Det går seg til!

Synes ikke denne uka har gått så fort egentlig, ikke denne mnd heller for den saks skyld, er det 47. januar nå eller? La gå, eg dro nå på jobben i morges uten å ha noen forventninger for dagen. Natten hadde ikke bydd på den varige dype søvnen, og eg så ut som et vrak. På jobb kvikna eg raskt til egentlig, tross vond rygg var der overskudd å hente. Avtalte med sjefen å ikke ta de tyngste løftene, og kjenner at eg nå begynner å få tilbake energien i det minste.

Merkelige greier!!

Etter jobben planla eg en handletur. Nå var det ikke store greiene vi trengte, men eg trengte å se andre mennesker enn mann og kolleger. Og så hadde det jo vært artig om energien tillot det da. Halvveis skrensa inn på Kiwi da det lå en liten isflekk akkurat der, og baura meg frem med sånn kørg på hjul. Gidder jo ikke bære vettu. Lista hadde blitt lenger i løpet av dagen da Doc fikk bidra med sine innspill, og ved kassen endte det med to stappa poser.

Fikk slept posene og meg selv ut i bilen, hvor eg lempa det inn i passasjersete, for så å starte opp og sjekke tlf før eg kjørte. Gjør alltid det, for eg putter tlf i lomma på lydløs når eg kjører. Gidder ikke ha noen grunn til å plukke på tlf når eg kjører. Doc skreiv at middagen var klar, så eg kjørte rett hjem, satte posene på kjøkkenet, for så å raske med en tallerken med pølse og potetstappe før eg satte meg. Og der ble eg.

Doc rydda varene mens eg satt med beina i sofaen og spøtet i henda. Og forresten så kjøpte eg noe nytt i dag, Sørlandschips med smak av wienerpølse og ketchup! Følte for en belønning, og den så spennende ut. Vel, den smakte som McDonald’s, altså du vet de halvsure oversalta fries’ene deres dyppa i den merkelige ketchupen. Akkurat sånn, men jaggu fikk eg trua det ned! Nå er fredagen like om hjørnet, og ting går seg til her, så det er bare å ta rennefart inn i våren!

 

Snap/Insta

Godt motivert!

Nå som formen har begynt å komme seg og det bare er ryggen igjen er det så mye mer trivelig å se fremover, og kanskje få behandla den ryggen snart. Det skulle vare til i går kveld, for da kom en intens brennende smerte i magen. Smertestillende hjalp ikke, så eg ble liggende å vri meg i hele natt og forsov meg til jobb. Da eg sto opp og dro på jobb var smertene heldigvis borte, men de har kommet og gått i hele dag.

Med rett dosering av pauser fikk eg likevel gjort en del på jobb da, det eg ville kalla bra nok. Smertene ligger under høyre ribbein, så eg frykter gallestein, men om dette skulle vise seg å bare være crohns’n vil det gå over om noen dager. Motet er fortsatt oppe, og bakkestjerna står fortsatt, så ingen grunn til bekymring enda! 

Nå ser eg frem mot vår, bedre tider, og kanskje litt mindre snø over alt! (Alt blir ca en milliard ganger bedre uten snø)

Men tanken har slått meg; vi kronisk syke er gjerne borte fra jobb oftere enn andre, og vi har dårlige dager på jobb hvor vi ikke presterer optimalt. Er det noen arbeidsgivere som ser hvor mye vi faktisk ofrer, hvor mye vi presser oss, og hvor mye vi faktisk vil bidra, eller er det bare fravær og nedsatt innsats som blir lagt merke til? Lederen min ser i alle fall min innsats, hvilket motiverer stort! Vi har åpen dialog for bedre forståelse og samarbeid.

På vei hjem i dag stoppa eg i skauen hvor Doc driver med hogst, snart ikke et tre igjen der gitt! Nå var også han tom for skeier. Han har fibromyalgi, og derfor kaller eg huset vårt Casa Autoimmun. Vi stakk hjem og kjørte i gang en ferdigpizza da det var glemmesak for oss begge å stå over noen som helst gryter i dag. Og tror du ikke eg fikk trumfa gjennom en massasje ut på ettermiddagen også? Dæven det gjorde susen for ryggen, men nå skylder eg han en da!

 

Snap/Insta

En slags valentinsdag!

Det var med raske skritt eg spratt ut av senga og ned på do i morges, ikke litt opplagt engang, men følte meg likevel fresh etter bare 15 min med DENNE mens eg gjorde meg klar. Hadde avtale med dattera til Doc om å kjøre henne et sted før jobb i dag, så eg ville ikke være sein. Kom meg raskt av gårde, men på vei til henne var det veiarbeid. Ble stående på rødt lys, gløtta eg på tlf og så en mld tikke inn. Timen hennes var avlyst og eg kjørte rett på jobb.

Fornøyd med dagen eg.

Ankom naturligvis jobben i bedre tid enn forventa. Gikk greit i starten, med kaffe som skolda nebbet, jogurt til nedkjøling, og podkast på øret. Hører på mye rart på jobb, debatter, lærerikt innhold, og ikke minst humor! Da går jo dagen vanligvis unna. Ryggen hater meg litt mindre i dag enn i går, den er vel påvirka av valentinsdagen, da er det i så fall eneste bit av meg som anstrenger seg for det!

Vi pleier ikke gjøre stort ut av den dagen her, elsker man ikke hverandre resten av året så hjelper det ikke stort å late som i 24 timer. Har hendt at eg har kjøpt sånne Lovehearts eller sjokoladehjerter, men det spiser vi ellers også bare fordi det er godt. Nei, vi hadde andre planer enn roser og pledd i dag. Etter jobb henta eg dattera til Doc, stakk innom Fuji og henta middag, og dro hjem.

Det ble veldig koselig med litt familietid. Vi kosa oss med sushi hvor vi hadde litt for mye wasabi i kikoman’, og etterpå skulle dattera til Doc lekeslåss med Tassen bare fordi det er sånn søsken gjør. La meg minne dere på at hun er bare fem år yngre enn undertegnede. Etter noen tips og råd fra Doc til datter, litt strikkeprat, og ellers den obligatoriske skravlinga om alt mulig, kjørte eg henne hjem igjen.

Så vi har faktisk hatt en veldig koselig og morsom valentinsdag selv uten å gå inn for noe feiring. Hvordan har din valentinedag vært?

 

Snap/Insta

Kom meg for så vidt på jobb da!

Det var duket for siste dag på medisiner mot magesåret da eg sto opp i morges, så eg hadde en ny giv. Var ute av huset alt kl 6.40 og var klar for action og jobb. Ryggen var noe kranglete, og høyre arm dermed ubrukelig, men med et par Paracet sirlig plassert ved lunsjen i taska skulle vel ikke dette bli noen utfordring. Skal nevnes at eg sjelden tar Paracet før bilkjøring av den enkle grunn til at eg spiser så lite sånt at eg faktisk blir svimmel av det.

På jobben kjørte eg på med både Paracet og kaffe, men det hjalp ikke stort da, ble bare litt surrete. Kort sagt ble det ikke gjort like mye som ellers, og bare lette varer ble løfta, men eg sto da der som ei bakkestjerne, rak i ryggen og gjorde mitt beste. Holder eg ut på jobb til lønn, så skal eg jaggu unne med DENNE, blir så nydelig til sommeren! Lunsjen var høydepunktet i dag for å si det sånn, hadde med rester fra kjøttpuddingen.

Verdens mykeste nakkeputen i denne sofaen! Her satt han nok og lurte på tur med sporadisk fising.

På vei hjem skulle eg skynde meg å svinge av i et kryss før det kom bil, og da rakna ryggen tvert. Hørtes i alle fall sånn ut. Det som derimot faktisk skjedde var noe lignende det en kiropraktor gjør, og plutselig funka høyre arm igjen! I god tro så eg smerten som over, men det varte bare til eg skulle gå ut av bilen. Vel vel, smerte er ikke farlig så lenge bevegeligheten er tilbake.

Doc hadde lagd kjøttkaker til middag, virkelig nydelig altså. Det er ikke mye som slår norsk husmannskost altså, og alt med brun saus er godt. Resten av ettermiddagen ble vekselsvis tilbrakt i sofaen og på tur med Tassen. Burde nok ikke gå så mye på asfalt, men jordene er så mørk at eg ikke ser om en elg brått sniker seg innpå. Tar ikke sjansen der gitt, er oppvokst med å være livredd hjorteflokken i dalen hjemme, da gidder eg bare ikke løpe fra elg i full panikk med denne ryggen.

 

Snap/Insta

Eg gleder meg mest til helg!

Det var med friskt mot og unormalt opplagt at eg i morges starta bilen, ute i god tid og greier, for en gangs skyld. Hadde kommet meg i seng i skapelig tid i går, og det hjelper tydeligvis kraftig. Men at det er fredag var nok hovedårsaken. Det ble en aldri så liten knekk da eg hoppa himmelhøyt av musikken som brått starta litt vel høyt. På jobben fylte eg kaffekoppen og logga på pc. Eg var i god driv og holdt stort et jevnt aktivitetsnivå hele dagen.

Hadde gitt f**n i å ta med lunsj i dag, tenkte å leke kakse og spandere på meg mat i kantina. Før kjøpte eg lunsj daglig, men det ble utfordra av inflasjon. Nå unner eg meg det bare på fredager, for eg har så lyst å snope meg DENNE KJOLEN til sommeren, ser så luftig og behagelig ut. Skal eg shoppe må det spares på annet. Øynene var nok hakket mer sulten enn magen, det ble lessa oppå litt i meste laget. Eg som ikke kaster mat fikk omsider stua det i meg, og angrer greit på det nå.

Veldig klar for helg her altså!

Kebab er sterkt, Ahus har ikke klart å få ut resepten enda, hvilket nå resulterte i sporadiske pauser på den hvite hest. Jepp, eg ble sittende på dass flere ganger, men det var vel verdt det! Mat er så godt at det ofte veier opp for ettervirkningene, mat sånn generelt er jo livretten min da. Sikkert derfor eg aldri klarer å gå ned i vekt heller, hehe!

Etter jobben stakk eg innom dattera til Doc med noen strikkepinner hun skulle låne, og videre innom butikken for å jakte gull. Altså tilbud og datovare, og det ble en grei fangst. Hjemme lagde eg middag, ei fryktelig enkel og billig hjemmelagd gryte av byttet fra handling. Kan dele oppskrift på det om ønskelig.

Ellers har vi havna på sofaen her begge tre, ja, altså Doc, Tassen og undertegnede. Doc har bedrevet litt husarbeid her i dag, og søkt litt på jobber. Vi håper virkelig begge to nå at han får seg ny jobb, tror han er møkk lei av å gå hjemme nå stakkar, så mye husarbeid som han gjør om dagene. Gleder seg ikke stort til helg engang lenger. Han er en driftig type, smart, lærevillig, effektiv og kjapp, så om noen trenger folk i nærheten er det bare å ta kontakt, du vil ikke angre. 

 

Snap/Insta

Litt mye stress i dag…

Fata tak i noe å ha til lunsj og frokost, og kasta meg av gårde til jobben i morges. Litt småstressa stempla eg inn rett over sju, men kom til gjengjeld raskt i gang og så for meg at dette ble en produktiv god dag. Det var først da klokka nærma seg elleve at noe ikke stemte, så eg sjekka lappen i lommeboka mi, og jaggu! Eg skulle på Ahus i dag, måtte kjøre seinest 11.15. Frokosten hadde eg fått i meg i ni-pausen, så eg slukte lunsjen mens eg rydda, og kom meg i bilen.

Ankom Ahus i god tid, men på parkeringen var det smekk fullt. Det vil si, eg spotta én ledig plass. Det var bare en hersens taxi som sto midt i kjørebana der, som de ALLTID gjør! Det var null reaksjon da eg blinka intenst med lysa, først etter å ha fløyta to tre ganger rygga han bak én meter. Men det var jo ikke nok må du tro. Etter å ha stått der og krangla i ti min flytta han seg endelig så eg kunne rygge inn. Eg nevnte dette i resepsjonen, og de var også møkk lei. Håpet er at avisa gidder lage en sak på det, kanskje det hjelper. 

Er så bedagelig å sitte her at det var nummeret før eg sovna da eg var så stressa i dag!

Ellers gikk medisineringen greit på Ahus, og eg kunne kjøre hjem i et heise tett snøvær, da via butikk og apotek. Merkelig nok var det meste av tilbudsvarer blåst fra hyllene, men eg fikk da med noen godbiter. Ukas spenning blir å se morgendagens priser. På apoteket fikk eg bare ut to av fire medisiner. Ahus hadde glemt å lage ene resepten, og apoteket var tom for den siste. Da må eg innom i morgen også da, det er jo bare typisk.

Hjemme sjekka eg om klokka mi var ferdig lada. Den er så genial at man bare tar av reimen på ene sida og stikker der rett inn i usb-porten. Eneste problemet var at den løse reimen nå var helt borte. Spurte Doc om han kunne ha rydda den bort fra spisebordet. «Næææi, tror da itte det..?» Joda, det viser seg at han trodde det var noe søppel, og har pina meg prestert å kaste den i ovnen. Artig at dette er sånn billig klokke som ikke selger reimer separat da, men den varte da i to mnd, ikke verst det. Da var det bare å slenge seg i vater på sofaen, ingen teller skrittene mine likevel nå!

 

Snap/Insta

Prøveresultat fra Ahus, og henta bil!

Siste arbeidsdag denne uka, og det merkes, eg klarte det kunststykke å gå rett forbi kaffeautomaten og måtte gå tilbake etter eg hadde starta pc’n! Men det går foreløpig helt greit, alt er innafor forventningene. Det fine var at det gikk mot helg, og etter jobb hadde eg mange timer på meg til avslapping med DETTE før gjestene skulle komme. Trodde eg. Vel hjemme var Doc klar, nå ville han ut og lufte seg. Vi burde sikkert fått i oss noe middag, men i stedet dro vi til Kløfta på handling.

Ikke spist her enda? Gjør det om du har mulighet, verdt hver krone!

På veien ringte tlf til Doc, og ut fra samtalen hørtes det positivt ut. Eg ble naturligvis utålmodig av å måtte vente med å spørre hva det gjaldt, er kvinne må vite, nysgjerrig av natur. Da han endelig la på bare gliste han; Forden er klar, og vi kan hente den! Jaaa! Endelig to biler igjen! Men først måtte vi selvsagt handle, måtte rekke polet og litt diverse. Deretter spiste vi en nydelig middag på Kompis. Så bar det raka vegen mot Skarnes for å hente Ford! Digg med automat igjen!

Ellers kan eg meddele at eg har fått prøveresultatene etter gastroskopien sist uke. Det var ikke like kult egentlig. Vi har jo lurt på om koronaen har kødda til crohns’en og gitt oppbluss i bringa, så det var eg spent på. Nei. Det var ikke tegn til forverring av crohns, men derimot var det magesår – igjen. Ikke første gang, men smertene og allmenntilstanden er lett å forveksle med crohns. Da blir det hestekur i ti dager, og så må eg ta ting med knusende ro, null stress!

Eg er en person som lett girer meg opp. Er det travelt på jobb setter eg inn både ett og to gir ekstra, og i tillegg irriterer eg meg av rot og bagateller. Må nok dra på dyrebutikken og kjøpe meg skylapper. Og så passa det fryktelig bra at vi er en gjeng som skal på Hilljacks i helga da, men eg skal kose meg på eget nivå eg, så går det nok helt fint. Nå har eg ikke gjort en dritt etter vi kom hjem annet enn å lakke neglene med DENNE, og resten av kvelden blir i vater med julebrus i glasset. God helg!

 

Snap/Insta

Tanker fra den hvite hest!

Merker at eg er tilbake i full jobb ja, det går helt greit, men blir jo sliten selvsagt. Tar det med knusende ro og satser på at det går seg til. Det går med litt kaffe og gulrøtter, aner ikke om gulrota gir noe energi eg, men er det så viktig? Den er sunn da, så da føler eg meg i det minste litt sunn, og så er den god.

Visste du forresten at man ofte er mer kreativ på dass? Eg begynte f.eks å skrive mens eg satt på den hvite hest nå, og så da eg var ferdig på do satte eg meg oppå dasslokket for å fullføre skrivinga, men da forsvant hele leksa gitt. Hadde innlegget klart i penthouse’n, men det forsvant som en vind så fort eg dro opp buksa. Vel vel, vi får da se hvordan dette blir, mulig at energitanken bare har gått tom for koffein nå.

Direkte fra den hvite hest!

Forresten så skulle eg vaske badet i dag, men det er ikke aktuelt nå. Da Doc foreslo at han kunne ta det var det nummeret før eg ble nyforelska igjen. Den gutten vet hva eg liker, han har til og med tatt gulvene i dag. Så da gjensto det faktisk bare for meg nå å redusere bunken med regninger, det er ikke så tungt heldigvis. Og i morgen skal eg vaske sofaen da vi har en Tass som løper rett fra lettsalta asfalt og inn i sofaen hver dag.

Ellers vil eg tørre å påstå at eg føler meg ganske ung tross skavankene mine, for når eg så meg i speilet på badet så eg ut som en halvstekt grandis i fasaden. Siste året har det poppa frem mer kviser enn eg rakk å få gjennom hele puberteten til sammen. Fikk tips om at DENNE skulle ta det meste, så nå er planen å smiske litt med husets herre. I disse inflasjonstider er det greit å ta sånne uventa utgifter i plenum, sånn for husfredens skyld. Så får vi se om det blir noe bedre.

 

Snap/Insta

Gladsak og gjester!!

I dag våkna eg tids nok, dog uten nok energi. Lot det stå til, dro de tynne flisene bak i DETTE strikket som faktisk holder tynt pistrete hår, føyk på jobb og fylte på med kaffi til eg ikke så sur ut lenger, og fikk gjort det eg skulle der. Lunsjen var dagens høydepunkt, ikke fordi jobben var noe negativ, men fordi eg elsker oppattvarma middagsrester. Eg er en enkel sjel, ikke tenk på det. Og da eg seinere stempla ut var energien på topp. Eg har altså jobba meg oppover på sett og vis.

Var velfortjent å slenge rævva ned i sofaen i kveld!

Dagens glade! Kan meddele at eg igjen har snakka med legen i dag, ikke fordi eg er syk, men fordi han er så steike flink til å følge opp at han ringer av og til for å spørre hvordan det går. Stolt som ei høne kunne eg da be om å ikke forlenge sykemeldingen. Ryggen er bedre, og eg føler eg endelig er «på plass» etter sommerens korona. Kjenner på meg at nå bør eg fikse fulle dager på jobb. Ja, altså full tid, ikke full på vin om du skjønner. 

Alt klart for hun som skal sove her, inkludert en liten «mann» i kroken!

Etter jobb har det gått i ett her. Vi får besøk i helga, og da trenger det ikke se ut som Tsjernobyl. Nå som eg har friskmeldt meg selv finnes der ei heller unnskyldning, så det var bare å sette i gang med tørkerull og spylervæske. Planen var å vaske hele overetasjen, men nå trenger for så vidt ingen gjester gå inn på kontoret og soverommet vårt, så det ble med gangen og gjesterommet. Og så har eg gjort klart alt på gjesterommet, inkludert en liten «gjestemann» da.

Må si eg gleder meg max til helga, er ei stund siden vi har vært sosiale med andre enn familien, så det er på tide! Og så har vi gått glipp av mange konserter med Hilljacks på grunn av helsa. Dette blir livat, og gjett om vi skal kose oss! Nei, nå må eg gi meg, farmen er i gang her, vi tales!

 

Snap/Insta

Mindre ideell morgenrutine!

Det var endelig tid for å dra dette skinnet tilbake på jobb. Energien var på, motivasjonen var på, arbeidslysten var på, men det var pokker ikke vekkerklokka. Den hadde eg av rein rutine (i det siste) glemt å slå på. Pleier å våkne et par ganger på natta, og da eg våkna første gangen kom eg på vekkerklokka og snudde meg for å slå den på. Hva f…?!?!? Klokka var alt 7.08, og eg skulle ha vært på jobb?!

Man har ALLTID tid til å ta et illustrerende bilde i det minste! Her midt under påkledning.

Føyk ut av senga raskere enn lysets hastighet, raska med meg ei rein sånn HER, og løp på dass! Her gikk det unna, med tannbørste i ene hånda og hårbørste i andre ble eg brått klar, eller klar nok, og kom meg avgårde i en fart som bare en stukken gris kan oppnå. Rakk dermed å stemple inn før kl 8. Er 20% sykemeldt til og med i morgen, da jobber eg to timer kortere, ergo ingen krise. Og eg satt på vekkerklokka til i morgen med en gang. (Dobbeltsjekka i skrivende stund også)

Det gikk radig på jobb, eg sto på og gjorde min plikt med glans, om eg så får si det selv. Var så ivrig at da eg skulle file bort skarpe kanter på knekt negl filte eg meg til blods. Sånn passe sliten stempla eg ut etter endt arbeid, og ferden gikk videre. Neste stopp var kolonialen, hvor eg for en gangs skyld klarte å bare kjøpe det som sto på lista, applaus til meg! Og deretter raka vegen hjem så Doc kunne overta bilen. Han skulle hente en del til Forden. Tassen rakk knapt nok bli glad for å få mor hjem, før panikken greip han i det far forsvant ut døra.

Det var bare å starte forberedelsene til middagen så Tassen fikk tankene over på noe spennende. Doc var raskt tilbake, og da nærma det seg mat. Det ble pasta med fetaost og tomater, oppskrifta finnes HER om det hørtes spennende ut. Kan også skryte på meg en lang tur med Tassen, samt makrell i tomat på knekkebrød. Står i fare for å bli sunn av hele greia her og velger med det å ta kveld.

 

Snap/Insta

Begin typing your search term above and press enter to search. Press ESC to cancel.

Back To Top