Var på ingen måte våken da eg sto opp i dag, og vekkerklokka rakk å slumre litt ekstra før eg fikk øyner, til Doc’s store fortvilelse. Han som ikke skulle opp tidlig i dag begynte å romstere fælt under dyna, og ga meg tydelige hint på hva han mente om slumringa. Da var det bare å stå opp og slå av hele alarmen, starte bilen, og komme meg på badet i full fart, for så å dra på jobb.
Ute var det snø, og som nevnt før har vi lagt om til sommerdekk. Vi gjorde det med forbehold om at det kunne komme mer snø, ja, vi vet hvor vi bor. Saken er at da vinterdekkene hadde ca like mye mønster som panna til Jan Thomas, er faktisk sommerdekkene bedre, det er jo mudd & snow dekk. Forden krabba frem uten store utfordringer, det var bare å ta det pent i de verste svingene.
På jobben var så det mye å gjøre at eg til og med ble litt sjokkert da første pulja gikk til lunsj. Tida fløy fortere enn en fjert i porselen. Mandag betyr ofte at kjøleskapet trenger påfyll, så eg ba Doc sjekke hva vi mangla. Derfra kom det raskt ei lita liste, egentlig litt for raskt, så eg hadde mine tvil om han i hele tatt hadde lea på seg for å titte på kjøkkenet. Da eg stempla ut hadde snøen rukket å smelte, så det gikk radig til butikken.
Vel hjemme kom tvilen meg tilgode. «Kjøpte vel ikke melk? Fader å, nå er vi tom for saft også!». Ganske så riktig hadde ikke Doc satt sin fot på kjøkkenet for å sjekke, ikke åpna et eneste skap eller skuff. Men da får han jaggu klare seg uten melk og saft til neste handlerunde, mens eg har et ørlite (mulig falskt) håp om at han nå har lært.
