Sov minimalt i natt, så da vi sto opp kl 7.30 i morges med blytunge øyne og hovent nebb var nok Tassen godt fornøyd, tidlig tur er stas. Litt frokost, en dusj og en lunsj seinere sto en flott bobil på tunet, og den skulle eg og Tass få skyss i. Eg måtte bare bli ferdig på dass, hvilket gjorde Ståle passelig utålmodig. Eg skulle nemlig få bli med de på tur, Karina, Ståle og William.
Tur er tur!
Ja, da er det vel innafor å nevne hvorfor denne turen ble som den ble. Saken er at noe skjedde, alt er ordna opp med et smil, og vi har funnet ny bobil! Igjen! Jada, sånt som kan skje det, hva det var kan være det samme nå. Den nye bobilen skal vi altså hente i morgen, og da kommer Doc etter med fly. I går var derfor Ståle innom så vi fikk stua lasterommet deres smekk fullt med det aller viktigste vi trenger i ny bobil.
Godt de har god lastekapasitet!
Tassen har hittil oppført seg eksemplarisk, så turen har ikke bydd på de større utfordringene enda. Det heftigste vi har opplevd må vel være den evinnelige køen på en dass langs veien, og ventetida på enkelte der. Eg måtte se slaget tapt og holde meg til neste stopp, for der nytta det ikke bli stående.
Da var nok dagens inntak mer verdt å skrive hjem om, vi kosa oss med kjøttkaker og kålstuing på Telemarksvingen Veikro. Her var det do uten kø! Nå har vi slått leir for natta, hvor vi skal hvile ut etter en ferd som skulle tatt fire timer, men tok nærmere sju med kø og stopp. Vi står hos Connie og Tore, og Tassen har mer eller mindre forelska seg i Buster her. Etter litt skravling og is har vi nå tatt kvelden.
Nå er eg så møkk lei av å sitte her hjemme og tygge Paracet at eg holder på å klikke! Det blir ikke akkurat underholdende blogg av det heller, haha! Nei, nå har det vel faktisk klikka alt, nevnte her en dag at eg hadde sett på The Kardashians. Kjente et snev av inspirasjon da eg skjønte hvor stort imperium de hadde bygd seg, men den inspirasjonen fordufta for alle vinder så fort eg fant en kvikklunsj og tre poser chips.
Endelig et stuebytte!
Men eg har vært antydning til produktiv i dag da, tro det eller ei! Eg har nemlig loffa rundt i sandaler med god demping, og pakka litt. La oss se realiteten her, det er bedre å ta noen dager i en campingstol hvor eg kan være litt sosial og føle at eg har et liv, enn å råtne fullstendig bort i sofaen hvor eg nærmer meg firkanta fasong i blikket. Hvor vi skal kan nå være det samme akkurat nå, men vi skal i alle fall få lufte oss litt.
Det vil si, Karina og Ståle skal lufte meg litt, og så kommer Doc etter! Vi drar i morgen, og Doc kommer tirsdagen. Så skal vi bare slappe av og nyte. Fare for at Karina tar med William og stikker av om hun finner en topp et sted, men da kommer eg til å sitte helligt i ro og prate hull i hode på Ståle. Den saken er i alle fall grei! Godt mulig det er siste gang Ståle gidder ha meg med, men det er en risk eg er villig til å ta akkurat nå!
Dagen starta som feriedager flest. Doc lufta Tassen, etterfulgt av at Tassen vekka meg med et ordentlig snutekyss. Når han vekker mor nytter det ikke å dytte han unna for å sove mer, nei, da skal det hoppes og herjes, dyna skal ristes, og nebbet går i ett bankende kjør. Han skal ha mor på føttene fortere enn egen skygge, for vi må ned og få i gang dagens første måltid så Tassemann kan tigge til seg smuler!
Formiddagen gikk med på å gjøre så lite som mulig på lengst mulig tid, så det var nummeret før den klesvasken måtte fått en ny runde før oppheng da eg omsider mota meg opp til å ta det. Og ut på ettermiddagen fikk vi en mld som gjorde oss begge litt rar i magen. Vi visste det ville komme, det var jo egentlig det vi håpa på, men likevel rørte det noe i oss.
Min aller siste selfie med godbilen, litt vemodig bare…
I nesten to og et halvt år har vi kosa ræva av oss, hatt så enormt mye moro, og ikke minst skapt minner. Både morsomme, rare, irriterende, slitsomme, men også veldig fine minner. Vi har hatt oppturer og nedturer, sprengt turboslange og brent bremser, men også fisketurer og familieturer, festligheter og treff med venner. Men nå er en epoke over. Mld vi fikk var «om den ikke er solgt tar vi den, kan hente i dag».
Jepp, en fin familie var klar og ville kjøpe den skjønne grønne. De har i kveld vært her, vi har signert papirer, skrevet salgsmelding og ordna alt. Og ja, selvsagt skravla litt da, vi er da sosiale vesener. Må ærlig si eg fikk en liten klump i magen da de dro avgårde med The Griswolds, men samtidig er det en trygghet at akkurat de kjøpte den, for de kommer til å ta godt vare på bilen. De var nok minst like glad som det vi var den dagen vi signerte. Vi ønsker de lykke til med godbilen og håper de kommer til å kose seg minst like mye som vi har gjort med den!
Jada, som en del har fått med seg er vi fortsatt hjemme på prærien, noe eg egentlig ikke kan fordra når det er ferie. Nå har det seg sånn at vi skal selge gamlemann, ja, den skjønne grønne, og det er en del interesserte. Dessuten har godværet funnet veien litt for langt nord, og både hofter og bein her har nå meldt pass. Da gikk eg til nøden med på å bli hjemme noen dager i håp om å få solgt den gode gamle bobilen. Selv om eg egentlig vil beholde den.
Litt misfornøyd med tilværelsen, men det går fort over!
I dag har vi rydda ut resten fra gamlebilen, så stua er drit full av ting vi sikkert aldri får bruk for, men likevel havner under «kjekt å ha». Utrolig hva man får plass til i en så snedden bil, ting vi ikke har sett på godt og vel to år, siden vi kjøpte bilen. Doc har gått over og sjekka at alt funker og tatt seg av teknisk klargjøring, mens undertegnede har vaska ut den gamle røveren for siste gang. Var nummeret før eg felte ei tåre da eg gikk over dassen med spylervæske og torky.
Er så vemodig vettu!! Denne har gitt oss så mye glede!
Sånn ellers har Doc gått over plen med både vaktmesteren (roboten ja) og kantklipper, stussa litt her og der og gjort det pent. Eg har vaska klær og sett på nye klær på nett, ja, det er jo så mye fint da vettu. Som f.eks DENNE kjolen som lokker i lommeboka nå som Barbiefeberen er inn, mye tilbud nå da. Vel, vi får se an morgendagen angående den kjolen, for i skrivende stund befinner eg meg under et tjukt ullpledd eg trodde eg skulle unngå gjensyn med før litt ut i oktober.
Ferien fortsetter å gi, vi nyter late dager så mye at det måtte bli en spasertur i dag. Vi ble med de andre på en liten runde her, loffa ut på fyret og litt rundt på campingen. Gud for en flott plass altså! Og mens vi nyter ferien videre står det en grønn stakkar igjen ensom hjemme. Ja, eg får faktisk dårlig samvittighet, for den bilen har uten tvil sjel! Den skal vi nå selge til noen andre som kan dra nytte av den og kose seg videre på nye eventyr, så under her har eg kopiert annonseteksten som Doc har skrevet. Er du interessert og seriøs kan du skrive til oss på fb eller snap, så svarer vi fortløpende!
Ingenting er vakrere enn havet!
1992 Peugeot 2,5 TD hobby 600 selges da vi har gått til innkjøp av nyere 600. Bilen er i god stand, fått mye god pleie de siste årene. Bilen er ikke ny, så noen små skavanker og sår har den fått på sine 31 år på veien. Den har sommer og vintersko, toalett med fast tank, og dusj som funker. Følger trafikken veldig godt.
Den skjønne grønne!
Noe nytt har den fått som ny regreim i våres. Den har L formet sitte gruppe så begge frem setene kan snus. Bilen kan fint kjøres, men clutchen må nok byttes da den slurer litt ved pådrag. Her er det mye bil igjen for den som ønsker en billig grei bil og reise rundt i. Neste EU er september 2024. Ønsker 70k for den, men er åpen for bud!
Siden det er flere spørsmål som har blitt spurt gjentatte ganger i det siste tenkte eg å bare ta de i plenum her, så får alle samme svaret. Var ikke det lurt da?
Skal dere til Vinstra/Seljord? Nei, det holder mer enn nok med én festival på oss, og vi holder oss til Skjåk. Vinstra har for mye musikk som vi ikke forbinder med country, og Seljord er for stort, samt at vaktene der var meget sær sist vi var der. Du kan trygt si det sånn at det er vaktene som ødela hele Seljord for oss.
Én festival er nok.
Skal dere på Bluesen i år? Har ikke planer om det, kan ikke få med oss alt vettu. Selv om det hadde vært ordentlig kult å fått se Erlend Gunstveit live!
Har dere noen gang vurdert onlyfans? Haha nei! Selv om OF kan brukes til mye annet enn porno skjønner vi jo hva som ligger i dette spørsmålet, og nei, vi kommer aldri til å ha noe konto der gitt.
Har dere kjøpt ny bobil? Hvorfor? Jepp, den observante følger har sannsynligvis fått med seg DETTE innlegget om ny bil og hvorfor. Men kort forklart; den gamle grønne slura på kløtsjen, og i frykt for å måtte bli hjemme resten av ferien kjøpte vi i all hast en som er litt større og mye nyere siden vi likevel hadde tenkt på det fra før.
Nye hobbyen vår!
Bruker du noe som helst skjønnhetsprodukter, eller driter du helt i utseende? Orker sjelden sminke meg, men eg er avhengig av særlig to ting. Det er DENNE ansiktskremen og DENNE deodoranten, de får meg til å føle meg fresh hver dag. Bruker også DENNE parfymen til alt annet enn jobb, det er eneste parfyme som ikke lukter katteskit på meg.
Har dere sikra Tassen mot flått? Jada, han får tablett som virker sånn at flåtten dør når den biter hunden. Vi kal ikke bruke dråper og spray på hund med den type pels, for det er klissete og floker seg mye. Samme gjelder flåtthalsbånd, pelsen klumper seg rundt det, og nei, man skal ikke klippe den type pels! Da vil ikke underulla vokse riktig ut igjen, og det kan gi frostskader om vinter og heteslag om sommer!
Hvordan går det med myggen, noen nye stikk? Og hva bruker du mot den? Det er faktisk lite stikk å spore i år, det har gått over all forventning (bank i bordet). Eg bruker myggspray fra apoteket med minimum 50% DEET, er virkelig eneste som holder de unna. Til alle som sier eg bare mååå ha Thermacell; det hjelper null her.
Tassen er en koserev!
Hvilken rase er Tassen og hvor gammel er han? Tassen er mittelspitz, altså den mellomste av de fem tyske spisshundene pomeranien, kleinspitz, mittelspitz, grosspitz og keeshond. Det mange ikke vet er at de er samme rase, bare forskjellige størrelser. Tassen nærmer seg nå åtte år, en voksen hund med andre ord.
Selger du undertøy eller bilde av føttene for penger? Nei, men nesten så eg vurderer å begynne nå i disse inflasjonstider! Hva ligger prisen for plattfot, hard hud og skakke tær på om dagen?
Hvordan går det med sykdommene deres med så mye festing? Så lenge eg bare er obs på hva eg drikker og at eg får nok søvn, så går det helt greit. Nå er ikke magen det verste for tida, sliter mer med vonde bein, og da er det ett fett om eg drikker vann eller vin. Er jo ikke så mye festing egentlig da, men man kan ikke slutte å leve selv om man har en sykdom, det er nettopp da man bør gjøre ting som gir livsglede!
Bare sånn kort innpå før vi fortsetter serien fra Skjåk, den observante snapptitter har fått med seg at vi feirer noe i dag, og eg lovde å berette hva. Nå har vi vært litt over ei uke på tur i bobilen, og vi koser ræva av oss, det er så fritt og herlig å bare starte opp, kjøre dit vi vil, for så å gjøre det vi vil. Om du noen gang har tvilt; bobil er verdens beste liv! Men med gammel bil kan det selvsagt bli et par utfordringer.
Det feires!
For all del, vi er ufattelig heldig med vår bil, den grønne fare har vært mye mer til å stole på enn mange nye biler, men akkurat nå sto ferien i fare for å ryke. En simmering kan muligens ha gjort jobben sin på denne jorda, for den slurer litt, og vi vet at det ikke er noe i veien med kløtsjen. Doc ville veldig gjerne kjøre hjem og bruke resten av ferien min på å fikse dette, og i vill panikk for å måtte tilbringe de neste to ukene hjemme gikk eg inn på finn.no.
Se gliset da!
Kort fortalt, innen to timer kom vi hjem med ny bobil, og ferien kan fortsette! Herr og fru spontan gir ikke opp vettu. Nå skal det være nevnt at selv om simmeringen er en smal sak å fikse, ble det også en unnskyldning til å kjøpe ny bil, for vi har jo snakka om større bil. Bilen vi har kjøpt er også en Hobby600, dog en del nyere og større. Doc har alt rukket å bli kjent med den, så i morgen pakker vi om og farter videre. Alt vi trenger nå er nytt navn på nye bilen!
Natt til i går forvilla vi oss inn på Jotunheimveien hvor det var så inn i gamperæva mye mygg at eg ble sittende i bilen. Grethe kom innom for å holde meg med selskap, og da det begynte å regne kom også Doc og Marianne løpende fra fisketur. Den observante leser har nok fått med seg størrelsen på bilen vår, og skjønner at besøk betyr snudde stoler. Ble et fæla baluba for å få dette til da det er trangt, men etter både gloser og latter kunne vi ta noen runder yatzy.
Neida, ikke trangt her..?
Gårsdagen starta bedre, da med noe mindre mygg, og ny kjøretur. Eneste problem nå var at eg oppdag at eg hadde glemt dungribuksene mine hjemme. Måtte vrenge innom Vågå og få tak i ny, og heldigvis ble Ronny og Tom med på shopping. Ronny fant tilbud, og Tom gikk god for fasong, så det ble jaggu ny bukse, og Tom fant seg boxer med elg på! Gutta krutt vettu, de skal få bli med på shopping flere ganger!
Tom og Ronny da de måtte bli med meg på shopping!
Vi havna på Dombås i går, og er nå seks bobiler, ei campingvogn og en Kenworth snutebil. Her må eg bare få skryte litt av campingen altså, vi står på Toftemo turiststasjon, og det er akkurat som å være i syden. Nydelige middager, fresh frokostbuffet, uteservering med alle rettigheter, basseng og skikkelig trivelig personale. Og alt dette til overkommelige priser, ta turen om du får muligheten!
Med spor av hyperventilering fikk vi på sett og vis kjølt oss ned noen ganger i dag!
I morgen braker det løs med haraball i Skjåk. Det blir en rask dusj før vi leverer bikkja på kennel og turer avgårde nedover. Herregud som vi gleder oss nå, et år siden sist vi samla gjengen på Skjåk Countryfestival! Da er det fare for at eg bare poster på snap og instastory frem til søndag, kan ikke sitte med tlf å blogge der vettu! God helg da folks!
Nei, skulle eg fått rabla ned noen ord igjen her? Det har uten tvil blitt lite tid til å skrive nå, for vi har det travelt med å være sosial. Som den observante leser har fått med seg har vi altså vært på fest med Norsk Redneckforening igjen. Etter vi trakk oss fra serien i 2018 har det blitt lite fest der da vi ikke hadde noe med innspillingen å gjøre, så nå var det virkelig på tide igjen.
Snakker vi trivsel eller?
Kort fortalt, alt var som før, masse lykkelige mennesker, mange smil, og mye latter. Eneste eg kunne hatt å si på helga må være den forbanna kleggen, den var over alt. Og så er eg sjeleglad for DENNE etter at eg sovna i sola! Ellers var dette en fest som frista til gjentakelse, med mange kjente fjes, samt noen nye bekjentskaper. Rett og slett herlig!
I går var det jaggu nok vann på bilen til at vi begge kunne dusje, før vi pakka sammen, takka pent for oss, og tusla videre i den skjønne grønne. Vi endte på Vasstulen hvor vi møtte en god gjeng med blide fjes, og tok det ytterst pent i går. Godt å få slappe av litt mellom slaga.
Nå går turen videre med flere i følge. Marianne leder an og vi andre dilter lydig etter. Litt usikker på om eg fikk med meg hvor turen går nå, men det er nå det samme for meg, og akkurat derfor liker eg ferie i bobil. Vi har nå passert både Hemsedal og Filefjell, så det nærmer seg vel et matstopp snart.
Vi er i gang!!! Jepp, da har ferien starta! Det må vel være ny rekord, eg slutte på jobb kl 10.45, og kl 11.30 var vi avgårde! Siden eg dusja i morges var det bare å bytte klær, en dæsj med DENNE favoritten som er på tilbud, vanne jordbær, og rett i bilen. Dæven dette blir bra, tre uker i den lille skinnende grønne rullestove, måtte disse dagene IKKE gå fort, for dette skal nytes. Vi lever uten tvil for sommeren!
Holder på å gå ut av mitt gode skinn i fryd over ferie!
Vel vel, du lurer kanskje på hvor vi starter ferien? Nå er vi invitert på redneckfest, hvor flere fra første sesongen også er i helga, så det blir meget spennende og moro etter gammelt! Det er faktisk 10 årsjubileum, altså fare for at det blir både livlig og artig. Søk opp Midtsommerblot på Flismoen på Facebook for å lese om arrangementet.
Da sier vi god helg og god sommer, så snakkes vi her når eg ikke er for opptatt med å være sosial, eller evt når eg er i form, for denne helga er det ikke iste i glasset. I alle fall ikke aleine.
