Har du fulgt oss ei stund har du sikkert fått med deg at eg og kjøkkenet ikke er særlig gode venner, og at det er Doc som står for de fleste måltidene. Hver gang eg prøver å lage noe mer avansert enn brødskiver eller nudler skjærer det seg fullstendig, og ender ofte opp med både brannalarm og temperamentanfall. Men nå har kjøkkenet funnet nye metoder på å slå tilbake på.
Tirsdags ettermiddag satte Doc på oppvaskmaskina, alt som normalt hittil. Vi prata om at Doc og Tassen skulle på hytta. Mens eg gleda meg til to dager aleine på sofaen i bare denne HER skjedde det, oppvaskmaskina slo seg fullstendig vrang i protest. Det kom først bruselyder før den begynte å pipe infernalsk, og da vi sjekka kom det en feilkode som selvsagt ikke står i bruksanvisningen.
Doc har ringt IKEA, og de skal sende en reperatør en eller annen dag. Inntil det må eg bare pent ta oppvasken på gamlemåten, med kost og zalo. Greit. Eg sto på kjøkkenet i egne tanker og vaska opp så zalovannet spruta, bokstavlig talt, da eg oppdaga hvor flekkete kjøkkenet egentlig var. Ikke skittent, men fingermerker på frontene og fettsprut på ventilator.
Etter oppvasken blanda eg grønnsåpevann, vridde opp en klut og vaska ned hele kjøkkenet. Vegger, fronter og ventilator. Men flekkene besto. Spurte på snap hva folk anbefaler, og det var ikke reint få forslag. Eddik, zalo, salmiakk, polering, bensin og fyrstikk, osv. Nå får flekk være flekk, eg gidder ikke vaske på nytt i dag.
Men så var det middagstid da, og eg skulle gjøre det fryktelig enkelt for å unngå mer krangling med dette skremmende rommet. Rester i mikroen burde vel være bankers? Men den gang ei. Neida, for mikroen hadde ingen planer om å varme maten min.
Mens eg satt og nøt min kalde pastasuppe fra i går slo det meg, eg hadde kommet borti knappene når eg vaska den! Da eg fikk stilt inn klokka på ny funka den utrolig nok, men det rare er at vi har aldri stilt inn klokka på den tidligere, så dette var nytt. Vel vel, da gjenstår det bare å henge opp klær, for den vaskemaskina liker meg tydeligvis fortsatt.
