Rett på sak; den dagen eg endelig skulle være opplagt etter påske var det plutselig helg igjen. Ja, eller, etter åtte timer på jobb da. Etter jobben skulle eg bare rett innom butikken en lynrask svipp for å hente hjem litt snacks og tilbehør til morgendagens herremåltid. Dagens harde lærdom skulle slå meg i trynet på butikken, eller rettere sagt på butikkene. De hadde ikke ferske raspeballer fordi det ikke er vanlig på Østlandet.
Etter å ha saumfart flere butikker endte eg med raspeballmel på Meny, hvor eg må blande, forme og koke de selv. På kjøkkenet sveiva eg i gang en enkel middag bestående av ostesnitzler og nudler, og før vi rakk spise måtte eg være holdehjelp for Doc i garasjen. Han holder nemlig på å foliere bilen til dattera, Tonje, hun som ikke skulle ha bil, ja. Etterpå var det inn og få i oss maten, før han gikk ut igjen, og undertegnede sveiva i gang neste måltid. Det står ertesuppe med knoke og raspeball på menyen i morgen.
Min inspirasjon på kjøkkenet er ingen ringere enn Ingrid Espelid Hovig, for ifølge henne er det lov å jukse. Det var ikke min intensjon i utgangspunktet, men eg orker ikke styre med de ertene, og kjøpte heller en pose fra Toro. Da er det desto viktigere å få god kraft, så i vannet med knoken hadde eg to sjalottlauhk (inspirert av Brimi ja), to fedd hvitløk og en liten neve pepper. Stolt som ei høne fikk eg dette på kok og satte uret på halvanne time.
Da uret skremte livskiten av både Doc og meg gikk eg for å sjekke kjøttet, men tror du ikke plata hadde slått seg av da? Pokkers brannsikring på platetoppen. Uten å vite hvor lenge den hadde vært av fyrte vi den på igjen. Bare sånn for sikkerhets skyld sjekka eg etter en time, og jaggu var den av igjen! Fader altså så komplisert det skulle bli å få til et ordentlig måltid. Men alle gode ting er visst tre, så etter tredje forsøket ble kjøttet mørt, og krafta perfekt! Så får vi se hvordan ballene blir i morgen.
