bobil

Camping / Reise, Festligheter22.12.202223.12.2022

Festlig jul!

Herrejesus altså! Eg hadde seriøst panikk i natt, hørte sånn merkelig krafsing, var sikker på vi hadde mus i bobilen. Ikke ett minutts søvn vettu. Når klokka nærma seg tre i natt måtte eg bare sjekke dette. Satt på lyset på tlf og titta forsiktig rundt meg. Der så eg det, men det var ikke mus nei! Der lå den urolige foten til Doc og pirka borti søppelposen over senga. Fader altså, men da kunne eg i det minste sove!

Vel vel, etter sånn ok passe mengde søvn, egentlig litt i minste laget, var Tassen klar for tur. Eg stakk albuen i sida på Doc, som han pleier gjøre på meg vettu, og da sto han opp med Tassen, sånn passe fornøyd. Eg ga egentlig blanke i hvilket humør de var i, for eg skulle sove videre. Tja, det varte i 20 min til de var tilbake, Tassen mente høylytt at det nå var på tide. Greit, eg kvikna til og tok på meg noe lignende DENNE og var klar for dagen.

Inne sto fattern for frokost bestående av lokale egg, og bacon fra naboen, det er virkelig noe han kan. En bedre frokost seinere tenkte vi å slappe av hvilket harte ei ukjent stund. Doc kom dinglende inn for å nevne hvor elendig den komposittflaska var på vinterstid. Moderen hadde satt på potetene, så vi hadde bare tid og vei til å kjøpe stålflaske til bobilen. Det fikk vi til vettu, samt tilbehør til morgendagens middag.

Litt ut på dag fikk mamma og pappa besøk av et vennepar vi setter stor pris på å ha i livet, fantastisk herlige mennesker! De skulle jo liksom kjøre og greier, men vi fikk lokka de med god akevitt. Etter at de hadde lufta katten kom de luskende tilbake, og da var det i gang. Nå sitter vi her og nærmest synger hele juleheftet på rams, mamma og pappa, Randi og Rune, og oss, og du dæven som vi koser oss! Kos dere og inviter naboen, det kan fort bli ufattelig artig vettu!

0 kommentarer

Camping / Reise22.12.202222.12.2022

Den lengste melkeruta hjem!!

Våkna sånn passe tidlig i morges, og siden Doc hadde sovet litt dårlig ga eg han et ekstra kvarter ved å lufte Tassen selv. Da vi kom inn i bilen igjen hadde Doc stått opp likevel. Vi gjorde kort prosess og kjørte videre, avgang rundt kl 9 tenker eg. Noe bekymra i Gudvangatunnelen da det lukta veldig svidde bremser av vogntoget fremfor, men han blinka ut på ei lomme så vi freste forbi. Godt var det, tror kanskje han skulle kjøle bremsene sine der.

Gleden var stor for både Tass, far og mor da vi endelig kunne parkere!

Første stopp ble i Gudvangen alt, vi måtte ha frokost, det ble hotdog og brus. Jada, sunn frisk ungdom og alt det der. Og turen kunne gå videre. Det gikk egentlig radig unna et stykke, var ikke før på Voss neste stopp ble, på Kiwien før tunnelen. Doc måtte bare Google om Biltema hadde de bremseslangene som passer i Rolls’n. Det er utgående vare, så nesten ingen Biltema har de. Vi får tak i de i England, så null krise, bare mye enklere å kjøpe over disk.

Ingen igjen på Voss, men noen av Biltemabutikkene i Bergen hadde. Veien fra Arna til Sandsli har ikke eg kjørt på 17 år, derfor gps. Vi kom frem, de hadde én slange, og gps ble stilt inn på neste. Drotningsvik ble dermed neste mål, også de hadde én, men da var det stopp. Åsane var utsolgt, og dermed har Doc tømt Biltema Norge for denne type slanger, og det ser ut som han kanskje har nok nå. Lykken var stor da vi kunne tute og kjøre mot Strilalandet.

Ikke helt hjem enda, nå måtte vi innom Knarvik. Bobilen var tørst og fikk suppe. Det var også vi for så vidt, og forflytta oss opp til senteret. Her var mamma, pappa og broderen, så det ble familiegjenforening på høyt plan. Deretter stakk vi innom apoteket og polet, ja, selv om sistnevnte sikkert hadde holdt, og så kunne vi endelig kjøre hjem. Men neida, sultne som få, mange timer etter pølsa i Gudvangen, stoppa vi på Gabben og tok ei pølse der også.

Når Doc får frie tøyler til å ordne julegave til mamma og pappa…

Derfra var det bare 25 min til vi kunne parkere på tunet til mamma og pappa. Godt fornøyde og slitne, og de kom hjem like etter. Da var det helt nydelig at de sto for middagen, som ble etterfulgt av mer godteri enn vi har godt av, og en artig gammel juleklassiker på Netflix. Skal vel nevnes at Doc har laga en julegave som han hengte på treet her i all hemmelighet, men ble raskt oppdaga. Ei julekule med bilde av seg og pappa. Helt normalt det altså. Men da har i alle fall roen senka seg her.

0 kommentarer

Camping / Reise20.12.202220.12.2022

Det holdt helt til Hemsedal!

I morges ble eg liggende mye lenger enn eg pleier, null ork, og Tassen synes visst det var helt greit. Han lå på puten til far og snorka. Godt med sånne morgener også, i alle fall med dette HER. Nede var det tomt, Doc dreiv ute og kosta snø av bilene. Det var nok ikke dumt, for der var det 25 cm godt pakka snø etter regn og frost i natt. Nå var uansett planen å få Forden under tak så den er klar til å skrus på en vakker dag.

Klar for å gripe dagen, etter at formiddagen grep meg!

Tassen fikk julebad av Doc i går. Veldig greit at han tok det, for der er det mye pels som skal såpes inn. I dag hadde han omsider tørka, Tassen ja, og etter bad røyter han noe helt ekstremt, fortsatt Tassen ja. Ser ut som det snør inne når han tasser forbi. Dermed ble min første oppgave i dag å børste den lodotten. Det er jo reine svettefesten, for det lar seg ikke gjøre uten kamp og litt for mange godbiter. Fikk til slutt av en halv Tass.

Ellers kan vi meddele at vi har vært litt hemmelighetsfulle på snap i dag, delt bilder som er noen dager gamle og sånn. Det er helt sant at eg vaska bobilen i sta, og Doc har gått over det tekniske. Vi bråbestemte oss nemlig for å overraske mamma og pappa med å komme hjem to dager tidligere enn avtalt. Hadde til og med alliert meg med leieboeren for å få dette til.

Koser oss på tur uansett årstid, og Tassen ligger og sover alt.

Vel, det holdt, som nevnt i overskrifta, helt til Hemsedal, eller rettere sagt Hemsedalsfjellet. Da ringte muttern vettu, hun ville at eg skulle hente noe og ta med hjem. «Eeeeh, det går dessverre ikke…» Og der var vi avslørt. Jaja, hun ble da uansett glad for at vi var på vei alt, og vi slipper å juge på sosiale media! Nå er vi ca halvveis og tar natta her, så stikker vi hjem i morgen!

0 kommentarer

Camping / Reise11.11.2022

Vi stakk av på singles day!

Reklame |

Sleit litt med å glede meg til helg i dag for formen har vært helt rævva, likevel klarte eg å være effektiv på jobben. Kan ha noe å gjøre med at eg sneik til meg de enkleste ordrene da, har ikke litt dårlig samvittighet for det. Hjemme dytta eg nedpå noe rester med ost på, og løp gjennom dusjen, da kom helgefølelsen snikende. Mye kan fikses med ost og vann vettu!

Aldri feil med tur i bobil selv om baken på den kan indikere noe annet!

Nå er det jo ei litt treig tid her på berget. Dagene er grå og det er lite som skjer, så da vi ble invitert på campen til venner var vi ikke sein å be. Vi tok ut bobilen, pakka i en fei, og leverte Tassen hos «onkel og tante» før Doc la klampen i bånd mot bedre tider. Denne helga skal vi ikke bare slappe av, vi skal også kose oss i sosialt samvær.

Noen andre som kan benytte denne dagen til å kose seg ekstra er alle som er enslige, for visste du at det er Singles day i dag? De singles dag! Det er liksom dagen da single kan gi litt faen i verden og unne seg noe ekstra. Kanskje det er handelstanden som digger det mest, men gjør det noe da? Om single vil kose seg litt ekstra skal DENNE 🔞 (for henne) og DENNE 🔞 (for han) visst nok være helt toppers, har eg hørt.

Nei, nå nærmer vi oss destinasjon, har hatt en pitstop på bolaget for å hente en kartong drivstoff og litt smurning til oss selv, så nå blir det nok stille fra denne kanten utover kvelden. Vi tales! Kos dere og ha ei fortreffelig helg!

0 kommentarer

Camping / Reise28.10.2022

Vi stakk på tur vi

Ble ikke noe sånn svær frokost i dag, for nå skulle mamma og pappa dra videre, bobilen deres var ferdig fiksa. Vi har hatt det veldig koselig i over ei uke sammen, men nå tenker eg de er gira på å komme seg hjem igjen. Selv trengte vi et aldri så lite stuebytte, så vi kledde oss godt og pakka bilen. Må bare få sagt at DENNE er som å ha på seg et pledd, elsker den! Kommer også i flere farger nå.

Tassen var mer enn klar, han var i bilen lenge før vi var ferdig å pakke, da var han liksom trygg på å ikke bli forlatt. Nervøs type skjønner du. Vi dro nordover, mens mamma og pappa dro sørover. Første stopp var på Kløfta alt, bare for litt drivstoff da. Og neste stopp måtte selvsagt være på Espa. Doc var fysen på boller, det ble ei pølse på meg, og Forden fikk noen liter spylervæske. Tassen fikk selvsagt smake pølse og bolle, men vi satte en strek ved spylervæske.

Videre oppover tok vi en handlerunde i Lillehammer, for eg skulle sjekke om Nille hadde mer av garnet eg trenger. Nå som Nille skal gi seg med garn er det komplett umulig å få tak i mer, så den julekjolen min henger i en syltynn tråd, hvilket er litt dumt da eg strikker med tjukk tråd. Gidder ikke skrive her hvilket garn, er redd folk bare til å kjøpe resten andre steder da, hehe! Vel vel, vi fikk da fylt noen poser med mat før turen gikk videre.

Da vi kom frem på hytta pusta vi frostrøyk, det var ikke mer enn 3-4 grader inne! Doc heiv noen kubber i ovnen, satte på gassen, og dro etter vann. Tassen ble helt hysterisk. En ting er at han var tørst, men far kjørte jo igjen med en gang vi hadde kommet frem! Det gikk heldigvis over så fort både far og vann var på plass. Nå har roen senka seg, og vi har fått i oss både mat og godteri i fleng. Håper alle har ei fortreffelig helg!

4 kommentarer

Camping / Reise19.10.2022

Ny bobil??

Happy humpday! Over den verste kneika, halvveis fra helg og halvveis til helg. Selv med 50% jobbing akkurat nå er helga verdt å glede seg til, for nå skjer det endelig noe! Jobben gikk så som så, rastløs kasta eg sekundene til sides. Dro rett hjem etter jobben, hvor vi nytte en bedre lunsj. Nudler med ketsjup til Doc, nudler med dressing til meg.

Videre skjedde det fint lite frem til middag, eg tok noen omganger på spøtet, og er fornøyd så langt. Du for en mestringsfølelse det gir å strikke. Kjolen eg strikker skal i teorien bli sånn HER fasong, bare i mye tjukkere tråd og andre farger.

Middagen ble fiskegrateng, det er undervurdert det! Like etter kom plutselig en fremmed bobil på tunet! Tassen hadde ikke engang reagert på lyden, og da vi gikk ut brydde ikke Tassen seg noe om den bobilen. Han som pleier bjeffe på alle biler, det var da underlig. Det var først da døra åpna seg at han fikk totalt raptus, det var jo mamma og pappa! To av favorittmenneskene til Tassen!

De har bobilen sin på verksted og har dermed leiebil. Ikke rart Tassen ga blanke, han kjente selvsagt ikke igjen leiebilen. Han vet godt hvordan bobilen deres både ser ut og høres ut, så det forklarer den saken. Leiebilen var unektelig flott da, nesten så vi ble frista til å kjøpe ny bil, men vi er nok litt for glad i den gode gamle. Er uten tvil trofast!

Det hele ble så trivelig at dietten vår sprakk litt, men det er jo klart at det måtte bare skje. En pose chips ble hederlig delt i stua, og skravla gikk. Alltid litt å ta igjen når de 54 milene blir korta ned til fire meter, og vi kan tilbringe noen dager sammen. Det kommer også flere til helga, for nå er det er første Halloweenfesten her siden før pandemien!

2 kommentarer

Camping / Reise03.10.2022

Var ikke bare batteriet likevel…

Så fornøyd da eg skreiv bloggen i går, for at det «bare» var et batteri som var gåent på denne turen, og så smalt det skikkelig under panseret! Det kom svart røyk og mye støy. Vi bare så på hverandre og tenkte faen, turboslangen!!! Stoppa på rasteplassen ved Gardermoen, og ganske så riktig, det var den. Heldigvis hadde den bare hoppa av, så Doc og Johnny fikk satt den på igjen.

Klart noe måtte skje, er noe møkk når man har kjørt i åtte timer, har et kvarter igjen, så smeller det. Men det hadde selvsagt vært verre om selve slangen hadde røket ja. Vi kom oss hjem uten at det ble så alt for seint, men med litt rydding og sånt var eg likevel litt seint i seng.

Trøtt som et uvær dro eg på jobb i morges, med alt annet enn friskt mot. Kjenner fortsatt hint av koronaen, men ikke verre enn at eg fint kan jobbe. Siden eg blir fort sliten nå fylte eg to kopper kaffe med en gang, her var det best å forberede seg på en lang dag, og eg visste alt ved 9-pausen at lunsjen kom til å bli dagens høydepunkt.

Etter jobb var eg spent på hva Doc ville finne på til middag, så eg kjørte rett hjem. Der møtte eg en sjokkert Doc ute ved bobilen, han hadde ikke fått med seg at klokka var så mye. Dermed svei eg bare noen pølser og karbonader, og vips så havna vi på sofaen igjen. Og du så deilig det hadde vært å rive av arbeidsklær for å ta på seg DENNE!

2 kommentarer

Camping / Reise02.10.2022

Griswolds uflaks fortsetter!

Du vet når The Griswolds er på tur, så må liksom bare noe gå galt. Det er bare sånn det er, og akkurat derfor passer det navnet så innmari godt på bilen vår. Denne gangen var det heldigvis ikke noe som krevde stopp på veien, det var bare batteriet i bodelen som ikke gadd ta lading lenger. Det vil si at vi har veldig lite strøm til lys og vannpumpe og sånt, så kan det fort bli trøblete å f.eks gå på do.

På Radøy fikk vi koble til strøm, så da klarte vi oss helt fint. Og med litt ekstra flaks hadde ene svogeren min et ekstra batteri som vi fikk overta. Joda, det er alltid noe som skjærer seg, men av en eller annen mystisk grunn er han der oppe litt glad i oss likevel, for det løser seg jo hver gang.

Tre glade damer som bare lo og kosa seg!

Ellers har vi virkelig kosa oss og slappa av med familien, ja, den store familien inkludert gode venner. Det var krabbe og reker på menyen, og gjett om det var godt da! Hver gang eg spiser krabbe angrer eg på at eg flytta østover, for det er så forbasket godt med fersk krabbe. Ellers var det ordentlig koselig, alle var i strålende humør.

Nå er vi omsider snart hjemme, det har vært en lang tur. Som seg hør og bør har vi hatt noen pissepauser og ett matstopp, det ble Peppes på Geilo. Doc kjører, Siv og Johnny sitter baki, og eg er copilot som forteller Doc når han er for nære grøfta eller kjører for fort. Viktigste jobben til en passasjer.

0 kommentarer

Blogg01.10.202201.10.2022

Vel fremme!

Fryktelig kort oppdatering! Doc starta turen bak rattet, meg i passasjersete, og forloverne våre baki, jada, de er med på tur, da vet vi det blir koselig. Sånn foruten at Doc kjører alle biler som om det skulle vårt Mazda MX5, gikk turen greit, men litt før Voss ble han sliten. Vel, han påsto i alle fall det. Så fort eg tok rattet var han dypt nedi ei øl. Joda, eg unner han faktisk den.

Jo, for grilling på parkering er vel innafor?

Vi var ikke så seint fremme, og ble godt og vel tatt imot med masse god mat og godt humør. Siden har vi bare kosa oss i hyggelig lag, mye skravling og ellers alt familien har å by på når vi kommer igjen. Får se hvordan det blir med deling i morgen, siden vi nå liksom skal slappe av og sånn. Nattis godtfolk!

1 kommentar

Helse29.09.2022

Det går rette veien!

Standard prosedyre i morges, Tassen vekka meg med tungekyss i nesa før han la seg på puten til far. Da vi sto opp var det pølser og speilegg klart på benken, og dagen kunne starte. Nå hadde eg egentlig fint lite planer i dag, men vi skal hjem til Vestlandet i helga, så Doc var i gang med å forberede bobilen.

Eg luska meg rolig rundt inne hvor eg fant frem litt klær å ha med. På denne turen tenker eg å kjøre full komfort, så ingen stramme dungribukser, eller andre moderne klær ble bært ut i bobilen. Eg går for store myke ullkjoler, DENNE er favoritt i år som i fjor! Tar også med ei løs turbukse bare i tilfelle det skulle være behov, og en genser.

Lykkelig over stigende form! (Genseren har mamma strikka med mønster fra Superselma, bare søk opp Superselmagenser)

Kan ellers meddele om at eg øyner en tendens til bedring her, det vil si, snørret og feberen har roa seg. Nå er eg mest sliten, litt vondt rundt om, og tung pust med utbrudd av tørrhoste. Dermed vågde eg meg utomhus i dag. Nå har Doc stått for all handling siden fredag, og du vet, mannfolk kommer sjelden hjem med det man faktisk ber om, så da må jo kjerringa ut før eller siden.

Det ble ikke store greiene, bare noen par med sokker, samt det vi trenger å ha med av mat. Det holdt egentlig, eg var plutselig en del av samfunnet igjen. Skal ikke mange dagene til under pledd før man mygler helt bort vettu. Nå skal eg ikke anstrenge meg en døyt på Vestlandet i helga, bare kose meg, så eg krysser fingrene for å være på jobb igjen mandag.

2 kommentarer