I natt ble det fricamping ved Drevsjø, et sted hvor stort sett bare mygg og knott ferdes. Eg har det sterkeste som er lov å selge i Norge mot disse svina, men endte likevel opp med utallige byller store som nektariner. Nei, eg trenger ikke x antall kjerringråd mot mygg, har i mitt 38 år lange allergiske liv rukket å teste det meste på markede og av kjerringråd, og vil nå bare uttrykke mitt intense hat mot disse flygende smådjevlene som stikker helt vilt!
I morges var det dermed bare å pakke og kjøre videre, for til og med Doc som aldri har vært plagd av mygg fikk nok. Turen gikk sørover, mens vi speida ivrig etter flere fiskesteder. Trysilelva så ok ut, lite mygg, godt parkering, og fine plasser å kaste fra. Litt småkaldt, men eg har ny jakke, DENNE var perfekt (min er grønn, skal se om eg finner riktig link når eg har bedre tid, nå må bloggen bare ut før eg sovner).
Eneste bakdel her var at det kosta 155 kr for ett fiskekort, og vi skulle jo fiske begge to. Til sammenligning kosta det 160 kr for to ved Drevsjø. Kort prosess, vi kjøpte ett kort på deling og kasta etter tur og orden. Sto bare i en liten time uansett, og vi hadde jo betalt for 24 timer. Null dårlig samvittighet der gitt.
Da fisken bare hoppa galant forbi flua vår mens den gliste og viste fingeren, kjørte vi like greit videre. Ikke noe å stå der etter. Vi passerte både skikkelige regnbyger og tørr asfalt på veien før vi klarte å bestemme oss for neste stopp. Det endte med at vi dro hjem, via en svipptur innom svigers. Nå var vi slitne begge tre, ja, Tassen også tydeligvis. Makan til mas på han da. Vel, vi har litt smått å gjøre hjemme også, så det var nok ikke feil å dra hjem nå.
