Måtte haste til legen!

Nei har du sett, det var snø i morges, just presis som lovd på både værmeldingene og gjennom avisenes farevarsler. Kan på en måte skjønne de som ikke har rukket å legge om dekk enda, for det er travle tider og opp til en ukes venting hos de store kjedene. Vel vel, her har vi vinterdekk på alle bilene alt, så det var ikke store utfordringa for oss.

Det vil si, eg banka på til leieboeren for å advare om kaos på motorveien, før eg selv kasta meg i Forden og tok bakveien til jobb. Med piggdekk og 4wd ble det null stress. Doc hadde alt kjørt før eg sto opp i dag, og siden eg ikke hørte noe, regner eg med det gikk smertefritt.

En plutselig snartur til legen i all hast.

På min første dopause på jobben plinga plutselig alarmen på tlf, og eg måtte bare kaste meg rundt. Surrehode meg hadde plutselig en legetime eg hadde glemt, det er jo bare typisk. Det var bare en oppfølgingstime for behandling av noen pigmentflekker i huden, hvor vi ikke fant noen forandring, og dermed fikk ny time om en mnd igjen.

Hjemme lagde Doc middag, stekte kjøttpølser med potetstappe, så godt at eg rett og slett sovna på sofaen etter mat. Letta sikkert en halvmeter fra sofaen ei stund seinere, da Tassen sto i vinduskarmen og skreik at leieboeren kom hjem. Kan vel si eg våkna greit da. Ellers har eg faktisk bidratt en smule i studiene til leieboeren i kveld, eg tok tida på et foredrag hun skal holde. Skjønte ikke mye da, men tror det blir bra.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Åh hildrande du!

Hva skulle man ha gjort uten sosiale media? Måtte vi ha vaska vinduene da? Før eg rakk å titte ut i dag, hadde Facebook, insta og snap slått fast at eg måtte kjøre pent, for her var det kommet snø. Eg gjorde det som er vanlig hele vinterhalvåret, og gjerne litt til, gikk ut for å starte bilen mens morgenkåpa flagra i vinden og sloss mot snøfnuggene.

Uansett hvor surt det er, så må Tassen tisse minst fire ganger dagen!

Joda, det snødde riktignok tett, men de 20 cm som var lovet fra både YR og Storm, de uteble. Her var knappe tre mm, og veien var bare bar. Foruten litt hvitt mellom hjulsporene på E6 var det ikke rare utfordringen å ta seg til jobb.

Vel hjemme var det fortsatt like lite snø, selv om det har lava ned i hele dag. Skal nevnes at vi nå nærmer oss fire cm her, men ingen kritisk tilstand foreløpig, og i morgen meldes sol.

Dette kunstverket har eg gitt navnet «Tissende Tass i snøvær». 

Ingen grunn til panikk folkens! Det har blitt tradisjon å hver vår gå gjennom sosiale media for å se de mange reaksjonene på vårsnøen. Ja eg kaller det vårsnø, for det kommer hver vår. Og bare for å skremme litt ekstra; det pleier komme snø i mai også her. Det er bare å gjøre det samme vi gjør hver vår, stålsette oss og snart bli vant til dette.

 

 

 

 

 

TikTok / Insta / Snap

Oppsiktsvekkende endringer her nå!

Nei da var det kaos, panikk og klaging igjen da. Ting vi vanligvis ser og hører i oktober/november får vi servert langt ut i sesongen, for når det daler frossent regn fra oven, da er det ikke bare enkelt å ferdes på hjul. Mens noen er så redd at de skaper farlige situasjoner ved å så vidt snigle seg frem og kanskje heller burde forbli parkert, sitter andre og klager høylytt over at de ser plogen alt for sjeldent. Vel, prøv selv å kjør på samtlige veier til enhver tid da.

Snøen gjør jo mørketida litt bedre da.

Nei nok om snøen, foruten at den er kald er den ikke så verst. Over til noe mange kanskje vil le litt av; tror koronaen har ført meg inn i ei lita identitetskrise, nå skjer det nemlig litt endringer her.

Formen min har jo unektelig blitt verre siste året, forresten så klapper eg meg på skuldra for lite klaging, men nå må eg faktisk gjøre noen grep. Har vært veldig flink i matveien, fulgt alle råd til punkt og prikke, til og med gått fra åtte kaffekopper daglig til to, og bare fortært én klementin i vinter. Da gjenstår bare en ting, og det er den elskverdige Pepsi max’en. Ja du leste riktig! Den er full av syre og kjemikalier som uten tvil er fy-fy for crohns, så eg har intet annet valg enn å kutte ned på en kjær lesk.

Vemodig nok som dette kan høres ut, har eg i kveld funnet meg et stort glass VANN – rett fra springen. Det går foreløpig greit, har ikke smakt på det enda, men det blir spennende å se om eg klarer å holde meg til vannflaska på jobb. Så får eg heller unne meg litt max i helgene.

Dette er gaver fra jobben, da kan de jo brukes på jobb.

Angående jobb er det en annen endring eg samtidig skal ta. Alle har nok fått med seg at det vi har et overforbruk på det meste, og at søppel havner i sjøen. Som tidligere nevnt drikker eg to kopper kaffe daglig på jobb, hvilket utgjør ca 440 pappkrus årlig for bare meg. Dette er jo totalt unødvendig, så sammen med vannflaska i sekken min ligger det nå en termokopp.

Ellers vil eg bare nevne at eg spurte på snap i dag om noen ville gi bort, eller selge, reimer til klokka mi. Fikk sikkert 50 tips til butikker og nettsteder som selger dette. Joda, tanken er god, men dette er ei gammel klokke, og mange som har oppgradert har ubrukte reimer liggende. For min del vil det være helt bortkasta å kjøpe nytt når eg kan få tak i like bra brukt, og heldigvis var det ei som hadde en reim, og hun sender den i morgen!

Borte bra, egen do best!

Så var dagen kommet for å dra hjem fra hytta. Vi kunne nok fint ha vært der til i morgen, men nå har vi vært så mye borte at eventuelle gjenferd, mus og rotter begynner å savne oss. Ei lita uke på Vestlandet, og ei enda mindre uke på hytta er det greit å ta siste døgnet hjemme. Dessuten begynner det å lukte så pass rart av oss at denne HER ikke gjør nytten lenger.

For oss har dette vært en fin ferie, vi har spist oss feite med familie på Vestlandet, dvs eg har spist meg feit. Doc har hatt moderat matlyst, noe eg krysser fingrene for å bli smitta av, ja bare matlysta selvsagt. Tror ikke lenger det er plass til stilongsen under arbeidsbuksa på tirsdag, men det driter vi i, for det er virkelig minste problemet i verden.

Takk for denne gang «Fjellro»

På hytta har vi fått slappa skikkelig av, der var største dilemma hvem som skulle ligge på sofaen og hvem som skulle sitte i godstolen. Og neste dilemma der ble jo matsvinn da ingen av oss likte proseccoen eg hadde kjøpt, det endte med at vi tømte den i vasken uten dårlig samvittighet, hvem lager egentlig sånt beskt skvip? Den seperasjonsdoen er også noe for seg selv, funker jo greit, men ikke noe videre luksus.

Det skal også nevnes at eg har sovet noe dårlig, spesielt siste natta. Eg ble nemlig liggende å høre på skrapelyder fra han i overkøya. Om det var bevisst for å lure meg til å tro det var mus, eller om han gjorde det i søvne, det vites ikke, men han lå i alle fall og skrapte på sengekanten halve natta. Og som om ikke det var nok er madrassene på hytta noe hardere enn den vi har hjemme, så det blir et lite pluss å vatre ut i egen seng i natt.

Borte bra, hjemme best

Veien hjem ble noe lenger enn forventa. Vi så for oss at det skulle være litt trafikk, for mange av de som ikke fikk vært i utlandet i jula har nok vært på fjellet. Joda, det var mye trafikk, mye mye mer enn forventa. Det så ut som påsketrafikken, og tempoet var 30-50 km/t fra Lillehammer til Mjøsbrua. Det måtte bli en liten stopp i Brumunddal, vi trengte å strekke på beina og få i oss litt feit mat som ikke hadde noe med jul å gjøre. Etter ei pølse og en burger med alt for mye dressing gikk ferden rett hjem til 10 cm nysnø, til egen do som vi begge setter både pris og bak på, og til Tassens store begeistring, reven hans som vi glemte hjemme!

Litt aleinetid!

Den observante leser har sikkert fått med seg at vi feira jul på ville Vestlandet hos min familie. Selv om det utelukkende er bare godt å si om familien, er det også helt greit med litt aleinetid etter ei lita uke med nesten hele familien. Vi gjorde derfor kort prosess, handla i går, pakka med disse HER, og kjørte på hytta i dag. Her er vi så og si aleine, for det er mer enn bare branngater mellom hyttene her oppe.

Er ikke feil å feire nyttår her!

På vei oppover gjorde eg som eg alltid gjør når eg kjeder meg i passasjersetet, sjekka sosiale medier. Der fikk eg se et matbilde med blant annet soppstuing, og nevnte så dette for Doc, at det hadde vært godt til nyttårsbiffen. Han var helt enig, og begynte da å mase om andre ting vi trengte om vi likevel måtte stoppe.

Litt av provianten til noen dager på hytta.

Greit, det ble et stopp på Kiwien på Øyer hvor eg gikk inn og handla, mens Doc lufta Tassen. Må si meg imponert over tiltakene for smittevern inne på dette lille senteret, men mindre imponert over enkelte av de som handla der. Noen gikk tett på, mens noen så ut til å ha kaffeslabberas med gamle kjente mellom reolene.

Vel vel, eg kom meg raskt gjennom og ut til Doc og Tassen med det som sto på lista, og vi kunne kjøre videre. Vi fulgte med på radioen for å høre om det var noe nytt om raset i Gjerdrum, fryktelig trist for alle berørte. Vi sender våre tanker, og håper de savnede blir funnet.

Begge gutta mine slapper godt av på hytta!

Oppover fjellet var det fine vinterveier, og da vi ankom hytta var det skikkelig idyllisk «Winter wonderland», både ute og inne. Tempen viste -3 på måleren ute, og -4 på måleren inne. Etter noen timer med fyring, samt en aldri så liten Irish coffee, sitter vi nå og svetter. Måtte siste halvanne døgn av 2020 bringe noe positivt til alle som trenger det!

Ble ekstra langt hjem!

Så lang tid kan eg ikke huske at vi har brukt over fjellet noen gang, men nå er vi endelig på sofaen. Nå er vi slitne både sjåfør og passasjerer, men det var litt koselig å komme hjem til snø. Skal nevnes at det har vært snø stort sett fra Måbødalen og hit, og mye skikkelig vinterstemning. Og fine vinterveier uten salt, ikke minst!

Joda, vi var ganske lei av å sitte i bilen etterhvert…

Vi hadde en liten pitstop i Flå, hvor eg sånn egentlig bare skulle pisse. Det var selvsagt en renholder som vaska damedoen, så eg måtte gå i andre enden av senteret. Greit nok, eg fikk gjort mitt, men da måtte eg forbi polet. Ble så overraska av at det var åpent, så eg måtte nett innom og ha noe sprettkork til nyttårsaften.

Ut i bilen igjen ble vi enige om drive thru på McDonald’s. Det var da det begynte vettu, for det gikk ikke lange tida etter vi hadde spist at magene våre buldra om kapp, og mageknipen kom sigende.

Skikkelig fint vinterføre, med gran i veien og greier…

Dette gikk forholdsvis greit ei stund. Men da vi kom til Roa kom vi på at vi måtte ta gamleveien over Åsen, hvilket tar en del lenger tid. Vi kjørte på, lite trafikk og fin vintervei. Men vi skulle ikke kjøre lange stykket før det var bom stopp. Ei gran hadde lagt seg over hele veien, og flere så falleferdige ut, snøtunge og slitne. Nå begynte det nesten å bli kritisk for fordøyelsen. Etter en halvtime kom vi oss omsider videre, og ferden hjem gikk tåelig greit.

Vi parkerte litt før åtte i kveld, og den våkne leser kan sikkert huske fra forrige innlegg at vi kjørte ca 9.30 i dag tidlig. Vi har altså brukt over ti timer på en tur som vanligvis tar i overkant av sju timer. Fikk rydda inn raskt, og Doc løp først på dass, så var det min tur, og til sist gikk eg ut med Tassen så han også fikk gjort sitt. Nå har skuldrene senka seg!

Siste julegave og uvær på vidda!

Nå er vi omsider på returen fra ville Vestlandet hvor det har vært ei heidundrende julefeiring tross korona. Fikk hilst på nesten hele familien, spist (egentlig litt for mye) god mat, og slappa godt av. Tassen har også storkosa seg, han er så sliten at han ligger rett ut i buret, ja utenom når vindusviskeren bak går, den skal han ta.

Som seg hør og bør hver gang eg stikker snuten min innom Radøy må det også prioriteres litt venninnetid. Eg og Veronica ble kjent med hverandre i barnehagen, men det var ikke før på barneskolen at vi ble bestiser. Det vil si, det gikk nesten sport i det å veksle mellom å være uvenner og bestevenner, men er ikke det sånn unger er da?

Godt fornøyd med julegaven fra Veronica!

Vi har uansett på ett eller annet vis klart å holde kontakten, selv om vi begge kanskje er litt dårlig på nettopp det å holde kontakten. Vi vet begge to at om det går tid er det ikke fordi vi er uvenner, men fordi vi er nok begge litt lat. Skulle det være noe er vi der for hverandre, så det funker på vår måte.

I går fikk eg tatt en tur bort til Veronica og jentene. De holdt på med Lego som jentene hadde fått til jul, og eg må ærlig innrømme av at eg ble i ekstase da eg fikk lov å hjelpe de med bygging. Så fine ting fantes ikke i Lego da eg og Veronica var små, så eg var veldig fascinert over den rosa frisørsalongen og vaffelbutikken.

Vakkert? Det ble bra da!

I mens eg bygde Lego fiksa Veronica håret mitt, for det var årets julepresang fra hun og jentene. Skal ikke legge skjul på at det er jo praktisk med ei venninne i frisøryrket, samt har barn som liker Lego. Men eg som ikke hadde tenkt på gaver overførte panisk litt penger så de kan finne på noe sammen en dag, og det var visst innafor.

Etter å ha fått skravla fra oss et halvt år på etterskudd kjørte eg hjem til muttern og fattern og pakka, sånn at vi kunne kjøre grytidlig i dag. Vi kom oss avgårde rundt 9.30, og er nå på Hardangervidda. Her er det ordentlig vinter, muligheten for at det blir kolonne i dag er stor. Sikten var så som så midt oppå, mye snø og vind, men vi tar det pent og er snart nede igjen.

Lite sikt ja, men vi fikk da julesnøen!

Må si meg imponert over samarbeidet til bilistene over fjellet, nesten alle kjørte med varsellys og tok hensyn, var som en slags selvpålagt kolonne. Meget bra!

Det kom som et sjokk!

Fikk du med det den store nyheten i går? Det ryktes om det kom snø! Tror jaggu det sto på samtlige statuser på fb, og i alle landets aviser, at første hint av vinter skapte kaos på hele Østlandet. Avisene hadde til og med løpende tellinger på antall ulykker og hvor det skjedde, og man kunne se «uværet» med sludd og 5 cm kram snø live på VG.

Hvert år sitter vi her og lurer på hva i huleste det er som skjer. Saken er den at snø kommer det hvert år her på berget, og nå var det til og med meldt om ei uke i forveien. Skulle tro man hadde hatt nok av tid til å få lagt om dekk, men neida.

Har du ikke sjekka værmeldinga når julebrusen har kommet i butikken, da kan du skylde deg selv gitt.

Noe dårlig unnskyldning om at man ikke har sett værmeldinga på ei uke, den biter ingen på. Det er din plikt som sjåfør å ha bilen klar til alle slags forhold, og tro det den som vil, det har kommet snø i oktober før! Faktisk skjer det nesten hvert år til og med. Det burde være fortryllende enkelt å oppdatere seg i ny og ne med dagens teknologi. Har man ikke råd til å legge om har man kanskje valgt for dyr transport.

Og så har vi de som kanskje er litt i overkant redd for trafikken i utgangspunktet, som likevel trosser frykten, for de bare må ha den fyrstekaka på kafeen sammen med jentene. Du vet de som aldri bikker 30km/t etter at værmeldinga har vist første snøfnugg på kartet, samme om det er tørr asfalt, opphold og plussgrader. De er også ute på dette føret, og de forårsaker like mange ulykker som sommerdekkmafiaen ved å generere forbikjøringer.

Er nok mange av de som tenker «det skjer jo ikke meg» både når snøen kommer og om korona. Er det de samme kanskje?


Og ja, det er så klart lov å dele innlegget!

 

 

 

TikTok / Snap / Insta

For tidlig?

Skjønner at det er veldig lett å bli påvirka av blogger og Instagram for tida, mange blir faktisk påvirka i en større grad enn de tror og innrømmer selv. Eg må ærlig innrømme at eg selv hadde lyst på Buffalosko tidligere i sommer, ja de som var pop for 20 år siden. Hvorfor? Fordi mange sånne så kalla påvirkere eller influencere har det. Heldigvis slo eg det fort fra meg. Men det er så mye annet man kan bli påvirka av enn materielle ting.

Fjorårets julebilde, ja vi har så klart julegensere!

Nå i det siste har eg sett at fler og fler har pynta til jul alt. Flere som har det skikkelig fint nå, alt ser stilfullt og gjennomført ut. Nå som vi skal feire på Østlandet med Doc sin familie i år, så har jo eg da begynt å vurdere så smått litt julepynt selv. Joda, det blir skikkelig jul her også, men er det egentlig litt tidlig? Det er dette eg mener, bare fordi eg har sett flotte bilder av ferdigpynta hjem på flere blogger og insta, så får eg lyst å pynte selv. Er da enda godt det er julepynt i stedet for plastpupp som påvirker meg.

Eksempel på min stil innen julepynt, elsker den litt gamle stilen med mye rødt og arvegods.

Men altså den julepynten, det kom jo mye snø her i dag, julelista på Spotify er oppdatert, og eg har noen flasker julebrus fra Lerum stående, så julestemningen er det ikke noe å si på. Eg er likevel litt i stuss på om det er for tidlig, og det av flere grunner. Om det skal stå i flere uker før jul, vil eg da gå lei når jula kommer? Og om det blir stående fremme lenge, må eg jo drive å tørke støv av alt sammen flere ganger. Men igjen, det er jo utrolig koselig da, og skulle det mangle noe, eller om noe er ødelagt, har eg jo god tid til å spe på med noe. Det selges jo faktisk en del brukt julepynt.

Også gammelt bilde. Veldig enkelt, men dette bordet fylles jo gjerne med godteri også. Dessuten det duftlyset der er gull verdt! Ingenting lukter mer jul, elsker det! Det kan du kjøpe HER.

Nei, eg er litt usikker nå, om eg skal la meg påvirke av influencere og pynte i helga, eller om eg skal vente ei uke eller to til. Hva mener du? Skal eg bare ta huset og kjøre på med pynt? Eller vente? Hva gjør du?

Snap / Insta

Hold deg unna meg for f***

Reklame |

Nå som vi er godt inn i høsten, og vipper mot vinteren, er det dårlig sikt ca 60% av dagen. I tillegg er det ruskevær og gjerne mye snø og slaps som kan gi utfordrende kjøreforhold. Det som da er viktig på dette føret er å vise litt hensyn, hold sida di på veien, unngå brå bevegelser, og ikke minst hold avstand til bilen fremfor.

Våt snø = glatt føre

Sistnevnte har eg mange eksempel på, men eg skal fortelle om dagens hendelse. Eg kjører vanligvis bak Lund skole, videre mot Algarheim og Nordkisa før eg parkerer på jobben på Hauerseter. Da eg svinga av mot Algarheim i dag hadde eg ikke rukket å komme bort til 60 sona før eg fikk en bil helt opp i ræva. Det var 10 cm våt snø i veien, og selv med 4wd var det utfordrende å manøvrere bilen, men det gikk tåelig greit å ligge i 60 på veien videre i 60 sona.

Bilen bak meg lå så tett at eg ikke engang så frontlyktene hans i bakspeilet mitt, så eg sakka ned flere ganger i håp om at han skulle kjøre forbi. Det turte han visst ikke, men eg er overbevist om at det på ett tidspunkt var under en meter fra mitt hengerfeste til hans støtfanger. Ikke i nærheten av tre-sekundsregenen. Dette var utrolig stressende og ubehagelig, hva om eg måtte bråbremse? Hadde det kommet en elg, eller noe annet uforutsigbart der, så hadde eg hatt en VW under Forden. Men hva skal man gjøre når vedkommende ikke ville forbi, enda eg sakka ned og blinka på flere strekninger?

Like før kirka på Algarheim hadde eg sett meg lei av denne farlige kjøringen, så eg bremsa helt ned og stoppa bilen for å fortelle denne innpåslitne sjåføren at han enten må holde avstand eller kjøre forbi. I det eg tar i døra for å gå ut av min bil, kjører idioten forbi uten noe forvarsel, rett før en sving hvor det faktisk kom bil imot. Det holdt på å gå ille! På vei hjem fikk eg en Volvo opp i ræva, men han kjørte forbi ved første mulighet og fortsatte opp i ræva på en åttepaller.

Lettere frustrert over bilister på dette føret

Målet med dette innlegget? At folk snart skjønner at de MÅ holde avstand! Når man ligger så nært er det ikke bare kjedereaksjon du risikerer, men du har ikke sjanse til å se om det går mennesker eller dyr langs veien heller. Nå er eg møkk lei alle dere som nærmest ligger på hengerfeste mitt. Dere er tøff nok til å ligge så nært, men tydeligvis for pysete til å kjøre forbi. Se å hold avstand for f***, eller kjøp denne bilen HER til du har lært det!

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top