Slapp og god søndag!

Gårsdagens feiring gikk aldeles nydelig for seg, Johnny er hakket eldre, men fortsatt like ung til sinns. Det er vel faktisk alle som var der, ung til sinns ja. Det ble jo et heftig drittvær helt ut av det blå, men som nevnt i går hadde vi et tak å sitte under. Ut på kvelden flytta vi oss inn i låven, og her ble det topp stemning med live musikk, ja, karaoke da vel og merke. Alle kosa seg i går, og alle var noen nivå roligere i dag.

Så glad at det bobler over!

Hjemturen gikk smertefritt etter at kara hadde blåst null, det var hele 6 km hjem. Mamma og pappa ble med hjem igjen til oss, blir her ei stund nå, de skal feire 17. mai med oss. Her har vi hatt et strålende vær i dag, noen skyer innimellom, men mest svetting i sola på terrassen. Og dagens middag ble reker, det er aldri feil!

Johnny B Goode! 

Doc og pappa har styrt litt med bobilen, nå skulle AC’en bort. Vi bruker den nesten aldri, og den veier mye mer enn ei vanlig takluke, da var valget enkelt. Hullet etter AC’en var ikke sånn standardstørrelse, så her måtte det sages. Du kan bare tenke deg hvordan den bilen ser ut innvendig nå, men det går vel i støvsugeren en vakker dag.

Litt slapp og lat i kveld, det merker du sikkert på innlegget. Ikke alltid like kreativ dagen derpå, men det får så være. Vi er klare til ny frisk i morgen, og denne uka blir både kort og lang. Lite jobb og mye feiring, så det blir bra vettu! Ha ei riktig så god uke!

 

Snap/insta

Glitter og gjester!

Nei fader, har glemt bloggen helt her eg sitter og lar meg blende av glitter og gull på fjernsynet. Ja, det er Gullruten som styrer showet i kveld. Pleier være proppa av halvdårlig lite innøvd humor og ordspill planlagt i siste liten, så underholdningen er vel mest å se om noen kommer seg helskinna gjennom det. Nå i år blir det også en spennende føljetong om Pia klarer å få med seg denne ruta si hjem da.

Må ærlig si at Niklas er vel den best fungerende programlederen gjennom de siste ti år, tross svakt manus klorer han seg fast i scenen og kommer på sett og vis greit gjennom det med hjelp av litt ekstra entusiasme. Største problemet med hele gullrute nå må være uteblivende snacks. Fredag er jo godtedag, da starter helga, og det bugner vanligvis av det man kan finne i godteseksjonen på Kiwi. Nå, derimot, var det ikke annet enn to muffins fra Europris å oppdrive.

Fikk naturligvis i meg disse muffinsene, og sitter nå her og prøver å stille kvalmen med litt vann og en snus, mens eg angrer på at eg kjørte rett hjem i sta. Det var bare det at beina verkte så eg ikke orka tanken på å trakke rundt i butikken med ei kørj som garantert ville blitt for tung. Nei, her gikk det heller rake vegen hjel til terrassen, hvor eg fikk selskap av et umulig strikketøy og vin. Og ikke lenge etter sto der en bobil ekstra på tunet her.

Ga oss ikke på tap selv om sola gikk ned!

Muttern og fattern hadde forvilla seg over fjellet igjen, og nå var de på besøk hos oss. Det passa ganske så bra, da sto de for dagens middag. Og joda, det var selvsagt veldig koselig også, alltid trivelig og moro når de er her. Vi har sittet ute til langt på kveld for å omsider få litt valuta fra sola. Litt møkk å ikke ha noe å tilby de av godteri, men de kom med sjokolade og bananer, da var jo den saken løst på best tenkelig vis. Nå har gjengen lagt seg, og det skal eg også straks, for i morgen skal vi på bursdagsfest!

Og så vil eg beklage eventuelle skrivefeil, gadd ikke korrekturlese…

 

Snap/insta

Hjemtur og bjørnespor

I dag var det hjemreise igjen. Det blir sånn når man bor langt unna familien, at man har to reisedager for å få én hel dag sammen. Det har vi rukket å bli godt vant til, og tar det som en tur. Mat og drikke har vi i bilen, og jaggu har vi dass også når maten og drikka skal ut igjen. Da vi sto opp i morges var det egentlig bare å få i oss litt mat og takke pent for laget før vi la i vei til bjørneland. Denne helga har vært nydelig!

Doc har blitt en reser på dasstømming, bare å åpne spjeldet over et høl i bakken!

Doc som var mindre gira på alle bakkene og svingene fra Røldal til Kongsberg, samt trafikken i Oslo, fant ut at det var verdt en times omvei via Odda. Greit nok for meg, eg kunne strikke den veien også eg. Utfordringen her var at enkelte sjåfører kan umulig ha vært på veier uten gul stripe før, så det gikk i rykk og napp hele veien. Vi tømte dassen i Odda før vi rulla videre mot Eidfjord, og opp Måbødalen.

Møtte en danske, men uten Skoda og campingvogn.

Det gikk egentlig greit unna, og været strålte med blå himmel og tørr asfalt. Men er man så syndig og titter på kartet på vei opp Måbødalen blir man bekymra for hvor mye veiarbeidere drikker på jobb, men sånn må det vel bli når det er så bratt. Vi kom oss omsider hjem og fikk parkert. Det første vi gjorde var å befare jorde, tok med Tassen og rusla på kryss og tvers, speida etter spor, men uten.

Flott kjørevær over haugen!

Litt usikker på om vi kan ha gått litt på feil sted, eller om jorde kanskje er for tørt eller hardt, men vi fant uansett ingen spor. Litt fascinert blir eg jo over alle som skriker på nettet at bjørnen sikkert kommer til å lide samme skjebne som Frøya. Forskjellen er at her på bygda ser vi dyr daglig. Skulle det gå et dyr forbi oss kan det være vi tar bilde mens det likevel er der, men vi oppsøker ikke vilt i hopetall og tar risikoer for å få selfie med et svært og potensielt farlig dyr.

 

Snap/insta

Rett vest i bobil!

Turdag! Det vil si, først fire timer på jobb, og for å lette på samvittigheten for at eg skulle dra tidlig i dag jobba eg enda mer effektivt enn normalt. Resten av dagen skulle uansett foregå i passasjersetet. Hjemme måtte eg bare raske med alt eg hadde lagt frem i går, for så å sette det midt fremfor døra i håp om at Doc enten tok det med ut, eller snubla i det fordi han ikke bar det ut. Eg måtte nemlig i dusjen! Rakk kaste på litt sminke faktisk, for DENNE er såre enkel å tegne bryn med!

Clark og Ellen Griswold klar for tur!

12.45 kasta vi loss og la vi fra kai, med snuten rett vest i retning Haukeli. Tassen var som vanlig den mest ivrige av oss, han er mer gira på å reise enn full russ er i Kongeparken! Det er derfor vi ikke bar tingene ut i bilen i går, for da hadde nok han holdt oss våken med et helsikes leven i natt, ja.

Da denne oppskrifta må være skrevet en sein lørdagskveld ga eg fort opp å strikke på veien. Skjønte fint lite.

Første stopp ble i Asker, vi måtte ha en lynrask matbit før The Griswolds rulla videre til bluesbyen hvor kjøleskapet skulle fylles. Deretter kom vi ikke lenger enn til Seljord da vi oppdaga at bilen ikke var utstyrt med driteposer, og Tassen begynte å bli nøden. Med alt av tenkelig utstyr, samt hver vår is, fortsatte turen til egnet sted å lufte Tass. Endelig fikk han åpne slusene.

Nå gjensto bare et etastopp. Når man har gammel bobil kan man ta seg råd til en bedre middag på fin restaurant vettu, dermed kjøpte vi to løvsteiktallerken fra Etne mat og grill, som vi slafsa i oss i bobilen så Tassen skulle slippe å sitte aleine. Rask servering og god mat, der kan vi fint stoppe igjen. Nå er det ikke lenge til vi er fremme på Karmøy hos leieboer og gemal, så vi runder av her og ønsker alle ei riktig god helg!

 

Snap/insta

God lørdag tross strabaser!

Leieboer og gemal dro like etter et vidunderlig måltid bestående av eggerøre i morges, de måtte videre. Det var som vanlig Doc som sto for frokosten. Da folket dro ble vi sittende litt og vente på at sola skulle varme opp uterommet, uten at det så ut til å skje. Med Norge og april som stikkord må det påberegnes skiftende skydekke og 8 grader som dagens maks. Doc gadd ikke vente mer og rusla ut til Rolls’n, mens eg ble sittende i den godt lunka stua inn til videre og titte på sommerklær. Nå er det DENNE som frister!

Det ble jo naturligvis til at Doc ropte et par ganger, så det ble frisk luft på meg også. Greit å kunne hjelpe selv om eg ikke alltid aner hva eg skal gjøre, og slår meg eller klemstrer fingre og hender i et ivrig forsøk på å bidra. Men nå nærmer den seg i det minste klar for etterkontroll! Litt ut på dag kom Tonje innom. Er så moro nå når hun kjører sjøl. Dukker opp titt og ofte, så får eg også utløp for skravlingen min uten at Doc blir gal.

Full tank ja!

Da vi satt her begynte det brått å blåse opp, vi hørte noen heftige kast like før en skjærende stemme bad intenst om hjelp. Kasta oss ut av sofaen og løp ut på gårdsplassen hvor vi sperra opp øynene. Teltet som bobilen står i hadde flytta seg en halvmeter og holdt på å gå i oppløsning! Taket blafra i vinden. Ene jordspydet som teltet var forankra i hadde løsna helt, og nå holdt teltet på å dra avsted med Tonje og meg hengende i stengene. Her måtte Doc jobbe raskt og smidig med å få alt festa igjen, og omsider fikk han det stødig igjen.

Lettere forblåste gikk vi inn og starta på middagen. Det ble vår type taco, altså med fajitakrydder da Doc ikke liker taco. Vi lagde to batcher siden Tonje ikke spiser kjøtt. I stedet for kjøtt stekte hun raspa gulrot, og vi hadde kjøttdeig. Ellers var det purre, paprika, mais og kinakål. Bare å frese det, blande i krydder, ha det i sånne stand and stuff tortillas med litt ost og nachos. Steikes ca 10-15 min på 200 grader, og toppes etterpå med salsa og rømmedressing. Med god mat og godt selskap tør eg påstå lørdagen var god tross vind og blå fingre!

 

Snap/insta

Startvansker ingen hindring!

Og der måtte eg kapitulere. Det vil si, væromslaget tok meg igjen her, så eg kom meg ikke ut av senga for egen maskin i morges. Venta litt, dytta ned to Paracet, og kom meg til slutt på jobb hvor eg fungerte på sett og vis. Med mye smerter holdt eg meg mest for meg sjøl, ville ikke smitte andre med mitt rævva humør. Etter lunsj begynte det heldigvis å gå seg til, så resten av arbeidsdagen gikk noe bedre.

Lurt med en pause før kortet går varmt!

Siden eg nå hadde blitt så mye bedre kjørte eg rett til Jessheim hvor eg møtte Tonje. Vi skulle ha oss en liten shoppingrunde, bare fordi. Nå var det så lenge siden sist eg hadde vært på en sånn titterunde, og så var det koselig at Tonje ville bli med. Vi var innom så mange butikker at vi til slutt måtte ta skylappene på og sette oss på Starbucks. Vi hadde jo lyst på alt vi så vettu. Eg endte med en kjole fra Cubus, DENNE neglelakken (nå på tilbud), og noen bobler fra polet.

Etter kaffe og mer skravling skilte vi lag, da dro eg hjem, og hun rusla videre. Hjemme sto det en henger på tunet, og eg skjønte raskt hvem sin det var. Ut på kvelden kom eierne av hengeren fra Sverige i bobil. Det var Mary Ann og Magne som var på tur, så vi inviterte de inn på skravling. Du kan vel si det sånn at selv om eg ikke var særlig pratsom på jobben, så har eg virkelig fått skravla fra meg likevel i dag, og det har vært ordentlig koselig!

 

Snap/insta

Du hendelse for en påske!

Du hendelse for en påske det har vært. Er sikker på at veldig mange andre også har hatt strålende vær og kosa seg mye, men vår påske har vært helt perfekt for oss. Vi dro ned torsdagen, til Marianne på Kviteseid, hvor vår påske skulle foregå. Her ble vi møtt av mange glade blidfiser som ikke hadde noen andre planer enn å ha det storveis sammen i noen dager.

Kan bli lykkelig av mindre!

Torsdagskvelden rusla vi ned på det lokale samfunnshuset bare for å regelrett tape i quis og søle litt bobler, men jaggu var det artig likevel. Det resulterte naturligvis i en lettere sløv fredagsmorgen, men det var bare å komme seg opp av senga, for da hadde Marianne planlagt en liten utflukt. I stedet for å bli sittende på terrassen hele påsken skulle vi nå ut i naturen, på en såkalla topptur.

Sorry Sonja, bilde er for bra til å ikke brukes!

Som nevnt fredag var den toppturen i korteste laget. Tror ikke vi gikk mer enn 50 meter, men der satt vi nå da, i snøhaugen med bål og greier i noen timer, og tjukt på med DENNE selvsagt. Da det var tid for middag trakk vi ned mot terrassen igjen. Her skulle nemlig et herremåltid bestående av spekemat, potetsalat, tyttebærrømme og eggerøre inntas. Vi gikk ikke sultne fra det bordet, for å si det sånn.

En av toppturene, eller utflukt for spesialklassen som Doc kalla det.

Så var det lørdagen da, noe sliten i stilen krøp vi ut av bobilene i tur og orden. Du vet, så mye moro, juging og løsning av verdensproblemer som det blir i godt lag, det tar jo litt på. Også lørdag ble det utflukt, dog en annen topp, ca dobbelt så langt som forrige. Du kan tenke deg det ble en strabasiøs ferd der vi prøvde å balansere i snø til livet, med diverse vi skulle unngå å søle ut på veien.

Doc måtte, som seg hør og bør, ha et ordentlig toppturbilde.

Så fantastisk å bare sitte i ei steinrøys og kjenne sola varme, med litt musikk på et anlegg, snacks og godt i glass. Ble til og med solbrent på nesa, men la gå, det er et godt vårtegn. Da vi trakk ned igjen på terrassen ble vi servert ei nydelig perfekt stekt ribbe med masse godt tilbehør, du verden som vi forspiste oss! Og utover kvelden fortsatte vi festen med musikk for enhver smak.

Marianne, Sonja og meg som bobler over på quis!

Litt tungt var det å stå opp og dra fra denne gullgode gjengen i dag, men det var også godt å komme hjem og tenke på hvor godt vi faktisk har det. Den gjengen er folk vi bare har adoptert litt sånn etterhvert, eg kaller de brødre, søstre, tanter og onkler, for selv om mange av oss er forskjellige har vi et felles mål; å leve livet, kose oss og ta vare på hverandre.

 

Snap/insta

Kort om påske og topptur!

Bare sånn kort innpå, hadde ikke planer om å skrive i dag skjønner du. Men nå vil eg bare meddele at påsken går strålende i Tveitgrenda, vi har det meget bra. Tidligere var vi på topptur, ja altså, vi gikk opp på en liten knaus ca 50 m fra huset her. Det ble jo litt strabaser med tanke på en meter høy snø da, ikke alle er like lang i lortefallet. Da Buhlmer’n min smakte rart og viste seg å være fra 2020 fikk eg litt baileys av Marianne, og dagen var redda. Ellers kan eg meddele om spekemat og meget godt lag, vi stortrives og har det riktig så bra!

Toppturen sin det, den var i alle fall helt topp!

Snap/insta

Ordna seg brått for The Griswolds!

I dag var det klart for påsketur, vi sto opp og dusja etter tur og orden. Vi fikk mat og klær ut i bilen, og Doc tok med Tassen. Litt småstressa var vi klare for takeoff, og vi kunne starte påsketuren i tett snøvær. Skulle det ikke komme sånne varmebølger nå liksom? Hvor ble de av egentlig? Jaja, det fikk være, vi skulle uansett på tur, og var nå klar for en ordentlig fest! Hadde uansett med DENNE, så eg var godt forberedt! 

Da vi ankom et stengt senter på Kløfta slo det oss som et slag i trynet; det er jo skjærtorsdag!!! Helsike! Er det mulig å være så kort? Ja, det er det tydeligvis. Vi skulle egentlig på polet i går, men da det ble glemt sa Doc vi kunne handle på veien. Uten å la en eneste tanke streife skallen godtok eg svaret. Jepp, The Griswolds på tur.

 

Nå er alt på stell vettu!

En søndagsåpen butikk åpenbarte seg som et lite lysglimt i Notodden, her fikk vi brød og brus. Doc som ikke tok til takke med Solo på fest la ut på fb hva dum og dummere hadde prestert i dag, og brått fikk han napp. En meget oppegående kar kom kjørende med to Morgan til oss, og Doc blomstra som ei påskelilje i vårsola. Nå var han klar for fest!

Eg oppdaterte handlelappen med litt blandevann før vi googla oss frem til neste søndagsåpne butikk hvilket viste seg å være stengt, da ble det et stopp til på en bensinstasjon, før vi kunne rulle videre. Opp til «lokale», som forøvrig bestod av et partytelt på en terrasse, var det ikke store forskjellen fra flåklypa, men opp kom vi! Og nå som vi har parkert har det også dukka opp bobler, så nå sier vi skål og riktig god påske!m

 

Snap/insta

Microferien er definitivt over!

Våkna før fuglene feis i morges. Tassen har like mye overtenning i bobilen som Frank Løke har i konkurranser, så der var det opp og hoppe i senga og vekke oss før kl 7. Doc tok ansvar og gikk med Tassen, så fikk eg sove litt lenger. Smart trekk, han har erfart flere ganger hvor morgengretten eg kan bli. Da de kom inn igjen slengte Doc seg galant ned på senga igjen, det var nok for tidlig for selv han på en søndag.

Når Doc får beskjed om å ta bilder til bloggen…

Neste gang vi våkna var vi sultne, så da sto vi opp. Sjekka ståa i nabobilen før vi rusla ned i hytta til Siw og Johnny, hvor vi ble servert en ordentlig god cowboyfrokost. Microferien vår var nå over, og vi skulle hjem igjen, eg må jo fortsatt på jobb i morgen. Men søndagen var ikke over, og det var ikke vårsola heller, så nå skulle det utnyttes. Doc fikk kjørt ut Rolls’n, nå var det nemlig min tur til å ta et tak.

Vi ble enige da vi kjøpte den, at han skulle være mekaniker og undertegnede skulle stå for renhold, fordeler det der vi er god. Endelig skulle eg gå i gang med min del, og det var ingen liten jobb, for her var det mye av det værste eg vet! Eg holdt på å kaste opp flere ganger av det groteske synet som møtte meg da eg tok ut setene og mattene. Det må ha vært over en liter museskitt i den bilen altså! Under hvert sete var det minst en håndfull, og støvsugeren fikk virkelig kjørt seg.

Denne nyter alt den kan få av sol!

Etterpå gikk eg på med klut og svamp, vaska og tørka, shina og polerte. Nå er alt innvendig så godt som klinisk reint, ser nesten nytt ut, og bilen er ett skritt nærmere vårklar. Eneste som nå gjenstår er en ordentlig rens på trekket i taket og å smøre skinnet, men det tar vi etter å ha kjøpt riktige produkter. Vi vasker ikke en Rolls Royce med hva som helst heller da! Men Gud som vi gleder oss til å cruise nå, de tørre veiene skriker!

 

Snap/insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top