En våt, men morsom ferie!

Heisann, lenge siden sist nå! Eg hadde vel egentlig aldri bestemt meg helt for å slutte å blogge, det bare skjedde, men eg sletta aldri bloggen. Nå som eg hører mye snakk på flere podcaster om at blogging er i vinden igjen er det jo artig at vi fortsatt har muligheten, men det spørs om det blir like hyppig da nå som det meste uansett deles på snap.

Det er ingen hemmelighet at den som nå inspirerte meg var Linnea Myhre, dama er jo rå. Hun er kanskje den influenceren som er minst ulik meg, ikke for glam, koser seg med brus, og har faktisk egne meninger.

Vel, hva skal vi prate om nå da? Kan jo ta litt fra sommeren da, vi opplevde jo mye tross mye dårlig vær. I løpet av våre tre uker i bobil hadde vi fem dager hvor vi kunne sole oss, resten var kaldt og surt. Høydepunkta må være festival i Skjåk, bryllup i Kvam, og en tur til Vimmerby. Dette kan eg jo fortelle litt om da!

Måtte jo drikke ut Sonja, og det lure smilet bak der er Marianne. Tror vi var 26-27 jenter med!

Ferien vår starta i Sverige midtsommerhelga, så bolaget var stengt, men vi hadde med nødrasjoner. Derfra gikk turen sakte men sikkert mot Skjåk, hvor årets countryfestival skulle avholdes. Altså, vi kan ikke få rost Lena og Geir Ove nok, de er virkelig dyktige på å lage festival! Hilljacks, Fat Fred, Crashville, Byting, og Get Rhythm var blant banda som sørga for topp stemning. Dessuten holdt vi et lite utdrikkingslag for fineste Sonja siden hun og Bård skulle gifte seg helga etter. Det ble super stemning med prosecco pong hvor Sonja måtte drikke når vi traff glassene med ballen.

Etter tre dagers fest i Skjåk gikk turen sakte mot Kvam, hvor bryllupet skulle holdes, men via Oppdal og Trollheimsporten. Det var da det værste drittværet kom, men siden vi skulle i bryllup rakk vi ikke dra lenger nordover til sommerværet. To dager i Oppdal, og fem dager på Kvam. Uansett drittvær eller ei, så klarte vi holde på stemningen den uka også, med både ull og pledd.

Klare for bryllup!

Bryllupet var absolutt helt nydelig, de ble via på seteren til hennes foreldre, hun i lyserosa kjole, han i dress og rosa detaljer. Barnebarna var brudepiker/brudesvenn, og alle var så fine sammen. Festen ble holdt på samfunnshuset, og her var det rom for klesbytte hvor bruda selv var nå ikledd en fantastisk oldtimer kjole. Middagen var koldtbord, kakene var søte, og festen ble liva opp av selveste Hilljacks.

Noen av de fineste eg kjenner er smidd i hymnens lenker!

Derfra gikk turen rett hjemom en svipptur for å vaske klær og Google hvor været var best. Da yr viste oss vei østover endte vi i Vimmerby, med billetter i Astrid Lindgrens Värld. Tror faktisk vi var de eneste voksne uten barn der, men med 27 grader på måleren driter vi fint i det. Endelig to dager med sommer! Eneste showet vi så var da Ronja Røverdatter ble født, og du hendelse så lik Skalleper var på han i originalfilmen! Ellers var vi innom alle sjappene, men med de prisene ble det bare godteri med hjem.

Doc har aldri følt seg mer hjemme!

På tilbaketuren var vi innom gården Katthult hvor Emil er spilt inn, der var det mer trivelig å rusle. Ikke så trakkende fullt, og vi fant ordentlig Emil-mössa til Doc. At han var en Emil i oppveksten sår det ingen tvil om, en skikkelig ramp. Videre via en koselig campingplass, for så å ende opp hjemme igjen. Må ærlig si at ingen av oss har hatt ordentlig feriefølelse med dette været, og vi kan ikke helt forstå at sommeren er over. Den har jo ikke vært her enda.

Liker dere at blogg sniker seg litt tilbake, eller er det gørrkjedelig? Nå vet eg ikke hvor ofte og hvor mye vi kommer til å blogge fremover, men om du vil følge mer med på hverdagen, både oppturer og nedturer, camping, mat, litt trening, osv, så er det bare å adde på snap: DOCOGDASK

 

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Endelig fest!!!

Endelig helg! Ja, eg sier det hver helg, og eg mener det også. Eg digger fritida mi, ikke fordi jobben er fæl, den er fin den, men fordi eg er dausliten, har vondt og hater morgener. Og denne helga skjer det endelig noe igjen, vi har jo nesten ikke vært sosial siden nyttårshelga. Det hele starta med at vi fikk besøk i går kveld, gode venner fra ville Vestlandet! Sonja kom med fly, og Bård kom etter med bobil. Etter vi hadde fått skravla fra oss tok vi kvelden, alle var litt slitne i går.

Lykken er en tur unna!

Dagen i dag starta med at Doc lagde frokost mens eg stakk i dusjen. Det ble eggerøre og bacon, nydelig. Deretter gikk neste i dusjen, og i tur og orden ble alle freshe og flotte. Eg har til og med sminka meg i dag! Ja, det er sjelden, men eg følte for det! Har en gammel foundation, men legger contour med DENNE sticken. På øynene har eg DENNE maskaraen, DENNE øyeskyggen som eg har brukt i 20 år, mens bryna er markert med DENNE. Deler det her fordi hver gang eg sminker meg får eg spm om produkter. Det er ikke har ramsa opp her er så gammelt at merke ikke syns lenger.

Uansett, turen går til et bursdagsselskap for to venninner, så det blir stas. Vi har jo nærmest grodd fast i sofaen siden nyttår, så det er virkelig på høy tid å la boblene flyte og bare nyte! Vi kjenner mange som skal på festen, så her er det bare å stålsette seg, for dette blir livlig! Og før du tenker at eg er for sliten, eg tror eg er sliten i manko av sosialt liv, og at dette kommer til å gi meg en skikkelig boost!

Følg gjerne på snap, der deles det meste!

Mandagen er hard!

Jadda, det er mandag, og det merkes! Utenfor sto det fortsatt to bobiler fylt med vestlendinger da eg dro på jobb, og gjett om misunnelsen var stor da man nærmest kunne se vibrering i de av snorkingen innenfor. Da gleda eg meg stort til å bli pensjonist altså, det hjalp heller ikke stort at eg har godt over 20 år igjen til den tid. Nei, eg må nok slite for salt i grøten ei stund til gitt, og la de som har gjort sin innsats få nyte godt av det i fred.

Slettes ikke verst dette armlene her!

På jobben steig energien raskt. Det er sesong nå, og mye å gjøre. Tror kanskje eg har brukt opp hele ukeskvoten min nå, men da har eg i det minste fungert. Etter mengder med kaffe var dagen brått over, og eg kunne kjøre hjem for å finne de samme bobilene med de samme vestlendingene. De har vært i det store utland i dag, det vil si Charlottenberg. Doc var med og handla, og eneste eg klarte å komme på til huskelista var bobler og snus. Heldigvis er han såpass oppegående at han egenhendig har klart å fylle fryseren.

Vestlendingene har starta på turen hjemover, og da slengte vi oss på sofaen som to hauger potetemos, med hver vår pose chips i fanget. Doc sovna først, mens eg selv prøvde å tvinge egne øyelokk opp. Det gikk ikke lange tida før den svake murringa fra Doc’s bakre nesehule dyssa meg i søvn så eg slokna over armlenet her, og eneste som kunne gjort det bedre måtte vært DENNE. Nå er eg bare spent på om eg får sove igjen i natt, så eg forflytter meg opp i binga og gjør et hederlig forsøk. Vi tales!

Snap / Insta

Latter og tårer, fantastisk helg!

Fy fasan for ei trivelig helg, og den er ikke over! Vi har fått besøk av en gjeng vi ikke har sett siden den tøffe tiden i sommer, så eg var spent. Spent på hvordan de egentlig hadde det, du vet, form og helse og sånn, man vil jo alltid alles beste. Det var selvsagt familie som skulle komme, noe ekte familie og noe valgt familie. Eg har gleda meg veldig til å se de igjen, samtidig som eg har i minne hvordan alt var sist vi møttes, med både sykdom og frafall uten å utlevere for mye.

Like før to bobiler rulla inn på tunet, gleda meg som en unge!

Eg var kledd i DENNE kjolen fordi eg ville se fresh ut da de ankom. Gjengen var på plass fredagen med smil og klem, hvilket gjorde veldig godt. Litt mimring måtte selvsagt til, både latter og tårer ble delt, bare avbrutt av flere klemmer, og etterfulgt av god mat. Doc hadde ribba klar etter 10 timer i ovnen, og vi alle nøt et herremåltid akkompagnert av litt juleakevitt. Vi ble sittende å skravle om alt mellom himmel og jord, og hadde det veldig fint utover kvelden uten at det ble særlig seint.

I går hadde Doc klar fellesfrokost med eggerøre, bacon og mye annet godt. Etterpå stakk vi damene på en shoppingrunde mens kara fyrte opp i saloon. Da vi kom hjem igjen var det mer mat, ja, det blir jo litt spising. Denne gang pannebiff med rotfruktgratteng. Og etterpå kom også Tonje innom, ja, dattera til Doc, og det ble selvsagt enda mer skravling. Det røk noen bobler og litt sånn, og det var veldig godt å se at alle hadde det mye bedre nå. Latteren denne helga var sårt trengt!

Også i dag har Doc stått for fellesfrokost, og da spiser man gjerne mer enn man trenger. Da merkes det ekstra godt at vi bare har én dass fordelt på seks mennesker, og vi alle er nok takknemlige for bobiler med gode fasiliteter! Ellers kan eg si at dette er utrolig snille og gode mennesker, vi er glade i hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt. Vi unner hverandre virkelig det som kommer vår vei av glede og kos, og håper fremtida nå blir fin.

 

Snap / Insta

Høstglamping!

Tro meg, det gjorde godt å møte denne gjengen i helga altså. Det er så mye kjærlighet og glede i disse folkene, og ikke minst latter. Dette trengte vi absolutt! Fredagen dro vi over grensa for å være der i helga, og etter et lite stopp på bolaget parkerte vi på Västra Ämtervik Camping i Sunne. Her var det alt mye folk, både bobiler, vogner og busser, samt noen innlosjerte i hovedhuset. Det var duka for høstglamping.

Tre glade jordbærpiker!

Det var mørkt da vi kom, og regnet spruta, så vi gikk ned til hovedhuset hvor det var god stemning. Der har de et stort festlokale med langbord, sofakroker, scene og bar. Her satt folk litt spredd, så eg og ei venninne plasserte oss i en sofa sammen, og etterhvert kom flere og satte seg. Og så mingla vi jo selvsagt litt, mange å hilse på. Det ble også karaoke på scenen, i denne gjengen er det uten tvil mange talenter.

Boblefrokosten eg forsov meg til i fjor fikk vi endelig tatt!

Sto opp lørdag til egg og bacon a la Doc, før vi satte oss bort til noen andre. Her ble vi faktisk hele dagen før vi gikk ned til hovedhuset på kvelden. Været var bra og latteren satt løst. Er det én erfaring vi tar med videre må det være å aldri legge en ulåst tlf innen Kristian sin rekkevidde, han har tydeligvis vært innpå både min og Doc sin fb! Fikk oss en god latter da vi oppdaga det!

I dag ble det faktisk burger til frokost, Doc var ikke så gira på egg og bacon, og stekte heller burger. Godt det og. Etterpå ble det som søndager flest på sånne turer, litt rydding, skravling og mye klemming. På turen hjem stoppa vi og handla litt i Charlottenberg, og etterpå tok vi middagen på kinarestauranten i Kongsvinger, da sammen med en del av de som var på høstglampingen. Alt i alt, ei fantastisk helg!

 

Snap / Insta

Bare å innse det!

Etter jobben i dag var eg innom legekontoret for en rask kontroll disse krokete føttene mine. Nå har eg gått med såler noen uker, og det er faktisk mye bedring å spore. Dritten nå er at det har skjedd så mye i sommer at crohnsen er helt på bærtur, og eg er utslitt. Med fire glass blod mindre, noen rykende ferske resepter og fortsatt 50% dro eg hjem igjen.

Siden vi trenger å le litt nå bestemte vi oss for å ta en tur til Sverige og møte en god gjeng, og få opp humøret. Tror vi trenger det begge to. Vet ikke hvor mye eg får oppdatert her på bloggen, men skal prøve å dele litt på snap innimellom. Ellers kan eg meddele at nå har sommerkjolene måtte vike til fordel for ull og parkas, for nå er sommeren over for alvor! Bare å innse at det blir et halvt år med ull.

Dette antrekket funker fortsatt da!

En etter en dro eg frem de gamle favorittene, og kan vel konkludere med at de fleste kjolene har gjort sin nytte. Nuppete og fæle, så da eg bare har igjen to stk som tåler dagslys lurte eg meg inn på nett og snoka litt. Der fant eg to kjoler som lokka greit, så det ser ut til å bli shopping på neste lønn. DENNE var veldig fin, og så blir ikke Tassepelsen synlig! Og DENNE som er ordentlig fresh i fargen. Skikkelig fine!

Vel vel, vi stoppa på Sanngrund og spiste en bedre middag mens vi velta på vårt reisefølge, Monika og Kristian. Nå som de er her tar vi helg med god samvittighet. Vi krysser snart grensa til det store utland, og da blir vi travelt opptatt med å være sosiale. Kos dere og god helg!

 

Snap / Insta

Lang vei hjem

Ikke den beste søvnen i natt akkurat, men det var likevel godt å stå opp og ta en dusj. Mamma og pappa hadde frokosten klar da eg var ferdig, så vi spiste godt og prata ei lita stund. Det var tid for å dra fra Radøy tilbake til Kløfta, så etter en god klemmerunde var vi på vei, selv om eg helst skulle vært der ei stund til. Det har vært både tøffe og fine dager heime på Radøy.

Sliten alt etter første timen i bil.

Første stykket gikk greit, vi stoppa på Hylkje for å tømme dass og fylle diesel. Viere gikk turen mot Voss, og alt der begynte eg å bli sulten. Vi hadde egentlig ikke bestemt oss for hvilket fjell vi skulle krysse, så Doc svingte bare til venstre. Da var vidda utelukka, og vi satt igjen med Hol, Hemsedal og Filefjell. I Aurland klarte ikke eg mer, måtte ha vomfyll, så vi stoppa på Sogneporten og kjøpte lapskaus.

Joda, god den, men stiv pris. Og flatbrødene måtte spises uten smør, for det var så hardt at vi knuste første flatbrød i forsøket. Hvorfor skjønner ingen etesteder at meierismør må stå i romtemperatur? Mett i magen fortsatte vi mot Hol. Det er bittelitt kortere, og såpass dårlig vei at vi nesten er aleine der. Akkurat som vi liker det. Er jaggu godt vi har flere fjell å velge i, for Gud hvor lei man blir av samme veien etter 14 år på Østlandet.

Ikke mye til sauehund denne masekoppen her gitt!

Her ble vi vitne til sauesanking også, du hendelse for en kontroll den bikkja hadde. Men da vet man det er høst, når dyra skal ned fra fjellet. Resten av turen hjem gikk egentlig greit, sånn bortsett fra at Tassen var møkk lei og masa fælt de siste to-tre timene. Ikke engang mat, drikke eller reven hans fikk roa han, før vi hadde parkert og han fant veien inn i sofaen. Der ble han til siste dotur og leggetid. Nå er det også leggetid for tobeinte, og det blir greit nå.

Snap / Insta

Norske veier byr på spenning!

Tassen sov faktisk lenge i dag, helt til halv åtte. Da gjorde vi kort prosess, sto opp, spiste egg og kjørte avgårde. Tok ikke lange tida før vi havna bak en annen bobil, der sto det UK, og vi skjønte raskt at sjåføren ikke var helt vant til høyrekjøring. Det gikk i rykk og napp, like før han fikk parkeringsbot i hver sving, og i tunnelene lå han midt i veien og trodde nok høyst sannsynlig at han var fem meter høy.

Det beste med turen var nok å endelig parkere!

Enda mer spennende ble det da han skulle åle seg mellom en stor flokk kyr og sau i veien. Dette ble underholdningen vår et godt stykke til vi starta på nedstigningen. Fjord og fjell var nemlig også nytt for vedkommende, som ikke slapp bremsa ett sekund. Tror ikke vi hadde kommet halvveis ned mot Aurland før de svingte av, sikkert for å kjøle ned bremsene. Det vil eg tro de måtte, for så forsiktig Doc er med våre bremser i underbakke lukta det godt svidd da vi stoppa ved veiarbeid lenger nede.

Vel vel, det gikk ikke lange stykket før en polsk turistbuss svinga ut rett fremfor oss, men denne underholdningen ligna mer en skrekkfilm. Først lå den langt under fartsgrensa, og brått dro den på helt til vi havna bak en semitrailer. På de lange fine strekningene holdt den seg rolig, men så fort vi kom i en knapp høyresving fullstendig uten sikt, da la den seg ut og kjørte forbi. Doc kom med gloser som ikke stammer fra Odalen, mens undertegnede lukka øynene og skreik!

Elgsteik, sjølplukka kantareller i fløte, saus på krafta, og poteter og gulrøtter fra Karmøy! Ikke mye ultraprossesert mat her, Doc skulle vært kokk!

Med minne av buss og semi side om side i sving friskt i minne tok vi det ytterst pent. Kom noen få km lenger, og der sto jaggu bussen parkert på en bensinstasjon. Så viktig var det altså å komme forbi ja. Derfra og hjem gikk turen rolig. Hjemme på Radøy var ingen hjemme, så vi låste oss inn og lagde middag. Dvs Doc lagde middag. Elgsteik med sjølplukka kantareller og masse annet godt, så mamma og pappa kom til duk og dekka bord. Dagen ble fin tross merkelig og skummel underholdning.

 

Snap / Insta

Dobbel panikk i bilen!

Eg har atter en gang innsett at det ikke blir noe lettere å stå opp etter ferier og sykefravær, så det var bare å bite tenna sammen og komme seg ut av den myke lune dyna. Nå har eg jobba tre halve dager (delvis sykemeldt ja), så det er på tide med helg igjen. Det vil si, vi planla sist uke å dra tilbake til familien på Vestlandet denne uka. Etter jobben dro eg derfor rett hjem for å gjøre meg klar.

Upåklagelig utsikt med både søppel og monstermaster, men det holder landet i gang da.

Doc var så godt som klar, men holdt fortsatt på med smått og stort, så eg så mitt snitt til å steike meg litt servelatpølse. Hadde ikke spist annet enn ei klementin på jobb, og sto nå i fare for å bli både stressa og forbanna om Doc skulle begynne å mase. Vi trenger ikke at eg er sulten og sur på tur! Opplagt og mett kom vi oss avgårde, og begge var forundra over at vi ikke hadde glemt noe, hvilket vi ofte gjør. Den gleden skulle bli kortvarig.

Bikkjemat og pledd! Utbrøt vi begge i kor, Tassen sitt pledd og maten sto igjen i gangen, og vi var alt ved Nesbyen. Pokker! I all hast googla eg åpningstidene til Felleskjøpet på Gol, og vi hadde bare tid og vei for å rekke det. Det ble noen forbikjøringer der det er doble felt ja, og vi var passe stressa da vi sto i kø ved veiarbeid. Doc sin mage begynte nå å romle så fælt at panikken grep oss begge da vi nærma oss Gol, men vi måtte rekke det!

Norge altså! Fotografen her var Doc!

Det kvein i dekka da Doc svinga inn på parkeringen, og rykka i beltet da han bråstoppa. Uten ett ord ga vi hverandre et raskt blikk før eg løp inn på Felleskjøpet, og Doc løp bak i bobilen på do. Vi rakk det jaggu begge to! Tassen fikk middagen sin og et nytt pledd å jukke på, og Doc hadde en ny giv for å kjøre videre. Omsider fant vi en fin plass ved ei elv, vi aner ikke om det er noe stedsnavn i hele tatt her, men fint var det, og her står vi til i morgen!

 

Snap / Insta

Vel hjemme

Det har vært ei lang og tung uke, men også med noen fine stunder innimellom. I dag bestemte vi oss for å dra hjem til Kløfta, men skal tilbake igjen til familien på Vestlandet til uka. Etter en god frokost med mamma og pappa, og epleslang hos søstera, satte vi kursen østover. Stille begge to, også Tassen. Han lå rolig i sofaen baki, noe han sjelden gjør. Han merker nok stemningen han også.

Litt usikre på hvilken vei vi skulle ta, men kjørte uansett mot Voss. Tanken på Aurland-Hol lå og lurte siden det var lenge siden sist vi kjørte der, men det ble til høyre mot vidda da vi kom til Voss. I Eidfjord begynte magene å romle, og Tassen romsterte litt, så det passa med et stopp der. Etter et godt måltid thaimat fra en food truck og tur med Tassen kjørte vi videre.

Litt godt å komme hjem til egen sofa også nå.

Foruten en tysk bobil som ikke klarte å bestemme seg for om de skulle svinge av eller ikke, eller om de skulle prøve å komme opp i fartsgrensa, så gikk turen ganske så bra. Et stopp på vekta på Gol for å strekke på beina, kan vel nevnes. Ca 8-9 timer etter vi forlot Radøy parkerte vi hjemme på Kløfta, det tar sin tid over «haugen», men det går greit når vi tar litt pauser underveis.

Ser at dette bare ble oppramsing i stedet for en interessant tekst, men det får så være. Vi er slitne, og nå skal vi få oss litt søvn. Var godt å ta kvelden i DETTE sengesettet nå. Så kan helga brukes på å hente oss inn litt igjen.

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top