Overraskende funn forverra det!

Jaggu hjalp det å klage litt på kulden i går, for i dag var det blitt litt mildere. Ikke mildt nok da, måtte likevel ut i bare den berømte morgenkåpa mi for å starte bilen. Smurte meg godt inn i DENNE fordi den er god mot vinterlufta, fikk på noen klær, og føyk avgårde. På jobben var eg så surrete i toppen av uteblivende søvn at eg måtte jobbe hardt med å klare å føre samtaler. Det sto ikke på humøret, for latteren lå greit løst, må vel heller ha vært det faktum at eg ikke makta å verken formulere setninger, eller å uttale enkelte ord riktig.

La gå, eg gjennomførte dagen, og vel så det, dog med intenst vonde bein. Det ble faktisk intet mindre enn en time ekstra da eg ville jobbe inn litt. Kanskje dumt med tanke på at eg måtte på butikken etter jobb. Vi nærma oss nå tom for dasspapir, hvilket kategoriseres som rødt farevarsel innenfor disse fire veggene. Når hele husholdningen er hyppig på do er mengder dasspapir ansett som en livsnødvendighet.

Det ble her eg skulle tilbringe kvelden, med føttene opp i høyden!

Dessuten ventes det besøk i helga, og vi skal ut på livet og greier, så da er det også andre ting som naturligvis behøvdes. Eg fikk fylt opp to av mine hittil pent brukte gjenbruksposer, ja de er pent brukte da de ofte ligger gjenglemt i bilen, og kunne dermed kjøre hjem i god tro på at vi nå er ferdig med helgehandelen. Men den gang ei. Lørdagens måltid består av fjærkre, og kan man egentlig spise kalkun uten waldorfsalat? Nei, da må flere ingredienser handles i morgen.

Utover ettermiddagen var planen her å fikse negler, så eg satte først i gang med klipp. Nå har det seg sånn at negla på lilletærne mine er forma litt som ei hundeklo, og har alltid vært litt kronglete å klippe. Lånte derfor klosaksa til Tassen og gikk løs, men fy f så vondt det skulle gjøre! I en alder av 38 år har eg nå altså oppdaga at eg er halvt bikkje, det var ei nerve i ene kloa, og den er nå klippa av. Jepp, det blødde til og med mye! Hva i alle dager? Eg kan umulig være eneste med bikkjeklo på lilletærne mine! Som om ikke føttene var vonde nok fra før, og lakken? Den uteble!

Snap / Insta

Tar det litt piano

I dag var planen å dra på jobb, men da Doc dulta borti meg hadde alarmen alt ringt i 20 min, og eg hadde ikke det spor sjanse til å slå opp øynene. Det ble ikke mengder av søvn i natt, så da vekkerklokka gjorde sitt inntog, da først sov eg godt, og det skulle få vare. Våkna to timer seinere og fant ut eg kunne gjøre et forsøk likevel, så eg sto opp og dro på jobb, dog litt seint ute. Er uansett bedre at eg prøver litt enn at eg blir hjemme nå som eg er feberfri.

På jobben gikk det ikke lange tida før eg angra hardt, men la gå, med mange pauser og ikke så avanserte arbeidsoppgaver gjorde eg mitt beste for dagen. Og det var godt nok! Planen etter jobb var, som eg ofte gjør, å stikke innom butikken for et par småting. Det skjedde derimot ikke, for da eg nærma meg ferdig på jobb sendte eg Doc en mld at eg kjørte rett hjem. Da kunne ikke han liksom bare slenge mer på lista mi, han svarte heller at han starta på middagen. Det er lykke det!

TV-tid er beste avslapping!


Middagen som bestod av medisterkaker, poteter og brun saus, ble fortært til dagens episode av Farmen og Tropp 2. Til sist i dag så vi fem episoder av Squid Game The challenge, mens vi lå på hver vår sofa og hosta. Squid Game er opprinnelig en fiksjonsserie fra Sør-Korea hvor det er 456 deltakere i et sjukt realityspill hvor man ikke ryker ut, men dør etterhvert, og én står igjen som vinner av 4,56 millioner dollar. The challenge er det samme spillet gjort til virkelighet med ekte spillere, forskjellen er at de ikke dør, men det er like spennende! Serien ligger på Netflix.

 

Snap / Insta

Har jeg gått ut på dato??

Litt sånn som servelaten tre dager over best før datoen blir kastet selv om den fortsatt er like god, blir også mennesker kasta ut av samfunnet. Er det virkelig sånn at når man er blitt 2-3 år over 50 blir man sett på som en servelat, som ikke er god nok til matpakka, og blir kassert? Er man ikke lenger dugandes? Det lurer jeg litt på.

Fortsatt god etter stemplingsdato!

Har dessverre vært uten jobb litt over et år nå, og har søkt på utrolig mange, jeg har masse erfaring i flere typer yrker. For meg virker det som om man allerede har gått ut på dato etter fylte 50, for i de aller fleste tilfeller får man ikke en gang en tilbakemelding, og når man sjekker ser man faktisk at jobbene blir besatt av de som er langt under min egen alder. Kanskje fordi man heller satser på de yngre som er litt mere i startgropa. Dem trenger jo jobb dem også, men jeg kjenner jeg mister litt motet.

Litt tørr i kanten, men fortsatt fullt brukbar!

Er det flere som har har merket det, eller er det bare meg? Greit det er litt færre ledige stillinger nå, men uansett litt spesielt at man ikke får napp etter så mange søknader. Gjelder dette andre ting enn arbeidslivet også? Har man virkelig blitt en kassert servelat? I så fall er det diskriminering av alder. Jeg er uansett lei av å gå hjemme og vente på svar jeg aldri får.
– Doc

Snap / Insta

Ræv til besvær!

Søndagen var det nordlys på Vestlandet, eg som elsker nordlyset har gått med øynene limt på himmelen hver gang eg har vært utendørs siden. Håper å få et glimt av det, og når man ser intenst etter noe begynner man å se ting. På tur med Tassen nå begynte eg å se lys som fløy lekende over himmelen og var nå sikker på at nordlyset kom tilbake, tross skyene ja. Sto og kosa meg med lyset som gjentatte ganger fløy over himmelen, helt til eg skjønte at det bare kom fra bilene på motorveien.

En helt normal dag der altså.

Ja, det er sånn ca så trøtt eg er nå, for denne arbeidsdagen har vært like hard som i går. Vi er fortsatt i sesong, har mye å gjøre på jobb, og eg prøver virkelig å være effektiv. Skulle bare ta en snarvei og smøg meg elegant forbi en pallestabel da eg kjente det stakk i ræva. Klødde meg mens eg enda sto skjult, før eg trava videre. Kløen ga seg ikke, men begynte i stedet å svi, så eg bestemte meg for å sjekke. I hurtig gange forsvant eg inn på dass, flekte ned buksa, og ganske riktig, der sto den feiteste flisa!

Mota meg opp, tok et godt grep, og nappa til. Der var flisa ute, og med den fulgte ei teskje blod. Det blødde jaggu godt, for ja, det var nemlig ei feit flis! Fikk stoppa det, vrengt buksa over svongen, og kunne fortsette å jobbe. Da med god avstand mellom ræv og pall selvsagt! Men er det et tegn på at ræva er stor nok nå? Og før du spør, nei, eg tok meg ikke tid til å knipse bilder av flis i ræv da den skulle ut fort!

Men det er ikke bare jobben min som er i høysesong nå, vi alle er i gang med et oppløp til jul i disse dager. Mange er alt ferdig med julegaver, men har folk tenkt på julekalendere enda? Ikke det? Nei, da kan eg tipse om en som garantert slår an, i alle fall for voksne! Er du litt gira på ekstra hygge i desember kan nok DENNE gjøre susen, her får man masse spennende som kan krydre en mørk og grå vinter. Eventuelt DENNE om du ikke påvirkes av inflasjonen, er litt mer eksklusiv. Ellers kan eg tipse om mer barnslige kalendere en annen dag om det er ønskelig.

 

Snap / Insta

Mandagen er hard!

Jadda, det er mandag, og det merkes! Utenfor sto det fortsatt to bobiler fylt med vestlendinger da eg dro på jobb, og gjett om misunnelsen var stor da man nærmest kunne se vibrering i de av snorkingen innenfor. Da gleda eg meg stort til å bli pensjonist altså, det hjalp heller ikke stort at eg har godt over 20 år igjen til den tid. Nei, eg må nok slite for salt i grøten ei stund til gitt, og la de som har gjort sin innsats få nyte godt av det i fred.

Slettes ikke verst dette armlene her!

På jobben steig energien raskt. Det er sesong nå, og mye å gjøre. Tror kanskje eg har brukt opp hele ukeskvoten min nå, men da har eg i det minste fungert. Etter mengder med kaffe var dagen brått over, og eg kunne kjøre hjem for å finne de samme bobilene med de samme vestlendingene. De har vært i det store utland i dag, det vil si Charlottenberg. Doc var med og handla, og eneste eg klarte å komme på til huskelista var bobler og snus. Heldigvis er han såpass oppegående at han egenhendig har klart å fylle fryseren.

Vestlendingene har starta på turen hjemover, og da slengte vi oss på sofaen som to hauger potetemos, med hver vår pose chips i fanget. Doc sovna først, mens eg selv prøvde å tvinge egne øyelokk opp. Det gikk ikke lange tida før den svake murringa fra Doc’s bakre nesehule dyssa meg i søvn så eg slokna over armlenet her, og eneste som kunne gjort det bedre måtte vært DENNE. Nå er eg bare spent på om eg får sove igjen i natt, så eg forflytter meg opp i binga og gjør et hederlig forsøk. Vi tales!

Snap / Insta

Energibombe i dag!

Hadde virkelig lyst å kverke vekkerklokka i morges, helt til eg kom på hva en ny tlf koster. Det var ikke store håpet, men med rå makt fikk eg etter seks runder slumring slått opp øynene. Trøtte trøttesen var oppe på føttene. Var sikker på at denne dagen skulle bli helt totalt mislykka, men dro avsted til jobben hvor eg fylte kaffekoppen for så å fylle det i meg. Da begynte det å skje ting, eg kvikna til og hadde plutselig energi.

Mens eg venter på mammas fårerull spiser eg ribberull!

Vel hjemme hadde eg utrolig nok mer å gi, og satte på ei maskin med klær. Doc hadde middagen klar og serverte meg ei herlig juleribbe med knasende sprø svor og en fantastisk saus til potetene. Du hendelse så godt! I frykt for å dette i do etter et sånt herremåltid måtte eg bare reise meg og gjøre noe. Visste eg måtte henge opp klær seinere, og måtte holde meg gående i frykt for at energien og viljen skulle avta.

Dask 18 mnd. Første tegn på at eg ikke skal ha kids.

Mens Doc dreiv ute i garasjen og lagde nytt bikkjebur begynte eg så smått litt rydding inne. Ja, det var den kommoden eg begynte å tømme for noen uker siden da, hadde rukket to av seks skuffer tidligere, og var nok mer skuffa over meg selv. Nå skulle resten til pers, og ja, mye skulle faktisk til pers, for det ble tre stappa poser med søppel. Makan til skrot man samler på!

Flere som har samme boka med barndomsminner?

Seks skuffer er blitt redusert til ei, og underveis fikk eg meg en god latter da eg kom over alle fotoalbumene mine. Med litt melankolsk halvlatter ble eg sittende og stirre i «Mine første år». Kanskje det var mine beste år, uten et snev av bekymringer. Hvem andre har sånn bok? Utrolig artig å se bilde av meg på 18 mnd som kjører over ei dukke med vogna mi. Det var nok tidlig avgjort at barn ikke lå for meg, ja. Og brått kom eg på klesvasken. Etter den var kommet på stativet smurte eg meg ei skive med ribberull og fant frem spøtet. Nå var sofaen fortjent, dagens energi må ha kommet av gårsdagens søvn!

 

Snap / Insta

Lyspunkt i mørket

For en dag! Neida, det har ikke skjedd noe sånn heftig nevneverdig egentlig, hadde med litt halvdårlig mat til lunsj, men ellers gikk arbeidsdagen greit. Men dæven hvor sliten eg har vært i dag, og det har gått med en håndfull Paracet fordi eg kjenner godt at eg jobber mer ja. Da eg kom hjem fra jobb lovde eg vel egentlig Doc at eg snart skulle starte på middagen, og to min etter flata eg ut med en god snork på sofaen.

Skulle helst vært ferdig med denne nå som det er kaldt og surt!

Da eg to timer seinere våkna av at Tassen sto og kjefta. Doc hadde lagd middag. Tassen sier alltid fra når maten er klar, da må ting skje fort så han kan få rester! Jepp, det ble altså en middagshvil før middag i dag, men herlig å våkne til kjøttboller og potetstappe. Doc er gull altså! Ut Iver ettermiddagen ble eg bare værende på sofaen, eg har lagt nærmest i vater med strikketøy i fanget, og nærmer meg nå noe som i det minste ligner på en genser.

Angående denne tidlige julestarten, så har vi fått utallige tilbakemeldinger etter gårsdagens innlegg. Det viser seg at vi ikke er aleine om å starte tidlig, vi er nemlig en hel armé som alt er godt i gang. Noen har til og med hatt sin første runde med ribbe og pinnekjøtt, så i sta tok Doc opp ribbe fra fryseren. Da vi er noe usikker på tilstanden til all den ribba vi har hatt liggende siden i fjor, skal han sjekke når den er tint om det er etandes. Det blir altså muligens julemiddag på oss en av dagene!

For oss er det to årstider vi lever for, vår og sommer. Ingenting er penere enn at snøen smelter og naturen begynner å få farger i form av blomster, grønt gress og blader på trærne. Men siden høst og vinter gjør dette helt håpløst her på berget har vi valgt å omfavne jula så lenge vi kan, den er eneste lyspunkt i den kalde, sure mørketida, og det skal nytes så lenge som mulig. Uansett hvor pen snøen måtte være, så er det bedre å svette enn å fryse. Eneste fordel med snø er at eg ser elgen på avstand!

 

Snap / Insta

Klar for vinter!

Reklame |

I går ble eg så fascinert av været at det ikke ble nor særlig konstruktivt innlegg på bloggen, og i dag var beina så hovne og tussete at eg måtte kjøre på cruise kontroll hjem fra jobb. Helt normalt med andre ord, man finner løsninger på det meste, for noe bedring gidder ikke eg vente på. Kronisk er jo liksom kronisk, er bare glad eg faktisk klarer å jobbe litt igjen! Ellers har dagen vært ganske så bra.

Linker til vest og kjole lenger ned. Vesten kommer i flere farger!

Glemte forresten å fortelle om pakken som kom i går da. Er ikke noe big deal sånn egentlig, men en ny snedden epoke for meg! Nevnte her tidligere at eg fant igjen en vest fra jobben, og ville teste ut konseptet. Alltid tenk at fryser mage og rygg, da må armene også fryse, men eg måtte likevel prøve et par dager. Og vet du hva? Eg elsker det! Denne årstida er for varmt for jakke, og for kaldt uten noe, men vest er helt perfekt!

Så fluffy og god vest da!!

Nå har dermed undertegnede slått på stortromma og klikka hjem eg svær og god vest som eg elsker, og den var på tilbud! Du finner den HER. Kjolen eg har på bilde fikk eg spm om på snap i sta, så HER er link til den om flere lurer. Skikkelig myk og løs, med detaljer som gjør at den ser litt eksklusiv ut selv om den hadde inflasjonsvennlig pris. Da er altså høstens og vinterens favorittantrekk i boks, kan brukes til både fest og hverdags dette vel.

Eg har egentlig ikke gjort en dritt fornuftig i dag, annet enn jobb og å teste ut nytt vinterantrekk. Man må ikke alltid drive med noe, er fullt lov å kjede seg litt også. Vi fant forresten en morsom serie på SkyShowtime da, eller vi inngikk et kompromiss. Siden Doc får spasmer av serier som Kardashians ble vi enige om å se en annen litt tøffere familie, og fant frem The Family Stallone som er om familien til Sylvester Stallone. Her er det mye humor og faktisk litt interessant for begge. Kan fint anbefales!

 

Snap / Insta

Rett vest og rekelukt!

Noe mindre tungt å stå opp i dag, men det er ikke akkurat sånn at eg spretter opp mens eg gauler «å for en nydelig morgen» av den grunn. Nei, morgener er for spesielt interesserte. Hadde det ikke vært for kaffeautomaten på jobb hadde eg muligens gått i søvne til 12. Det går for så vidt greit med litt pauser innimellom. Har taska fylt med vannflaske og painkillers, så den delen er bankers. De smertene eg får i løpet av arbeidsdagen er ikke så hakkende gale, er sikkert bare er en innkjøringsfase etter å ha vært borte.

Smaker så godt at det lukter reker i hele huset!

Det skal eg ta på strak arm! Så får eg heller nyte sofa og godstol hjemme. Men først måtte eg handle litt i dag da, for nå er vi begge så matlei at eg i går endte med å varme noen rester eg fant i fryseren. Det er flust med kjøtt der, og poteter i diverse fancy former, men det frista ikke i dag, så eg kjøpte reker! Jepp vi spiste reker til middag vi, og det lukter i hele huset. Sommermat deluxe, men selv om vi er i oktober kunne vi være ute i kjole og T-skjorte, og naboen dreiv å slo plenen. Herlig!

Kvelden er farlig nær!

Morgen og kveld er riktig nok blitt kaldt nå, men er liksom ikke kaldt nok til tjukk jakke, så eg har fiska frem fra et ukjent hjørne en vest eg har fått på jobb. Har aldri skjønt konseptet vest da man gjerne fryser fortere på armene enn på magen. Men etter å ha testa dette i dag kunne eg egenhendig konstatere at det funker. Ikke bare varmer de godt over skuldre og nakke, men kan også være meget praktisk med lommer utenpå vinterkjolene mine!

Dette må være tidenes plagg, tenkte eg i det eg fikk åpenbaringen, og begynte å leite på nett. Fant raskt DENNE, og lurer nå på om eg skal slå til, var jo steike fin også da. Eneste eg vet vest ikke passer til må være den slafsete kosekjolen min fra sparkjøp, så ut som eg hadde rømt fra en eller annen institusjon. Vel vel, nå er den bytta ut med morgenkåpe for kveldens anledning, nemlig å legge meg, så får eg sove på et eventuelt kjøp. Natta folks!

Snap / Insta

På plass igjen!

Du hendelse så tunge de øyelokka var i morges! Greit de er litt tunge til vanlig, ja, men dette var heavy. Eg hadde ikke tid til å synes synd på meg selv, måtte bare kaste meg rundt og avgårde. Hakka litt salat med skinke og egg i går for å ha med, så eg ikke skulle sulte. Nå skulle «a mor» på jobb, for nå er eg lei av å gå hjemme. Tipper Doc også er lei av at vi går oppå hverandre her og krangler om fjernkontrollen.

Deiger meg i godstolen med god samvittighet!

Med lite søvn, full kaffekopp, og null utstyr stilte eg på jobb i god tid. Eg har vært borte ei stund, og da har utstyret mitt selvsagt blitt lånt bort til en annen avdeling. Da eg fant dette var det bare å sette i gang. Det gikk over forventet, og eg var i god driv, kunne til og med bidra litt med flere ting. Dette gikk så bra at eg ble sulten, og fiska så salaten opp fra sekken min. Det skulle bli godt nå – trodde eg. Dressingen som alt var dynka i var langt på overtid så alt smakte surt.

Skit la gå, tenkte eg, mens eg kasta hele boksen før eg fortsatte å jobbe. Nå begynte hofter og knær å knirke, og det ulma en smerte som ikke var helt god. Er som fenriken i Kompani Lauritzen sier, er ikke farlig å ha vondt. Men kan det likevel være det? Nja, ikke livstruende, men smerte er, som kjent, et tegn på at noe ikke stemmer. Om man da baurer på kan det bli varig, og det er jo jækla kjedelig da. Likevel var det en seier i dag, for eg er nå oppe i 60% hvilket er rette veien!

Etter jobb dro eg rett hjem til godstolen og la beina rett ut på en krakk, med strikketøyet strategisk plassert i fanget. Doc skulle egentlig handle, så eg slapp dra innom butikken, men da han kom hjem hadde han glemt det. Vi fant noe vomfyll i fryseren, ingen av oss lider noe hungersnød akkurat da, så handling ble utsatt til morgendagen. Godt var det, for resten av dagen ble tilbrakt i denne nevnte godstolen med både strikketøy og kryssord. Eg hadde brukt meg opp, men det var likevel en god følelse!

 

Snap / Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top