Finner vi sola tro?

Trodde det hadde skjedd lite i går, men der ble eg godt lurt gitt, for i dag har det jaggu skjedd enda mindre! Likevel har eg jo litt på hjerte da vettu, er nå liksom bare anlagt sånn. Etter en god eggefrokost var det på tide med en dusj, og deretter klesvask. Ikke store greiene, men ryddig å ta det fortløpende når man ikke har store plassen til skittentøykurv i bobilen. Det var da eg merka at neglene trengte oppussing, for lakken fra forrige uke begynte å svikte.

En som driter passelig tynt i hele Hans’n!

Vel, det fikk være nå, eg måtte ut til Hans en tur med Tassen. Det ruska godt i hetta på regnkåpa, så eg måtte snøre den så godt at eg ikke så annet enn Tassen og grøftekanten, men det gikk utrolig nok bra. Har jo blitt mer ull og innesitting, enn bikini og soling i år! Etterpå havna eg i den velkjente sofaen til muttern og fattern frem til middag, hvilket bestod av litt rester, noen wienerpølser og litt ordentlig servelat fra Bønes. Aldeles fortreffelig.

Følte meg fresh nå gitt, hadde vært freshere med vær til annet enn ull!

Så er det vel intet mer å melde om før siste tur med Tassen, like forblåst fortsatt. Men da Doc hadde fått Tassen i seng var det tid for egenpleie. Fikk prøve en ny lakk av mamma, DENNE ble dritfin på, så den må eg investere i selv også. Og midt under beste lakketid kom ene søstra med kake og greier, så det ble fråtsing også i kveld. Den badevekta skal jaggu få litt å stri med når vi kommer hjem! Men før det skal vi se om vi finner sola et sted, kanskje vi må nordover. Vi får vente og se hva som skjer, og hvor vi kommer frem…

 

Snap / Insta

Tatt på senga av Hans!

Følte ikke for å skrive blogg i går fordi vi ikke hadde gjort stort annet enn å sitte på ræva hele dagen, men da eg la meg i går kom eg på at vi faktisk hadde gjort en del. Ja, det var ca så dautrøtt eg var, at halve dagen var glemt. Jaja, da tar vi det nå da. Vi anså oss jo naturligvis for trygge med tanke på dette uværet som skulle lyde navnet Hans, for vi er langt utenfor både rødt, oransje og gult område, ikke fått et eneste nødvarsel, så vi tok livet med knusende ro.

På formiddagen var det så høststemning at eneste som frista var å fylle garderoben med varmere klær, og DENNE var bare så utrolig nydelig. Tenker den kan passe til mye av min stil! Litt seinere gikk vi bort til ene søstra mi hvor vi ble sittende ei god stund og skravle. Alltid mye å ta igjen når vi ankommer ville Vestlandet, skikkelig trivelig. Etterpå stakk kara innover mot sivilisasjonen på shopping, ja, du vet, mannfolk er minst like glad i det som oss, de går bare på andre butikker.

Okkuperte sofaen hos muttern og fattern!

Muttern og undertegnede ble igjen hjemme, vi gjorde litt sånn kvinnfolkarbeid. Hun dreiv på inne i huset, mens eg rydda og støvsugde bobilen, og kasta søppel og sånn.  Ellers har vi sittet og slappa av med strikketøy og nyhetskanalen, for det begynte å bli litt mer spennende enn vi hadde lyst til dette her. Kamera hjemme viste plen under vann, og nyhetene viste flom.

Etter noen timer kom Doc og pappa hjem med handleposer fra Biltema og Felleskjøpet, da vet man at de har kosa seg. Og da var det på tide å forberede middagen. Siden lyren eg fikk i går var i minste laget tok mamma opp litt torsk også, og vips så hadde vi masse god stekt fisk med kålstuing og poteter til. Smakte fortreffelig! Og Doc overraska alle med jordbær og fløte til dessert, så da var kvelden fullkommen.

Mitt søvnløse tryne kl 10.43 i dag.

Da vi la oss hadde det rukket å blåse godt opp her, og regnet piska oppetter bobilen. Det kom sånne kast at en skulle tro bobilen ville velte, og vi ble sleng fra side til side i senga enda støttebeina var nede. Var som å være i båt, egentlig litt behagelig. Bare synd det bråka så fælt, for noe søvn var ikke å spore. Det blåste fortsatt godt da vi sto opp, så noe hvile uteble, og vi så ut som vi var dratt gjennom ild og vann her.

 

Snap / Insta

Å vestland vestland!

Som du sikkert skjønte etter gårsdagens innlegg våkna vi på Filefjell i dag, til 21 grader og en lovende morgen. Fikk raskt på shorts og T-skjorte, og egget ble fortært på ei seng av rundstykke med overdrevne mengder majones og smør. Tusla ut for å kjenne på den varme tempen og fikk et lite sjokk, her var det aldeles ikke 21 grader, men nærmere 10. Sjekka måleren og fant sensoren i vinduskarmen, jepp, der hadde vi feilen. Hos mamma og pappa viste den 12.

Dette bilde kaller eg ettervekst på havet.

Vi la fra og farta videre, for Doc ville fiske. Stoppa ikke før Lærdal, nærmere bestemt Fodnes fergekai. Her ble det et temmelig kort stopp da ferjene er kjappe, og vi kom raskt på. Overfarten var fin og lugn, dog håret mitt fikk ikke beste forutsetning for å se bra ut da vi prøvde å ta et sånt litt kult bilde. Ellers ok, eg hadde i det minste DENNE på selv om det ikke kom frem på bilde…

Norge viser seg frem!

Neste stopp ble i Sogndal hvor vi handla litt, muttern fant seg et strikkeprosjekt, og undertegnede fikk tak i ny pinne til å fortsette et allerede eksisterende prosjekt. Vi farta videre og fant en flott camping ved Jølstervatnet, rigga oss til i sola og begynte på middagen. Før den rakk bli ferdig kom regnet. Ja, det er jo bare typisk, men vi har da markiser! Med litt feilstilling dryppa det rett ned i grillpølsene før vi fikk omstilt hellingen.

Isbre og greier, Jostedalsbreen. Doc sier den ikke har krympa etter hva han kan huske.

Etter et herlig måltid av koteletter, grillpølser, maiskolber, fløtepoteter, og et ukjent antall salater ble inntatt, fortsatte vi skravlingen, da iført overdrevet mengder ull. Norsk sommer og alt det der. Etter ei stund kom en lokal bekjent på besøk, Terje ville hilse på. Meget hyggelig, og skravlingen fortsatte helt til vi bestemte oss for å ta kveld. Så får vi se om morgendagen byr på ørret med bare det beste av tilbehør!

 

Snap / Insta

Tar det som en tur da!

Tilbake i sykemeldinga fikk eg ei god natts søvn, og kunne stå opp da eg selv følte for det, altså så langt ut på morgenkvisten at kvisten knakk. Krøp ikke frem fra dyna før klokka hadde bikka halv ti, men da var det bare å lure meg pent ned i dusjen og deretter få på noen filler før gjestene fikk ferten av meg. Frokosten bestod hovedsakelig av eggerøre, hvilket gjorde nytten før bilen måtte pakkes.

Trenger egentlig ikke allverden med klær, for vi skal bare slappe av, kanskje prøve å gå litt i naturen på mykt underlag, leie båt og fiske, og ellers sitte helt stille. Tok med DENNE til stillesittingen, kommer nok vel med! Nå er det utelukkende rekreasjon som er målet, Doc stiller opp som kokk og hjelpepleier, mens mamma og pappa gir den barnslige omsorgen alle «syke barn» lengter etter.

Er pent dette berget i nord da!

Noen stopp har det blitt på veien, ingen har det travelt, annet enn Tassen når han må drite da. På Kløfta måtte vi ha diesel, på Roa trengte vi brus og kjøresnacks, i Vestrumsbygda måtte Tassen på do, og på Fagernes hadde vi ærend. Eg kom på at det første på huskelista var glemt, en varm jakke, hvilket eg fant raskt, men Doc som skulle ha regnjakke kom ut med fiskesluker i stedet.

Ellers bonkra vi kjøleskapet før vi tuta avgårde. Nå var planen å stoppe rundt neset før tunnelen, men der var hele plassen gjort om så det ikke var koselig lenger. Nå var vi så sultne at det var nummeret før vi ble gretne, så vi feis opp tunnelen i full fart og stoppa ikke før vi fant en brukande plass å steike fire burgere. Etter inntatt mat var ikke sjåførene kjørbare, der ble det nemlig hver sin Cognac til dessert, og fruene skåla med en liten Tia før vi tok kvelden. Morgendagen har nye eventyr på lur, så nå er det natta fra Villa Lykkehjul.

 

Snap / Insta

Kapitulerte og fikk gjester!

Det ble bare verre og verre å stå opp, ikke fordi eg er like sliten som ei vaskefille fra 80 tallet, men fordi alt ga motstand. Ledd og muskler var seige, og et følte en trang til å brøle ut for hvert steg eg tok. Dro på jobb i håp om at dette skulle gå seg til, men måtte dessverre kapitulere før det hadde rukket å gå to timer der. Returnerte til sofaen, med to Paracet innabords, og slokna tvert. Eter så sjelden painkillers at eg går rett i dørken av bare Paracet, og jaggu er det godt innimellom.

Våkna etter ei stund av at legen ringte, og halvveis i ørska etter Paracetene fikk eg forklart ståa. Han vet eg sliter med føttene, og vi kom frem til at eg skal holde meg unna betonggulvet til nye såler er ankommet. Greit. Du vet eg hater å gro fast i sofaen her hjemme, så eg sa raskt fra til Doc at han måtte få klar bobilen så eg slipper råtne bort helt bare fordi beina er vonde. Og så innhenta drømmeland meg igjen.

Skulle liksom nyte sola vi da…

Brått våkna eg av tlf atter en gang, da var det muttern; «Har du ikke sett mld og snap? Vi er på Kløfta nå». Da var det bare å kvikne til igjen da, og få flytta en bil så de fikk plass til bobilen sin her. Supert at mamma og pappa stakk innom, du vet, uansett hvor voksen man er i alder er det noe med å ha mor i nærheten når man ikke er i form. Siden Doc dreiv med bobilen gjorde eg det såre enkelt inne, slang på noen pølser og potetstappe til middag.

Deretter satte vi oss ut i sola, trodde vi. De skyene må ha planlagt nøye i dag, for de tetta seg raskt til, og jaggu slapp de ned noen dråper også. Men da de så at vi ga blanke i det slapp de sola tilbake ut på kvelden, og vi kunne nyte en trivelig sommerkveld igjen. Så får vi se hvor turen går i morgen, eneste eg vet med sikkerhet er at eg skal sitte i en campingstol med beina på en krakk og bare nyte!

 

Snap / Insta

Slått av hverdagen!

Som en 2”4 i bakhode traff hverdagen meg. Skjønte ikke bæret da alarmen gikk i morges, snudde ræva til og sov videre i håp om at den skulle stilne. Da den for andre gang kimte langt inn i øregangen spratt eg opp, mynten hadde falt ned, og eg var livredd for å komme for seint. Løp ned og gjorde meg klar i en fei, før eg løp ut døra barfot i slippers. Oy, de skoa blir feil på lageret! Snubla inn igjen, fikk på sokker og vernesko, og satsa på at nå var eg klar.

Mange på jobben har nok ferie enda, det var rimelig skralt på parkeringen. Greit, eg hadde null planer om å stresse uansett, og loffa inn til stemplingsuret. Derfra via den kjente og kjære kaffeautomaten, før eg ankom avdelingen min og ble møtt med et par smilende «Hei!». Da var vi i gang. Logga på pc’en og fant raskt igjen krakken eg har brukt til avlastning de siste åra, nettopp pga disse smertene eg trodde kom av crohns. Er jo derfor eg ikke sjekka det før nå.

Overlevde såvidt hverdagen!

Vel vel, det var godt å være tilbake, stå opp tidlig, få inn rutina igjen og føle meg litt nyttig. Tror det er viktig for de aller fleste, nettopp det å føle seg nyttig, det å kunne bidra til samfunnet. Selv hadde eg nok fått flere diagnoser om eg ikke hadde hatt jobben å gå til. Sånn egentlig burde eg ikke jobbe før eg får sålene, men eg fikser ikke å gro fast i sofaen hjemme, da drar eg heller på jobb og prøver litt forsiktig. Krysser bare fingrene for at eg holder ut uka!

Etter jobb havna eg på sofaen, men det var vel verdt det, absolutt! Har vært ute på trappa mellom regnbygene, det lille vi får av sol nå skal fanken ikke gå meg hus forbi! Doc har vært effektiv mellom bygene, han har nemlig sørga for at vi kan fricampe mer, med splitter nye solceller på bobilen. Litt sånn altmuligmann han der, flink er han, det skal han ha! Og i kveld har svigers vært innom på skravling og latter, og jaggu hadde de med hjemmebakst også. Men nå trengs all søvn eg kan få før morgendagen!

 

Snap / Insta

Rart at det er over…

Litt av en sommer! Kort oppsummert har dette vært en bedriten sommer. Vårtegna kom ikke akkurat som perler på ei snor. Juni var flott, men et blaff i vinden, for juli var mer som perler for svin. Om to dager er det august, sommerens søndag. Hvor været vanligvis er så ustabilt at man bare er hjemme og glor på TV, sånn at høsten ender opp med å bli for lang. Ja, nå høres eg negativ ut, men sånn er det. Vi lever for sommeren, og i år varte den i tre uker i juni.

Vi var jo faktisk tre generasjoner på festival i Skjåk i år! Mamma, Tonje og meg!

Joda, vi har jo hatt det fint også, selvsagt har vi det. Ferien starta i den gode gamle bobilen. Vi dro først til Flismoen på midtsommerblot med Norsk Redneckforening, hvilket var storveis. Derifra gikk ferien videre hvor vi møtte en annen gjeng, kjørte land og strand, over fjell og krøtterstier, og fikk se mange fine steder både med og uten mygg. Etter noen suverene dager på Toftemo turiststasjon var det duka for årets happening, countryfestival i Skjåk.

Vakkert bilde av meg på vei opp på en stein på Omlidstranda, tatt av ei god tante. Helt normalt.

Det dårlige været starta i Skjåk, men la ingen demper på festen. Slitne som få dro vi derfra søndagen, og etter ei natt på veien endte vi opp hjemme. Clutchen på gamlebilen ville ikke like langt som oss, så vi smalt på stortromma og fikk tak i ny bil i all hast. Den bilen fikk oppleve harryhandel og Omlidstranda før vi oppdaga fukt, og dermed var vi i gang på finn.no igjen. Nå fikk vi også solgt den gamle, og det ble en enda nyere bil igjen. Karina og Ståle meldte seg frivillig for å bli med og hente den.

Jepp, jenter 12 år på leirskole! Da vi skulle hente ny bil – igjen.
Et litt bedre beskrivende bilde fra sørøstlandet kanskje.

Vi fant litt godvær på sørøstlandet, hvor vi tilbrakte noen gode dager sammen før vi skilte lag. Det ble ei natt på Sutøya som vi har stirra lengselsfullt etter i over åtte år på våre turer til ville Vestlandet, og derfra gjorde vi et byks opp til Trøndelag til gode venner. Her ble vi noen dager, og vi kosa oss maks! Men alt har en ende, og vi begynte på turen hjem igjen. Det ble bare ei natt på veien, hvor vi trossa både mygg og knott uten hell med fiskestanga.

Go’gjengen på etagilde! Trøndelag leverte, folket også!

Siden vi kom hjem har det vært surt og kaldt, og ned i 7 grader på kveld og morgen. Da er det bare å sove bort sumarnatta og krysse fingrene for bedre ferie neste år, for i morgen er det tilbake på jobb. Siste uka har eg vært sykemeldt, eg skal ikke belaste føttene pga betennelse i begge hælene, så eg må si meg spent på morgendagen. Skal bare jobbe 50% denne uka, så eg gjør uansett et ærlig forsøk. Selv en amputert ferie fortjener et «takk for laget», for når vi ser tilbake nå, så har vi virkelig kosa oss masse med mange gode mennesker!

 

Snap / Insta

Leieboeren er tilbake!!

Sto opp i morges uten å helt klare å se an dagens vær, og blei dermed sittende i morgenkåpa i håp om å finne ut dagens bekledning. Uten å vite bedre tok eg turen innom dusjen, og da eg etterpå måtte åpne både vindu og dør for å lufte ut endte eg med DENNE. Dro i gang dagen med en feit omelett med både bacon og pølser, og satte meg ut på trappa for å nyte sola. Det skulle eg ikke gjort, da åpna nemlig himmelen seg.

VaskeDask godt i gang!

Nei, det var bare å begynne å virke, vi venta gjester og huset så ikke ut. I ferien har vi gitt blanke, vi var opptatt av å reise vi vettu. Heldigvis har vi aupair’n til å hjelpe oss med gulvene, så eg måtte bare rydde, tørke støv og vaske badet. Krevende nok det når man er klinisk lat og har mest lyst å ligge på sofaen hele daten. Vel vel, eg satte i gang med det mens Doc dulla mer med bobilen. I dag skulle han ha feste til markisebeina på veggen på bobilen så Tassen ikke river ned markisa med båndet.

Da vi fikk sms om at gjestene hadde passert Hønefoss hadde været nok en gang snudd, og det gjensto bare å lage mat. Siden eg hadde lovd de taco var det bare å sette i gang. Mye som skal både kuttes og steikes til fem voksne mennesker vettu. Gjestene våre er ingen ringere enn selveste leieboeren (ja, fortsatt søstra mi), nevø, og gemal. Nevøen min skal spille norwaycup til uka, så de benytta seg av muligheten til en visitt, hvilket vi setter pris på. Nå har vi fått i oss både taco, smågodt, donuts og chips, så nå er det vel på tide å sove det av oss.

 

Snap / Insta

Ultralyd og shopping!

Fikk aldeles ikke sove i går kveld, siste gang eg titta på klokka var den passert to. Det hjalp heller ikke på søvnen å vite at eg skulle opp før fuglene rakk fise, gjorde det vel bare verre. Da klokka ringte i morges viste den 7.00, og trynet mitt så ut som det var tygd og utatspytta. Føltes sånn også. Opp måtte eg, for eg hadde en time å rekke, så det var bare å gjøre meg klar og dra innover.

Intet alvorlig på ferde, eg har bare vært hos ortoped. Eller, det er ikke bare, de fant ut mer om føttene mine enn eg visste. Etter en kald og kilen ultralyd av føttene viste det seg at eg ikke har plantar fascitt, men fettputebetennelse. Jaha ja, betennelse i fettlaget under beina, det er altså en ting. Greit nok det, er mye samme behandling, så det ble tatt avstøpning, og ut i august får eg såler. Frem til det skal beina belastes minimalt.

Pausene mine har i dag blitt tilbrakt på trappa hvor eg har sol og selskap av han som driver i bilen.

På vei hjem tenkte eg å shoppe litt, men der hadde ikke engang senteret åpna enda. Litt seinere tok eg Tassen med til veterinær for å få i han ormekur, hvor han var flink bisk og sjarmerte vet i senk. Deretter fikk eg omsider shoppingrunden min på Kløfta, selvsagt i DISSE skoene med god demping. Skulle bare ha et par ting, men eg måtte inn igjen tre ganger. Hver gang eg nærma meg utgangen vibrerte klokka, det var Doc som kom på flere ting vi trengte. Fikk da kjøpt DETTE sengesettet og DETTE kjøkkenhåndkle, så nå matcher det i bilen!

Så sunn da vettu!

Imens eg har styra på med mitt har Doc kjøpt TV og fått den på plass i bilen, og så har han satt inn nytt popanlegg. Det ble riktig så bra tross knot med å få DaB antenna på plass, og det å fikse nye koblinger. Da vi til slutt tok kvelden fant eg frem masse god frukt siden det har blitt litt mye chips i det siste. Litt skjerpings er på sin plass sånn innimellom, helt til det var tomt for frukt og Doc fant en pose chips likevel. Jaja, var godt da…

 

Snap / Insta

Overraskelse fra Sørlandet!

Joda, det var litt godt å komme hjem også, sitte på en større dass uten at noen pisser om kapp ved siden. Dusje uten å være redd for å gå tom for poletter, eller varmtvann. Vaske klær uten at det koster 100 kr for vask og tørk. Og ikke minst sofaen og TV når det er surt og kaldt på kveldene. For sånn ellers har vi alt vi trenger i bilen, og vel så det egentlig.

Doc har vært flink gutt og drevet litt ute. Gått over bobilen og sjekka at alt er som det skal, gitt den en liten service og litt omsorg. Ikke fordi den nødvendigvis trengte det, men fordi Doc alltid går nøye over nye biler i vårt eie. Vet ikke om noen som er mer nøye enn han.

Snart helg da!

Selv har eg vært antydning til driftig inne, lakka negl faktisk. Nå som det er Barbiefeber over alt kjørte eg på med Barbieråsa på både tær og fingre, med DENNE lakken. Vet ikke enda om eg gidder bruke to timer av livet mitt til å se filmen, men rosa er kult! Ellers kan vi meddele om intet mindre enn fem vaskemaskiner med klær i dag, litt rydding, og karbonader i brun saus med gratinerte poteter til. En helt grei dag med tanke på det skiftende været i dag.

Utover kvelden ble vi sittende å glo på TV da det plutselig ringte på, men vi venta ikke gjester i kveld? Det var Barbro og Dag som hadde tatt turen fra det glade Sørlandet for å være på Montebello noen dager, og nå ville de overraske oss med sitt blide åsyn. De fikk naturligvis se nye bobilen vår, før vi trakk i hus hvor skravlinga fortsatte. Sånne overraskelser er de beste!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top