Et lite uhell på veien..

Jøss, våkna før alarmen i dag gitt! Det var riktig nok bare tre min før, men la gå, eg er fornøyd. Sto opp før Tassen rakk vekke meg, og da eg kom ned var han i harnisk. Han er ingen dum hund, skjønte at vi nå sto på farten, og hadde gira seg selv opp til det ugjenkjennelige. Da var det like greit å gjemme seg vekk på badet, så eg tok en dusj med lillasjampo og mye kur.

Svigermor kom og henta Tassen, for innimellom er det greit med tur uten å måtte stå opp kl 7 med han. Klokka 9.30 tok vi av fra tunet, og satte snuten vestover. Det vil si, først litt sør, så vest. Med oss hadde vi noe sånne HER i tilfelle trøbbel på Haukeli, de er geniale som ventesnacks, og veldig gode. Denne gangen skulle vi nemlig ikke hjem, men til Karmøy hvor det stelles i stand til 50 årslag, og vi gleder oss!

The Griswolds rides again!

Første stopp ble Notodden. Vi måtte ha pølse i kjeftamentet, begynte å bli rimelig hangry begge to her. Etter at pølsene var borte tok vi turen innom Kiwi for å fylle opp kjøleskap og godtehylle, og deretter var vi raskt på veien igjen. Når man skal over et fjell vil man gjerne bli fort ferdig med det, så vi satte ikke av tid til flere stopp før Haukeli.

Under stigningen både sludda det og snødde, så vi var godt spente, men på toppen var det faktisk opphold. Eneste sted det var glatt var i tunnelene, og dermed gikk turen knirkefritt. Det vil si, helt til vi var mellom Skånevik og Etne. Det var plutselig litt smalt, og da det kom møtende trafikk hørte vi bare et smell! Shit!

Jada, den ble grønn i vinter!

Doc stoppa på første rasteplass og løp ut, men der ble han bare stående å glise. Jaha? tenkte eg, før eg så det selv. For én gangs skyld hadde vi en smule flaks, det ble bare en mikroskopisk bulk i lasteluka. Det er ikke verre enn at vi fikser det med sparkel og folie. Puh! Turen videre gikk heldigvis greit. Nå har vi parkert, og vi skal være sosiale, så vi prates! Fare for at det blir delt litt utover på snap og instastory da.

 

Snap/insta

Farlig luksus…

Da eg dro på jobb i morges var det litt yr i lufta, bare akkurat nok til at eg lot viskerne gå på laveste hakk. Østlendinger ville sikkert ha kalla det regn, men det var bare såvidt at det kilte litt på nesa. Eg var uansett strålende fornøyd, det smelta jo snøen mer og mer. Når man jobber inne på et stort lager ser man ikke så mye til været, men da eg satt i kantina fikk eg til min store forskrekkelse se fallende snøfnugg.

Når vinteren blir så lang at man sitter med lampen på hele kvelden, eg må ha lys!!!

Heldigvis var det så bløtt at det å kjøre opp nye skiløyper på dette ville vært bortkasta da rulleski ville vært eneste alternativ. Det kom ned ferdig smelta, la seg ikke, så eg tok det hele med knusende ro. Likevel følte eg et sterkt behov for litt sol og D-vitamin, det var jo fortsatt surt og grått ute, og nå som intervallene på medisinen min mot crohns har økt fra seks til åtte uker får eg mer eksem. Etter jobben stakk eg dermed til Jessheim for å ta sol, men først måtte eg handle litt.

Best å holde øynene lukka, bra bilde blir det ikke uansett i den kuvøsa!

Det ble en trivelig runde på polet, for vi skal jo i 50 årslag til helga, og da drikker vi ikke akkurat saft. Deretter tusla eg innom en matbutikk og henta hjem noen raske måltider, før eg gikk ned til solstudioet. Nå er ikke mitt mål å framsnakke og romantisere solarium her, eg tar hovedsakelig sol fordi eg har atopisk eksem. Eg holder det i sjakk med max 15 min solarium i uka, og det er ikke engang hver uke eg gidder.

Det gjør helt klart noe med vond kropp å ligge der da.

Det er ingen hemmelighet at solarium er veldig kreftfremkallende, spesielt i ung alder, men visste du at man også risikerer skader på synet? Om det er fargen du er ute etter vil eg absolutt heller anbefale DENNE da den er grei å bruke og gir fint resultat. Har du andre årsaker til å ta sol bør du snakke med legen din før du betaler 120 kr for å ligge 15 min i ei «kreftkuvøse» på Brun og Blid. Legen vil raskt kunne konkludere om litt sol kan hjelpe, eller evt ha motsatt effekt.

 

Snap/insta

Vårsyssel i regnværet

Ah for en deilig dag å våkne til. Tassen hadde bare stilt og rolig lagt seg på puten til Doc, han skjønte nok at mor trengte noen minutter til. Fra bak gardinene hørtes dråper som traff vannbrettet, og vitna om plussgrader og regn i luften. Snøen som fortsatte sin vårlige nedsmelting. Frokosten ble hotdog, bare fordi det er så forbasket enkelt! Doc hadde ting å gjøre, og forsvant ut døra ikke lenge etter frokosten.

Søndager er herlige om man ikke er fyllesjuk, og ikke tenker på at neste dag er mandag!

Tassen som er sykelig opphengt i Doc ble liggende i gangen og vente på far, og ble eg sittende litt for lenge og scrolle på TikTok. Nei, dette gikk ikke. Tok meg en rask dusj og kledde meg før eg tok bånd på Tassen og traska ut en tur. Ble ikke noe rusling på jorde i dag, den bløte snøen i skoene i går sitter litt for ferskt i minne, men en rolig halvlang snusetur hvor Tassen styrte løpet.

Litt jålete er eg jo…

Da vi gikk inn igjen tenkte eg det var på tide å gjøre noe med disse horrible vinterføttene, og satte i gang med vårstell. Her skulle det overhales ordentlig, og eg var nøye tross en noe motarbeidende fysikk. Deretter fant frem to neglelakker i nesten samme vårlige farge, DENNE til tærne, og DENNE til fingrene, faktisk eneste merke eg bruker. Fikk også spørsmål om tåseparatoren, HER finner du noen som sitter bra mellom tærne.

Ja, litt utenfor må påregnes med en fysikk som tilsier at man må ha rennefart for hvert strøk! 

Da Doc kom hjem stekte han kvalbiff. Trikset der er å ha masse piffikrydder på, steike det som en medium til godt stekt biff, og ha fløtepoteter og stekt sopp med purre til. Det er så godt det, og desserten ble kaka vi tok opp fra fryseren i går og glemte. Siden det ikke skjedde stort her i dag, har vi begynt å tenke på neste helg. Da skal bobilen luftes, og turen går vestover til Karmøy! Endelig skjer det ting, hvilket gir masse energi! Måtte denne uka gå fort!

 

Snap/insta

Shopping og snøsjokk!

Det er fortsatt alt for mye snø her, og i dag kom det pokker meg 20 cm til mens eg var på jobb, men nå er det i det minste helg og da kan eg døyve det hele med et glass som er fylt helt til randen med vin. Jobben gikk egentlig helt greit i dag, tross at vi bare var to personer på avdelingen. Nei, vi rakk ikke over alt vi ville, men vi ga rett og slett faen i å stresse. Etter jobben hadde eg store planer, hadde sagt fra til Doc at eg ikke kom rett hjem, og han hadde til og med sendt handleliste.

En ting er at eg må betale i dyre dommer for å se, men hva hjelper det om vinteren da? Enda en grunn til å ikke like vinter!

Likevel fikk eg en mld som overstyrte planene. Doc skreiv at potetene var kommet på kok, og at han var sulten. Første tanken min var at nå har den gubben fått demens, men etter kjapp hoderegning kom eg frem til at dagene må nok gå litt i surr for han. Utenfor jobben kosta eg snøen av bilen mens den gikk på tomgang. Vanligvis koster eg absolutt hele bilen, men da snøen var våt og tung orka eg ikke ta hele taket, det seiler vanligvis bak på planet når eg begynner å kjøre.

Fikk min nye iPhone 14 pro i posten i går fordi den gamle er blitt ustabil på batteriet, og måtte dermed innom på Jessheim for å få litt utstyr. På veien dit ble eg så forfjamsa av en fotgjenger som ombestemte seg i siste liten, han var på vei ut i fotgjengerfeltet ved ei rundkjøring, og eg bremsa rolig ned. Da han brått snudde og gikk tilbake flytta eg foten over på gasspedalen uten å få med meg bilen som kom fra venstre. Bråbrems!

Der vettu, der kom all snøen fra taket seilende galant nedover frontruta og endte som Jostedalsbreen på panseret. Eneste reaksjon eg klarte få frem var latterkrampe. Kan tenke deg de kara i den andre bilen fikk seg en god latter av denne gylne blondina som brått mista all sikt! Med viskerne på fullt og halen mellom beina kjørte eg bort og parkerte. Etter tlf var utstyrt etter beste HMS rusla eg videre og kjøpte tre av DENNE, sjekka nøye at det ikke var farge, nekter å gå på den smellen igjen.

Nå er håret godt kura, og skal kures noen ganger til, så kan det kanskje fikses i løpet av neste uke. Siste stopp ble på Kløfta for å sende inn min gamle tlf, og å fylle opp godteskuffa for helga. Diett er bare i ukedagene, alle vet vel at det man spiser i helga ikke teller. Vintervalkene blir snart til vårruller uansett. Etter middagen kom den berømte godteskåla frem (nå er det tilbud på skålene vi har HER), og da den ble satt ved siden av en trist og hengslete ildtopp skjønte eg at til og med eg nå må investere i plast. 

 

Nå er det pokker meg nok!!

Nå er eg så pokkers forbanna lei av dette helsikes været at eg vurderer å klimaflykte! Er minst like skuffa som snøen utafor her. Eg er ikke født bak ei låvedør, vet det er vanlig med litt snø i mars, men -20 grader hver morgen i over ei uke er neiggu ikke normalt så langt ut i mars, i alle fall ikke under global oppvarming. Kan man søke helsereise til Granka mot vinterdepresjon tro? Eg vil bare kunne ta på meg DISSE når eg går ut døra, i stedet for å måtte pakke meg inn som en inuitt.

Før elska eg vinter og snø, synes det var så koselig og moro. Men etter 14 vintre på Østlandet har det snudd gitt, nå hater eg snø og kulde så inderlig intenst! Når man er oppvokst med at 10-12 cm ligger max i to uker med 5-10 blå, er omveltningen til dette kuldehølet her i drøyeste laget.

Smiler bare fordi det har klikka for meg!

Det blir fort til at lite skjer. Ja, altså vi driter i å finne på noe, vi blir sittende som to pensjonister fremfor peisen og glane på TV. Det blir dårlig med juicy stoff til bloggen av det. Nei, rutina har nok tatt oss. Det trøtte trynet som veksler mellom jobb, butikken og godstolen, og Doc som er i overkant rastløs. Eg har blitt så lat at eg ikke engang orker å strikke, og da er det gale!

Gleden var dermed stor da yr kunne melde om mildvær fremover, lykken var til å ta og føle på i stua! Og Doc regner på hvor mange lønninger det er igjen til sommeren, sånn sett høres det ikke så ille ut da. Kanskje det til og med kan skje spennende ting fremover? Den som følger med får se, bobilen er i allefall klar for våren nå!

 

Snap/Insta

Doc lyste opp dagen!

Du veit du er sliten når du våkner halv tre om natta med snusen fortsatt i nebbet og avtrykk av tlf på kinnet. Ja, der var eg, men etter å ha fjerna både snus og tlf snudde eg meg, slapp en fjert og sov videre. Fortsatt like gåen i grekeren da eg våkna i morges, og da eg skulle starte bilen måtte den kostes for snø. Ja, eg vet du har vindu, men dette er relevant for fortsettelsen. Den friske luften der ga meg en liten boost, så eg våkna mer og følte meg fresh da eg dro til jobb.

Her gikk det dog ikke lange tida før friskheten svant hen. Det er bursdagen min, og eg elsker bursdager, så eg nekta å ta i mot noe dårlig form. Dytta innpå disse HER og jobba som bare det, men her kom det grums og trengte seg på. Ble faktisk så dårlig at eg valgte å ta lunsj aleine da eg trengte fred. Alt tetta seg, hele trynet verkte, og snåtteduken (lommetørkle på fint) måtte sporadisk byttes ut. Til slutt var eg så uggen at eg dro 20 min før tida.

Feber under armen og tett i naien!

Turen hjem gikk på høgg og belegg da det nå var 15 cm dype hjulspor halve veien, eg tok en 360 (snurr ja) i en sving, og ellers måtte eg nesten i grøfta ved møte av en buss midt i veien. Men hjem kom eg, uten en skramme på verken meg eller bil. Der venta Doc med hjemmelagde burgere og potetbåter, og jaggu hadde han glemt at eg fikk vintersko i tidlig bursdagsgave, så det venta også en liten pakke til meg.

Synes den var kjempefin helt til den bad meg bevege meg i sta…!

Raskere enn lysets hastighet reiv eg opp fjorårets julepapir hvor det åpenbarte seg ei ny smartklokke! Den var kjempefin, passer helt perfekt, og er en toppers erstatter for min gamle svartlagte Fitbit. Med ullpledd og ny klokke satte eg meg godt tilrette i godstolen etter middag. Petroleumsdestillatene under armen indikerte feber, og smerten i trynet hinter om rusk i bihulene, men ser an morgendagen om det blir bedre. Happy birthday til meg da, godt vi feira i helga og at Doc har fiksa alt i dag!

 

Snap/Insta

Rart vi misliker elbil?!?!

I dag skulle eg, som tidligere nevnt, til ei venninne og få fiksa håret, men da hun har vært litt uheldig, uten å gå i detaljer, så utgikk det. Eg havna heller helt ut på jorde. Eller det vil si, eg og Tassen tusla ut på jorde da. Vi ville leke litt i snøen, noe som viste seg å være en utfordring for Tassen. Såpass fornuftige er vi at vi holdt oss unna skisporet, hvilket da førte til at han gikk seg fast i ei snøfonn. Det var ikke verre enn at han kom seg løs med noen kalkulerte byks i det eg gravde i lomma etter godis.

Ikke bare lett å være kort i lortefallet.

Etter å ha fått løpt litt løs, rulla og gravd, og markert hvert halmstrå som rekker over snøen, var vi fornøyd begge to. Inne fant vi igjen godstolen og DETTE mens Doc var i garasjen og fiksa litt på finishen på Rolls’n. Etter ei stund kom også han dinglende inn sånn passe sliten, og godt fornøyd med dagens innsats.

Nå nærma det seg middagstid, men det å lage middag satt langt inne hos begge. Dermed endte vi med å gjøre som fintfolk, å spise ute. Vel, så fancy var det ikke, vi tok nemlig turen til Burgerking. Utfordringen der var nå at hele parkeringa på fremsida har nå blitt en stor ladestasjon, og på baksida er det vel ca 4-5 plasser. Nei, da satte vi bilen litt lenger bort ved ei rekke andre biler, for så å tusle inn og fortære noen burgere med potet i smal fasong.

Var god burger i det minste…

Vi merka greit at folk var på vei hjem fra vinterferie, både på antall biler utenfor, og på støynivået inne. Mange barnefamilier skulle fôres på vei hjem fra hytta. Vi var raske, hadde bestilt på forhånd, så vi dytta alt i gapet på rekordtid før vi gikk ut igjen, da bare for å bli forskrekka. Samtlige biler hadde fått gul lapp, og synderen? Det var parkeringsvakten som selv sto parkert midt på plassen og lot alle tro det var lov å stå der.

Strømkabler i alle retninger på fremsida!

Jaja, vi burde sett skiltinga, det er ingen andre å klandre enn oss selv. Vi rakk å le litt før vi igjen ble oppgitt. Hva vil egentlig Burgerking med dette, bare ha folk med elbil som kunde? Tenk på hyttefolket som i dag fikk bot, de kommer kanskje aldri mer til å stoppe der. Vi kommer i alle fall ikke til å parkere der igjen, for to medium burgeremenyer er på ingen måte verdt over 900 kr til sammen. Kanskje det er meninga at bare elbilentusiaster skal få slafsemat, det er i alle fall lite rom for andre. Rart vi misliker elbil?

 

Snap/Insta

Litt spenning på butikken

Godt i svime oppdaga eg at alarmen hadde gått av seks ganger før eg reagerte i morges, da var det bare tida og veien til jobb. Men igjen hadde det lava ned en grei mengde snø, og i dag rakk eg ikke koste begge bilene. Det knakk ikke samvittigheten akkurat, eg visste han skulle være hjemme. Mens eg rastløs kjempa meg gjennom arbeidsdagen, sliten som ei gammel vaskefille, har Doc vært i garasjen og gitt Rolls’n litt omsorg.

Små sentre er best! Vi har til og med pol her!

Nå var det mange ærend etter jobben, og turen gikk naturligvis til senteret på Kløfta. Liker det senteret, det er lite, men de har likevel greit utvalg av butikker, og alle er hyggelige der. Først innom apoteket, hvor eg snart er på fornavn med gjengen. Deretter innom Normal, for i helga skal det skje ting med håret. Ja, det ble mer enn planlagt her. Siste planlagte butikk var Meny, man kan vel ikke ha tom godteskuff på en fredag.

Det gikk raskt å krysse av lista her, men det å skulle få betalt viste seg å ta tid. Før meg i køen ble det nemlig en heftig diskusjon om 30 øre. Skal ikke nevne mer om den saken enn at det dro litt ut, så da det omsider var min tur prøvde eg å fleipe litt for å gi damene i kassen en bedre dag. Vi lo, og eg dro. Det vil si, eg tok en brå sving innom blomsterbutikken. Nå har ikke eg akkurat grønne fingre, men eg har ei tom lita potte etter den vesle julestjerna brått logga av.

Følte meg nesten voksen da eg kjøpte denne, men se så søt da!

Det ble en knall oransje ildtopp som fikk fylle den i dag, vi trenger litt farger nå som vinteren nekter å gi slipp, og det ble jo litt søtt da. Utover ettermiddagen har vi bare slappa av her begge tre, Doc, Tassen og undertegnede, utrolig nok med mer frukt enn godteri. Kveldens underholdning er en serie på NRK, Olav på Kvipt. En meget oppegående ungdom med en 1000 år gammel gård og mange flotte gamle biler, og han holder alt ved like og fikser opp selv.

 

Snap/Insta

Pysete bikkje og sulten matmor

Nå blir dette bare et kort innlegg i kveld, skeiene er så og si oppbrukt her. Men! Det er et stort men her, formen er bedre i dag enn i går da! De lærde ville nok strides om eg bare blir vant til bivirkningene, eller om de faktisk avtar. Selv tror eg bare eg har blitt vant til de, for er er jo like kjørt i dette skroget i kveld som ellers denne uka da. Var i ok form da eg sto opp i morges, og Tassen var ikke sein om å rive i både dyne og fingre her.

Påskestemning vettu, mangla bare kvikklunsjen!

Doc har vært i garasjen i hele dag, om han faktisk skrudde Rolls, eller bare ville ha fred, det vet bare han langt der oppe, men det gav i alle fall meg fred til å få gjort noe inne. Vel, ikke så mye da, eg vaska litt klær. Og ellers har eg vært en del ute med Tassen, vi rusla litt rundt på jorde her. Gleden var stor da han fikk gå litt løs, men den bikkja er så pysete at han ikke går mer enn 20 m unna. Prøvde å kaste litt snøballer med han, men kasta eg for langt så han bare dumt på meg.

Det hvite gullet vårt er eneste som liker snøen!

Vel vel, ellers gror det snart mose på meg her i sofaen. Det blir jo mye avslapping da medisinen kødder til alle måltidene. Eg er vant til å spise når det passer meg, men tre ganger for dagen må medisin tas på tom mage, og eg kan ikke spise den neste timen. Det må jo bare bli helt krøll det, så nå er det snart natta her i casa autoimmun!

 

Snap/Insta

Noen fredager er lange!

Første uka etter ferie er alltid blytung, og enda eg fortsatt går 50% sykemeldt og bare jobber fire timer dagen, så ligger eg knekt på sofaen som Titanic på havets bunn hver dag etter jobb. Det vil si, eg var en snartur innom senteret i sta. Måtte ha påfyll i kjøleskapet, noen nye ladere til telefonene våre, samt litt garn for mer strikking. Ja, så gikk eg på en liten smell med DENNE, skal prøve den i morgen om eg gidder. 

Enda ikke kommer ut av arbeidsklærne, men det er like rund hjørne nå.

Hjemme måtte varene på plass, Tassen måtte på do, eg måtte på do, og vedkørja var pinameg tom også. Det som fascinerte mest var at alle sporene etter tur med Tass var helt borte da eg ti min etterpå gikk ut for å hente ved. Så tett har det snødd i hele dag, men plogen gjør heldigvis en formidabel innsats her. Fikk lunk i peisen, og planen deretter var å lande i vater på sofaen, men der stoppa det, ved planen ja.

Egentlig skulle eg være våken og opplagt til å åpne døra for en servicemann. En sensor i alarmsystemet er i overkant ivrig nå, men det måtte utsettes. Eg måtte brått ut og hente mann, for Doc dreiv å skrudde bil i en lånt hall som nå skulle låses for dagen. Hadde eg latt han stå ute i halvanne time i sidelengs snø og vente er det ikke sikkert eg hadde fått lov å hente han i hele tatt, så der var det bare å være grei for husfredens skyld.

Spises med servietter.

Omsider vel plassert i sofaen, begge tre inkludert Tassen, serverte eg vår kompromiss-taco. Doc liker ikke taco, så vi bruker fajitakrydder, hele oppskriften ligger HER. Hadde også kjøpt med rømme for å kose oss med chips og dipp i dag da, men dippen fant eg ikke, de fire posene gikk med i dragsuget sist vi hadde mus i hus. Da ble det bare chips, og det som forundrer meg mest er at av to skåler er ingen av de tom. Ja, så rævva er formen min nå, men eg koser meg likevel med helg!

 

@docogdask

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top