli når det er så bratt. Vi kom oss omsider hjem og fikk parkert. Det første vi gjorde var å befare jorde, tok med Tassen og rusla på kryss og tvers, speida etter spor, men uten.

Flott kjørevær over haugen!

Litt usikker på om vi kan ha gått litt på feil sted, eller om jorde kanskje er for tørt eller hardt, men vi fant uansett ingen spor. Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

 

Snap/insta

Flott forblåst plass!

Karmøy leverer! Da vi sto opp sveiva Doc i gang smørbrødjernet, og frokosten kunne fortæres. Tassen var som vanlig tidlig på an i bobilen, og Doc måtte bare rusle med han. Her er nesten hele familien og flere hunder, så Tassen har vært travelt opptatt med å kurtisere damer i dag, dog uten hell der. Foruten litt vind, som nærmest er påkrevd her uti havgapet, har vi hatt et nydelig vær, og vært ute nesten i hele dag.

Ferkingstadstranda

På formiddagen gikk vi en lang tur over ei nydelig strand hvor det ble lek og skattejakt, og deretter videre bort til Fishermans memorial i Ferkingstad. Her var det minnesmerke for falne sjømenn i område fra 1902 til 1999. Vi gikk i klynger og så nok mest ut som typiske turister der vi rusla lugnt avgårde. Tror nok flere av bikkjene ble sliten på turen, et godt tegn på at vi trengte det både to- og firbeinte, ja. Med frisk rødfarge i kinna, og passe svett kom vi oss tilbake til gården hvor vi fikk servert pølser og dessert.

Fishermans memorial på Ferkingstad

Utover ettermiddagen ble det litt lek og spill ute i hagen, både for små og store, før en ny tur lokka. Nå skulle vi titte på Dueglåpa. Det er ei smal kløft i berget hvor vi kunne se på solnedgangen. Ordentlig flott sted, selv om vi sikkert var en time for tidlig ute. Her ble det naturligvis noen strabaser da det var meget ulendt terreng med steiner i alle størrelser, og glatte partier. Uten de store uhellene kom vi oss ned i fjæra og fikk ei fantastisk utsikt som kunne målbinde selv meg.

Dueglåp

Tilbake på gården fikk vi servert gryterett med godt tilbehør, så nå sitter gjengen mett og god og skravler om alt mellom himmel og jord. De minste la seg for ei god stund siden, er nok sliten av så mye frisk sjøluft. Og jaggu begynner vi andre også å kjenne på det. Har vært en veldig fin dag med familien, og eg håper på flere lignende dager i fremtida. Nå skal eg for andre gang i dag prøve å kamme ut noen floker etter all vinden her.

Snap/insta

Du hendelse for en påske!

Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.

Kan bli lykkelig av mindre!

Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.

Sorry Sonja, bilde er for bra til å ikke brukes!

Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.

En av toppturene, eller utflukt for spesialklassen som Doc kalla det.

Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.

Doc måtte, som seg hør og bør, ha et ordentlig toppturbilde.

Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.

Marianne, Sonja og meg som bobler over på quis!

Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.

 

Snap/insta

Til ettertanke

Doc mener nyttårsaften er for å reflektere, og kanskje han har rett i det, så eg tar den delen i dag siden vi brukte gårsdagen til å feire. Mye har skjedd de siste tre åra, mye vi aldri kunne forestille oss, ting vi bare ser på film. Ei influensa som var så smittsom at den spredde seg over hele verden selv når sesongvirusene nærmest ble utrydda av meteren og sprit. Heldigvis slapp det opp i 2022, og vi kunne endelig reise, dra på festival og ellers gjøre ting sammen igjen. Helt til Putin kødda det til.

Dette dreiv vi med i går da, pynta oss og spiste kalkun!

Russland har skapt mye usikkerhet ikke bare i Europa, men i hele verden. Ved å først strupe gassen til Europa, for så å gå til krig på meningsløst grunnlag mot Ukraina, har han sørga for økte strømpriser her fordi vi nå server Europa med varme. Greit å hjelpe, for plutselig er det kanskje vi som trenger hjelp selv. Men må det gå på bekostning av oss? Det forplanter seg i næringslivet, og vi har fått en inflasjon ingen i min generasjon har sett maken til.

Blant 80 000 mennesker havna vi helt inn til scenen takket være «leieboeren», drømmekonsert!

Men det har ikke bare vært negativt, vi har også mye å være takknemlig for. Selv om vi gjerne må prioritere mer enn før, så har vi mange fine opplevelser og minner fra året som gikk. Reiser vi har gjort, blant annet hvor eg fikk oppleve det eg har drømt om fra eg var sju år, konsert med Garth Brooks. Morsomme turer med bobilen, vi har faktisk hatt 67 netter i den i år, og den har nå virkelig vist seg å være til å stole på. At turboslangen satt litt løst i sommer er fiksa.

Det vi er aller mest takknemlig for er alle menneskene vi har i livene våre. De er fine, morsomme, gode humørspredere hele gjengen, både familie og venner. I tillegg har eg mange gode kolleger, og nå håper vi det ordner seg for Doc også på den fronten. Så da er vi spent på 2023, hva har du å by på? Håper det er bedre enn pandemi, krig og nedgangstider, at alle vi er glad i, og resten av verden, får det hakket bedre enn i fjor!

 

@docogdask

Julefeiringen og gavene!

Julaften starta som alltid med en god frokost inne hos mor og far, med masse godt på bordet. Fårerull og sylte lager de selv her, du får ikke bedre pålegg noen andre steder. Godt mulig vi overspiste, men så var det jo lenge til middag. Utover formiddagen sto TV på med blant annet Disneys jul, vi titta litt innimellom forberedelsene, men det viktigste er å ha Donald i bakgrunnen.

Ei heidundrende jul hittil!

Julemiddagen her er alltid det samme, dau sau, eller pinnekjøtt som folk flest kaller det. Eg har ingen ting i mot verken ribbe, kalkun eller juletorsk, men de rettene er jo like god året rundt, sau er liksom litt sjeldnere kost, og passer derfor bedre til jul. Også her forspiste vi oss kraftig, men fikk komprimert det med litt riskrem og karamellpudding til dessert.

«Jeffrey Dahmer» med nye briller og meg, haha!

Julegavene tok sin tid, vi var ni personer som åpna en og en i tur og orden, bare Tassen som ikke klarte vente. Er jo litt koselig når vi alle ser hva hverandre får, og ekstra moro med litt tullegaver fra nissen. Derfra fikk Doc nye briller i 80-tallsstil og litt godt, Jan (gemal til leieboeren) fikk noen lekre julekuler til skjegget og litt godt, mens broderen fikk ekstra sterke chilinøtter og litt godt. Doc ligna mest på Jeffrey Dahmer med de brillene, så det spørs hvor mye de blir brukt da.

Den som var aller mest ivrig på gavene var Tassen. Her pakker han opp anda si fra oss.

Det noen sikkert er mest nysgjerrig på er hva eg og Doc ga hverandre. Vi ble i år enige i at vi egentlig hadde kjøpt oss en råflott julegave sammen, at Rolls Royce’n fikk være nok. Likevel klarte eg å lure til meg disse HER som en ekstra gave ved å kalle det tidlig bursdagsgave. Satser på at det er glemt til mars.

Dagen i dag har gått med til familiebesøk, hvor mamma og pappa hadde så godt som alle etterfølgere med følge til middag. Vi var 21 store og små til koldtbord her, noen med mer energi enn andre. Mamma og pappa har jo to oldebarn som stort sett styrer showet, så alle fikk bryne seg litt der. En herlig gjeng rett og slett. Nå er det litt avslapping før vi ser hva morgendagen bringer.

 

@docogdask

Den lengste melkeruta hjem!!

Våkna sånn passe tidlig i morges, og siden Doc hadde sovet litt dårlig ga eg han et ekstra kvarter ved å lufte Tassen selv. Da vi kom inn i bilen igjen hadde Doc stått opp likevel. Vi gjorde kort prosess og kjørte videre, avgang rundt kl 9 tenker eg. Noe bekymra i Gudvangatunnelen da det lukta veldig svidde bremser av vogntoget fremfor, men han blinka ut på ei lomme så vi freste forbi. Godt var det, tror kanskje han skulle kjøle bremsene sine der.

Gleden var stor for både Tass, far og mor da vi endelig kunne parkere!

Første stopp ble i Gudvangen alt, vi måtte ha frokost, det ble hotdog og brus. Jada, sunn frisk ungdom og alt det der. Og turen kunne gå videre. Det gikk egentlig radig unna et stykke, var ikke før på Voss neste stopp ble, på Kiwien før tunnelen. Doc måtte  bare Google om Biltema hadde de bremseslangene som passer i Rolls’n. Det er utgående vare, så nesten ingen Biltema har de. Vi får tak i de i England, så null krise, bare mye enklere å kjøpe over disk.

Ingen igjen på Voss, men noen av Biltemabutikkene i Bergen hadde. Veien fra Arna til Sandsli har ikke eg kjørt på 17 år, derfor gps. Vi kom frem, de hadde én slange, og gps ble stilt inn på neste. Drotningsvik ble dermed neste mål, også de hadde én, men da var det stopp. Åsane var utsolgt, og dermed har Doc tømt Biltema Norge for denne type slanger, og det ser ut som han kanskje har nok nå. Lykken var stor da vi kunne tute og kjøre mot Strilalandet.

Ikke helt hjem enda, nå måtte vi innom Knarvik. Bobilen var tørst og fikk suppe. Det var også vi for så vidt, og forflytta oss opp til senteret. Her var mamma, pappa og broderen, så det ble familiegjenforening på høyt plan. Deretter stakk vi innom apoteket og polet, ja, selv om sistnevnte sikkert hadde holdt, og så kunne vi endelig kjøre hjem. Men neida, sultne som få, mange timer etter pølsa i Gudvangen, stoppa vi på Gabben og tok ei pølse der også.

Når Doc får frie tøyler til å ordne julegave til mamma og pappa…

Derfra var det bare 25 min til vi kunne parkere på tunet til mamma og pappa. Godt fornøyde og slitne, og de kom hjem like etter. Da var det helt nydelig at de sto for middagen, som ble etterfulgt av mer godteri enn vi har godt av, og en artig gammel juleklassiker på Netflix. Skal vel nevnes at Doc har laga en julegave som han hengte på treet her i all hemmelighet, men ble raskt oppdaga. Ei julekule med bilde av seg og pappa. Helt normalt det altså. Men da har i alle fall roen senka seg her.

 

@docogdask

Lek og moro!

I dag har vi vært på middag hos svigers, nesten hele familien der var med. Det skulle være grøtfest, så gjengen kom selvsagt på tom mage. Svigermor serverte oss grøten i skåler og ingen fikk starte spisingen før hun sa fra. Det skal vel nevnes at Doc var den utålmodige under denne runden. Svigermor hadde nemlig lurt mandel oppi alle skålene hvor alle fikk premie, men den første som fant mandel fikk litt større premie. Jepp, undertegnede er storspiser og fant raskt den mandelen. Ei flaske fin vin der gitt.

Etterpå var det pakkelek hvor alle hadde med noen pakker hver. Her skulle en terning trilles i tur og orden, og når seks øyne åpenbarer seg får man velge en pakke. Joda, det kan virke urettferdig for de som triller en sekser, men det er nå det blir spennende. Da setter vi en tid, så fortsetter vi å trille terning, men nå skal sekseren gi rett til å stjele pakker.

Hyggelige som vi er stjeler vi nok litt mer fra de som har mest, og til slutt endte alle med minst en pakke hver. Flokkmentaliteten kommer fort frem, om man er litt ivrig når man stjeler en pakke er det plutselig den alle vil ha. Vi ble enige om ca en femtilapp pr pakke, så det var ikke dyrt. Også morsomt med noen tullepakker med f.eks kull eller covidtest, så her ble det god blanding mellom fint, tullball, og nyttig.

Tilbake i sofaen med litt kald iste før kvelden tar oss.

Alt i alt veldig moro, og nå er vi tilbake i den berømte og trofaste sofaen. Ligger i hver vår ende og glaner i hver vår skjerm, lader opp siste rest før ny mandag. God uke da!

 

@docogdask

Vi stakk på tur vi

Ble ikke noe sånn svær frokost i dag, for nå skulle mamma og pappa dra videre, bobilen deres var ferdig fiksa. Vi har hatt det veldig koselig i over ei uke sammen, men nå tenker eg de er gira på å komme seg hjem igjen. Selv trengte vi et aldri så lite stuebytte, så vi kledde oss godt og pakka bilen. Må bare få sagt at DENNE er som å ha på seg et pledd, elsker den! Kommer også i flere farger nå.

Ut på kjøretur, aldri sur!

Tassen var mer enn klar, han var i bilen lenge før vi var ferdig å pakke, da var han liksom trygg på å ikke bli forlatt. Nervøs type skjønner du. Vi dro nordover, mens mamma og pappa dro sørover. Første stopp var på Kløfta alt, bare for litt drivstoff da. Og neste stopp måtte selvsagt være på Espa. Doc var fysen på boller, det ble ei pølse på meg, og Forden fikk noen liter spylervæske. Tassen fikk selvsagt smake pølse og bolle, men vi satte en strek ved spylervæske.

Videre oppover tok vi en handlerunde i Lillehammer, for eg skulle sjekke om Nille hadde mer av garnet eg trenger. Nå som Nille skal gi seg med garn er det komplett umulig å få tak i mer, så den julekjolen min henger i en syltynn tråd, hvilket er litt dumt da eg strikker med tjukk tråd. Gidder ikke skrive her hvilket garn, er redd folk bare til å kjøpe resten andre steder da, hehe! Vel vel, vi fikk da fylt noen poser med mat før turen gikk videre.

Og der var vi på plass!

Da vi kom frem på hytta pusta vi frostrøyk, det var ikke mer enn 3-4 grader inne! Doc heiv noen kubber i ovnen, satte på gassen, og dro etter vann. Tassen ble helt hysterisk. En ting er at han var tørst, men far kjørte jo igjen med en gang vi hadde kommet frem! Det gikk heldigvis over så fort både far og vann var på plass. Nå har roen senka seg, og vi har fått i oss både mat og godteri i fleng. Håper alle har ei fortreffelig helg!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top