Da eg la meg i går kveld var det med en liten angst innabords, det var som om eg skulle starte i ny jobb og var livredd for å forsove meg. Satte på flere alarmer og skrudde volumet på fullt, men sleit med å få sove. Doc sovna jo mer eller mindre så fort han fikk øye på puten sin, og snorka gjorde han også, selv om han aldri kunne innrømmet det.
Eg tok en runde med Candy Crush, og før eg visste ordet av det var også eg borte. Helt i koma. Og det fikk eg igjen for i dag tidlig. Takk og lov for Doc sin alarm, den vekka meg sånn at eg kunne grave min tlf frem. Hadde ikke hørt min egen alarm, tlf hadde jo blitt kvelt under puten. Så lurt var det å spille Candy Crush på senga liksom.
Vel vel, kom meg på jobb uten for mye strabaser, og fant raskt igjen min gode venn kaffeautomaten. Ja eg drikker bare kaffe på jobb, sikkert fordi den er så svak og så mye melk i at magen min tåler det. Men eg må faktisk starte arbeidsdagen med dette danserinnepisset, ellers er ikke eg tilsnakkendes.
Etter kaffen var det trivelig å hilse på kollegene igjen. Nå er det også litt mindre å gjøre på lageret, så det ble tid til å utveksle noen feriehistorier. Ellers fikk vi gjort det som var å gjøre, og dagen gikk da omsider over til fritid. Eg stempla ut og kjørte mot butikken, og da slo det meg; det er faktisk ikke så ille å jobbe, eg skal nok overleve til neste sommer. I mellomtida har vi juleferie også, selv om sannsynligheten for økt slippersskille uteblir da. Dette gikk jo mye bedre enn forventa!
